Velg en side

2. Mos. 35. 4-29, 36. 5-7

GAVER TIL TELTHELLIGDOMMEN.  Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det HERREN har befalt: Dere skal gi en offergave til HERREN av det dere eier!…  35.20-21 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til HERREN. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjeneste der, og til de hellige klærne.  36.5-7 «Folket kommer med mer enn det som var nødvendig for å utføre det arbeidet HERREN har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja mer enn nok.

Dom. 14.

SAMSONS GIFTEMÅL.  Samson dro ned til Timna. Der fikk han se en kvinne, en av filistrenes døtre. Da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og sin mor: I Timna så jeg en av døtrene til filistrene», sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» Foreldrene sa til ham: «Finnes det ikke døtre i slekten din, eller en eneste kvinne i folket vårt, siden du vil gå å finne deg en kone hos de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til faren: «Henne må du la meg få, hun er den rette for meg.»  v.5-6 Så dro Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de nådde vinmarkene utenfor byen, kom en ung løve brølende imot ham. Da kom HERRENS ånd over ham, og han rev løven i stykker med bare nevene, som om han rev et kje. Men han fortalte ikke til foreldrene hva han hadde gjort…  v.19 HERRENS ånd kom over ham, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann. Så tok han klærne deres og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festdrakter. I fullt sinne dro han hjem til sin far…  v.20 Men Samsons kone ble gitt til den fremste av brudesvennene.

1. Sam. 9.-10.

SAUL BLIR KONGE.  10.6-7 Da kommer HERRENS Ånd over deg så du kommer i profetisk henrykkelse sammen med dem og blir et annet menneske. Når du ser disse tegnene, så gjør det du makter! For Gud er med deg

1. Sam. 18.

SAUL BLI MISUNNELIG PÅ DAVID.  v.10-11 Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han gjorde hver dag. Saul hadde et spyd i hånden. Han kastet spydet mot David og tenkte: «Nå spidder jeg ham i veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger

1. Sam. 19. 9-10

En dag kom det en ond ånd fra HERREN over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden og David spilte på harpen. Saul prøvde å spidde David til veggen med spydet…

2. Krøn. 18. 1-27

KONG AHAB OG PROFETEN MIKA.  v.18-22 Mika sa: «Så hør da HERRENS ord! Jeg så HERREN sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og hans venstre side. Da spurte HERREN: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp mot Ramot i Gilead og faller der?» Da gikk en ånd fram, stilte seg foran HERREN og sa: «Jeg skal forlede ham.»  «Hvordan?» spurte HERREN. Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.» Da sa HERREN: «Ja, du skal lokke ham, og det skal lykkes deg. Dra av sted og gjør det!» Så har HERREN lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine. HERREN har varslet ulykke over deg…

Salme 51. 12, 19

Gud skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!  v.19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte

Fork. 3. 19-21

For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av støv og skal bli til støv igjen. Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd synker til jorden?

Fork. 12. 1-8

TENK PÅ DIN SKAPER.  Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer, før årene kommer da du må si: «Jeg har ingen glede av dem»…   v.7-8 når støvet vender tilbake til jorden som det støv det var, og ånden går tilbake til Gud som ga den. Forgjeves og forgjengelig, sier Forkynneren. Ja, alt er forgjengelig.

Jes. 32. 9-20

FØR FRELSESTIDEN KOMMER.  v.15-16 helt til Ånd blir utøst over oss fra det høye. Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog. I ørkenen skal retten slå ned, i frukthagen skal rettferdigheten bo

Jes. 42. 5

Så sier HERREN, som skapte himmelen og spente den ut, som bredte ut jorden og alt som spirer der, som gir pust til folket på jorden og ånd til dem som ferdes der:..

Jes. 57. 14-21

DEN SOM ER KNUST OG NEDBØYD I ÅNDEN.  v.15 Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust

Jes. 66. 2

Min hånd har laget alt dette, slik er alt dette blitt til, sier HERREN. Det er den hjelpeløse jeg ser til, den som har en motløs ånd og skjelver for mitt ord

Jer. 10. 11, 14

Dette skal dere si til dem: «De gudene som ikke skapte himmel og jord skal utryddes fra jorden og under himmelen.»  v.14  Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det skapte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem

Esek. 10. 17

Når kjerubene stanset, stanset også hjulene, og når kjerubene løftet seg, løftet hjulene seg sammen med dem. For skapningens ånd var i hjulene

Esek. 11. 19-21

Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny Ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Men de som i hjertet følger sine motbydelige og avskyelige guder, det de har gjort, lar jeg komme over deres eget hode, sier HERREN GUD

Esek. 18.

ALLE MÅ TA ANSVAR.  HERRENS ord kom til meg: Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner.» Så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel. Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø. En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig, han spiser ikke offerkjøtt på haugene og løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus. Han krenker ikke sin nestes kone og kommer ikke nær en kvinne når hun er uren. Han er ikke hard mot noen, men lar skyldneren få pantet sitt tilbake. Han driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne. Han låner ikke ut mot renter og krever ikke avgift. Han holder sin hånd borte fra urett og dømmer rett i strid mellom mennesker. Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier HERREN GUD.  v.20 Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett…  v.23 Det er ikke min vilje at den urettferdige skal dø. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.  v.30-32 Derfor israelitter, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort, sier HERREN GUD. Vend om, vend om fra alle syndene, så ingen skyld skal felle dere! Kast fra dere alle syndene dere gjør, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, israelitter? Jeg krever ikke at noen skal dø, sier HERREN GUD. Vend om, så skal dere leve!

Esek. 36. 16-38

ET NYTT HJERTE OG EN NY ÅND.  v.20 -21 Men overalt hvor de kom blant folkeslagene, vanhelliget de mitt hellige navn. For det ble sagt om dem: «Dette er HERRENS folk, men de måtte dra ut av hans land.» Jeg beskytter mitt hellige navn, som israelittene har vanhelliget blant folkeslagene de kom til. Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene dere kom til.  v.23-24 Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN, sier HERREN GUD, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle lendene og fører dere hjem til deres eget land…  v.26-28 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud

Esek. 43.

HERRENS HERLIGHET KOMMER TIL TEMPELET.  v.3-5 Det synet jeg fikk se, lignet synet jeg hadde da han kom for å ødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Og HERRENS herlighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst. Da løftet ånden meg opp og førte meg til den indre forgården. Og se, HERRENS herlighet fylte tempelet!  v.10 Du menneske, fortell Israels hus om tempelet, så de kan skamme seg over sin synd…

Joel 3. 1-5

LØFTET OM ÅNDEN.  En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd. Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røkskyer. Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Hab. 2. 18-19

Hva hjelper et gudebilde som en håndverker har skåret ut, et støpt bilde som gir falske svar? Men håndverkeren stoler på sitt eget arbeid som lager stumme guder. Ve den som sier: «Våkn opp!» til en målløs stein. Hva svar kan den gi? Visst er den kledd i gull og sølv, men det er ikke ånd i den

Sak. 4. 6

Dette er HERRENS ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved minn Ånd, sier HERREN over hærskarene

Sak. 7. 12-13

De gjorde hjertet hardt som flint, for ikke å høre på loven og ordene som HERREN over hærskarene hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Da ble HERREN over hærskarene mektig harm. Når han ropte, ville de ikke høre. «Så, når de roper, vil ikke jeg heller høre», sa HERREN over hærskarene. «Jeg vil blåse dem bort til alle folkeslagene som de ikke kjenner. Landet skal ligge øde etter dem, ingen skal komme og gå. Slik gjorde de det herlige landet til en ødemark.»

Sak. 12.

JERUSALEM OMRINGES OG BEFRIS.  HERREN, som spente ut himmelen, grunnla jorden og skapte ånden i mennesket, sier. Se, jeg gjør Jerusalem til et giftbeger for alle folkene omkring. Også Juda rammes under beleiringen av Jerusalem. Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein å løfte for alle folk. Alle som prøver å løfte den skal rive seg til blods. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot henne…  v.9-10a Den dagen akter jeg å utrydde alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem. Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd…

Matt. 3. 1-12

DØPEREN JOHANNES STÅR FREM.  v.6-8 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Bær da frukt som svarer til omvendelsen!  v.11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av han sandalene. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild…

Matt. 12. 22-32

JESU MAKT OVER ONDE ÅNDER.  Nå kom det til ham en mann som hadde en ond ånd. Han var blind og stum, og Jesus helbredet ham, så han kunne både tale og se. Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: «Kanskje dette er Davidsønnen?» Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.» Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir øde, og en by eller hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående…

Mark. 1. 23-27, 34

Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fòr ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham».  v.34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var.

Luk. 1. 57-67, 68-80

JOHANNES BLIR FØDT.  Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd. Han talte profetiske ord og sa:…  v.68-80 SAKARJAS LOVSANG.  v.76-78 Og du barn, skal kalles profet for Den høyeste, for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt, for vår Gud er rik på miskunn

Luk. 9. 51-55

JESUS OG SAMARITANENE.  v.55 Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva slags ånd dere er av», sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.» Så dro de til en annen landsby.

Luk. 11. 14-28

JESU MAKT OVER ONDE ÅNDER.  En gang drev han ut en ond ånd som var stum. Da den onde ånden fòr ut, begynte den stumme og tale, og folk undret seg.  Men noen av dem sa: «Det er ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at han driver de onde åndene ut.»  v.24-26 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, uten å finne det. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.» Og når den kommer dit, finner den huset feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første»

Joh. 2.23-3.21

JESUS OG NIKODEMUS.  3.3-5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig jeg sier deg. Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike»…  3.7-8 Undre deg ikke at jeg sa til deg: «Dere må bli født på ny». Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden»…

Joh. 4. 22-24

Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja den er nå, da de sanne tilbederne skal tilbe Far i Ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet»

Joh. 6. 60-65

MANGE BLIR STØTT AV JESU ORD.  Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»…  v.63-64 Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror. «For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som kom til å forråde ham

Joh. 7. 38-39

Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort

Joh. 16. 4-15

TALSMANNEN.  v.7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er. Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.  v.13-14 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut i fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere

Joh. 20. 19-23

JESUS VISER SEG FOR DISIPLENE.  v.22-23 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»

Apg. 1. 6-14

JESUS BLIR TATT OPP TIL HIMMELEN.  v.6-8 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende»

Apg. 2. 1-13

ÅNDEN BLIR GITT PÅ PINSEDAGEN.  v.13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»

Apg. 2. 17-21

I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst

Apg. 5. 29-32

Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker. Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene. Vi vitner om alt dette, vi og den Hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham»

Apg. 6. 1-7

NY TJENESTE I MENIGHETEN.  På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet»…  v.6-7 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

Apg. 7.54-8.1

STEFANUS BLIR STEINET.  Da de hørte dette, ble de så rasende at de skal tenner mot ham. Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»…  v.59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd»

Apg. 8. 14-20, 24

Apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt i mot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de kunne få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. De la hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!  v.24 Da sa Simon: «Dere må be for meg, så jeg ikke blir rammet av det dere har sagt»

Apg. 11. 1-18

PETER I JERUSALEM.  Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.  v.16-18 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: `Johannes døpte med vann, men dere skal døpe med den Hellige Ånd.` Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle hindre Gud?» Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»

Apg. 11. 19-30

DE FØRSTE KRISTNE I ANTIOKIA.  v.19-21 De som var blitt spredt på grunn av den forfølgelsen som begynte med Stefanus, reiste omkring, helt til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de forkynte ikke Ordet for andre enn jøder. Da noen av dem, folk fra Kypros og Kyrene, kom til Antiokia, forkynte de evangeliet om Herren Jesus også for de gresktalende. Og Herrens Ånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren.  v.26 Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt «kristne»

Apg. 16. 16-40

PAULUS OG SILAS I FENGSEL.  En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen. Da herrene hennes forsto at det ikke var mer fortjeneste å håpe på, grep de Paulus og Silas og trakk dem med seg til myndighetene på torget…

Apg. 20. 13-38

AVSKJEDSTALEN TIL DE ELDSTE FRA EFESOS.  v.22-24 Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den Hellige Ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv og død noe å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde

Rom. 2. 28-29

Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud

Rom. 5. 1-11

FRED MED GUD.  v.2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.  v.5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss…  v.8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere

Rom. 7. 1-6

FRIHET FRA LOVEN.  Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til et folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud…  v.6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Rom. 8. 1-17

LIVET I ÅNDEN.  Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud…  v.4-6 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.  De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men den som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.  v.13-17 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått den Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba Far!» Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.

Rom. 8. 20-23

Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen blir satt fri

Rom. 8. 26-27

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk ute ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje

1. Kor. 2.

GUDS MYSTERIUM ER ÅPENBART.   v.3-16 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro ikke skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne vedens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidens begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. Men det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har lagt ferdig for dem som elsker ham, det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskers egen ånd vet hva som bor i menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1. Kor. 10. 1-22

ISRAEL I ØRKENEN SOM ADVARENDE EKSEMPEL.  v.18-22 Se på Israels folk! Har ikke de som spiser av offeret, del i det som skjer på alteret?  Sier jeg med dette at avgudsoffer betyr noe, eller at en avgud virkelig er noe? Nei, slike offer blir ofret til onde ånder og ikke til Gud. Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med de onde åndene. Dere kan ikke drikke både Herrens beger og de onde ånders beger. Dere kan ikke delta ved Herrens bord og ved onde ånders bord. Eller våger vi å utfordre Herren til harme? Er vi sterkere enn han?

1. Kor. 12.

NÅDEGAVENE.  Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem…  v.4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  v.7-11 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik det tjener til det gode. For ved èn og samme Ånd blir det gitt èn å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, èn får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en ennen får nådegaver til å helbrede, og èn får kraft til å gjøre under. Èn får en gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, èn får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil…  v.28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.  v.31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

1. Kor. 12. 13-14, 18-20, 24b-26

For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være èn kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi èn Ånd å drikke. For kroppen består ikke av èn kroppsdel, men av mange.  v.18-20 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var èn kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare èn kropp.  v.24b-26 Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg

1. Kor. 15. 45-46

Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige

2. Kor. 1. 21-22

Gud er den som grunnfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss. Han har også gitt oss sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter

Gal. 3. 1-14

LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE.  v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig.  v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes…  v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Gal. 4. 1, 3-7, 8-9

La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt…  v.3-7 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.  v.8-9 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelig guder. Men nå når dere kjenner Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene igjen?

Gal. 5. 16-26

LIVET I ÅNDEN.  Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står Ånden imot, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil.  v.22-26 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i ånden. La oss ikke drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre.

Gal. 6. 7-8

Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden

Ef. 1. 17

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne…

Ef. 2. 1-10

FRA DØD TIL LIV.  Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre. Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levede med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst…

Ef. 2. 11-22

KRISTUS FORENER HEDNINGER OG JØDER.  Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.  v.20-22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

Ef. 3. 5-6, 20

Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.  v.20 Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår

Ef. 3. 16-19

Må han som er så rik på herlighet, gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd. Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Må dere sammen med de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!…

Ef. 6. 10-20

GUDS RUSTNING.  v.18-20 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal.

Jak. 2. 14-26

TRO OG GJERNINGER.  Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?…  v.18-26 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise meg min tro. Du tror at Gud er èn? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og de skjelver! Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble det skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn». Dere ser altså at mennesker kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

Jak. 4. 1-12

VÆR LYDIGE MOT GUD.  v.5-8 Eller mener dere det er tomme ord når skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss? Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere. Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.  v.10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere

1. Pet. 1. 11-12

De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter å se inn i.

1. Pet. 2. 1-10

DEN LEVENDE STEINEN OG DET HELLIGE FOLKET.  v.4-5 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus…  v.9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys

1. Joh. 3. 18, 23-24

Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. v.23-24 Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.

1. Joh. 4. 1-6, 13

PRØV ÅNDENE.  Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.  v.13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd

Åp. 1. 4

Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,…

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea»…  v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd…  v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Åp. 2. 17, 26

Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det.  v.26 Den som seirer og holder seg til mine gjerninger helt til det siste, skal jeg gi makt over folkene: …

Åp. 15.5-16.21

DE SJU SISTE PLAGENE.  16.12-14 Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det ut fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder om lignet frosker. Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag…  16.16 Og åndene samlet kongene på stedet som på hebraisk heter Harmageddon

Åp. 22. 17-18

Ånden og bruden sier: «Kom!» og den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave. Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham alle de plagene som det er skrevet om i denne boken…