1. Mos. 14. 21-24

Kongen i Sodoma sa til Abram: «Gi meg folkene, og ta du byttet!» Men Abram sa til kongen i Sodoma: «Jeg løfter hånden opp mot HERREN, mot Gud, den høyeste, han som brakte fram himmel og jord: Ikke så mye som en tråd eller en sandalrem vil jeg ta i fra alt som er ditt. Du skal ikke kunne si: Jeg har gjort Abram rik. Jeg vil bare ha igjen for det de unge mennene har spist. Og de mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre, må få sin del.»

1. Mos. 37.

JOSEF OG BRØDRENE HANS.  v.3-8 Israel elsket Josef mer enn alle de andre sønnene, for han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en forseggjort kjortel til ham. Men da brødrene så at faren elsket ham mer enn alle de andre, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham. En gang hadde Josef en drøm. Han fortalte den til brødrene sine. Da hatet de ham enda mer. Han sa til dem: «Hør hva jeg har drømt! Se, vi var ute på åkeren og bandt kornbånd. Kornbåndet mitt reiste seg å ble stående, mens kornbåndene deres samlet seg omkring mitt og bøyde seg for det.» Da sa brødrene til ham: «Skal du være konge over oss? Skal du herske over oss?» Så hatet de han enda mer for drømmene hans og for det han sa.  v.9 Josef hadde enda en drøm og fortalte den til brødrene sine…  v.10 Da han fortalte drømmen til faren og brødrene, irettesatte faren ham og sa: «Hva slags drøm er det du har hatt? Skulle jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss for deg?»…

1. Sam. 8.

ISRAELITTENE KREVER EN KONGE.  v.4-7 Da samlet alle de eldste i Israel seg og kom til Samuel i Rama. De sa til ham: «Nå er du gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Sett derfor en konge til å styre oss, slik alle de andre folkene har. Men Samuel så med uvilje på dette at de sa: «Gi oss en konge som kan styre oss!» Og han ba til HERREN. Men HERREN sa til ham: «Hør på folket og alt de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg…  v.19 Men folket nektet å høre på Samuel. «Nei», sa de, «vi vil ha en konge over oss…

1. Sam. 9.-10.

SAUL BLIR KONGE.  10.24 Samuel sa til folket: «Her ser dere ham som HERREN har utvalgt! Det finnes ikke hans like i hele folket. «Og hele folkemengden satte i et hyllingsrop: «Leve kongen!»…

1. Sam. 12.

SAMUEL TAR AVSKJED MED FOLKET.  Samuel sa til hele Israel: «Jeg har lyttet til alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere. Fra nå av er det kongen som skal lede dere…  v.17 Er det ikke nå tid for hvetehøsten? Jeg vil rope til HERREN, og han skal sende torden og regn. Da skal dere skjønne og se at det i HERRENS øyne var en stor synd dere gjorde da dere krevde en konge.  v.19 Og de sa til Samuel: «Be til HERREN din Gud at vi, dine tjenere, ikke må dø! For vi la enda en ond gjerning til alle våre synder da vi krevde en konge»

1. Sam. 13. 1

Saul var tretti år gammel da han ble konge, og han var konge over Israel i to år

1. Sam. 13. 11-13

Samuel sa : «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket tok til å spre seg og gå fra meg. Du kom ikke til fastsatt tid, og filistrene samlet seg ved Mikmas. Da tenkte jeg: Nå kommer filistrene ned til Gilgal og går til angrep på meg uten at jeg har bedt om velvilje for HERRENS ansikt. Derfor våget jeg meg til å bære fram brennofferet.» Samuel sa til Saul: «Du har handlet uforstandig. Du har ikke holdt det budet som HERREN din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville HERREN ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alle tider

1. Sam. 15. 22-24

Da sa Samuel: «Har HERREN sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot HERRENS ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet HERRENS ord, har han forkastet deg som konge.» Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har brutt HERRENS bud og dine ord. Jeg var redd folket og ga etter for dem

1. Kong. 12. 20

Da alle israelittene fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendt de bud på ham og hentet ham til folkeforsamlingen. Der gjorde de ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme holdt fast ved Davids hus

1. Kong. 12. 24

JEROBOAM BLIR KONGE OVER DE TI STAMMENE.  Så sier HERREN: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, israelittene. Dra hjem igjen, hver til sitt hus! For det som er hendt, er kommet fra meg.» Da adlød de HERRENS ord; de snudde og dro hjem igjen, slik HERREN hadde sagt.

1. Kong. 16. 8-14

KONG ELA I ISRAEL.  I det tjuesjette året Asa var konge i Juda, ble Ela, sønn av Basja, konge i Israel. Han regjerte i Tirsa i to år. Hans tjener Simri, som var kommandant for halvparten av vognstyrken, fikk i stand en sammensvergelse mot ham. En dag satt kongen og drakk seg full i huset til Asra, som var borgerherre i Tirsa. Da kom Simri dit og slo ham i hjel. Dette hendte i Juda-kongen Asra tjuesjuende regjeringsår. Simri ble konge etter Ela…

2. Kong. 23. 25

Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til HERREN av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han

1. Krøn. 28.

SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS.  v.2b-6 Hør på meg, mine brødre og mitt folk!  Av hjerte ønsket jeg å bygge et hus som hvileplass for HERRENS paktkiste, for fotskammelen til vår Gud. Jeg begynte å forberede bygningen, men Gud sa til meg: «Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger som har utøst blod.» Av hele mitt fars hus har HERREN, Israels Gud, utvalgt meg til å være konge over Israel for alle tider. Han utvalgte Juda til fyrste, og innenfor Judas hus valgte han min fars hus. Blant min fars sønner var det meg han ønsket og gjorde til konge over hele Israel. Og av alle mine sønner – for HERREN har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på HERRENS kongetrone over Israel. Han sa til meg: «Din sønn Salomo er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt han til å være en sønn for meg, og jeg skal være en far for ham.  v.20 Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For HERREN Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i HERRENS hus…

2. Krøn. 10.

RIKET BLIR DELT.  Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet dit for å gjøre han til konge…  v.17 Rehabeam ble ikke konge over andre israelitter enn dem som bodde i byene i Juda

Job. 41. 14-16, 25

Ingen er så uvøren at han vekker Leviatan. Hvem kan da stå seg mot meg? Hvem ga meg noe først så jeg skulle gi ham noe igjen? Alt under himmelen tilhører meg!  v.14-16 Kjøttvalkene er faste, de sitter som støpt, disser ikke. Hans hjerte er fast som stein, fast som den nederste kvernsteinen. Når han reiser seg, grøsser gudene, de er lamme av redsel…  v.25 Han setter blikket i alt som er høyt, han er konge over alle stolte rovdyr.

Salme 72. 1-2, 17

Gud, lær kongen å dømme som du, la kongssønnen få din rettferd! Han skal dømme ditt folk med rettferd, dine hjelpeløse med lov og rett…   v.17 La navnet hans bestå til evig tid, skyte friske skudd så lenge solen er til! De skal velsigne seg ved ham, alle folk skal prise ham salig

Salme 89. 14-19

Din arm er mektig, din hånd er sterk, høyre arm er løftet. Rettferd og rett er din trones grunnvoll, miskunn og sannhet kommer fra deg. Salige er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset fra ditt ansikt, HERRE. Hele dagen jubler de over ditt navn, de triumferer ved din rettferd. Du er deres styrke og prakt, ved din godvilje får vi kraft. Vårt skjold tilhører HERREN, vår konge tilhører Israels Hellige

Salme 93. 1

HERREN er konge! Han har kledd seg i høyhet, HERREN har kledd seg i kraft og spent beltet om livet. Verden står fast, den skal ikke rokkes…

Salme 96. 10, 13

Forkynn blant folkene: HERREN er konge, verden står fast, den kan ikke rokkes! HERREN dømmer folkene med rettferd.  v.13 For han kommer, han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap.

