Velg en side

1. Mos. 19. 1-29

SODOMA OG GOMORRA BLIR ØDELAGT.  v.16 Men da han (Lot) nølte, tok mennene ham og hans kone og de to døtrene i hånden, for HERREN hadde omsorg for ham. De førte ham bort og brakte ham i sikkerhet utenfor byen

2. Mos. 4. 9, 17

Men tror de ikke etter noen av disse tegnene, og hører de ikke på deg Moses, så skal du ta vann fra Nilen og helle det utover den tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.  v.17 Ta denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene!

2. Mos. 13. 9

Du skal ha dette som et tegn på hånden og et minnetegn på pannen, så HERRENS lov kan være på leppene dine. For med sterk hånd førte HERREN deg ut av Egypt

2. Mos. 14.

SIVSJØ-UNDERET.  v.14 HERREN skal stride for dere og dere skal være stille.  v.21-22 Da rakte Moses hånden ut over havet, og HERREN drev havet bort med en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble tørt land. Vannet ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som en mur til høyre og venstre for dem…  v.30 Den dagen frelste HERREN Israel fra egypternes hånd…

1. Sam. 17.

DAVID OG GOLIAT.  v.23-25 Mens han snakket med dem, trådte tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, fram fra filisternes rekker. Han ropte de samme ordene som tidligere, og nå hørte også David det. Alle israelittene fryktet for Goliat straks de fikk se ham. De var svært redde. Og de sa seg imellom: «Ser dere den mannen som kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel»…  v.45-46 David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til HERREN over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil HERREN gi deg i min hånd…

1. Sam. 18.

SAUL BLI MISUNNELIG PÅ DAVID.  v.10-11 Dagen etter kom det en ond ånd fra Gud over Saul. Han ble helt fra seg inne i huset, og David spilte på harpen, som han gjorde hver dag. Saul hadde et spyd i hånden. Han kastet spydet mot David og tenkte: «Nå spidder jeg ham i veggen.» Men David bøyde seg unna for ham to ganger

1. Kong. 12.32-13.10

DOMSORD MOT ALTEERET I BETEL.  Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret.  13.1 Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord roper han mot alteret: Alter, alter!…  13.4-5 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa. «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

2. Kong. 19.

HERREN BERGER JERUSALEM.  v.4 Kanskje HERREN din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje HERREN din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»  v.15-16 Hiskia ba til HERREN og sa: «HERRE, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du har skapt himmelen og jorden. HERRE, vend øret til og hør! HERRE, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud…  v.19 Men nå, HERRE, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, HERRE, er Gud.»  v.35 Den natten gikk HERRENS engel ut og slo i hjel et hundre og åttifemtusen mann i assyrernes leir

1. Krøn. 28.

SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS.  v.19 «Alt dette ble gjort kjent for meg i et skrift fra HERRENS hånd, alle tegningenes detaljer»

2. Krøn. 15. 7

Men vær sterke og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for det dere gjør»

Esra 8. 15-36

ESRA KOMMER TIL JERUSALM.  v.21-23 Da ropte jeg ut faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for Guds ansikt og be ham om en god reise for ham selv og barna våre og for alt vi eide. For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.» Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn

Salme 37. 3-5

Stol på HERREN og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap! Ha din lyst og glede i HERREN, så gir han deg alt ditt hjerte ber om. Legg din vei i HERRENS hånd! Stol på ham, så griper han inn

Salme 89. 20-22, 25, 34

Den gang talte du i et syn til dine trofaste: «Jeg setter en helt til å hjelpe, reiser opp en utvalgt fra folket. Jeg fant David, min tjener, jeg salvet ham med min hellige olje. Min hånd skal alltid være hos ham, min arm skal gi ham styrke.  v.25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham, i mitt navn skal han få kraft.  v.34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake og ikke svikte min trofasthet mot ham

Salme 95. 6-7

Kom, la oss knele og kaste oss ned, bøye kne for HERREN, vår skaper! For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, flokken i hans hånd. Ville dere bare høre hans røst i dag!

Salme 108. 7

Hjelp oss med din høyre hånd, svar meg så dine kjære kan bli berget

Salme 110. 1-2

HERREN sier til min herre: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!» Fra Sion rekker HERREN ut ditt mektige septer. Du skal herske blant dine fiender!

Salme 138. 7

Går jeg i trengsel, holder du meg i live, du retter hånden ut mot mine arge fiender, din høyre hånd berger meg

Ordsp. 16. 1-3

Menneskehjertet legger sine planer, men HERREN legger svaret på hans tunge. En mann kan synes at hans ferd er ren, men HERREN prøver tankene. Legg alt det du gjør i HERRENS hånd, så skal dine planer lykkes

Fork. 2. 24

Ingen ting er bedre for et menneske enn å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd

Jes. 14. 27

Når HERREN over hærskarene har en plan, hvem kan hindre den? Når hans hånd er rakt ut, hvem kan vende den bort?

Jes. 36.-37.

SANHERIBS HÆRFERD MOT JUDA.  36.13-15 Og kommandanten ble stående og rope med høy stemme på judeisk: Hør hva storkongen, kongen av Assur, sier! Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere! For han er ikke i stand til å berge dere. La ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN når han sier: «HERREN vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hender.»  37. HERREN BERGER JERUSALEM.  37.20 Men du, HERRE, vår Gud, frels oss nå fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene er HERREN

Jes. 48. 13

Ja, min hånd har grunnlagt jorden, min høyre hånd har bredt himmelen ut. Jeg kalte dem fram, og sammen sto de der

Jes. 50. 1-3

HAR JEG IKKE KRAFT TIL Å BERGE?  v.2a Hvorfor fant jeg ingen da jeg kom, hvorfor svarte ingen da jeg ropte? Er min hånd for kort til å fri ut, har jeg ikke kraft til å berge?

Jes. 59. 1-2

Se, HERRENS hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. Nei, det er skylden som skiller dere fra deres Gud. Syndene deres skjuler ansiktet hans så han ikke hører dere

Jes. 62. 3

Du skal bli en herlig krans i HERRENS hånd, et kongelig diadem i din Guds åpne hånd

Jes. 64. 7

Men nå, HERRE, er du vår far! Vi er leire, du er den som former oss alle er vi verk av din hånd

Jes. 65. 2

Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som gikk fram etter sine egne tanker på veier som ikke var gode

Jes. 66. 2, 14-15

Min hånd har laget alt dette, slik er alt dette blitt til, sier HERREN. Det er den hjelpeløse jeg ser til, den som har en motløs ånd og skjelver for mitt ord.  v.14-15 Dere skal se det, og hjertet skal glede seg, kroppen skal gro som gress. HERRENS tjenere skal kjenne hans hånd, men hans fiender får kjenne hans vrede. For se, HERREN kommer med ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs som en brann og sine trusler som flammende ild

Jer. 18. 1-12

LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND.  v.6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier HERREN. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.  v.11-12 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier HERREN: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! Men de svarte: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»

Esek. 1. 2-3

På den femte dagen i måneden – kom HERRENS ord til presten Esekiel, Busis sønn, ved Kebar- elven i Kaldea. HERRENS hånd kom over ham der.

Esek. 2. 9-10

Jeg så, og se! – en hånd var rakt ut mot meg, og den holdt en bokrull. Han åpnet rullen foran meg. Det var skrevet på den, både inni og utenpå. Og det som sto der, var likklage, sukk og verop.

Esek. 20. 32-44

HERREN SKAL DØMME OG RENSE ISRAEL.  Det som kommer opp i deres sinn, skal aldri skje! Dere sier: «Vi vil være som andre folkeslag, som slektene i landene, og dyrke stokk og stein.» Nei, så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Jeg skal herske over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme…  v.39-41 Dere israelitter, så sier HERREN GUD: Hver og en kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere virkelig høre på meg og aldri mer vanhellige mitt navn med offergavene og avgudene deres. For på mitt hellige fjell, skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet, sier HERREN GUD. Der skal jeg vise dem godvilje, og der skal jeg spørre etter offergavene og førstegrøden som dere bærer fram, alle de hellige gavene deres. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise godvilje mot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere nå er spredt. Gjennom dere viser jeg meg hellig for øynene på folkeslagene

Dan. 2. 24-49

DANIEL TYDER KONGENS DRØM.  v.38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull…

Dan. 5.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN.  v.5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev…  v.24-28 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel ufarsin. Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og persene»

Mark. 3. 1-6

Han gikk inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!» Så spurte han dem: «Hva er tillat på sabbaten? Å gjøre godt eller gjøre ondt, å berge liv eller ta liv?» Men de tidde. Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk fram hånden!» Mannen gjorde det og hånden ble frisk igjen. Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham.

Luk. 4. 5-7

Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker og sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt»

Joh. 20. 24-31

THOMAS.  v.27-31 Så sier han til Thomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Thomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Joh. 20. 25

THOMAS.  «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro»

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bilde av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 10. 28-31

Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han er blitt helliget ved og spottet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt : Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Åp. 13. 16-18

Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskers tall, og tallet er 666.

Åp. 19. 1-2

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod