Velg en side

1. Mos. 6. 2, 4

ONDSKAPEN ØKER PÅ JORDEN.  Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha…  v.4 Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne

1. Mos. 16.

HAGAR OG ISMAEL.  Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar. Sarai sa til Abram: «Hør på meg: HERREN har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.»  v.4 Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.10-14 Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alt av hannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt, både de som er født i huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede, slike som ikke er av din ætt. Både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på kroppen deres. Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt.  v.24-27 Abraham var 99 år gammel da forhuden hans ble omskåret. Og Ismael, hans sønn, var 13 år gammel da han ble omskåret. Den samme dagen ble både Abraham og Ismael, hans sønn, omskåret. Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt hos fremmende, ble omskåret sammen med ham.

1. Mos. 18. 13

Da sa HERREN til Abraham: «Hvorfor ler Sara og sier. Skulle jeg virkelig få barn, gammel som jeg er ?

1. Mos. 20. 3-9, 17-18

ABRAHAM OG SARA I GERAR.  Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham. «Nå, skal du dø på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.» Men Abimelek hadde ikke vært nær henne, og han svarte: «Herre, vil du virkelig drepe rettferdige folk? Han sa jo til meg: Hun er søsteren min. Og selv har hun også sagt: han er broren min. I god tro og med rene hender har jeg gjort dette.» Da sa Gud til ham i drømmen: “Også jeg vet at du har gjort dette i god tro. Det er også jeg som har hindret deg i å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne (Sara). La nå mannen få sin kone tilbake, for han er en profet. Han kan be for deg så du får leve. Men gjør du det ikke, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.» Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle tjenerne sine og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde. Så kalte Abimelek til seg Abraham og sa til ham: “Hva har du gjort i mot oss? Og hvilken synd har jeg gjort mot deg, siden du har brakt så stor synd over meg og mitt rike? Gjerninger som ingen bør gjøre, har du gjort mot meg”                v.17-18 Abraham ba til Gud og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans slavekvinner, så de kunne føde barn. For HERREN hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.

1. Mos. 21. 1-7, 8-21

ISAK BLIR FØDT.  HERREN tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde HERREN for Sara. Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.  v.8-21 HAGAR OG ISMAEL.  v.12 Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kan kalles din. Men slavekvinnenes sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»  v.17-18 Gud hørte guttens (Ismael) stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag»

1. Mos. 25. 19-34

JAKOB OG ESAU.  v.22 Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos HERREN…

1. Mos. 29.31-30.24

JAKOBS SØNNER.  29.31-32 Da HERREN så at Lea ikke ble elsket, åpnet han morslivet hennes; men Rakel var barnløs. Lea ble med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Ruben. «For HERREN har sett min nød», sa hun, «Nå kommer mannen min til å elske meg»…  30.1 Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, ble hun misunnelig på søsteren sin og sa til Jakob: «Gi meg barn! Ellers dør jeg»…  30.22-24 Da husket Gud på Rakel. Han hørte henne og åpnet morslivet hennes så hun ble med barn og fødte en sønn Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam.» Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte HERREN gi meg enda en sønn!»

1. Mos. 38.

JUDA OG TAMAR.  v.24-26 Tre måneder senere ble det fortalt Juda: «Tamar, svigerdatteren din, har drevet hor og er med barn.» Da sa Juda: «Før henne ut, hun skal brennes!» Men da hun ble ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar: «Jeg er med barn med denne mannen som eier dette seglet, snorene og staven!» Juda kjente dem igjen og sa: «Hun er i sin god rett mot meg, for jeg har ikke gitt henne til min sønn Sjela.» Siden hadde han ikke omgang med henne

2. Mos. 10. 1-2

HERREN sa til Moses: «Gå til farao! Det er jeg som har gjort hjertene harde, både i ham og i tjenesten hans, for at jeg skal gjøre disse tegnene blant dem, og for at du skal fortelle barn og barnebarn hvordan jeg viste min makt i Egypt, og hvilke tegn jeg gjorde blant dem. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN»

2. Mos. 21. 22-25

Det kan hende at noen slåss og skubber til en gravid kvinne så hun mister barnet, men uten at hun selv kommer til skade. Da skal den skyldige betale den skadebot som mannen hennes pålegger ham, og det skal skje hos dommerne. Men skjer det en skade, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme

2. Mos. 34.

HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET.  v.6-9 HERREN gikk forbi ham og ropte: «HERREN er HERREN, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.» Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakket folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»

3. Mos. 20. 1-3

HERREN sa til Moses: Si til israelittene: Er det noen av israelittene eller av innflytterne i Israel som gir et av barna sine til Molok, skal han dø. Folket i landet skal steine ham. Jeg vil vende meg mot mannen og støte ham ut fra folket. For han har gitt barnet sitt til Molok. Slik har han gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn

4. Mos. 14.

STRAFFEN FOR FOLKETS MISNØYE.  v.30-33 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendenes bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen. Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år. De skal lide for deres utroskap til den siste av dere ender som lik i ørkenen

5. Mos. 11. 18-21

Disse mine ord skal dere bære i hjerte og sinn. Bind dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Lær dem videre til barna deres, snakk om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på portene dine. Da skal dere og etterkommerne deres få leve lenge på den jorden som HERREN med ed lovet å gi fedrene deres, like lenge som det hvelver seg en himmel over jorden

Dom. 13.

SAMSON BLIR FØDT.  v.2-4 Det var en mann fra Sora, fra Dan-slekten, han het Monoah. Hans kone var barnløs; hun kunne ikke få barn. HERRENS engel viste seg for henne og sa: «Jeg vet at du er barnløs og ikke kan få barn. Men du skal bli med barn og føde en sønn. Pass derfor på at du ikke drikker vin eller sterk drikk og ikke spiser noe urent!…

1. Sam. 1.

SAMUEL BLIR FØDT.  v.11 Hun (Hanna) ga et løfte og sa. «HERRE over hærskarene! Se til din tjenestekvinne i hennes nød. Husk på meg, glem ikke din tjenestekvinne, men la meg få en sønn. Så vil jeg gi ham til HERREN for hele hans levetid, og det skal aldri komme rakekniv på hans hode»…

2. Kong. 17. 24-41

FREMMED GUDSDYRKELSE I SAMARIA.  v.40 Men de ville ikke høre. De fortsatte å følge sine opprinnelige skikker. Disse fremmede folkeslagene fryktet nok HERREN, men dyrket sine egne gudebilder. Til denne dag har barna og barnebarna deres gjort som sine fedre.

Neh. 5. 5

Vi er av samme kjøtt og blod som brødrene våre, våre barn er som deres barn. Likevel må vi tvinge sønnene og døtrene våre til slaveri. Ja, noen av døtrene våre er alt blitt slaver. Men vi er maktesløse, for åkrene og vinmarkene våre tilhører andre»…

Job. 1. 1-5

JOB OG FAMILIEN HANS.  v.4-5  Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem. Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: «Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.» Slik gjorde Job alltid.

Salme 78.

En læresamle av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lov, vend øret til ordene fra min munn!…  v.6-8 så neste slektsledd, de barn som siden ble født, skulle lære loven å kjenne. De skulle stå fram og kunngjøre den for sine barn, så de kunne sette sin lit til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud. De skulle ikke bli som sine fedre, en slekt som var trassig og opprørsk, en slekt som ikke gjorde hjertet fast og ikke var trofast mot Gud i sin ånd

Fork. 6. 3

En mann kan få hundre barn og leve i mange år. Men hvor lenge han lever – om han ikke har glede av sine goder og ikke engang får en gravferd, sier jeg at det ufullbårne fosteret er bedre stilt enn han

Jes. 9. 2-7

FREDSFYRSTEN.  v.6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herrevelde er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldige Gud, Evige far, Fredsfyrste

Jes. 30. 1-8

EGYPT KAN IKKE GI VERN.  Ve de trassige barna! sier HERREN. De gjennomfører planer som ikke er fra meg, og slutter forbund som ikke er i min ånd. Slik legger de synd til synd. De drar ned til Egypt for å søke vern hos farao og finne ly i skyggen av Egypt, men de spør ikke meg om råd

Jes. 49. 14-26

HERREN GLEMMER IKKE SION.  Sion sier: «HERREN har forlatt meg, HERREN har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Se, jeg har tegnet deg i begge mine hender, dine murer er alltid foran meg…

Jes. 59. 21

Dette er min pakt med dem, sier HERREN: Min ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn sier HERREN, fra nå og til evig tid.

Esek. 18.

ALLE MÅ TA ANSVAR.  HERRENS ord kom til meg: Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.» Så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel. Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø. En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig, han spiser ikke offerkjøtt på haugene og løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus. Han krenker ikke sin nestes kone og kommer ikke nær en kvinne når hun er uren. Han er ikke hard mot noen, men lar skyldneren få pantet sitt tilbake. Han driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne. Han låner ikke ut mot renter og krever ikke avgift. Han holder sin hånd borte fra urett og dømmer rett i strid mellom mennesker. Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier HERREN GUD.  v.20 Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett…  v.23 Det er ikke min vilje at den urettferdige skal dø. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.  v.30-32 Derfor israelitter, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort, sier HERREN GUD. Vend om, vend om fra alle syndene, så ingen skyld skal felle dere! Kast fra dere alle syndene dere gjør, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, israelitter? Jeg krever ikke at noen skal dø, sier HERREN GUD. Vend om, så skal dere leve!

Esek. 20. 18

Jeg sa til barna deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra fedrene deres, hold ikke lovene deres og gjør dere ikke urene med avgudene deres!

Hos. 1.2-2.1

PROFETENS EKTESKAP OG BARN.  v.2b HERREN sa til Hosea: «Gå å få deg en horekvinne og horebarn! For landet horer seg bort fra HERREN»… v.6-7a  Siden ble hun med barn igjen og fikk en datter. HERREN sa til ham: «Kall henne Lo Ruhamà, `ikke barmhjertighet`! For jeg vil ikke lengre være barmhjertig mot Israels hus og ikke tilgi dem. Men Judas hus vil jeg være barmhjertig mot…

Hos. 5. 7

De har vært troløse mot HERREN for de har fått barn som ikke er hans. Nå skal nymånen fortære både dem og det de eier.

Sak. 10. 3-12

ISRAEL SKAL SAMLES IGJEN.  v.7 De skal være som helter fra Efraim, hjertet deres skal glede seg som av vin. Barna skal se og glede seg, deres hjerte skal juble i HERREN

Matt. 1.

v.1-15.  JESU ÆTTETAVLE.  v.18-25  JESUS FØDSEL.  v.23-25 Se jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr. Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Matt. 1. 20

JESU FØSEL.  Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd

Matt. 2. 13-15, 16-18, 19-23

FLUKTEN TIL EGYPT.  Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet med deg og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.»  v.16-18 BARNEMORDET I BETLEHEM.  Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre…  v.19-23 FRA EGYPT TIL NASARET.  Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde»…

Matt. 15. 21-28

DEN KANAANEISKE KVINNEN.  v.24-28 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene:» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Matt. 18. 1-5

HIMMELRIKE OG DE SMÅ.  v.3-4 «Sannelig, jeg sier dere. Uten at dere vender om å blir som et barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket

Matt. 22. 23-33

DE DØDES OPPSTANDELSE.  Samme dag kom noen saddukeere til ham, det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. «Mester», sa de, «Moses har sagt: `Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe`.  v.28 Når de står opp hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.» Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriften og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, nei, de er som engler i himmelen. Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når ha sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.

Matt. 23. 37-39

KLAGE OVER JERUSALEM.  v.37 Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke

Mark. 10. 13-16

JESUS OG BARNA.  De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem til seg, la hendene på dem og velsignet dem.

Luk. 1. 39-46

MARIA OG ELISABET.  v.41-42 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt mors liv…

Luk. 2. 1-20

JESUS BLIR FØDT.  v.9-15 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste over dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen sa gjeterne til hverandre. «La oss gå til Betlehem for å se dette som Herren har kunngjort oss»

Luk. 2. 22-28

JESUS BLIR BÅRET FRAM I TEMPELET.  v.27 Nå kom han (Simeon) til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud å sa: …

 

Luk. 2. 36-38

Det var en kvinne der som var profet, Anna Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem

Luk. 9. 46-48

HVEM ER DEN STØRSTE?  v.48 Og han sa til dem. «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»

Joh. 1. 12

Men alle som tok imot ham, (Jesus) dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn

Joh. 14. 15-26

LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND.  v.18 Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere…

Rom. 9. 1-5, 6-29

GUDS GAVER TIL ISRAEL.  v.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, pakten, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.  v.6-29 GUD UTVELGER SITT FOLK.  Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke alle som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er født av løftet, regner han som Abrahams ætt…

Gal. 4. 1, 3-7, 8-9

La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt…  v.3-7 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.  v.8-9 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelig guder. Men nå når dere kjenner Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene igjen?

Gal. 4. 21-31

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT.  v.23-24 Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten for Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri…  v.30-31 Men hva sier skriften? Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.

Ef. 2. 1-10

FRA DØD TIL LIV.  Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levede med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst…

Ef. 4. 14

Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så det blir et bytte for menneskenes falske spill og listige forførende knep

Ef. 5. 8-20

LYSETS BARN.  En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren er dere lys. Lev da som lysets barn!…  v.15-16 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde…

Ef. 6. 1-2

Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte. Så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet

Kol. 3.18-4.1

HJEM OG FAMILIE.  3.18-20 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg  i Herren. Dere menn, elsk konene deres og vær ikke harde mot dem. Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i alt, det er til glede i Herren

Kol. 3. 21

Dere foreldre, vær ikke så strenge mot barna deres at de mister motet

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.10-Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen over å kalle dem søsken… 14-15 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveriet gjennom hele livet

Hebr. 12. 4-17

GUD OPPDRAR OSS.  v.5-11Har dere glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av. Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans herlighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den

1. Pet. 1. 14

Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere lede av de lystene dere fulgte den gang dere levde i uvitenhet…

3. Joh. 3-5

For jeg ble svært glad da noen søsken kom og fortalte om din troskap mot sannheten, hvordan du lever i den. Ikke noe gleder meg mer enn å høre at mine barn lever i sannheten. Mine kjære, du er trofast i alt du gjør for våre søsken, også de som er fremmede