1. Mos. 2. 2-3

Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.

2. Mos. 2.23.-4.17

GUDS NAVN OG GUDS KALL.  3.3-5 Og Moses sa: «Jeg vil gå bort å se dette merkelige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?» Men da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» Og Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på er hellig grunn»…

2. Mos. 12. 1-28

HERREN INNSTIFTER PÅSKEHØYTIDEN.  v.15-17 I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, fra den første til den sjuende dagen, skal støtes ut av Israel. Den første dagen skal dere holde en hellig samling, den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid. Bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal lage de usyrede brøds høytid, for på den dagen førte jeg hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.  v.21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!

2. Mos. 13. 2

«Alle førstefødte skal du hellige til meg. Alt førstefødt hos israelittene, det som åpner morslivet, skal tilhøre meg, enten det er mennesker eller dyr»

2. Mos. 19.

HERREN ÅPENBARER SEG PÅ SINAI.  Israelittene kom til Sinaiørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen.  v.3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte HERREN til han fra fjellet…  v.5-6 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være mine dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»…

2. Mos. 19. 14-15

Så gikk Moses ned fra fjellet til folket. Han helliget dem, og de vasket klærne sine. Han sa til folket: «Hold dere klare den tredje dagen! Kom ikke nær noen kvinne!»

2. Mos. 28. 1-5, 6-14,

PRESTEDRAKTEN.  Blant israelittene skal du la din bror Aron og sønnene hans tre fram for å gjøre prestetjeneste for meg. Det er Aron og sønnene hans, Nadab og Abihu, Elesar og Itamar. Og du skal lage hellige klær til din bror Aron, til ære og pryd…  v.5 Til dette skal de bruke gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fin lin.  EFOD-DRAKTEN.  v.9-10 Du skal ta to onyks- steiner, og på dem skal du gravere inn navnene på israels sønner, seks navn på den ene steinen og de andre seks på den andre steinen, etter alderen…  v.11b Og du skal sette dem i innfatninger av gull…

2. Mos. 28. 31-43

ANDRE PRESTEKLÆR.  v.36-38 Du skal lage en plate av rent gull. På den skal du gravere inn som i et signet: «Helliget HERREN». Du skal feste den til en purpurblå snor, og den skal sitte på turbanen; framme på turbanen skal den sitte. Den skal være på Arons panne. Slik kan Aron bære den synden som henger ved de hellige ofrene som israelittene vier til HERREN når de bærer fram sine hellige gaver. Den skal alltid sitte på pannen hans, for at gavene skal være til glede for HERREN. v.42 Lag linbukser til dem for å dekke deres nakenhet…

2. Mos. 30. 22-38

SALVINGSOLJEN OG RØKELSEN.  v.25 Av dette skal du lage en hellig salvingsolje, en duftende blanding slik en salveblander gjør det. En hellig salvingsolje skal det være.  v.37 Røkelse som er blandet på denne måten, må dere ikke lage til dere selv. Dere skal holde den hellig for HERREN

2. Mos. 31. 1-11

HÅNDVEKERE TIL HELLIGDOMMEN.  HERREN sa til Moses: Jeg har valgt ut Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, fra Judas stamme. Jeg har fylt han med Guds Ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull og sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid…

2. Mos. 31. 12-18

SABBATSBUDET.  HERREN sa til Moses: Du skal si til israelittene: Mine sabbater skal dere holde; for sabbaten er et tegn mellom meg og dere i slekt etter slekt, for at dere skal kjenne at det er jeg, HERREN som helliger dere. Dere skal holde sabbaten; den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger sabbaten, skal dø. Enhver som gjør noe arbeid på den, skal støtes ut fra folket sitt. I seks dager kan det gjøres arbeid, men den sjuende dagen skal være sabbat, en hellig hviledag for HERREN. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen skal dø. Israelittene skal ta vare på sabbaten, så de holder den i slekt etter slekt som en evig pakt. Den skal være et tegn mellom meg og israelittene til evig tid. For på seks dager skapte HERREN himmelen og jorden, men den sjuende dagen hvilte han og pustet rolig ut. Da HERREN var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, ga han Moses vitnesbyrdets to tavler, steintavlene som var skrevet med Guds finger.

2. Mos. 33. 7-12

TELTHELLIGDOMMEN.  Moses pleide å ta teltet og slå det opp et godt stykke utenfor leiren. Han kalte det telthelligdommen. Alle som ville søke råd hos HERREN, gikk ut til dette teltet utenfor leiren…

2. Mos. 40. 1-33

TELTHELLIGDOMMEN BLIR REIST OG INNVIET.  v.32-33 De vasket seg når de skulle gå inn i telthelligdommen, og når de skulle tre fram for alteret, slik HERREN hadde befalt Moses. Så reiste han forgården rundt boligen og alteret og hengte opp teppet foran porten til forgården. Slik fullførte Moses arbeidet.

2. Mos. 40. 13-15

Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham til å være prest for meg. Du skal også føre sønnene hans fram, og du skal kle dem i kjortler. Du skal salve dem, slik du salvet deres far, så de kan være prester for meg. Denne salvingen skal gi dem retten til prestedømmet, i slekt etter slekt, for alle tider

3. Mos. 10. 8-11

HERREN sa til Aron: «Vin eller sterk drikk må du og sønnene dine ikke drikke når dere går inn i telthelligdommen, for da skal dere dø. Dette er en evig forskrift gjennom alle slekter så dere kan skille mellom hellig og ikke hellig, mellom urent og rent, og lære israelittene alle de forskriftene HERREN har kunngjort for dem gjennom Moses»

3. Mos. 11. 45

For jeg er HERREN som førte der opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig

3. Mos. 17.-26.

HELLIGHETSLOVEN.  18.5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det mennesket som lever etter dem, skal ha liv ved dem. Jeg er HERREN  19. HELLIGHETSREGLER FOR ISRAELITTENE.  20. DERE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.7 Dere skal hellige dere og være hellige.  For jeg er HERREN deres Gud.  21. PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.7-8 Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud. Og du skal holde ham hellig; han bærer mat for din Gud. Han skal være hellig for deg; for jeg, HERREN, som helliger dere er hellig.  22. HELLIGE GAVER OG OFFER.

3. Mos. 19. 3, 30, 32

Enhver skal ha ærefrykt for sin mor og sin far, og dere skal holde mine sabbater. Jeg er HERREN deres Gud.  v.30 Dere skal holde mine sabbater og ha ærefrykt for min helligdom. Jeg er HERREN.  v.32 Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er HERREN

3. Mos. 20. 6-7, 27

Den som vender seg til gjenferd og spådomsånder, driver hor og holder seg til dem, vil jeg vende meg mot og støte ut av folket. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er HERREN deres Gud…  v.27 Når en mann eller en kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem.

3. Mos. 21.

PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.6-8 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn, for de bærer fram HERRENS gaveoffer til mat for sin Gud. Derfor skal de være hellige. Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud. Og du skal holde ham hellig; han bærer fram mat for din Gud. Han skal være hellig for deg, HERREN, som helliger dere, er hellig

3. Mos. 21.

PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.16 HERREN sa til Moses: Tal til Aron og si: Gjennom alle slekter skal ingen av dine etterkommere som har feil på kroppen, komme og bære fram mat for sin Gud. Ingen som har en feil, kan ofre: ingen som er blind eller halt, ingen med en kroppsdel som er kort eller lang…

3. Mos. 22.

HELLIGE GAVER OG OFFER.  v.32-33 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg skal holdes hellig blant israelittene. Jeg er HERREN som helliger dere. Det var jeg som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er HERREN

3. Mos. 22. 3-4a

Du skal si til dem: Dersom noen av etterkommerne deres, i slekt etter slekt, kommer nær de hellige gavene som israelittene vier til HERREN, mens han er uren, skal han støtes bort fra mitt ansikt. Jeg er HERREN. Ingen av Arons etterkommere som har hudsykdom eller utflod, skal spise av de hellige gavene før han er blitt ren…

3. Mos. 27.

INNLØSNING AV HELLIGE GAVER.  v.30-32 All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører HERREN til. Den er viet til HERREN. Men skulle noen ønske og løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel. All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til HERREN…

4. Mos. 6. 1-21

LOVEN OM NASIREERE.  v.5 Så lenge nasireerløftet gjelder, må det ikke komme barberkniv på hodet hans. Helt til dagene da han er viet til HERREN, er over, skal han være hellig. Han skal la håret på hodet vokse og henge fritt…  v.8 Så lenge han er nasireer, er han hellig for HERREN

 

4. Mos. 16. 1-40

OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET.  v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham…  v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…

4. Mos. 18. 17

Men de førstefødte av storfe, sau og geit kan du ikke løse ut; de er hellige. Blodet av dem skal du stenke på alteret, og fettet skal du brenne. Det skal være et gaveoffer til en duft som er behagelig for HERREN

4. Mos. 20. 1-13

VANN FRA KLIPPEN.  v.12-13 Men HERREN sa til Moses og Aron: «Dere trodde ikke på meg og helliget meg ikke foran øynene på israelittene. Derfor skal dere ikke få føre denne forsamlingen inn i landet som jeg har gitt dem.» Dette er Meriba- kilden, hvor israelittene trettet med HERREN, og hvor han viste at han er hellig.

5. Mos. 23. 9-18

LEIREN SKAL VÆRE HELLIG.  v.14 For HERREN din Gud vandrer omkring i leiren din for å berge deg og overgi fiendene til deg. Derfor skal leiren være hellig. Han må ikke se noe usømmelig hos deg, for da vender han seg bort fra deg

5. Mos. 26. 16-19

ISRAEL STADFESTER PAKTEN.  Denne dagen pålegger HERREN din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! Du har i dag gitt HERREN ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. Og HERREN har i dag gitt seg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for HERREN din Gud, slik han har sagt.

1. Sam. 21. 4

Presten sa til David: «Vanlig brød har jeg ikke, men hellig brød kan du få – bare mennene dine har holdt seg borte fra kvinner»

1. Kong. 6.

SALOMO BYGGER TEMPELET.  v.19 Lengst inne i tempelet innredet han Det aller helligste. Der skulle HERRENS paktkiste stå.  v.38 Og i det ellevte året, i måneden bul, som er den åttende måneden, gjorde Salomo tempelet ferdig med alt som var i det, slik det skulle være. Da hadde han bygd på det i sju år.

1. Kong. 8. 1-11

PAKTKISTA BLIR SATT PÅ PLASS.  Så samlet Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for familiene, hos seg i Jerusalem. De skulle føre HERRENS paktkiste opp fra Davidsbyen, det er Sion.  v.3-4 Da alle Israels eldste var kommet, løftet prestene kisten, og de førte HERRENS paktkiste opp sammen med telthelligdommen og alle de hellige kar som var i teltet. Det var prestene og levittene som bar dem.  v.6 Så brakte prestene HERRENS paktkiste til den plassen den skulle ha, i det innerste tempelrommet, i det aller helligste, under kjerubenes vinger.  v.9-11 I kisten fantes det ikke noe annet enn de to steintavlene som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, den gang HERREN sluttet pakt med israelittene da de dro ut av Egypt. Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen HERRENS hus. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for HERRENS herlighet fylte tempelet.

1. Krøn. 22. 2-19

SALOMO SKAL BYGGE TEMPELET.  Overgi nå hjerte og sinn til å søke HERREN deres Gud! Gå i gang med å bygge helligdommen for HERREN Gud. Så kan dere føre HERRENS paktkiste og de hellige utstyret inn i det huset som skal bygges for HERRENS navn.»

1. Krøn. 29. 10-19

DAVIDS LOVPRISNING.  v.10-13 Velsignet er du, HERRE, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet! Deg, HERRE, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyd som overhode over alt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå Gud, takker vi deg og lovsynger ditt hellige navn…

2. Krøn. 8. 11

Salomo førte faraos datter fra Davidsbyen opp til det huset han hadde bygd for henne. Han sa: «Det skal ikke bo noen kvinne i huset til David, Israels konge. For det er hellig, siden HERRENS paktkiste er kommet dit»

2. Krøn. 26.

KONG USSIA I JUDA.  v.4-5 Ussia gjorde det som var rett i HERRENS øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som forsto seg på gudesyner. Og så lenge han søkte HERREN, ga Gud ham fremgang.  v.16-19 Men da han hadde fått stor makt, ble hjertet hans ødelagt av hovmod. Han var troløs mot HERREN sin Gud. Han gikk inn i tempelet for å brenne røkelse på røkelsesalteret. Men presten Asarja gikk inn etter ham sammen med HERRENS prester, åtti modige menn. De stilte seg i veien for kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for HERREN, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er helliget til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos HERREN din Gud». Da ble Ussia sint der han sto med en røkelsesskål i hånden, klar til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene brøt det ut en hudsykdom på pannen hans. Dette skjedde foran røkelsesalteret i HERRENS hus…

2. Krøn. 29.

KONG HISKIAS REFORM.  v.5-6 Han sa til dem: «Hør på meg, levitter! Nå skal dere hellige dere selv og hellige huset til HERREN, deres fedres Gud, og få urenheten ut av helligdommen! For våre fedre har vært troløse. De har gjort det som er ondt i HERRENS øyne, og forlatt ham. De har vendt ansiktet bort fra HERRENS bolig og snudd ryggen til…

2. Krøn. 36. 14

Også lederne blant prestene og folket ble mer og mer troløse, og de tok etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene. De gjorde HERRENS hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem

Job. 1. 1-5

JOB OG FAMILIEN HANS.  v.4-5  Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem. Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.

Salme 29.

Gudesønner, gi HERREN ære! Gi HERREN ære og makt. Gi HERREN den ære hans navn skal ha, bøy dere for HERREN i hellig prakt! HERRENS røst lyder…

Salme. 33. 20-22

Vår sjel venter på HERREN; han er vår hjelp og vårt skjold. Vårt hjerte gleder seg i ham, vi setter vår lit til hans hellige navn. La din miskunnhet være over oss HERRE! Det er deg vi venter på.

Salme 48. 2-4

Stor er HERREN og verdig lov og pris i vår Guds by, på hans hellige fjell. Fagert og høyt, en glede for hele jorden er Sion-fjellet lengst i nord, den store kongens by. I byens borger gir Gud seg til kjenne, han er vårt vern

Salme 89. 20-22, 25, 34

Den gang talte du i et syn til dine trofaste: «Jeg setter en helt til å hjelpe, reiser opp en utvalgt fra folket. Jeg fant David, min tjener, jeg salvet ham med min hellige olje. Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke.  v.25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft.  v.34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham

Salme 93. 1-5

HERREN er konge! Han har kledd seg i høyhet, HERREN har kledd seg i kraft og spent belte om livet. Verden står fast den skal ikke rokkes. Din trone står fast fra gammel tid, du er til fra evighet. Elvene roper, HERRE, elvene roper med høy røst. Elvene roper med drønnende røst. HERREN er mektig i det høye, mer mektig enn bruset fra veldige vann, enn havets mektige brenninger. Pålitelige er dine lovbud. Ditt hus skal være hellig gjennom alle tider, HERRE.

Salme 98.

Syng en ny sang for HERREN, for han har gjort under! Hans høyre hånd og hellige arm har gitt ham seier…

Jes. 4. 2-6

SIONS FREMTID.  Den dagen skal HERRENS spire bli til herlighet og ære og landets stolthet og heder for dem i Israel som slapp unna. Resten som er på Sion, og som er igjen i Jerusalem, skal kalles hellig, hver og en i Jerusalem som er skrevet opp til livet…

Jes. 6. 1-3

I det året da kong Ussia døde, så jeg HERREN sitte på en høy og opphøyd trone, og kappen hans fylte tempelet. Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er HERREN Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet»

Jes. 6. 12-13

Og HERREN sendte menneskene langt bort, øde og forlatt skal landet bli. Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den brennes opp som når ei eik eller terebinte blir felt og bare en stubbe står igjen. Den stubben er en hellig ætt.

Jes. 8. 12-14

Dere skal ikke si «sammensvergelse» om alt som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte for. HERREN over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for. Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til fall for Israels hus, og en snare og felle for dem som bor i Jerusalem

Jes. 29. 17-24

GUDS NAVN SKAL HELLIGES.  v.23 For når han og barna hans ser det mine hender har gjort blant dem, da skal de hellige mitt navn, de skal hellige ham som er Jakobs Hellige, og skjelve for Israels Gud

Jes. 52. 1

Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft Sion! Kle deg i finklær, Jerusalem, hellige by! For aldri skal en uomskåren eller uren komme inn i deg

Jes. 57. 14-21

DEN SOM ER KNUST OG NEDBØYD I ÅNDEN.  v.15 Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust

Jes. 62. 12

De skal kalles Det hellige folket, de som er løst ut av HERREN, og selv skal du kalles Den etterspurte, byen som ikke er forlatt.

Jes. 66. 17

De som gjør seg hellige og rene for å gå til hagene etter en som er der inne, de som spiser svinekjøtt, motbydelige ting og mus, de skal gå til grunne, alle sammen, sier HERREN.

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren,…

Jer. 23. 9-32

PROFETENE.  Om profetene. Hjertet er knust i mitt indre, alle knokler skjelver. Jeg er blitt som en drukken, en mann som vinen har fått makt over, på grunn av HERREN og hans hellige ord…

Esek. 20. 1-31

GUDS LØFTER OG ISRAELS ULYDIGHET.  v.11-12 Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem. Det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være et tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er HERREN, som helliger dem…  v.20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er HERREN deres Gud.»  v.28 Jeg førte dere inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovet å gi dem…

Esek. 20. 32-44

HERREN SKAL DØMME OG RENSE ISRAEL.  Det som kommer opp i deres sinn, skal aldri skje! Dere sier: «Vi vil være som andre folkeslag, som slektene i landene, og dyrke stokk og stein.» Nei, så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Jeg skal herske over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme…  v.39-41 Dere israelitter, så sier HERREN GUD: Hver og en kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere virkelig høre på meg og aldri mer vanhellige mitt navn med offergavene og avgudene deres. For på mitt hellige fjell, skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet, sier HERREN GUD. Der skal jeg vise dem godvilje, og der skal jeg spørre etter offergavene og førstegrøden som dere bærer fram, alle de hellige gavene deres. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise godvilje mot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere nå er spredt. Gjennom dere viser jeg meg hellig for øynene på folkeslagene

Esek. 22. 26

Prestene gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ikke forskjell på innvidd og uinnvidd. De lærer ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater. Slik vanæres jeg blant dem

Esek. 28. 25-26

Så sier HERREN GUD: Når jeg samler Israels hus fra alle folkene som de er spredt blant, da vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på folkeslagene. De skal få bo i landet sitt, det som jeg ga min tjener Jakob. Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vinmarker. De skal bo trygt når jeg feller dom over nabofolk som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er HERREN deres Gud.

Esek. 36. 16-38

ET NYTT HJERTE OG EN NY ÅND.  v.20 -21 Men overalt hvor de kom blant folkeslagene, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er HERRENS folk, men de måtte dra ut av hans land.» Jeg beskytter mitt hellige navn, som israelittene har vanhelliget blant folkeslagene de kom til. Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene dere kom til.  v.23-24 Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN, sier HERREN GUD, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle lendene og fører dere hjem til deres eget land…  v.26-28 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud

Esek. 37. 15-28

HERREN FORENER ISRAEL OG JUDEA.  v.23c-28 De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha èn gjeter. De skal følge lovene mine og holde forskriftene mine, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. De skal bo i det for alltid, både de og deres barn og barnebarn. Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. Jeg slutter en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg lar dem bli mange, og jeg setter min helligdom hos dem for alltid. Min bolig skal være hos dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.

Esek. 38.

GOG ANGRIPER ISRAEL  v.23 Slik viser jeg meg stor og hellig og gir meg til kjenne for øynene på mange folkeslag. De skal kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 39. 1-20

HERREN STRAFFER GOG.  v.7-8 Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke la mitt navn vanhelliges mer. Da skal folkeslagene kjenne at jeg, HERREN, er hellig i Israel. Se, jeg kommer, det skal skje, sier HERREN GUD. Dette er dagen jeg har talt om

Esek. 42.

PRESTENES ROM OG TEMPELPLASSEN.  v.13-14 Han sa til meg: «Rommene i nord og sør som ligger mot den inngjerdede plassen, det er de hellige rommene hvor prestene som trer fram for HERREN, spiser de aller helligste offergavene. Der skal de også oppbevare de aller helligste gavene og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for det er et hellig sted. Når prestene har gått inn dit, må de ikke gå fra det hellige stedet og ut i den ytre forgården før de har lagt fra seg klærne som de gjorde tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær, og så kan de gå dit folket er»…   v.20 Alle fire sidene målte han. Rundt tempelområdet var det en mur, fem hundre alen lang og fem hundre alen bred. Muren skulle skille mellom hellig og ikke hellig.

Esek. 44. 6-9, 15, 28

LEVITTER OG PRESTER.  Du skal si til det trassige Israels hus: Så sier HERREN GUD: Nå er det nok av de avskyelige handlingene deres, Israels hus! Dere lot fremmede, uomskårne på både hjerte og lem, komme inn og være min helligdom. Slik vanhelliget dere mitt hus mens dere bar fram for meg mat, fett og blod. Dere brøt min pakt med alt det avskyelige dere gjorde. Dere tok dere ikke av tjenesten med mine hellige ting, men satte andre til å gjøre tjeneste i helligdommen i stedet for dere. Så sier HERREN GUD: Ingen fremmed, uomskåret på hjerte og lem, får komme inn i min helligdom, ingen av de fremmede som bor blant israelittene.  v.15 Men levittprestene av Sadoks ætt, som tok seg av tjenesten i min helligdom da israelittene forvillet seg bort fra meg, de skal tre fram og tjene meg. Slik skal de gjøre tjeneste for meg.  v.28 Dette er arven de skal ha: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel. Jeg er deres eiendom

Dan. 4.

NEBURKADNESARS VANVIDD.  «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred! Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, den høyeste, har gjort mot meg. Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt. Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd…  v.8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kaltes Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen til ham…  v.19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg»…

Dan. 7.

VERDENSRIKENE OG DET EVIGE RIKET.  I det første året Belsasar var konge i Babel, hadde Daniel en drøm, og syner gikk gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Etterpå skrev han ned drømmen. Her begynner fortellingen…  v.21-22 Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem, inntil den gamle av dager kom. Da fikk den høyeste hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket…

Dan. 11. 2b-20, 21-45 – 12.

VERDENSRIKENE OG DET HELLIGE FOLKET.  Enda tre konger skal stå fram i Persia…  DEN ONDE KONGEN.  v.40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme mot han med vogner og ryttere og mange skip. Han trenger inn i landene og farer fram som en stormflod.  12. TRENGSEL OG FRELSE I ENDETIDEN.  v.12-13 Salige er den som venter og når fram til 1335 dager. Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagens ende.»

Mi. 3. 5-8

MOT DE FALSKE PROFETENE.  Så sier HERREN om de profetene som fører folket mitt vill, som roper «fred» bare de får noe å tygge på, men lyser hellig krig mot dem som ikke gir dem munnen full: …

Sak. 8.

FRELSE KOMMER FRA SION.  v.2-3 Så sier HERREN over hærskarene: Jeg brenner for Sion med stor lidenskap, med stor harme brenner jeg for henne. Så sier HERREN: Jeg vender tilbake til Sion, jeg vil bo i Jerusalem. Jerusalem skal kalles den trofaste by, og fjellet til HERREN over hærskarene skal kalles det hellige fjell.  v.7-8 Så sier HERREN over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned. Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.  v.13-14 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus- slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! For så sier HERREN over hærskarene. Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier HERREN over hærskarene, og jeg ikke angret, slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!  v.23 Så sier HERREN over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til en judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Sak. 14.

DEN SISTE KRIGEN.  v.20-21 Den dagen skal det stå «Hellig for HERREN» på bjellene til hestene, og grytene i HERRENS hus skal være som offerskålene foran alteret. Da skal alle grytene i Jerusalem og Juda være hellige for HERREN over hærskarene. og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til HERREN over hærskarene.

Matt. 7. 6

PERLER TIL SVIN.  Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke perler for svin. De vil bare trampe dem ned, vende seg mot dere og rive dere i stykker.

Matt. 21. 12-17

TEMPELET SKAL VÆRE ET BØNNENS HUS.  Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlerenes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna rope i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spebarns munn har du latt lovsangen lyde!»

Matt. 24. 3-14, 15-22

TRENGSELSTIDEN BEGYNNER.  Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»…   v.15-22 DEN STORE TRENGSEL.  Når dere ser at det modbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på et hellig sted – la den som leser opp, tyde det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene…  v.21-22 For da skal det komme en trengseltid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe meneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.

Matt. 27. 45-56

JESUS DØR.  v.52-53 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange

Mark. 1. 23-27, 34

Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fòr ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham».  v.34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var.

Luk. 1. 46-56

MARIAS LOVSANG.  «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn…

Luk. 1. 68-80

SAKARJAS LOVSANG.  «Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. Han har oppreist oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, slik han har lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: …

Luk. 11. 1-13

JESUS LÆRER DISIPLENE Å BE.  v.2 «Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse.»  v.9-10 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.  v.13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige Ånd til dem som ber ham!»

Joh. 11. 1-44, 45-57

JESUS VEKKER OPP LASARUS.  v.40 Jesus sier til henne (Marta): «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»   PLANER OM Å DREPE JESUS.  Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt»

Apg. 20. 32

Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge dere opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.17b-18 Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget

Rom. 6. 12-23

I TJENESTE FOR GUD.  La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende. Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slave under lydigheten, og det fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige.  v.23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom. 7. 7-25

LOVEN OG SYNDEN.  Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var…  v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.  v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Rom. 12.

DET KRISTNE LIVET.  Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham…

1. Kor. 6. 1-11

RETTSAKER MELLOM KRISTNE.  v.7-11 At dere har rettsaker mot hverandre, er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere heller ikke urett? Hvorfor heller ikke lide tap? Men dere gjør urett og lar andre lide tap – til og med søsken. Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

Ef. 1. 4-5

I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus

Ef. 3. 16-19

Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!…

Ef. 4. 11-12, 15-16

Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp…   v.15-16 Men vi skal være tro mot sannheten og i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham ble hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Ef. 4.17-5.7

DET GAMLE OG DET NYE MENNESKET.  Så ber jeg dere inntrengende i Herren. Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerte er forherdet. Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør…  4.22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn. Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.  4.27 Gi ikke djevelen rom.  5.3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slik sømmer seg ikke for hellige.  5.5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse

Ef. 5. 3

Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slik sømmer seg ikke for hellige

Ef. 5. 8-20, 5.21-6.9

LYSETS BARN. En gang var dere selv i mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn!  HJEM OG FAMILIE.  Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! Dere kvinner, underordne der ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnenes hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. Dere menn, elsk konene deres, slik Jesus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken frem for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være…  5.29-33 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. For vi er lemmer på hans kropp. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg fast ved sin kvinne, og de to skal være en kropp. Dette er et stort mysterium, jeg tenker på Kristus og kirken. Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann…  6.6 Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje

Ef. 6. 10-20

GUDS RUSTNING.  Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle dens onde piler. Ta imot frelsens hjelm og åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige…

Kol. 1. 1-14

TAKK OG FORBØNN.  v.11c-14 Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskedes Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for synderne.

Kol. 1. 25-27

Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige. Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere håpet om herligheten!

1. Tess. 3. 12-13

Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg stor, slik som vår kjærlighet til dere! Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen.

1. Tess. 4. 1-12

FREMSKRITT I HELLIGHET OG KJÆRLIGHET.  v.3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.  v.6-8 Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Den som avviser dere, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd

2. Tim. 1. 9-10

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av, og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet

2. Tim. 3. 1-9

MENNESKENE I DE SISTE TIDER.  Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottene, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og ufølsomme, baktalene, ubeherskede, rå og ondsinnede, svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!

Tit. 2.

DE KRISTENES LIV I VERDEN.  Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære. Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten. På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler, så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at ikke Guds ord blir spottet. På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger!  La undervisningen din være uforfalsket og båret frem med alvor, og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss…

Hebr. 7. 11-19, 20-28

PRESTEDØMME SOM IKKE BYGGER PÅ LOVEN.  v.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. Alt dette blir enda tydeligere når det står frem en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamming, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek. Dermed blir det eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.  KRISTUS ER PREST TIL EVIG TID.  v.24-28 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. Han trenger ikke som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram èn gang for alle da han ofret seg selv. De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som blir stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.

Hebr. 9. 1-10

GUDSTJENESTEN I DEN GAMLE PAKT.  Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom…  v.3-5 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var det en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og paktstavlene og den hadde sin jordiske helligdom. Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på…

Hebr. 9. 23

De jordiske etterligningene av det som er i himmelen, må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdommen må renses ved offer som er bedre enn disse

Hebr. 10. 1-18

KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN.  v.6-7 brennoffer og syndeoffer hadde du ingen glede i. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.  v.10 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer èn gang for alle…

Hebr. 10. 19-39

FRIMODIGHET OG BEKJENNELSE I MENIGHETEN.  Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp…

Hebr. 13. 11-14

Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Så la oss gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme…

1. Pet. 1. 13-25

KALT TIL ET HELLIG LIV.  Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.  v.16 For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig

1. Pet. 2. 1-10

DEN LEVENDE STEINEN OG DET HELLIGE FOLKET.  v.4-5 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus…  v.9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys

1. Pet. 3. 8-17

Å LIDE FOR RETTFERDIGHETS SKYLD.  v.13-17 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.

2. Pet. 3. 11-12a

Når alt går i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den…

Åp. 3. 7

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia:  Dette sier Den Hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne…

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Åp. 5. 8

BOKEN MED DE SJU SEGL.  v.8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner…

Åp. 11. 1-14, 19

TEMPELET OG DE TO VITNENE.  Jeg fikk en målestang som lignet en stav, og det ble sagt til meg: «Reis deg og mål Guds tempel og alteret, og tell dem som tilber der! Men forgården utenfor tempelet skal du ikke ta med, den skal du ikke måle. For den er overlatt til hedningene, og i 42 måneder skal de trampe ned den hellige byen. Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profitere i 1260 dager»…  v.13 I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De som var igjen, ble slått av redsel og ga himmelens Gud ære.  v.19 Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl.

Åp. 12.-14.

DEN STORE KAMPEN. KVINNEN OG DRAGEN. 12.7-9  Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.  12.12-13 Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere, og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort.» Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet 12.17-18 Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. Og den stilte seg ved stranden ved havet. 13. DRAGEN OG DE TO DYRENE.  13.7 Det fikk også lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og det fikk makt over alle stammer og folk, tungemål og nasjoner…

Åp. 13. 10

Den som skal i fangenskap, må gå i fangenskap. Den som skal drepes med sverd, må dø for sverd. Her gjelder det at de hellige har utholdenhet og tro

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus