1. Mos. 1. 10-12

Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Gud sa: “Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.” Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt

1. Mos. 12. 1-2

HERREN sa til Abram: “Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse

1. Mos. 13. 3-18

ABRAM OG LOT.  v.9 Ligger ikke hele landet åpent for deg? Skill heller lag med meg! Tar du til venstre, drar jeg til høyre. Og tar du til høyre, drar jeg til venstre”

1. Mos. 13. 14-17

HERREN sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: “Løft blikket og se deg omkring fra det stedet der du står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid. Jeg lar din ætt bli som støvet på jorden. Kan noen telle støvet på jorden, skal også din ætt kunne telles. Stå opp og dra omkring i landet på langs og på tvers! For det er deg jeg vil gi det til”

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  Da Abram var 99 år gammel, viste HERREN seg for ham og sa til ham: “Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.” Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg…  v.8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.”  v.18-20 Og Abraham sa til Gud: “Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!” Da sa Gud: “Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere. Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag

1. Mos. 21. 22-34

ABRAHAMS PAKT MED ABIMELEK.  På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans til Abraham: “Gud er med i alt du gjør. Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet for deg, skal du vise godhet for meg og det landet du har fått bo i som innflytter.” Abraham svarte: “Ja, jeg sverger.”  v.27 Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre.  v.34 Abraham ble boende som innflytter i filisternes land i lang tid.

1. Mos. 26. 2-4, 12-14

HERREN viste seg for ham (Isak) og sa: “Dra ikke ned til Egypt, men hold deg i det landet som jeg gir deg beskjed om! Slå deg til her i landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham. Jeg skal gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen. Alle disse landene skal jeg gi til din ætt. Og ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg.  v.12-14 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. HERREN velsignet ham så han ble rik. Han ble mer og mer velstående og til slutt var han svært rik. Han eide småfe og storfe og så mange slaver at filistrene ble misunnelige på ham

2. Mos. 3. 7-8

HERREN sa: “Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor…

2. Mos. 6. 4

Og jeg opprettet min pakt med dem for å gi dem landet Kanaan, det landet de bodde i som innflyttere

2. Mos. 14.

SIVSJØ-UNDERET.  v.14 HERREN skal stride for dere og dere skal være stille.  v.21-22 Da rakte Moses hånden ut over havet, og HERREN drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble tørt land. Vannet ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem…  v.30 Den dagen frelste HERREN Israel fra egypternes hånd…

2. Mos. 23. 20-33

ENGELEN OG LØFTENE.  Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet jeg har gjort i stand.  v.31 Jeg skal la landegrensene dine nå fra Sivsjøen til Filisterlandet, fra ørkenen til Eufrat. For jeg vil gi dem som bor i landet, i din hånd, og du skal drive dem bort foran deg

3. Mos. 19. 33-34

Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er HERREN deres Gud

3. Mos. 25. 1-7

SABBATSÅRET.  v.4 Men i de sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for HERREN. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene

3. Mos. 27.

INNLØSNING AV HELLIGE GAVER.  v.30-32 All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører HERREN til. Den er viet til HERREN. Men skulle noen ønske og løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel. All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til HERREN…

4. Mos. 14. 30-32

Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen…

4. Mos. 25.19-26.

NY FOLKETELLING.  26.52-56 HERREN sa til Moses: “Mellom disse skal landet fordeles til odel og eie, etter folketallet. Til de tallrike skal du gi en stor eiendom og til de fåtallige skal du gi en mindre. Hver stamme skal få eiendom etter hvor mange som ble mønstret. Landet skal deles ved loddkasting. De skal få arvedel etter navnene på stammene til fedrene deres. Ettersom loddet faller på, skal hver stamme, stor eller liten, få sin eiendom”

4. Mos. 34. 1-15, 16-29

GRENSENE FOR ISRAEL.  HERREN sa til Moses: Dette skal du pålegge israelittene, dette skal du si til dem: Når dere kommer inn i Kanaan-landet, så er dette det landet dere får til eiendom, landet Kanaan fra grense til grense.  v.16-29 DE SOM SKAL FORDELE LANDET.

5. Mos. 1. 34-46

ISRAELS ULYDIGHET OG NEDERLAG.  Da HERREN hørte hva dere sa, ble han harm og sverget: “Ikke en eneste av denne onde slekt skal få se det gode landet som jeg med ed lovet å gi deres fedre, bare Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Til Kaleb og hans barn vil jeg gi det landet som han satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til HERREN”

5. Mos. 6. 18-19

Du skal gjøre det som er rett og godt i HERRENS øyne, så det kan gå deg vel. Da skal du få komme inn og innta det gode landet som HERREN med ed lovet dine fedre. HERREN vil drive ut alle fiendene dine for deg, slik som du har sagt

5. Mos. 8. 1-10

DET GODE LANDET.  v.7 For HERREN din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og vann fra dypet som strømmer fram i dal og på fjell, et land med hvete og bygg, med vinstokker, fikentrær og granatepletrær, et land med olivenolje og honning, et land der du ikke skal spise ditt brød i fattigdom og ikke mangle noen ting, et land der steinene er jern og du kan hugge ut kobber av fjellet. Der skal du spise og bli mett og velsigne HERREN din Gud for det gode landet han har gitt deg.

5. Mos. 9. 1-6

HERREN GIR SEIER.  v.6 Så vit da at det ikke er på grunna av din rettferdighet HERREN din Gud lar deg innta dette gode landet, for du er et stivnakka folk.

5. Mos. 11. 8-32

ET LAND MED MELK OG HONNING.  Hold derfor alle de budene jeg gir deg i dag, slik at dere kan bli sterke og kan komme og innta det landet dere er på vei til og skal legge under dere. Da skal dere få leve lenge i det landet som HERREN med ed lovet deres fedre at han ville gi til dem og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning…

5. Mos. 11. 11-12

Men landet dere nå er på vei til å legge under dere, er et land med fjell og daler. Det får vann å drikke av regnet fra himmelen. Det er et land som HERREN din Gud har omsorg for. Alltid hviler HERREN din Guds øyne på det, fra året begynner til året slutter

5. Mos. 15. 11

Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!

5. Mos. 18. 9-14

FALSKE OG SANNE PROFETORD.  Når du kommer til det landet HERREN din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der. Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde. For HERREN avskyr alt dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg. Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud. De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør.

5. Mos. 21. 22-23

Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre, skal du ikke la den døde kroppen bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre det urent det landet som HERREN din Gud vil gi deg i eie.

5. Mos. 30. 15-16

Se, i dag har jeg lagt fram for deg livet og det gode og døden og det onde. Gjør du som jeg pålegger deg i dag, så du elsker HERREN din Gud og går på hans veier og holder hans bud, forskrifter og dommer, da skal du leve og bli tallrik. HERREN din Gud skal velsigne deg i landet du går inn i og legger under deg

5. Mos. 31. 6-8

Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For HERREN din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Så kalte Moses Josva til seg mens alle israelittene så på, og sa til ham: Vær modig og sterk! For du skal føre folket inn i det landet som HERREN med ed lovet å gi deres fedre, og du skal la dem få det til eiendom. HERREN selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!

5. Mos. 32. 8

Da den høyeste ga folkeslagene land og skilte menneskene fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels sønner

Jos. 11. 16-23

ISRAELITTENE INNTAR LANDET.  Så tok Josva hele landet, slik HERREN hadde sagt til Moses. Og Josva lot israelittene får det til eiendom, hver stamme sin del. Og så fikk landet hvile fra krigen.

2. Krøn. 6. 36

Når folket synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – så blir du harm på dem og overgir dem til fienden, som fører dem i fangenskap til et annet land, fjernt eller nær…

Jes. 6. 12-13

Og HERREN sendte menneskene langt bort, øde og forlatt skal landet bli. Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den brennes opp som når ei eik eller terebinte blir felt og bare en stubbe står igjen. Den stubben er en hellig ætt.

Jes. 11. 11-16

DE BORTFØRTE SKAL VENDE TILBAKE.  Den dagen skal HERREN for annen gang rekke hånden ut for å kjøpe fri resten av folket sitt, de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj, Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene. Han skal løfte et banner for folkene, samle de fordrevne av Israel og føre sammen de spredte av Juda fra de fire verdenshjørner…

Jes. 14. 1-2

ISRAEL KOMMER HJEM.  Men HERREN skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus. Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i HERRENS land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere.

Jes. 33.

JERUSALEMS NØD OG FRELSE.  v.17 Dine øyne skal se kongen i hans skjønnhet, de skal få se et vidstrakt land…

Jer. 30. 1-24

ISRAEL SKAL VENDE TILBAKE.  v.10-11 Vær ikke redd, du min tjener Jakob, sier HERREN, mist ikke motet, Israel! For se, jeg berger deg fra fjerne steder og ætten din fra landet hvor den er fanget…  For jeg er med deg, sier HERREN, jeg vil frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkeslagene som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på…  v.19 Fra dem skal det lyde lovsang og latter. Jeg gjør dem flere, ikke færre, jeg gir dem ære, de skal ikke forkastes…  v.22 Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud

Jer. 33.

JERUSALEM OG JUDA SKAL GJENREISES.  v.3 Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store ufattelige ting som du ikke kjenner til.  v.14-17 Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg oppfyller det gode løftet jeg ga Israel og Juda. I de dager og på den tid lar jeg det spire fram en rettferdig spire for David. Han skal gjøre det som er rett og rettferdig i landet. I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt, og dette skal hun hete: “HERREN, vår rettferdighet”. For så sier HERREN: David skal aldri mangle en mann til å sitte på tronen i Israels hus

Esek. 15. 1-8

DEN UBRUKELIGE VINSTOKKEN.  v.8 Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier HERREN GUD.

Esek. 22. 23-31

ALLE I LANDET GJORDE URETT.  v.31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier HERREN GUD.

Dan. 11. 2b-20, 21-45 – 12.

VERDENSRIKENE OG DET HELLIGE FOLKET.  Enda tre konger skal stå fram i Persia…  DEN ONDE KONGEN.  v.40 I endetiden skal kongen i sør støte sammen med ham, og kongen i nord skal storme mot han med vogner og ryttere og mange skip. Han trenger inn i landene og farer fram som en stormflod.  12. TRENGSEL OG FRELSE I ENDETIDEN.  v.12-13 Salige er den som venter og når fram til 1335 dager. Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagens ende.”

Am. 2. 4-16

DOM OVER JUDA OG ISRAEL.  v.10-12 Det var jeg som førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år så dere kunne innta amorittenes land. Jeg lot noen av sønnene deres stå fram som profeter og noen unge menn som nasireere, Er det ikke slik israelitter? sier HERREN. Men deres skjenket nasireerne vin og befalte profetene: Tal ikke profetord!…

Sak. 9. 11-17

HERREN SKAL VERNE SITT FOLK.  v.16-17 HERREN deres Gud skal berge dem den dagen, hans folk sal være som en saueflokk. Som kronjuveler skal de funkle over hans land. Hvor godt og vakkert der er! Korn og ny vin får gutter og jenter til å blomstre.

Sak. 11. 6

“For jeg vil ikke lenger skåne dem som bor i landet”, sier HERREN. “Se, jeg overgir menneskene i hverandres hender og i hendene på kongen deres. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd”…

Sak. 13. 1-6, 7-9

KILDEN SOM RENSER.  Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, til å rense bort synd og urenhet.  EN RENSET REST.  v.8-9 Det skal skje i hele landet, sier HERREN, at to tredjedeler skal utryddes og omkomme, men en tredjedel skal bli igjen. Den tredjedelen fører jeg gjennom ild, jeg renser dem som en renser sølv, jeg prøver dem som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg skal svare dem. Jeg skal si: “De er mitt folk”, og de skal svare: “HERREN er vår Gud.”

Matt. 2. 1-12

VISMENNENE HYLLER JESUS.  v.6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.  v.11 De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra     

Matt. 2. 13-15, 16-18, 19-23

FLUKTEN TIL EGYPT.  Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: “Stå opp, ta barnet med deg og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.”  v.16-18 BARNEMORDET I BETLEHEM.  Da Herodes forstod at vismennene hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre…  v.19-23 FRA EGYPT TIL NASARET.  Etter at Herodes var død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: “Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet av barnet, er døde”…

Hebr. 11. 13, 16

I troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden. Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.  v.16 Men nå er det et bedre land de lengter detter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem