1. Mos. 47. 27-31

JAKOBS SISTE VILJE.  v.30-31 Når jeg går til hvile hos mine fedre, før meg da opp fra Egypt og legg meg i graven deres!” “Jeg skal gjøre som du sier”, svarte Josef. Da sa Jakob: “Sverg på det for meg!” Og han sverget for ham. Så bøyde Israel seg i bønn ved hodegjerdet.

2. Mos. 14.

SIVSJØ-UNDERET.  v.11 De sa til Moses: “Fantes det ikke graver nok i Egypt siden du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvorfor førte du oss ut av Egypt?…

5. Mos. 21. 22-23

Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre, skal du ikke la den døde kroppen bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre det urent det landet som HERREN din Gud vil gi deg i eie.

1. Kong. 13. 11-34

GUDSMANNEN ER ULYDIG.  v.20-22 Mens de satt til bords, kom HERRENS ord til profeten som hadde fått ham med tilbake, og han ropte til gudsmannen som var kommet fra Juda: “Så sier HERREN: Fordi du har trosset HERRENS ord og ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg, men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt at du verken skulle spise brød eller drikke vann, så skal liket av deg ikke komme i dine fedres grav”

1. Krøn. 10. (1. Sam. 31. 13, 2. Sam. 1. 12)

SAUL DØR.  v.11-12 Da hele Jabesj i Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul, dro alle våpenføre menn av sted. De tok likene av Saul og sønnene hans og førte dem til Jabesj. Så gravla de knoklene under eiketreet i Jabesj og fastet i sju dager

2. Krøn. 34. 1-13

KONG JOSJIA REFORMERER GUDSDYRKELSEN.  v.3-5 I det åttende regjeringsår, da han ennå var ung, begynte han å søke sin stamfar Davids Gud. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhauger og Asjera- stolper og for utskårne og støpte gudebilder. I hans nærvær rev de ned alterene til Baal – gudene, og røkelsesalterene som sto oppå dem, hogg han i stykker. Asjera-stolpene og de utskårne og støpte bildene knuste han til støv, som han strødde på gravene til folk som hadde ofret til dem. Prestenes knokler brente han på deres egne altere. Slik renset han Juda og Jerusalem

Salme 40. 2-4

Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN

Salme 49. 11-16

Selv vismenn dør, det kan alle se, men dårer og uforstandige går til grunne. De etterlater sitt gods til andre. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg

Salme 49. 14-21

Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Sela Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger han ikke i graven. Han priser seg lykkelig her i livet: “Folk roser deg, for du gjør det godt.” Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.

Ordsp. 23. 27-28

En hore er en dyp grav, en fremmed kvinne er en trang brønn. Ja, hun ligger på lur som en røver og øker tallet på troløse menn

Ordsp. 28. 10

Den som fører de rettskafne på onde veier, faller i sin egen grav. Den som er hel, får en god arv

Fork. 6. 3

En mann kan få hundre barn og leve i mange år. Men hvor lenge han lever – om han ikke har glede av sine goder og ikke engang får en gravferd, sier jeg at det ufullbårne fosteret er bedre stilt enn han

Jes. 38. 17

Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg. Du har reddet min skjel fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg

Jes. 51. 12-14

Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? Du har glemt HERREN, som skapte deg, han som spente ut himmelen og grunnla jorden. Alltid, hele dagen frykter du for undertrykkerens vrede når han prøver å ødelegge deg. Hvor er undertrykkerens vrede? Snart skal den som er i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød

Jer. 18. 18-23

PROFETENS BØNN OM HEVN.  De sa: “Kom la oss legge planer mot Jeremia…  v.20 Skal en gjengjelde godt med ondt? De har gravd en grav for meg! Husk at jeg sto for ditt ansikt for å tale deres sak og vende din harme bort fra dem…

Jer. 19. 1-13

DEN KNUSTE LEIRKRUKKEN I BEN-HINNOM-DALEN.  v.11 Du skal si til dem: Så sier HERREN over hærskarene: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen, som når en knuser et kar fra pottemakeren så det ikke kan bli helt igjen. Og i Tofet skal de døde begraves, fordi det ikke er gravplass andre steder…

Matt. 8. 18-22

JESUS KREVER ALT.  v.22 Men Jesus svarte: “Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.”

Matt. 27. 7-10

De besluttet å kjøpe pottemakerens åker for pengene og brukte dem til gravplass for fremmede. Derfor blir åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag. Slik ble det ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia: De tok tretti sølvstykker, den pris han ble verdsatt til, han som Israels barn lot verdsette; og de ga dem for pottemakerens åker, slik som Herren påla meg.

Matt. 27. 45-56

JESUS DØR.  v.52-53 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange

Matt. 27. 57-61

JESUS BLIR GRAVLAGT.  Da det ble kveld, kom en rik mann som het Josef. Han var fra Arimatea og var også blitt en disippel av Jesus. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus ga ordre om at den skulle bli utlevert. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham selv i bergveggen.  Så rullet han en stor stein foran inngangen og gikk. Men Maria Magdalena og den andre Maria var der. De satt rett overfor graven.

Matt. 27. 62-66

VAKT VED GRAVEN. Neste dag etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa: “Herre vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp. Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han har stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.” Pilatus svarte: “Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best”. Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

Luk. 24. 1-12

JESUS STÅR OPP.  v.12 Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærene. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.

Luk. 24. 13-35

JESUS VISER SEG FOR EMMAUS-VANDRERNE.  v.22-23 Og nå har også noen kvinner blant oss gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i dag morges, men ingen fant kroppen hans. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever…

Joh. 5. 16-30

SØNNENS FULLMAKT.  Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. Men han sa til dem: “Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.” Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få han drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.  v.26-30 For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv og han har også gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.

Apg. 5. 1-11

ANANIAS OG SAFIRA.  En mann som het Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Men han stakk til side en del av pengene, og kona visste om det. Så kom han og la resten for apostelens føtter. Da sa Peter: “Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jordstykket ditt? Kunne du ikke ha beholdt det? Det var jo ditt…  v.4c Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.” Da Ananias hørte det, falt han om og døde.  v.7 Omkring  tre timer senere kom kona hans inn uten å vite om det som hadde skjedd. Peter spurte henne. “Var dette alt dere fikk for jordstykket?” Hun svarte “Ja, dette er alt”. Da sa Peter til henne: “Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.” Straks seg hun sammen ved føttene hans og døde…  v.11 Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.

Rom. 6. 1-11

FORENET MED KRISTUS I DÅPEN.  v.3-4 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus, ble døpt til hans død?  Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv

1. Kor. 15.

OPPSTANDELSEN.  v.3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt i mot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.  v.12-13 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.  v.21 Fordi døden kom med et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.  v.35 Men nå vil vel noen si: “Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?”  v.39-40 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk. Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har èn glans, de jordiske en annen…  v.42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. De blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet.  v.44 Det blir sådd en kropp som har sjel, det står opp en åndelig kropp.  v.50-51 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunene skal lyde, de døde skal stå opp i forgjengelighet, og vi skal bli forvandlet…

Kol. 2. 6-15, 19

KRISTI FYLDE OG DÅPEN.  v.9-12 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. For i dåpen ble dere begravet med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde…   v.15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset…  v.19 Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil