Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du og til støv skal du vende tilbake.» v.23-24 HERREN Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte livets tre.
MELKISEDEK VELSIGNER ABRAM. v.18-20 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. Han velsignet ham og sa: «Velsignet er Abram av Gud, den høyeste, han som brakte fram himmel og jord! Velsignet er Gud, Den høyeste, som har gitt dine motstandere i din hånd!» Så ga Abram ham tiende av alt
SODOMA OG GOMORRA BLIR ØDELAGT. v.3 Men han (Lot) ba dem (to engler) så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste
En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.
HERREN INNSTIFTER PÅSKEHØYTIDEN. v.15-17 I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, fra den første til den sjuende dagen, skal støtes ut av Israel. Den første dagen skal dere holde en hellig samling, den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid. Bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal lage de usyrede brøds høytid, for på den dagen førte jeg hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning. v.21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!
DE USYREDES BRØD HØYTID. v.4-6 I dag drar dere ut, i måneden abib (juli-august). Med ed lovet HERREN fedrene dine å gi deg et land som flyter av melk og honning. Når så HERREN fører deg inn i landet til kanaaneerne og hettittene, amorittene, hevittene og jebusittene, da skal du i denne måneden feire denne høytiden slik: I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for HERREN
BRØD FRA HIMMELEN. v.2-4 Hele menigheten klaget til Moses og Aron i ørkenen og sa: «Om vi bare hadde fått dø for HERRENS hånd i Egypt da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for at alle vi som er samlet her, skal dø av sult.» Da sa HERREN til Moses. «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen… v.6-14 Så sa Moses og Aron til alle israelittene: «I kveld skal dere forstå at det var HERREN som førte dere ut av Egypt. Og i morgen tidlig skal dere se HERRENS herlighet, for han har hørt hvordan dere klager til ham. Men hvem er vel vi, siden dere klager til oss? Moses fortsatte: «I kveld skal HERREN gi dere kjøtt og spise, og i morgen brød å mette dere med. For HERREN har hørt hvordan dere har klaget til ham. Men hvem er vi? Det er ikke over oss dere klager, men over HERREN.» Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fram for HERREN, for han har hørt klagene deres!» Mens Aron talte til Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen. Og se, HERRRENS herlighet viste seg i skyen. Da talte HERREN til Moses: «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er HERREN deres Gud.» Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren. Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden… v.25-26 Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for HERRREN. I dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det. Men den sjuende dagen er det sabbat. Da er det ikke noe der». v.29-30 Legg merke til at HERREN har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen, mat for to dager. Bli hvor dere er! Ingen må forlate området sitt den sjuende dagen. Så holdt folket seg i ro den sjuende dagen. v.32 Moses sa. «Dette er det påbudet HERREN har gitt dere: Fyll en omer med manna og oppbevar den for etterkommerne deres, så de kan få se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt»
Dere skal tjene HERREN deres Gud. Da vil han velsigne brødet ditt og vannet ditt. Sykdom vil jeg holde borte fra deg. Ingen kvinne i landet ditt skal miste barn eller være ufruktbar. Jeg skal fylle dine dagers mål
BORDET MED SKUEBRØDENE. v.30 Se til at det alltid ligger skuebrød for mitt ansikt!
DE STORE HØYTIDENE. (Sabbat, Påske, De usyredes brøds høytid, Løvhyttefest)
MATOFFER OG DRIKKEOFFER. OFFERET AV DET FØRSTE BRØDET. OFFER FOR UAKTSOMME SYNDER.
DET GODE LANDET. Alle budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som HERREN med ed lovet deres fedre. Du skal huske den lange veien som HERREN din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra HERRENS munn. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham… v.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt
Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten HERREN hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann. v.18 Så falt jeg ned for HERRENS ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som var ondt i HERRENS øyne og gjorde han rasende
Presten sa til David: «Vanlig brød har jeg ikke, men hellig brød kan du få – bare mennene dine har holdt seg borte fra kvinner»
DRAPET PÅ ABNER. v.26-27 Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han budbærer etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men det visste ikke David. Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten for å snakke uforstyrret med ham. Der stakk han Abner i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael. v.35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!»
GUDSMANNEN ER ULYDIG. v.18 Da sa den andre: «Jeg er også en profet som du. En engel sa til meg på HERRENS bud: Ta ham med deg hjem så han kan få spise brød og drikke vann.» Da profeten sa dette, løy han for ham…
ELIA PÅ HOREB. Så la han seg ned og sovnet under gyvelbusken. I det samme rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!» Og da han så seg om, fikk han øye på en brødleiv, bakt på glødende steiner, og en krukke med vann ved hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen. Men HERRENS engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg»
KRUKKEN I SAREPTA. v.8-37 KVINNEN FRA SJUNEM OG SØNNEN HENNES. v.38-41 DØD I GRYTA. v.42-44 BRØDUNDERET.
Da dro Esra bort fra plassen foran HERRENS hus og inn i rommet til Johanan, sønn av Eljasjib. Der ble han natten over uten å smake verken brød eller vann, for han sørget over troløsheten til dem som hadde vært i eksil
Du fant at hans hjerte var trofast mot deg, og du sluttet en pakt med ham… Og du holdt løftet ditt, for du er rettferdig. v.15 Brød fra himmelen ga du dem mot sulten, og vann lot du strømme fra klippen mot tørsten. Du bød dem dra inn og ta landet i eie, det som du med løftet hånd hadde lovet dem
Englebrød fikk menneskene å spise. Gud sendte mat, og de ble mette
Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke
Bedre er en tørr brødbit i ro og fred enn huset fullt av festmat og krangel
Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige
En stormann som undertrykker fattige, han er styrtregn som skyller brødkornet bort. v.6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være rik og gå krokveier
Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet! For Gud har allerede godtatt det du gjør
Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske som vinner løpet, ikke de tapre som vinner i krig, ikke de vise som får brød, ikke de forstandige som blir rike, ikke de dyktige som finner velvilje, for tiden og uhellet rammer dem alle
DEL DET DU HAR. Kast ditt brød på vannet, for med tiden skal du finne det igjen…
«Den som går rettferdig fram, taler det som er rett, forakter fortjeneste av utpressing, vinker bestikkelse bort, lukker ørene for rykter om drap og lukker øyene for det som er ondt, han får bo på høye steder og ta tilflukt i klippeborger, han får sitt brød og har alltid vann»
RETT FASTE OG SABBAT. v.6-9a Nei, dette er fasten som jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og HERRENS herlighet følge etter deg. Da skal du kalle og HERREN skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»… v.10 om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag. v.13-14 Om du slutter å tråkke på Sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og HERRENS helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord, da skal du ha din lyst i HERREN. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob, din far. For HERRENS munn har talt.
JEREMIA KASTES I BRØNNEN. v.9 «Herre konge, det er ondt, alt det som disse mennene har gjort mot profeten Jeremia. Nå har de kastet ham ned i brønnen, og der kommer han til å dø av sult; for det finnes ikke brød i byen lenger.» v.16 Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss dette livet: Jeg vil ikke la deg dø og ikke gi deg i hendene på de mennene som står deg etter livet»
VARSLER OM JERUSALEMS FALL. 4.9 Ta nå hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt, legg det opp i et trau og bak brød av det! Så mange dager du ligger på siden, i tre hundre og nitti dager, skal du spise av dette…
HERRENS ord kom til meg: Menneske, når et land synder mot meg og handler troløst, rekker jeg hånden ut mot det og bryter brødstaven i stykker for det. Jeg sender sult i landet og utrydder både mennesker og dyr. Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier HERREN GUD
RETTSAK MOT ET TROLØST FOLK. v.5 For deres mor drev hor, hun som fødte dem, førte skam over seg selv. Hun sa: «Jeg vil gå etter elskerne mine, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og vin»… v.13 Jeg vil straffe henne for de dagene da hun tente offerild for Baal-gudene, pyntet seg med ringer og smykker og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier HERREN.
Jeg lot dere være uten mat i munnen i alle byer og uten brød alle steder. Men dere vendte ikke om til meg, sier HERREN
DEN KANAANEISKE KVINNEN. v.24-28 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene:» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.
DEN FARLIGE SURDEIGEN. v.6-7 Jesus sa til dem: «Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.» De snakket seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.» v.12 Da forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men fariseernes og saddukeernes lære.
DET SISTE MÅLTIDET. På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?» v.26-29 NATTVERDEN. Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: …
JESUS BLIR FRISTET. Fylt av den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten… v.4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Menneske lever ikke av brød alene.» v.8 Men Jesus svarte ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» v.12-13 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
JESUS LÆRER DISIPLENE Å BE. v.2 «Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse.» v.9-10 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. v.13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige Ånd til dem som ber ham!»
LIGNELSEN OM SENNEPSFRØET OG SURDEIGEN. Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva kan jeg sammenligne det med?… v.21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
NATTVERDEN. v.19-20 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere
JESUS METTER FEM TUSEN. v.14 Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!»
BRØDET FRA HIMMELEN. v.28-30 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. v.33-36 Guds brød er det brødet som kommer fra himmelen og gir verden liv. Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke. v.40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise han opp på den siste dag.» v.47 Sannelig, sannelig jeg sier dere: Den som tror har evig liv. v.49-51 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden. v.53-54 Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker Menneskesønnens blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl»
FORRÆDEREN. v.21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han rystet i sitt innerste og sa rett ut: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» v.26 Jesus svarte: «Det er han som jeg gir det stykket jeg dypper nå.» Så dyppet han et stykke brød i fatet og ga det til Judas, sønn av Iskariot
FELLESSKAPET MELLOM DE TROENDE. De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det…
BLODSKAM OG HOR. v.6-13 Dere har sannelig ikke mye å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen? Rens ut den gamle surdeigen så dere kan være en ny deig! Dere er jo som et usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød. Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kaller seg bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Den som står utenfor skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!
Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle en kropp. For vi har alle del i det ene brød
HERRENS MÅLTID. v.23b-26 I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer. v.29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms