1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: “Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.”…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: “Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: “Hva er det du har gjort?” Kvinnen svarte: “Slangen narret meg, og jeg spiste.” Da sa HERREN Gud til slangen: “Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: “Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

1. Mos. 27. 11-13

Da sa Jakob til moren sin: “Men Esau, broren min er hårete, mens jeg er glatt. Kanskje far kjenner på meg og finner ut at jeg holder han for narr, og så fører jeg forbannelse over meg i stedet for velsignelse”. “Den forbannelsen skal jeg ta på meg, sønnen min”, sa moren. “Bare hør på meg og gå og hent kjeene!”

2. Mos. 2. 23-25

Lenge etter dette døde kongen i Egypt. Israelittene sukket og klaget over slavearbeidet, og skriket deres steg til Gud. Gud hørte hvordan de stønnet, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Gud så til Israelittene; Gud kjente dem.

2. Mos. 3. 7-8

HERREN sa: “Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor…

2. Mos. 9. 15-16, 29

SJUENDE DAG PLAGE: HAGL.  Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og folket ditt med pest, så du var blitt utryddet fra jorden. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden.  v.29 Moses sa til ham (farao): “Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg strekke hendene ut mot HERREN. Tordenen skal holde opp, og haglet skal ikke falle mer. For du skal kjenne at jorden hører HERREN til

2. Mos. 33. 12-23

HERREN LOVER Å GÅ MED.  Moses sa til HERREN: “Se, du sier at jeg skal føre dette folket opp, men du lar meg ikke vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne. Hvis det er slik at jeg har funnet nåde for dine øyne, så vis meg nå din vei, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg. Husk at dette er ditt folk!”…  v.17 Da sa HERREN til Moses: “Også dette som du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.”   v.19 Han svarte: “Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet HERREN. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over

Salme 91. 9, 14

“Du, HERRE, er min tilflukt.” Den høyeste har du gjort til din bolig. Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt…  v.14 “Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn…

Salme 106. 4-5, 8

HERRE, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse! Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine.  v.8 Men han frelste dem for sitt navn skyld for at de skulle kjenne hans kraft

Salme 139. 1-6

HERRE, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det

Salme. 144. 3

HERRE, hva er da et menneske, siden du vil kjenne det, et menneskebarn, siden du tenker på det? Mennesket ligner et pust, våre dager er som en flyktende skygge

Jes. 64. 1

Ville du bare flerre himmelen og stige ned så fjellene dirret for deg, som når ilden setter fyr på kvistene, som når ilden får vannet til å koke, for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!

Jer. 8. 7

Selv storken under himmelen kjenner sine faste tider, og turtelduen, svalen og trosten passer tiden når de skal komme. Men folket mitt kjenner ikke HERRENS lov

Jer. 24. 7

Jeg gir dem et hjerte til å kjenne meg, for jeg er HERREN. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud når de vender om til meg av hele sitt hjerte

Jer. 31. 31-40

EN NY PAKT.  v.33-34 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier HERREN. Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: “Kjenn HERREN!” For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier HERREN. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden

Jer. 44. 28

Bare noen få skal slippe unna sverdet og komme tilbake til Juda fra Egypt. Da skal den resten av Juda som dro til Egypt for å slå seg ned der som fremmede, få kjenne hvilket ord som blir stående, mitt eller deres

Esek. 6.

STRAFFEN FOR ISRAELS AVGUDSDYRKELSE.  v.6-7 Overalt der dere bor, skal byene legges i ruiner og offerhaugene bli forlatt. Avgudene deres knuses og blir borte. Røkelsesaltrene hugges ned, og alt dere har laget, blir utslettet. De drepte skal slenges midt iblant dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN

Esek. 7.

ENDEN KOMMER.  v.2 Du, menneske! Så sier HERREN Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene…  v.13c På grunn av sin synd kan ingen sikre sine liv.  v.19 De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på HERRENS vredesdag. Det stiller ikke tørsten, den fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd.  v.25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.  v.27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 13.

DOMMEN OVER DE FALSKE PROFETENE.  v.5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på HERRENS dag.  v.8 Derfor sier HERREN Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra HERREN Gud.  v.18 Så sier HERREN GUD: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørkler i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live…  v.23b Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 22. 17-22

ISRAEL I SMELTEOVNEN.  HERRENS ord kom til meg: Menneske, for meg er Israels hus blitt til slagg. Alle er som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som urenset sølv er de. Derfor, så sier HERREN GUD: Se, fordi dere alle er blitt til slagg, samler jeg dere i Jerusalem. Slik man samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så puster på ilden for å smelte det, skal jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere…  v.22b Da skal dere kjenne at jeg er HERREN, og at det er jeg som øser ut min harme over dere.

Esek. 28. 25-26

Så sier HERREN GUD: Når jeg samler Israels hus fra alle folkene som de er spredt blant, da vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på folkeslagene. De skal få bo i landet sitt, det som jeg ga min tjener Jakob. Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vinmarker. De skal bo trygt når jeg feller dom over nabofolk som forakter dem. Da skal de kjenne at jeg er HERREN deres Gud.

Esek. 33. 21-33

DE SKAL KJENNE AT JEG ER HERREN.  v.31-33 Så kommer folket mitt til deg i flokk og følge og setter seg foran deg. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem. For de lever etter løgnen i sin munn, og hjertet deres går etter urett vinning. Se, du er for dem lik en som synger kjærlighetsviser med vakker stemme til fin musikk. De hører ordene dine, men lever ikke etter dem. Men når det kommer – se, det kommer – da skal de kjenne at en profet har vært midt iblant dem.

Esek. 37. 1-14

DØDE KNOKLER BLIR LEVENDE.  HERRENS hånd kom over meg. Ved HERRENS Ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler.  v.5 Så sier HERREN Gud til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende.  v.8-9 Jeg så, og se! – det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de. Da sa han til meg: “Tal profetord til ånden! Menneske, tal profetord og si til ånden: Så sier HERREN Gud: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte så de blir levende”.  v.14 Jeg gir dere min ånd så der blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, HERREN, har talt og satt det i verk, sier HERREN.

Hos. 4.

HERRENS ANKLAGE MOT ET TROLØST FOLK.  Hør HERRENS ord, dere Israels barn! HERREN fører sak mot dem som bor i landet. For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet…  v.6 Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap. Siden du har vraket kunnskapen, vraker jeg deg som min prest…  v.12 Mitt folk spør sitt tre til råds og får svar av sin stokk. For en horeånd har ført dem vill, de har horet seg bor fra sin Gud

Mi. 4. 12

Men de kjenner ikke HERRENS tanker og forstår ikke hans plan: å samle dem som kornaks til tresking…

Matt. 10. 32-39

BEKJENNELSE OG ETTERFØLGELSE.  Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal jeg også fornekte for min Far i himmelen…

Matt. 12. 33-37

TREET OG FRUKTENE.  Ta et tre: Enten er det godt, og da er frukten også god, eller de er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten. Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd

Luk. 22. 31-34

Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!” Peter sa: “Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.” Men Jesus svarte: “Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg”

Joh. 4. 22-24

Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja den er nå, da de sanne tilbederne skal tilbe Far i Ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet”

Joh. 15.18-16.4

NÅR VERDEN HATER DERE.  15.18-21 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navn skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg.  15.23 Den som hater meg, hater også min Far.  15.25 Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn

Rom. 1. 21-22, 28, 32

De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påstod at de var kloke, men de endte i dårskap.  v.28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en svikende dømmekraft, så de gjør slikt som det ikke sømmer seg…  v.32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Rom. 7. 1-6

FRIHET FRA LOVEN.  Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til et folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud…  v.6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Rom. 10. 2-3, 10

For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten å virkelig kjenne ham. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig.  v.10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst

2. Kor. 5. 11

Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men vårt liv ligger åpent for Gud, og jeg håper også at det ligger åpent for dere, så dere kan kjenne oss

2. Kor. 8. 9

Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde: Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom

Ef. 1. 17

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne…

Ef. 3. 16-19

Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!…

2. Pet. 2. 20-22

For når noen er kommet fri fra det urene i verden og har lært vår Herre og frelser Jesus og kjenne, og de så igjen blir fanget av det urene og ligger under for det, da stå det verre til med dem enn før. Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne rettferdighetens vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellig bud som ble overgitt dem. Da er det gått med dem som det så treffende heter i ordtaket : “Hunden vender tilbake til sitt spy” og: “Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i søla”.

2. Pet. 3.

HERREN KOMMER.  v.15-18 Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv. Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mistet fotfestet. Dere skal vokse i nåden og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen.

1. Joh. 2. 3-11

DET NYE BUDET.  v.4 Den som sier: “Jeg kjenner ham”, men ikke holder hans bud, er en løgner og sannheten er ikke i ham.  v.7-8 Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Det gamle budet er det ordet dere har hørt. Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede

Åp. 2. 17, 26

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.  v.26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene: …

Åp. 19. 11-21

RYTTEREN PÅ DEN HVITE HEST.  v.12-13 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds ord…  v.16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre