1. Kong. 17. 17-24

ELIA VEKKER OPP ENKENS SØNN.  v.23-24 Elia tok barnet og bar det fra takkammeret ned i huset. Han ga det til moren og sa: «Se, sønnen din lever!» Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en gudsmann, og at HERRENS ord i din munn er sannhet.»

Jes. 2. 2-5, 6-22

I de siste dager skal det skje at HERRENS tempelberg skal stå urokkelig som den høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme…  v.4 Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig.  v.6-22 HERRENS DAG.  v.19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler for redselen HERREN vekker, for hans storhet og velde når han reiser seg for å slå jorden med skrekk…  v.22 Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen. Hva er vel mennesket å regne for?

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.6-8 Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løftet Gud ga våre fedre. Det løftet håper vårt tolvstammefolk å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig natt og dag. På grunn av dette håpet, konge, blir jeg anklaget av jøder. Hvorfor regnes det som utrolig blant dere at Gud vekker opp døde?