Velg en side

1. Mos. 1. 26-28a

Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt kryp som kryr av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!…

1. Mos. 2. 2-3

Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.

1. Mos. 5.

MENNESKESLEKTEN FØR STORFLOMMEN.  Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det slik at det lignet Gud. Som mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og ga dem navnet menneske den dagen de ble skapt…

1. Mos. 12. 1-9

GUD KALLER OG VELSIGNER ABRAM.  HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes»…

1. Mos. 14. 17-24

MELKISEDEK VELSIGNER ABRAM.  v.18-20 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. Han velsignet ham og sa: «Velsignet er Abram av Gud, den høyeste, han som brakte fram himmel og jord! Velsignet er Gud, Den høyeste, som har gitt dine motstandere i din hånd!» Så ga Abram ham tiende av alt

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.3-6 Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg.  v.20-22 Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre han fruktbar og svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre han til et stort folkeslag. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.» Så var Gud ferdig med å tale med ham, og han steg opp fra Abraham

1. Mos. 22. 1-19

GUD SETTER ABRAHAM PÅ PRØVE.  v.9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la han på alteret, oppå veden…  v.11 Men HERRENS engel ropte til han fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.»…  v.15-18 Da ropte HERRENS engel til Abraham fra himmelen for andre gang og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier HERREN: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendenes porter. Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg»

1. Mos. 24.

ISAK FÅR REBEKKA TIL KONE.  v.2-4 Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide. Legg hånden din i fanget mitt, så vil jeg ta deg i ed ved HERREN, himmelens og jordens Gud, på at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne som bor omkring meg, men at du skal dra til mitt land og min slekt for å hente en kone til Isak, sønnen min…  v.7-8 HERREN, himmelens Gud, tok meg bort fra farshuset og fedrelandet mitt, og han talte til meg og sverget på å gi dette landet til min ætt. Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. Men vil ikke kvinnen følge deg skal du være løst fra eden. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!»  v.59-60 Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!»

1. Mos. 26. 2-4, 12-14

HERREN viste seg for ham (Isak) og sa: «Dra ikke ned til Egypt, men hold deg i det landet som jeg gir deg beskjed om! Slå deg til her i landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham. Jeg skal gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen. Alle disse landene skal jeg gi til din ætt. Og ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg.  v.12-14 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. HERREN velsignet ham så han ble rik. Han ble mer og mer velstående og til slutt var han svært rik. Han eide småfe og storfe og så mange slaver at filistrene ble misunnelige på ham

1. Mos. 26. 23-35

PAKTEN MED ABIMELEK.  Derfra dro Isak opp til Beer- Sjeba. Samme natt viste HERREN seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Jeg vil velsigne deg og gjøre ætten din tallrik for min tjener Abrahams skyld»…  v.28-31 De svarte: «Vi har sett at HERREN er med deg, og vi har tenkt at det burde være en gjensidig ed mellom oss og deg. Vi vil slutte en pakt med deg. Du skal ikke gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke rørte deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. For nå er du velsignet av HERREN.» Så holdt han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Morgenen etter sto de tidlig opp og sverget hverandre med ed. Så tok Isak avskjed med dem, og de dro bort i fred

1. Mos. 27. 1-45

JAKOB LURER TIL SEG VELSIGNELSEN.  v.6 Da sa Rebekka til sønnen sin: «Hør her! Jeg hørte at din far snakket med din bror Esau og sa: Hent noe vilt til meg, lag noen velsmakende retter og la meg spise! Så vil jeg velsigne deg for HERRENS ansikt før jeg dør. Hør på nå på meg, min sønn, og gjør som jeg sier! Gå bort til småfeet og hent to fine kje, så skal jeg lage noen velsmakende retter til faren din, noe han liker godt. Dem skal du bære inn til far så han kan spise og velsigne deg før han dør.»  v.23 Isak kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.  v.30 Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han hadde bare så vidt forlatt faren – kom Esau, broren hans hjem fra jakten…  v.34-35 Da Esau hørte hva faren sa, satte han i et høyt skrik. Så sa han: «Velsign meg også, far!» men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.»  v.41 Esau la Jakob for hat på grunn av velsignelsen som faren hadde gitt ham. Og Esau sa i sitt hjerte: «Snart kommer dagene da vi skal sørge over far. Da skal jeg drepe Jakob, min bror»…

1. Mos. 28. 10-22

JAKOB DRØMMER.  v.12-15 Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og, se Guds engler gikk opp og ned på den. Da sto HERREN foran ham. Han sa: «Jeg er HERREN din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.»  v.20-22 Så ga Jakob dette løftet: «Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal HERREN være min Gud. Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»

1. Mos. 32. 21-32

JAKOBS KAMP.  v.24-29 Jakob var alene tilbake. Og en mann kjempet med ham helt til det grydde av dag. Da mannen så at han ikke kunne vinne over ham, ga han Jakob et slag over hofteskålen, så hoften gikk ut av ledd mens de kjempet. Og han sa: «Slipp meg, for morgenen gryr!» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg». «Hva heter du?» spurte mannen. «Jakob», svarte han. Da sa mannen: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.» Da sa Jakob: «Si meg navnet ditt!» Han svarte: Hvorfor spør du meg om navnet mitt?» Og han velsignet ham der

1. Mos. 39. 1-18

JOSEF HOS POTIFAR.  4-5 Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide. Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet HERREN hans hus på grunn av Josef. HERRENS velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken

1. Mos. 48.

JAKOB VELSIGNER SØNNENE TIL JOSEF.  v.20 Så velsignet han dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: måtte Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!» Han satte altså Efraim foran Manasse

1. Mos. 49. 1-28

JAKOB VELSIGNELSE.  Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer: … v.9 Juda er en løveunge!…  v.10 Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde …  v.18 – Jeg venter på din frelse, HERRE

2. Mos. 12. 29-51

ISRAELITTENE BRYTER OPP FRA EGYPT.  v.30-32 Den natten sto farao opp, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et høyt skrik i Egypt, for det fantes ikke et eneste hus uten noen døde. Mens det ennå var natt, sendte han bud etter Moses og Aron og sa: «Bryt opp og dra bort fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå av sted og tjen HERREN slik dere ba om! Ta også med dere småfeet og storfeet deres, som dere har sagt, og dra bort! Be så om velsignelse for meg også!»

2. Mos. 20. 24

Et alter av jord skal du (Moses) lage for meg (Herren). På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg

2. Mos. 32.-33.6

GULLKALVEN.  32.28-29 Levittene gjorde som Moses sa, og den dagen falt det omkring tre tusen mann av folket. Da sa Moses: «I dag har dere blitt innviet til HERREN, siden dere har vendt dere mot deres egne sønner og brødre. Så vil han gi dere sin velsignelse i dag»

3. Mos. 26.

VELSIGNELSE OG FORBANNELSE.  v.3-5a Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten…  v.11-12 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk…  v.14-16 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene slukner og livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det…  v.27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres…  v.33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere…  v.42 Så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet…  v.45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er HERREN

4. Mos. 6. 22-27

HERRENS VELSIGNELSE.  HERREN sa til Moses: Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: HERREN velsigne deg og bevare deg! HERREN la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! HERREN løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred! De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.

4. Mos. 22. 1-20

KONGEN I MOAB SENDER BUD TIL BILEAM.  v.4c-6 På den tiden var Balak, sønn av Sippor, konge i Moab. Han sendte budbærere til Bileam, sønn av Beor, i Petor, som ligger ved elven i landet der folket hans bodde. De skulle be han komme å si: «Se, et folk har dradd ut av Egypt. De dekker landet så langt øyet rekker, og de har slått deg ned rett imot meg. Nå må du komme og forbanne dette folket! De er for mange for meg. Da kan jeg kanskje slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»…  v.12 Gud sa til Bileam: «Gå ikke med dem! Du skal ikke forbanne folket, fordi det er velsignet»…

5. Mos. 7. 12-26

LYDIGHET OG VELSIGNELSE.  Dersom dere hører disse lovene, holder dem og gjør etter dem, skal HERREN din Gud holde fast ved sin pakt og sin kjærlighet som han med ed lovet dine fedre. Han skal elske deg og velsigne deg og gjøre deg tallrik…

5. Mos. 7. 12-26

LYDIGHET OG VELSIGNELSE.  v.15 HERREN skal holde all sykdom borte fra deg. På deg skal han ikke legge noen av de onde og smittsomme sykdommene som du kjenner fra Egypt, men han skal legge dem på alle som hater deg

5. Mos. 11. 26-29

Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse: velsignelse dersom dere adlyder budene fra HERREN deres Gud, som jeg gir dere i dag; forbannelse dersom dere ikke adlyder budene fra HERRENS deres Gud, men bøyer av fra den veien jeg i dag byr dere gå, og følger andre guder dere ikke kjenner. Når HERREN din Gud har ført deg inn i det landet du nå er på vei til og skal legge under deg, så skal du lyse velsignelse over Garisim-fjellet og forbannelse over Ebal-fjellet

5. Mos. 16. 1-17

DE STORE HØYTIDENE.  v.5-6a Du har ikke lov til å slakte påskeofferet hjemme i noen av byene HERREN din Gud gir deg, men bare på det stedet som HERREN din Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo.  v.10 Da skal du holde ukefesten for HERREN din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter det som HERREN din Gud har velsignet deg med.  v.17 Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen HERREN din Gud har gitt deg.

5. Mos. 28. 1-14

VELSIGNELSER.  v.3-6 Velsignet er du i byen og velsignet ute på marken! Velsignet er frukten av ditt morsliv, frukten av din åkerjord og frukten av din buskap, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe! Velsignet er din kurv og din baskstetrau! Velsignet er du når du går inn, og velsignet er du når du gå ut!

5. Mos. 29. 18-20

Det må ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen familie eller stamme som i dag vender sitt hjerte bort fra HERREN vår Gud for å gå å dyrke disse folkeslagenes guder. Det må ikke finnes blant dere noen rot som det skyter giftplanter og malurt opp fra, ingen som når han hører forbannelses ordene, velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Fred skal være med meg, selv om jeg følger mitt egenrådige hjerte.» Da ødelegger han både det vannrike og det tørre landet. HERREN vil ikke tilgi en slik mann;…

5. Mos. 30. 1-14

HERREN VIL SAMLE FOLKET.  Når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til deg i ditt hjerte ute blant folkeslagene som HERREN din Gud har drevet deg bort til,  og du så vender om til HERREN din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og lyder hans røst i alt det jeg pålegger deg i dag, både du og dine barn, da skal HERREN din Gud vende din skjebne og være barmhjertig mot deg. HERREN din Gud vil igjen samle deg fra alle de folk han har spredt deg ut blant…  v.8-9a Da skal du vende om og lyde HERRENS røst og holde hans bud som jeg gir deg i dag. HERREN vil skjenke deg alt godt i overflod gjennom alt du gjør.  v.11-14 Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: «Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?» De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: «Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?» Nei, ordet er nær, i munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

5. Mos. 30. 15-20

VALGET MELLOM LIV OG DØD.  Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker HERREN din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. HERREN din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg.   v.19 I dag tar jeg himmel og jord til vitne mot dere. Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve

5. Mos. 33.

MOSES VELSIGNER ISRAEL.  Dette er den velsignelsen som gudsmannen Moses lyste over israelittene før han døde: …  v.7 Dette sa han om Juda: HERRE, hør på Judas rop og la ham komme til folket sitt! Med hendene kjemper han for det. Vær hans hjelp mot fiendene!

2. Sam. 19. 31-40

BARSILLAI.  v.39 Hele hæren gikk over Jordan. Og da kongen var klar til å dra, kysset han Barsillai til avskjed og velsignet ham. Så vendte Barsillai hjem igjen

1. Kong. 8. 12-53, 54-66

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.14-15 Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto. Han sa: Velsignet er HERREN, Israels Gud, som med sin hånd har fullført det som han med sin munn lovet min far David da han sa: …  v.54-66 VELSIGNELSEN AV TEMPELET.  Da Salomo hadde fullført hele denne bønnen til HERREN om nåde, reiste han seg opp foran HERRENS alter, der han hadde ligget på kne med hendene utbedt mot himmelen. Stående velsignet han hele Israels menighet med høy røst og sa: …

1. Krøn. 16. 1-36

LEVITTENES LOVSANG.  v.1-2 De førte Guds paktkiste inn os satte den i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og fresoffer for Gud. Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i HERRENS navn

1. Krøn. 29. 10-19, 20

DAVIDS LOVPRISNING.  I nærvær av hele forsamlingen velsignet David HERREN og sa: Velsignet er du HERRE, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet!  v.20 Siden sa David til hele forsamlingen: «Velsign HERREN deres Gud!» Og hele forsamlingen velsignet HERREN, sine fedres Gud. De falt ned og bøyde seg for HERREN og kongen

2. Krøn. 6.

SALOMONS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.3-4 Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto. Han sa: Velsignet er HERREN, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn lovet min far David da han sa: …

2. Krøn. 20.-21.3

HERREN GIR JOSJAFAT SEIER.  20.26 På den fjerde dagen kom de sammen i Beraka-dalen, for der velsignet de HERREN. Derfor kalte de dette stedet Beraka-dalen, og det heter det den dag i dag

2. Krøn. 30.

FOLKET HOLDER PÅSKE.  v.25-27 Hele Judas forsamling gledet seg sammen med prestene og levittene og alle dem som var kommet sammen fra Israel. Det samme gjorde innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda. Gleden var stor i Jerusalem, for noe slikt hadde ikke hendt i Jerusalem siden den tid da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel. Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til himmelen, til hans hellige bolig.

Neh. 9. 5-6

Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja: Stå opp, velsign HERREN deres Gud, han som er fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er høyere enn all lov og pris. Du er HERREN, du alene, du har skapt himmelen, himlenes himmel med hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du gir alle liv, himmelens hær tilber deg

Neh. 11.

BOSETTINGEN I JERUSALEM OG JUDA.  Folkets ledere bosatte seg i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd om hvor de skulle bo. En av ti skulle bo i Jerusalem, den hellige byen, mens andre ni slo seg ned i de andre byene. Og folket velsignet alle dem som var villige til å bosette seg i Jerusalem

Job. 1. 6-22, 2. 1-10

DEN FØRSTE PRØVEN.  1.20-22 Da reiste Job seg, flerret kappen og klippet av seg håret. Han kastet seg til jorden og tilba. Han sa: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg tilbake. HERREN ga, HERREN tok, velsignet være HERRENS navn!» Gjennom alt dette syndet ikke Job. Han krenket ikke Gud.  2. 1-10 ANDRE PRØVEN.  Så en dag kom gudesønnene og trådte fram for HERREN. Blant dem var også Anklageren…  2.9-10 Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud å dø!» Men han svarte: «Du taler som en vettløs kvinne. Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi ikke også ta imot det vonde?» Gjennom alt dette kom ingen synd over Jobs lepper.

Job. 42. 7-16

HERREN VELSIGNER JOB.  v.12-13 Og HERREN velsignet Jobs siste år mer enn de første. Han fikk fjorten tusen sauer, seksten tusen kameler, tusen på okser og tusen eselhopper. Han fikk sju sønner og tre døtre …

Salme 65. 10-14

Du gjester jorden og lar den drikke dypt, du gjør den overdådig rik. Guds bekk er full av vann, du sørger for kornet, ja, slik sørger du for jorden. Du vanner furuene, jevner plogveltene, med regnskurer gjør du jorden myk, du velsigner jordens grøde. Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom, beitene i ødemarken flyter over, haugene smykker seg med jubel. Markene kler seg med sauer, dalene svøper seg i korn. De roper av glede, de synger.

Salme 115. 12-15

HERREN husker på oss, han velsigner. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus. Han velsigner dem som frykter HERREN, de små og de store. Måtte HERREN la dere øke i tall, både dere og deres barn! Dere er velsignet av HERREN, han som skapte himmel og jord

Salme 145.

Jeg vil opphøye deg, min Gud og konge, og velsigne navnet ditt til evig tid. Jeg vil velsigne deg hver dag og lovsynge navnet ditt til evig tid. Stor er HERREN og verdig lov og pris, hans storhet kan ingen granske. Slekt etter slekt priser dine gjerninger og forteller om dine storverk …  v.21 Min munn skal lovprise HERREN, alt som lever, skal velsigne hans hellige navn til evig tid.

Jes. 19. 24-25

Den dagen skal Israel, den tredje sammen med Egypt og Assur, være en velsignelse for hele jorden. HERREN over hærskarene skal velsigne dem og si: Velsignet er Egypt, mitt folk, Assur, et verk av min hånd, og Israel, min eiendom!

Jes. 44. 1-5, 21-28

HERREN VELSIGNER ISRAEL.  v.3-4 Jeg øser vann over det tørste og bekker over det tørre. Jeg øser min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere. De skal spire fram som siv i vann, som popler ved bekkefar. HERREN LØSER ISRAEL UT.  v.21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener, Israel, du blir ikke glemt av meg…  v.22b Vend om til meg, for jeg løser deg ut!…  v.23c For HERREN løser ut Jakob, på Israel viser han sin herlighet

Jer. 17. 5-10

STOL IKKE PÅ MENNESKER.  Så sier HERREN: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i kjøtt og blod og vender hjertet bort fra HERREN…  v.7 Velsignet er den mann som stoler på HERREN og setter sin lit til ham…  v.9-10 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det? Jeg, HERREN, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.

Dan. 2. 1-23

NEBUKADNESARS DRØM.  v.19-20 Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud. Han tok til orde og sa: Velsignet er Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans …

Hag. 2. 10-19

NY VELSIGNELSE FRA HERREN.  v.18-19 Gi akt på det som skjer fra og med i dag, fra den tjuefjerde dagen i den niende måneden, fra den dagen da grunnsteinen til HERRENS tempel ble lagt. Gi akt på dette! Ligger såkornet ennå i kornkummen, står vinstokken og fikentreet, granatepletreet og oliventreet fremdeles uten frukt? Fra og med i dag vil jeg velsigne.

Sak. 8. 7-8, 13

Så sier HERREN over hærskarene: «Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned. Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.  v.13 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus- slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot!

Mal. 1.6-2.9

HERRENS DOM OVER PRESTENE.  En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg Far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier HERREN over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.  2.1-2 Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere: Vil dere ikke høre og ikke legge dere dette på hjertet så dere ærer mitt navn, sier HERREN over hærskarene, da sender jeg forbannelse mot dere. Jeg forbanner deres velsignelse, ja, jeg har forbannet den fordi den ikke ligger dere på hjertet.  2.4-5 Da skal dere kjenne at jeg har sendt dere dette budet, så min pakt med Levi kan stå ved lag, sier HERREN over hærskarene. Min pakt med ham var liv og fred som jeg ga ham. Han skulle ha ærefrykt for meg og skjelve for mitt navn…  2.8-9 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet. Dere har brutt Levi-pakten, sier HERREN over hærskarene. Derfor gjør jeg dere ynkelige og foraktet av hele folket, for dere følger ikke mine veier, men gjør forskjell på folk når dere gir rettledning.

Mal. 3. 6-12

KOM MED HELE TIENDEN.  v.8-10 Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven! Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket! Kom med hele tienden til forrådskammertet så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier HERREN over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål

Mark. 10. 13-16

JESUS OG BARNA.  De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han sint og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem til seg, la hendene på dem og velsignet dem.

Mark. 10. 29-30

Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åker for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre og søstre, mødre, barn og åker – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv

Mark. 11. 1-11

JESUS RIR INN I JERUSALEM.  v.9-10 Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!»

Luk. 2. 22-28

JESUS BLIR BÅRET FRAM I TEMPELET.  v.27 Nå kom han (Simeon) til tempelet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud å sa: …

 

Luk. 24. 44-53

OPPDRAG OG AVSKJED.  v. 50-51 Så førte han (Jesus) dem (disiplene) ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen

Apg. 3. 25

Dere er barn av profetene og har del i den pakten som Gud opprettet med fedrene deres da han sa til Abraham: `I din ætt skal alle slekter på jorden velsignes`

2. Kor. 9.

VILJE TIL Å GI.  v.6-8 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.  v.14-15 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden. Gud være takk for sin usigelige gave!

Gal. 3. 1-14

LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE.  v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig.  v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes…  v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Ef. 1. 3-14

ALT I KRISTUS.  Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen …

Hebr. 7. 1-10

MELKISEDEK – KONGE OG PREST.  Denne Melkisedek var konge i Salem og prest fro Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene, og Abraham ga ham tiende av alt. Han er for det første Melkisedek, navnet betyr «rettferdighetens konge», og dernest er han konge i Salem, det vil si fredens konge.  v.4-7 Se hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, ga tiende av det beste krigsbyttet. De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter. Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner

Hebr. 12. 16-17

Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat. Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.