1. Mos. 4. 1-16

KAIN OG ABEL.  v.3-7 Da det hadde gått en tid, hendte det at Kain bar fram for HERREN et offer av åkerens grøde. Også Abel bar fram et offer, av de førstefødte dyrene fra småfeet og fettet på dem. HERREN så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain brennende harm og så ned. HERREN sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den»

4. Mos. 25. 10-13

HERREN sa til Moses: «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene»

5. Mos. 1. 34-46

ISRAELS ULYDIGHET OG NEDERLAG.  Da HERREN hørte hva dere sa, ble han harm og sverget: «Ikke en eneste av denne onde slekt skal få se det gode landet som jeg med ed lovet å gi deres fedre, bare Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Til Kaleb og hans barn vil jeg gi det landet som han satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til HERREN»

5. Mos. 9. 7-24

ISRAEL VAKTE HERRENS HARME.  v.16-17 Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot HERREN deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å bøye av fra den veien HERREN hadde befalt dere å gå. Jeg grep de to tavlene med begge hender og kastet dem fra meg så de ble knust foran øynene deres

5. Mos. 29. 18-20

Det må ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen familie eller stamme som i dag vender sitt hjerte bort fra HERREN vår Gud for å gå og dyrke disse folkeslagenes guder…  v.20 HERREN vil ikke tilgi en slik mann; HERRENS harme og sjalusi skal flamme opp mot ham…

2. Sam. 12. 1-15

DU ER MANNEN.  v.5-7 Da ble David brennende harm på den mannen og sa til Natan: «Så sant HERREN lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!» Da sa Natan til David: Du er mannen! …  v.13-15 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot HERREN.» Natan svarte: «Så har også HERREN tatt bort din synd. Du skal ikke dø. Men fordi du gjorde dette og foraktet HERRENS ord, skal han dø, sønnen du har fått.» Så gikk Natan hjem.

1. Kong. 8. 46

Når folket synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – så blir du harm på dem og overgir dem til fienden, som fører dem i fangenskap, til fiendeland, fjernt eller nær…

1. Kong. 11. 9

Da ble HERREN harm på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra HERREN, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger og gitt ham det budet at han ikke skulle følge andre guder; men han hadde ikke rettet seg etter HERRENS bud…

1. Kong. 14. 21-31

KONG REHABEAM I JUDA.  v.22-24 Folket i Juda gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Med syndene sine egget de ham til harme enda mer enn fedrene deres hadde gjort. De bygde seg også offer hauger og reiste steinstøtter og Asjera – stolper på hver høy haug og under hvert frodig tre. Det var til og med mannlige tempelprostituerte i landet. De tok etter alle de avskyelige skikker hos de folkeslagene som HERREN hadde drevet bort fra israelittene

2. Kong. 22.

KONG JOSJIA OG BOKRULLEN.  v.8 Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: «Jeg har funnet en bokrull med loven i HERRENS tempel»…  v.11-13 Da Josjia hørte det som sto i bokrullen, flerret han klærne sine. Så ga han denne befalingen til presten Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: «Gå og søk råd hos HERREN for meg og for folket, og for hele Juda, om innholdet i denne bokrullen som er funnet. For stor er HERRENS harme som har flammet opp mot oss fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne bokrullen, og ikke gjorde alt som er forskrevet oss»

1. Krøn. 13.

PAKTKISTEN BLIR HENTET.  v.9-10 Men da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å få tak i Paktkista fordi oksene ble ustyrlige. Da ble HERREN brennende harm på Ussa. Han slo ham fordi han hadde rakt ut hånden mot paktkisten, og han døde der for Guds ansikt

2. Krøn. 6. 36

Når folket synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – så blir du harm på dem og overgir dem til fienden, som fører dem i fangenskap til et annet land, fjernt eller nær…

2. Krøn. 12.

KONG SJISJAK ANGRIPER JUDA.  v.5-8 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som var samlet i Jerusalem av frykt for Sjisjak. Han sa til dem: «Så sier HERREN: Dere har forlatt meg. Nå forlater jeg dere og gir dere i Sjisjaks hånd.» Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «HERREN er rettferdig.» Og da HERREN så at de ydmyket seg, kom HERRENS ord til Sjemaja:» Siden de ydmyker seg, vil jeg ikke utrydde dem. Snart skal jeg fri dem ut. Jeg skal ikke utøse min harme over Jerusalem gjennom Sjisjak. Men de skal bli tjenere for ham, og da skal de få kjenne forskjellen på å tjene meg og å tjene fremmede kongeriker»

2. Krøn. 25. 14-28

AMASJAS FRAFALL OG NEDERLAG.  v.15-16 Da ble HERREN brennende harm på Amasja og sendte ham en profet som sa: «Hvorfor søker du råd hos guder som ikke kunne berge sitt eget folk ut av min hånd?» Men da profeten talte slik til ham, sa Amasja: «Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Hold opp, ellers blir du slått i hjel!» Da holdt profeten opp og sa: «Jeg vet at Gud har besluttet å utrydde deg fordi du gjorde dette og ikke hørte på mitt råd»

2. Krøn 34. 19-21, 26-27

Da Josjia hørte det som sto i loven, flerret han klærne sine. Så ga han denne befalingen til Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: «Gå å søk råd hos HERREN for meg og for dem som er igjen i Israel og Juda, om innholdet i denne bokrullen som ble funnet. For stor er HERRENS harme som øses ut over oss fordi våre fedre ikke fulgte HERRENS bud og ikke gjorde alt det som står skrevet i denne bokrullen.»  v.26-27 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke råd hos HERREN, skal dere si: Så sier HERREN, Israels Gud: Du har hørt disse ordene. De rørte ved ditt hjerte, og du ydmyket deg for HERRENS ansikt da du hørte ordene hans mot dette stedet og mot dem som bor der. Fordi du ydmyket deg for meg og flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, har jeg nå også hørt, sier HERREN

Est. 1., 2.4

DRONNING VASJTI TROSSER KONG XERXES.  1.12-13 Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens ord som evnukkene bar fram. Kongen ble svært sint og harmen brant i ham. Han vendte seg til vismennene, de som var kyndige i å tyde tidene, for på denne måten ble alle kongens saker lagt fram for alle som var kyndige i lov og rett…  1.16 Memukan sa til kongen og stormennene:» Dronning Vasjti har ikke bare brutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og folk i provinsene til Xerxes…  1.21-22 Kongen og stormennene synes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memulkan sa. Han sendte brev til alle provinsene sine, til hver enkel provins med den skriften de brukte der, og til hver enkelt folk på det språket de snakket, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og snakke språket til sitt eget folk.  2.4 Den unge kvinnen som kongen synes best om, kan bli dronning i stedet for Vasjti. Dette forslaget likte kongen godt, og han satte det i verk

Salme 88. 14-17

Jeg roper til deg, HERRE, hver morgen kommer min bønn fram for deg. Hvorfor støter du meg bort, HERRE, hvorfor skjuler du ansiktet for meg? Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær. Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill. Din harme slår over meg, dine redsler gjør ende på meg

 

Fork. 5. 1-2, 5-6

Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, la derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn, med dåres tale for mange ord.  v.5-6 La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!

Jes. 5. 25-30

HERRENS VREDE.  Derfor flammet HERRENS vrede opp mot folket hans. Han løftet hånden mot det og slo det så fjellene skalv og likene lå som avfall midt i gatene. Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg, hånden er fremdeles løftet…

Jes. 12.

TAKKESALME.  Den dagen skal du si: Jeg takker deg, HERRE! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg…

Jes. 13.

BABEL OG HERRENS DAG.  v.5 Fra et land langt borte, der himmelen ender, kommer HERREN og det redskapet han bruker i sin harme til å ødelegge hele jorden.  v.9 Se, HERRENS dag kommer med gru og harme og brennende vrede for å legge jorden øde og utrydde synderne der.  v.11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen og de lovløse for deres synd. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og slår ned voldsmenns hovmod…

Jes. 41. 11

Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg

Jes. 48. 8-9

Du verken hørte eller visste det fra før, ditt øre var ikke åpent for det. For jeg vet hvor troløs du er, fra du var i mors liv, ble du kalt en synder. For mitt navn skyld holder jeg min harme tilbake, for min æres skyld legger jeg bånd på meg og utrydder deg ikke

Jes. 54. 8

Mens harmen flommet, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk, men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg, sier HERREN, som løser deg ut

Jes. 54. 9

For meg er dette som Noha-flommen. Slik jeg sverget at Noha-flommen aldri mer skulle komme over jorden, slik sverger jeg nå at jeg aldri mer skal bli harm på deg og true deg

Jes. 57. 14, 16-17

Han sier: Bygg, bygg, rydd vei! Ta bort hver snublestein fra veien til folket mitt!…  v.16-17 For jeg fører ikke sak til evig tid og er ikke harm for alltid. Da vil ånden bli kraftløs for mitt ansikt, livspusten som jeg har laget. På grunn av hans skyld og grådighet ble jeg harm og slo ham. Jeg skulte meg i vrede. Men han vendte seg bort og gikk sitt eget hjertes vei

Jes. 64. 4

Du møter den som er glad og gjør rett, de som husker deg og går dine veier. Se, du ble harm når vi syndet i gamle dager, men vi ble frelst

Jes. 64. 8

HERRE, vær ikke harm, husk ikke vår skyld for alltid! Se nå hit, alle er vi ditt folk!

Jer. 5. 14

Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud: Se, fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord til ild i din munn og dette folket til ved som ilden skal fortære

Jer. 6. 10

«Hvem skal jeg tale til og advare slik at de hører? Se, de har uomskårne ører og kan ikke høre etter. Se, HERRENS ord er spott for dem, og de bryr seg ikke om det. Men jeg er full av HERRENS harme, jeg er trett av å holde den tilbake»

Jer. 18. 18-23

PROFETENS BØNN OM HEVN.  De sa: «Kom la oss legge planer mot Jeremia…  v.20 Skal en gjengjelde godt med ondt? De har gravd en grav for meg! Husk at jeg sto for ditt ansikt for å tale deres sak og vende din harme bort fra dem…

Esek. 4.-5.

VARSLER OM JERUSALEMS FALL.  5.11 Derfor, så sant jeg lever, sier HERREN Gud: Fordi du har gjort helligdommen min uren med alle de motbydelige og avskyelige gudene dine, skal også jeg bruke rakekniven. Jeg vil ikke vise medfølelse og ikke skåne deg.  5.13 All min vrede skal jeg tømme ut, jeg bruker opp min harme på dem som tar hevn. Da skal dere kjenne at det er jeg, HERREN, som taler med sjalusi, når jeg tømmer min harme utover dem

Esek. 9. 8-10

Mens de gjorde det, ble jeg alene igjen. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte. «Å, Herre GUD, vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, siden du øser ut din harme over Jerusalem? «Han svarte meg: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: HERREN har forlatt landet, HERREN ser ikke noe. Derfor vil heller ikke jeg vise medfølelse eller skåne dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode»

Esek. 16.

JERUSALEMS TROLØSHET OG STRAFF.  v.38-39 Jeg dømmer deg til å bli straffet for ekteskapsbrudd og drap, jeg rammer deg med blod og harme og sjalusi. Jeg overgir deg i elskernes hender, og de skal bryte ned din forhøyning og ødelegge dine hauger. De river av deg klærne, tar dine fine smykker og lar deg ligge der naken og avkledd

Esek. 20. 8

Men de var trassige og nektet å høre på meg. Ingen kastet vekk det motbydelige som øynene hang ved, og de vendte seg ikke bort fra avgudene i Egypt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min harme og bruke opp all min vrede på dem der i Egypt. Jeg gjorde det for mitt navn skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkeslagene som de levde blant, de som jeg hadde gitt meg til kjenne for ved å føre dem ut av Egypt

Esek. 20. 32-44

HERREN SKAL DØMME OG RENSE ISRAEL.  Det som kommer opp i deres sinn, skal aldri skje! Dere sier: «Vi vil være som andre folkeslag, som slektene i landene, og dyrke stokk og stein.» Nei, så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Jeg skal herske over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme…  v.39-41 Dere israelitter, så sier HERREN GUD: Hver og en kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere virkelig høre på meg og aldri mer vanhellige mitt navn med offergavene og avgudene deres. For på mitt hellige fjell, skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet, sier HERREN GUD. Der skal jeg vise dem godvilje, og der skal jeg spørre etter offergavene og førstegrøden som dere bærer fram, alle de hellige gavene deres. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise godvilje mot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere nå er spredt. Gjennom dere viser jeg meg hellig for øynene på folkeslagene

Esek. 22. 17-22

ISRAEL I SMELTEOVNEN.  HERRENS ord kom til meg: Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg. Alle er som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som urenset sølv er de. Derfor, så sier HERREN GUD: Se, fordi dere alle er blitt til slagg, samler jeg dere i Jerusalem. Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så puster på ilden for å smelte det, skal jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere…  v.22b Da skal dere kjenne at jeg er HERREN, og at det er jeg som øser ut min harme over dere.

Esek. 36. 6-7

Derfor skal du tale profetord om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier HERREN GUD: Se, jeg taler i sjalusi og harme fordi dere må tåle spott fra andre folk. Derfor sier HERREN GUD: Jeg løfter hånden og sverger at nabofolkene deres selv skal bære sin spott

Hos. 13. 9-11

Når ødeleggelsen kommer, Israel, hvem kan hjelpe deg da? Hvor er da kongen din som kan berge deg i alle byene dine, og hvor er dommerne dine? Du har jo sagt: «Gi meg konge og høvdinger!» Jeg gir deg en konge i min vrede, og i min harme tar jeg ham bort

Jona 4.

JONAS HARME OG GUDS NÅDE.  Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. Han ba til HERREN: «HERRE! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken. Men nå, HERRE, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.» Da sa HERREN: «Er du virkelig så sint?»  v.9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø»…

Nah. 1. 2-10

HERRENS MAKT OG GODHET.  v.2-3 HERREN er en nidkjær Gud som tar hevn. HERREN tar hevn og er full av harme, HERREN tar hevn over motstanderne, han holder fast på vreden mot fiendene. HERREN er sen til vrede, hans makt er stor. HERREN unnlater ikke å straffe. Gjennom virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter

Sef. 3. 1-8

JERUSALEMS SYND OG STRAFF.  Ve den trassige, tilsølte byen, hun som undertrykker! Hun adlyder ingen, tar ikke imot formaning, stoler ikke på HERREN, holder seg ikke nær til sin Gud…  v.8 Derfor, vent på meg, sier HERREN, til den dagen jeg står frem som vitne. For det er min rett å samle folkeslag og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i ilden fra min lidenskap skal hele jorden fortæres.

Sak. 1. 1-6

VEND OM.  I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom HERRENS ord til profeten Sakarja sønn av Berekja, sønn av Iddo: HERREN var harm på fedrene deres. Du skal si til folket. Så sier HERREN over hærskarene: Vend tilbake til meg, sier HERREN over hærskarene, så vil jeg vende tilbake til dere, sier HERREN over hærskarene: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres!» Men de hørte ikke på og lyttet til meg, sier HERREN…

Sak. 8.

FRELSE KOMMER FRA SION.  v.2-3 Så sier HERREN over hærskarene: Jeg brenner for Sion med stor lidenskap, med stor harme brenner jeg for henne. Så sier HERREN: Jeg vender tilbake til Sion, jeg vil bo i Jerusalem. Jerusalem skal kalles den trofaste by, og fjellet til HERREN over hærskarene skal kalles det hellige fjell.  v.7-8 Så sier HERREN over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned. Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.  v.13-14 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus- slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! For så sier HERREN over hærskarene. Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier HERREN over hærskarene, og jeg ikke angret, slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!  v.23 Så sier HERREN over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til en judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Sak. 10. 3-12

ISRAEL SKAL SAMLES IGJEN.  Min harme flammer opp mot gjeterne, og bukkene vil jeg straffe. Men HERREN over hærskarene vil se til sin flokk, Judas hus, og gjøre dem til sin stolte stridshest… v.7 De skal være som helter fra Efraim, hjertet deres skal glede seg som av vin. Barna skal se og glede seg, deres hjerte skal juble i HERREN

Mark. 3. 1-6

Han gikk inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!» Så spurte han dem: «Hva er tillat på sabbaten? Å gjøre godt eller gjøre ondt, å berge liv eller ta liv?» Men de tidde. Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk fram hånden!» Mannen gjorde det og hånden ble frisk igjen. Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham.

Apg. 5. 17-42

NYTT AVHØR.  v.17-19 Da grep øverstepresten inn, han og alle som var på hans side, nemlig saddukeerpartiet. De ble fylt av brennende harme, pågrep apostlene og kastet dem i byfengselet. Men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa: …

Apg. 13. 13-52

PAULUS TALER I ANTIOKIA VED PISIDIA.  v.15 Etter tekstlesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud ned til dem: «Brødre, har dere et ord til oppbyggelse for folket, så tal!»…  v.38-39 Og nå skal dere vite, brødre at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham…  v.44-49 Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord. Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro. Herrens ord ble spredt over hele området…

1. Kor. 10. 1-22

ISRAEL I ØRKENEN SOM ADVARENDE EKSEMPEL.  v.18-22 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret?  Sier jeg med dette at avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? Nei, slike offer blir ofret til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene. Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke delta ved Herrens bord og ved onde ånders bord. Eller våger vi å utfordre Herren til harme? Er vi sterkere enn han?

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus

Åp. 16. 19-21

Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin. Hver øy ble borte, og fjellene forsvant. Fra himmelen falt stor hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig.