1. Mos. 4. 6-7

HERREN sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den»

2. Mos. 9. 15-16, 29

SJUENDE DAG PLAGE: HAGL.  Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og folket ditt med pest, så du var blitt utryddet fra jorden. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden.  v.29 Moses sa til ham (farao): «Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg strekke hendene ut mot HERREN. Tordenen skal holde opp, og haglet skal ikke falle mer. For du skal kjenne at jorden hører HERREN til

2. Mos. 10. 1-2

HERREN sa til Moses: «Gå til farao! Det er jeg som har gjort hjertene harde, både i ham og i tjenesten hans, for at jeg skal gjøre disse tegnene blant dem, og for at du skal fortelle barn og barnebarn hvordan jeg viste min makt i Egypt, og hvilke tegn jeg gjorde blant dem. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN»

5. Mos. 6. 4-5

Hør Israel! Du skal elske HERREN din Gud, HERREN er èn. Du skal elske HERREN din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt

1. Kong. 4. 20-34

SALOMOS MAKT OG VISDOM.  v.30-31 Salomos visdom overgikk all visdom I Østen og Egypt. Han var visere enn noe annet menneske, viser enn Etan av Esrah-ætten og Mahols sønner Heman, Kalkol og Darda. Hans navn var kjent blant alle folkeslagene rundt omkring…  v.34 De kom fra alle folkeslag for å høre Salomos visdom, fra alle kongene på jorden som hadde hørt om hans visdom.

2. Kong. 13. 4-5

Men (Kong) Joahas ba om velvilje for HERRENS ansikt, og HERREN hørte hans bønn, for han så hvordan arameerkongen undertrykte israelittene. HERREN ga dem en redningsmann, så de slapp fri fra arameernes makt. Nå kunne israelittene bo i fred som før

2. Kong. 23. 25

Det hadde aldri før vært noen konge som Josjia. Ingen hadde på den måten vendt om til HERREN av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt, helt som Moseloven krever. Og heller ikke siden kom det noen konge som han

1. Krøn. 29. 10-19

DAVIDS LOVPRISNING.  v.10-13 Velsignet er du, HERRE, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet! Deg, HERRE, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyd som overhode over alt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå Gud, takker vi deg og lovsynger ditt hellige navn…

2. Krøn. 25. 1-13

KONG AMASJA SEIER OVER EDOM.  v.2-3 Han gjorde det som var rett i HERRENS øyne, men ikke med et helt hjerte. Så snart Amasja hadde sikret seg kongsmakten, drepte han de tjenerne som hadde slått i hjel hans far, kongen…

2. Krøn. 26.

KONG USSIA I JUDA.  v.4-5 Ussia gjorde det som var rett i HERRENS øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som forsto seg på gudesyner. Og så lenge han søkte HERREN, ga Gud ham fremgang.  v.16-19 Men da han hadde fått stor makt, ble hjertet hans ødelagt av hovmod. Han var troløs mot HERREN sin Gud. Han gikk inn i tempelet for å brenne røkelse på røkelsesalteret. Men presten Asarja gikk inn etter ham sammen med HERRENS prester, åtti modige menn. De stilte seg i veien for kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for HERREN, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er helliget til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos HERREN din Gud». Da ble Ussia sint der han sto med en røkelsesskål i hånden, klar til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene brøt det ut en hudsykdom på pannen hans. Dette skjedde foran røkelsesalteret i HERRENS hus…

Esra 4.

ARBEIDET PÅ TEMPELET BLIR STANSET.  v.23-24 Så snart avskriften av dokumentet fra kong Artaxerxes var blitt lest opp for Rehum, skriveren Sjimsjai og yrekesbrødrene deres, dro de i all hast til judeerne i Jerusalem og stanset dem med makt. Da ble arbeidet på Guds hus i Jerusalem avbrutt, og det lå nede til det andre året av perserkongen Dareios regjeringstid.

Esra 8. 15-36

ESRA KOMMER TIL JERUSALM.  v.21-23 Da ropte jeg ut faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for Guds ansikt og be ham om en god reise for ham selv og barna våre og for alt vi eide. For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.» Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn

Job 38. 31-33

Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker? Fører du stjernebildene fram i rett tid, leder du Store bjørn og de små bjørnene? Kjenner du himmelens lover? Bestemmer du stjernehimmelens makt over jorden?

Salme. 12. 7-9

HERRENS ord er rene ord, sølv som er lutret i smelteovnen, sju ganger renset. Du, HERRE, vil bevare dem, beskytte dem for alltid mot denne slekten når lovløse går omkring overalt og det usle får makten blant mennesker.

Jes. 31.

GUDS MAKT OG MENNESKEMAKT.  v.4 For så har HERREN sagt til meg: Slik løven og ungløven knurrer over sitt bytte og ikke blir skremt av rop eller dukker seg for ståk når en stor flokk gjetere samler seg mot dem, slik skal HERREN over hærskarene stige ned å stride mot Sions fjell og høyde

Jer. 16. 19-21

HERRENS MAKT.  HERRE, min styrke og mitt vern, min tilflukt på nødens dag! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Fedrene våre arvet bare løgn, falske guder som ikke kan hjelpe. Kan mennesker lage seg guder? De er da ikke guder.» Se, derfor gjør jeg kjent for dem, denne gangen gjør jeg kjent min makt og min velde, og de skal få kjenne at mitt navn er HERREN.

Jer. 23. 9-32

PROFETENE.  Om profetene. Hjertet er knust i mitt indre, alle knokler skjelver. Jeg er blitt som en drukken, en mann som vinen har fått makt over, på grunn av HERREN og hans hellige ord…

Esek. 28. 1-10

DOM OVER FYRSTEN TYROS.  v.2 Så sier HERREN GUD: Fordi ditt hjerte er hovmodig, har du sagt: «Jeg er en gud. Jeg sitter på gudetrone midt ute på havet.» Men du er et menneske og ikke en gud, du har gjort hjertet ditt lik et gudehjerte…  v.5 Med stor visdom i handel har du økt din makt, men hjertet ble hovmodig av makten

Dan. 4.

NEBUKKADNESARS VANVIDD.  v.4-5 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i hode, skremte meg…  v.28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. Tolv måneder senere , da kongen en gang gikk på taket av slottet i Babel, utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!» Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg…  v.37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han skal bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Dan. 7.

VERDENSRIKENE OG DET EVIGE RIKET.  v.11-12 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes. Også de andre dyrenes herskemakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time

Nah. 1. 2-10

HERRENS MAKT OG GODHET.  v.2-3 HERREN er en nidkjær Gud som tar hevn. HERREN tar hevn og er full av harme, HERREN tar hevn over motstanderne, han holder fast på vreden mot fiendene. HERREN er sen til vrede, hans makt er stor. HERREN unnlater ikke å straffe. Gjennom virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter

Sak. 4. 6

Dette er HERRENS ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved minn Ånd, sier HERREN over hærskarene

Matt. 9. 1-8

DEN LAMME MANNEN.  v.5-8 Hva er lettest å si: `Syndene dine er tilgitt` eller` Stå opp å gå? Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Matt. 12. 22-32

JESU MAKT OVER ONDE ÅNDER.  Nå kom det til ham en mann som hadde en ond ånd. Han var blind og stum, og Jesus helbredet ham, så han kunne både tale og se. Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: «Kanskje dette er Davidsønnen?» Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.» Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir øde, og en by eller hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående…

Matt. 21. 23-27

JESU FULLMAKT.  Så gikk han inn på tempelplassen, og mens han underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne fullmakten?» Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette…

Matt. 22. 23-33

DE DØDES OPPSTANDELSE.  Samme dag kom noen saddukeere til ham, det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. «Mester», sa de, «Moses har sagt: `Om en mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe`.  v.28 Når de står opp hvem av de sju skal da ha henne som kone? Alle har jo vært gift med henne.» Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriften og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, nei, de er som engler i himmelen. Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når ha sier: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud! Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» Folkemengden som hørte dette, var full av undring over hans lære.

Matt. 28. 16-20

MISJONSBEFALINGEN.  Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt at han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til mine disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Mark. 2. 1-12

DEN LAMME MANNEN.  v.5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt»…  v.10-12 Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»

Luk. 4. 5-7

Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker og sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt»

Luk. 5. 17-26

DEN LAMME MANNEN.  v.24-26 Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt til å tilgi synder – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og straks reiste mannen seg foran øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem mens han lovpriste Gud. Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»

Luk. 11. 14-28

JESU MAKT OVER ONDE ÅNDER.  En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fòr ut, begynte den stumme og tale, og folk undret seg.  Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.»  v.24-26 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, uten å finne det. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.» Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første»

Luk. 12. 1-12

BEKJENNELSE UTEN FRYKT.  v.3-5 Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisket i enerom, skal bli ropt ut fra takene. Til dere mine venner sier jeg: Vær ikke redd dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte. Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er han dere skal frykte!

Joh. 10. 1-10, 11-21, 22-42

JEG ER PORTEN.  v.10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. DEN GODE GJETEREN.  v.17-18 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min far. JESUS ER GUDS SØNN.  v.27-28 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd…  v.30 Jeg og Far er ett»

Joh. 17.

JESUS BER FOR ALLE SINE.  Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus…

Joh. 18. 28-40

JESUS FOR PILATUS.  v.36-40 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst. «Hva er Sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen. Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?» Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.

Joh. 19. 4, 11

JESUS FOR PILATUS.  v.4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»  v.11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld»

Apg. 1. 6-14

JESUS BLIR TATT OPP TIL HIMMELEN.  v.6-8 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende»

Apg. 8. 14-20, 24

Apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt i mot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de kunne få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. De la hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!  v.24 Da sa Simon: «Dere må be for meg, så jeg ikke blir rammet av det dere har sagt»

Apg. 18. 24-28

APOLLOS.  Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta i mot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han åpnet ordskifte beviste ut i fra skriftene at Jesus var Messias.

Apg. 19. 13-20

Noen omstreifende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesus navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.» Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?» Mannen som hadde den onde ånden i seg, fòr løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte. Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunstner, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.15-18 Jeg spurte: `Hvem er du, Herre?` Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.`  v.20-22 Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg. Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, …

Rom. 4. 13-25

LØFTET TIL ABRAHAM.  For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag…  v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Rom. 6. 8-11

Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, døden har ikke lenger noen makt over han. For døden han døde, den døde han for synden, en gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.

Rom. 7. 7-25

LOVEN OG SYNDEN.  Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var…  v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.  v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Rom. 8. 1-4

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil

Rom. 8. 37-39

Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom. 11. 22-23

Så ser du at Gud er både god og streng – streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av. Men også de andre skal bli podet inn dersom de ikke holder fast på sin vantro. For Gud har makt til å pode dem inn igjen

Rom. 14. 4

Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde han oppe

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1. Kor. 15. 23-26

Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til. Så kommer slutten, når han gir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden

2. Kor. 9. 8

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning

Ef. 1. 20-23

Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Ef. 6. 10-20

GUDS RUSTNING.  Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle dens onde piler. Ta imot frelsens hjelm og åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige…

Kol. 2. 6-15, 19

KRISTI FYLDE OG DÅPEN.  v.9-12 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. For i dåpen ble dere begravet med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde…   v.15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset…  v.19 Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil

2. Tim. 1. 12, 14

Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.  v.14 Ta vare på den skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham…  v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden.  v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Hebr. 10. 1-18

KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN.  Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.  v.14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne

Jak. 1. 19-27

HØRE OG GJØRE.  Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud. Legg da av alt urent og all ondskap, og ta ydmykt imot ordet som er plantet i dere, og som har makt til å frelse sjelene deres. Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv…

Jak. 3. 1-12

TUNGEN ER EN ILD.  v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!  Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!

Jak. 4. 1-12

VÆR LYDIGE MOT GUD.  v.11-12 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er èn som er lovgiver og dommer, han har makt til både og frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

2. Pet. 2.

FALSKE LÆRERE.  v.2 Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.  v.9-13 Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag, først og fremst de som følger de urene lystene i sitt kjøtt og blod og forakter Herrens myndighet. De er frekke og selvsikre og spotter de himmelske makter uten å skjelve. Selv ikke englene, som står høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de fører fram anklager fra Herren mot slike makter. Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som er av naturen bestemt til å bli fanget og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall og lide vondt som lønn for sin urett. De nyter å svire ved høylys dag. De er skamflekker til skjensel for dere når de spiser sammen med dere og mesker seg, nytelsessyke som de er.  v.17-19 Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i viden. Det dypeste mørke har de i vente. For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier. Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av

Jud. 7-10, 16-17

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel. Likevel gjør disse mennene det samme. Drevet av sine syner gjør de kroppen uren, forakter den myndighet som er over dem, og spotter høyere makter. Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg! Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og det de forstår ut fra naturen, i likhet med dyr uten fornuft, det tjener til å ødelegge dem…  v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»

Åp. 1. 5-6, 16, 20

og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og Herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.  v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd… v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Åp. 2. 17, 26

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.  v.26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene: …

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Åp. 7. 1-8

GUDS TJENERE BLIR MERKET MED SEGL.  Deretter så jeg fire engler stå ved jordens fire hjørner. De holdt jordens fire vinder tilbake, så det ikke skulle blåse noen vind over jorden, eller havet eller trærne. Og jeg så en annen engel som steg fram i øst, der solen går opp, og bar den levende guds segl. Med høy røst ropte han til de fire englene som hadde fått makt til å føre skade over jorden og havet: «Rør ikke jorden, eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen»…

Åp. 12.-14.

DEN STORE KAMPEN. KVINNEN OG DRAGEN. 12.7-9  Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.  12.12-13 Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere, og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort.» Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet 12.17-18 Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. Og den stilte seg ved stranden ved havet. 13. DRAGEN OG DE TO DYRENE.  13.7 Det fikk også lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og det fikk makt over alle stammer og folk, tungemål og nasjoner…

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud…   v.5-6 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen

Åp. 16. 8-11, 21

Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære. Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Da ble dyrets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger…  v.21 Fra himmelen falt store hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig.

Åp. 17.

DEN STORE HOREN.  v.9-14 Her trengs det forstand og visdom. De sju hodene er sju fjell, og på de sitter kvinnen. De er også sju konger. Fem av dem er falt, èn er nå, og èn er ennå ikke kommet. Og når han kommer, skal han bli værende bare en kort stund. Dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, men er samtidig en av de sju, og det går sin undergang i møte. De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått sitt kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i èn time. De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. De skal føre krig mot lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»…  v.17-18 For Gud ga dem i hjertet å fullføre hans plan og ha èn og samme vilje: overgi sin kongsmakt til dyret, helt til Guds ord er oppfylt. Og kvinnen du så, er den store byen som har kongsmakt over jordens konger.»

Åp. 18. 1-2a

Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt og jorden ble opplyst i glansen fra ham. Med mektig røst ropte han: Falt, falt, er Babylon den store! …

Åp. 19. 1-10

DEN STORE LOVSANGEN I HIMMELEN.  Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer…  v.6-7 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,…  v.10 Jeg kastet meg ned for englenes føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Åp. 20. 1-10

DE TUSEN ÅR.  v.4-6  Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde blir ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over den har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år