Salme 97. 1, 4-5, 11-12

HERREN er konge! Jorden skal juble, fjerne kyster skal glede seg!  v.4-5 Hans lysglimt lyser opp verden, jorden ser det og skjelver. Fjellene smelter som voks for HERREN, for ham som er herre over hele jorden.  v.11-12 Lys bryter fram for den rettferdige og glede for de oppriktige av hjertet. Gled dere i HERREN, dere rettferdige, lovsyng hans hellige navn!

Salme 146. 3-10

Stol ikke på fyrster, mennesker som ikke kan hjelpe. De utånder og blir til jord igjen, den dagen faller planene i grus. Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til HERREN sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid. Han hjelper de undertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter. HERREN setter fri dem som er bundet. HERREN gir de blinde syn. Han reiser de nedbøyde opp. HERREN elsker de rettferdige. HERREN verner innflyttere. Han holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for dem som gjør urett. HERREN er konge til evig tid, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Jes. 11. 1-10

DEN RETTFERDIGE KONGEN.  En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans føtter. HERRENS ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for HERREN. Han skal ha sin glede i frykten for HERREN. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører…

Jes. 24. 16b-23

DEN SISTE TRENGSEL.  v.19-23 Jorden revner og rister, jorden vakler og vingler, jorden skjelver og skaker. Jorden sjangler som en drukken og svaier som et skur. Synden ligger tungt på den, den faller og reiser seg ikke mer. Den dagen skal HERREN straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden. De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff. Da skal månen bli til spott og solen til skamme. For HERREN over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem. Hans eldste skal se hans herlighet.

Jes. 33.

JERUSALEMS NØD OG FRELSE.  v.17 Dine øyne skal se kongen i hans skjønnhet, de skal få se et vidstrakt land…

Jes. 60.

JERUSALEMS HERLIGE FREMTID.  Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, HERRENS herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går HERREN opp, hans herlighet viser seg over deg. Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang

Jer. 10. 7

Hvem må ikke frykte deg, du konge over folkeslagene?  Det er din rett. For blant alle vismenn hos folkeslagene og i alle riker er det ingen som du

Jer. 51. 11-12

«Kvess pilene, fyll koggerne!» HERREN har vakt en tanke hos kongene av Media, for planen hans er å ødelegge Babel. Dette er HERRENS hevn, hevnen for hans tempel. Løft banneret mot Babels murer, styrk vaktholdet, sett ut vakter og legg noen i bakhold! For HERREN utfører det han har planlagt, det han har sagt om dem som bor i Babel

Esek. 43.

HERRENS HERLIGHET KOMMER TIL TEMPELET.  v.7 Han sa til meg: Menneske, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler. Her vil jeg bo blant israelittene til evig tid. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, slik de gjorde med sitt horeri og med likene av kongene sine når de døde

Dan. 4. 34-37

«Da tiden var omme, løftet jeg, (kong) Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt. Alle som bor på jorden er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?…  v.37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier er rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Hos. 13. 9-11

Når ødeleggelsen kommer, Israel, hvem kan hjelpe deg da? Hvor er da kongen din som kan berge deg i alle byene dine, og hvor er dommerne dine? Du har jo sagt: «Gi meg konge og høvdinger!» Jeg gir deg en konge i min vrede, og i min harme tar jeg ham bort

Mi. 4. 6-14

HERREN SKAL SAMLE SITT FOLK.  På den dagen, sier HERREN, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de fordrevne og dem jeg har fart ille med. De haltende gjør jeg til en rest, de bortdrevne til et mektig folk. HERREN skal være konge over dem på Sions berg fra nå og til evig tid.  v.11 Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg. De sier: «La Sion vanhelliges for våre øyne»…

Sak. 9. 9-10

FREDSKONGEN PÅ SION.  Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole. Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim og hestene i Jerusalem, krigsbuen skal brytes i stykker. Han skal forkynne fred for folkeslagene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.

Sak. 14.

DEN SISTE KRIGEN.  Se, det kommer en HERRENS dag. Da skal de fordele krigsbyttet de røvet hos deg. Jeg vil samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres og kvinnene voldtas. Halve byen må gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen. HERREN skal dra ut og føre krig mot disse folkeslagene slik han før har ført krig på stridens dag. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett mot Jerusalem i øst. Oljeberget skal revne i to fra øst til vest, og det skal bli en veldig dal…  v.6-8a Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost. Det skal være en lang dag – HERREN kjenner den – ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst. Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem…  v.9 Da skal HERREN være konge over hele jorden. Den dagen skal HERREN være èn og hans navn ett…  v.12 Dette er plagen som HERREN lar ramme alle folk hvis de går til krig mot Jerusalem…  v.13-14 Den dagen kommer det en stor HERRENS forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann. Også Juda skal angripe Jerusalem. – Rikdommene fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder.-

Matt. 26.-27.

JESUS LIDELSE OG DØD.  26.66 Hva mener dere? (øverstepresten spør folket) De svarte: «Han er skyldig til å dø»  27.37-38 Over hodet på Jesus hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med han ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side…  v.31c-44  JESUS BLIR KORSFESTET.   27.45-56  JESUS DØR.  v.54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

Luk. 1. 26-38

BUDSKAPET TIL MARIA.  Men da Elisabeth var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»  v.29-33 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyeste Sønn, og Herren skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme»…

Luk. 23. 1-7, 36-38

JESUS FOR PILATUS.  v.3 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Du sier det», svarte Jesus.  v.36-38 Også soldatene hånte ham. De kom og rakte vineddik opp til ham og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge»

Joh. 6. 14-15

JESUS METTER FEM TUSEN.  Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette må være profeten som skal komme til verden!» Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.

Joh. 18. 28-40

JESUS FOR PILATUS.  v.36-40 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst. «Hva er Sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.

Apg. 17. 1-9

OPPTØYER I TESSALONIKA.  v.7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus»

1. Kor. 15. 23-26

Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til. Så kommer slutten, når han gir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden

Hebr. 7. 1-10

MELKISEDEK – KONGE OG PREST.  Denne Melkisedek var konge i Salem og prest fro Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene, og Abraham ga ham tiende av alt. Han er for det første Melkisedek, navnet betyr «rettferdighetens konge», og dernest er han konge i Salem, det vil si fredens konge.  v.4-7 Se hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, ga tiende av det beste krigsbyttet. De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter. Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner

Åp. 1. 5-6, 16, 20

og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og Herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.  v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd… v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Åp. 15.5-16.21

DE SJU SISTE PLAGENE.  v.12-14 Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det ut fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder om lignet frosker. Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag.  16.16 Og åndene samlet kongene på stedet som på hebraisk heter Harmageddon

Åp. 17.

DEN STORE HOREN.  v.9-14 Her trengs det forstand og visdom. De sju hodene er sju fjell, og på de sitter kvinnen. De er også sju konger. Fem av dem er falt, èn er nå, og èn er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund. Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte. De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått sitt kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i èn time. De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»…  v.17-18 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha èn og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt. Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»

Åp. 18.

BABYLONS FALL.  v.9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner…

Åp. 19. 1-10

DEN STORE LOVSANGEN I HIMMELEN.  Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer…  v.6-7 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,…  v.10 Jeg kastet meg ned for englenes føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Åp. 21. 23-24

Og byen trenger ikke lys fra sol og måne, for Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. – Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit

Åp. 22. 1-5

LIVETS VANN OG LIVETS TRE.  v.5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.