1. Mos. 1. 26-28a

Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt kryp som kryr av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!…

1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

1. Mos. 2. 19-20

HERREN Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva de ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag

1. Mos. 5.

MENNESKESLEKTEN FØR STORFLOMMEN.  Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det slik at det lignet Gud. Som mann og kvinne skapte han dem. Og han velsignet dem og ga dem navnet menneske den dagen de ble skapt…

1. Mos. 8. 20-22

Noa bygde et alter for HERREN, og han tok noen rene dyr og noen rene fugler og ofret brennoffer på alteret. Og HERREN kjente den behagelige duften. Da sa HERREN i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort. Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

2. Mos. 4. 11-12

Da sa HERREN til ham (Moses): «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg HERREN? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si»

3. Mos. 17.-26.

HELLIGHETSLOVEN.  18.5 Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det mennesket som lever etter dem, skal ha liv ved dem. Jeg er HERREN  19. HELLIGHETSREGLER FOR ISRAELITTENE.  20. DERE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.7 Dere skal hellige dere og være hellige.  For jeg er HERREN deres Gud.  21. PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.7-8 Ingen av dem må gifte seg med en kvinne som er prostituert eller vanæret, og heller ikke med en kvinne som er skilt fra mannen sin. For presten er hellig for sin Gud. Og du skal holde ham hellig; han bærer mat for din Gud. Han skal være hellig for deg; for jeg, HERREN, som helliger dere er hellig.  22. HELLIGE GAVER OG OFFER.

5. Mos. 8. 1-10, 16

DET GODE LANDET.  Alle budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som HERREN med ed lovet deres fedre. Du skal huske den lange veien som HERREN din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra HERRENS munn. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham…   v.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt

Job 14. 5-6

MINE LÅNTE DAGER.  Når et menneskets dager er fastsatt, når du har bestemt dets måneders tall, satt grensen det ikke kan bryte, vend da blikket bort og la det være, så de kan glede seg ved sine lånte dager

Salme 49. 11-16

Selv vismenn dør, det kan alle se, men dårer og uforstandige går til grunne. De etterlater sitt gods til andre. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg

Salme. 144. 3

HERRE, hva er da et menneske, siden du vil kjenne det, et menneskebarn, siden du tenker på det? Mennesket ligner et pust, våre dager er som en flyktende skygge

Salme 146. 3-10

Stol ikke på fyrster, mennesker som ikke kan hjelpe. De utånder og blir til jord igjen, den dagen faller planene i grus. Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til HERREN sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid. Han hjelper de undertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter. HERREN setter fri dem som er bundet. HERREN gir de blinde syn. Han reiser de nedbøyde opp. HERREN elsker de rettferdige. HERREN verner innflyttere. Han holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for dem som gjør urett. HERREN er konge til evig tid, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Ordsp. 8. 22-36

VISDOMMENS OPPHAV.  HERREN bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til…  v.30-36 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene. Så hør på meg, barn! Salig er de som følger mine veier. Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke! Salige er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine. For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos HERREN. Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.

Fork. 3. 1-15

ALT HAR SIN TID.  v.11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskers hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt…  v.14 Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik at menneskene skulle ha ærefrykt for ham

Fork. 3. 19-21

For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av støv og skal bli til støv igjen. Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd synker til jorden?

Fork. 7. 10, 14

Si ikke: Hva kommer det av alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er vis.  v.14 Er dagen god, så nyt den! Men er dagen ond, skal du tenke at Gud har gjort det slik at den ene dagen følger den andre, for at mennesket ikke skal vite hva neste dag vil bringe.

Fork. 7. 29

Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud gjorde mennesket rakt og rett, men de prøver så mange slags påfunn.

Fork. 8. 15

Jeg har lovprist gleden, for det finnes ingen annen lykke for mennesket her under solen enn å spise og drikke og glede seg. Dette får følge ham i hans strev, i de levedager Gud gir ham under solen

Fork. 8. 17

og jeg så at mennesket ikke kan fatte det Gud lar skje, alt det som hender under solen. Hvor mye han enn strever og gransker, finner han ikke ut av det. Selv om den vise sier at han forstår, fatter han det ikke.

Fork. 9. 1-3

Ja, alt dette la jeg meg på hjertet for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat…  v.3 Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde

Fork. 11. 7-10

GLED DEG.  Lyset gjør godt, en fryd for øyet er det å se solen. Om mennesket får leve i mange år, skal han glede seg over dem alle,…  v.9 Gled, deg du ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at for alt du gjør, vil Gud kalle deg til regnskap

Jer. 10. 11, 14

Dette skal dere si til dem: «De gudene som ikke skapte himmel og jord skal utryddes fra jorden og under himmelen.»  v.14  Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det skapte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem

Jer. 17. 5-10

STOL IKKE PÅ MENNESKER.  Så sier HERREN: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i kjøtt og blod og vender hjertet bort fra HERREN…  v.7 Velsignet er den mann som stoler på HERREN og setter sin lit til ham…  v.9-10 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det? Jeg, HERREN, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.

Klag. 3. 33, 39

Det er ikke med lett hjerte han plager mennesket og lar de lide.  v.39 Hvorfor klager den som lever? Hvorfor klager en mann over sin synd?…

Esek. 2. 6-8

Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de. Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg»

Esek. 12. 1-2

HERRENS ord kom til meg: Menneske, du bor i en trassig ætt som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører, for en trassig ætt er de…

Esek. 20. 1-31

GUDS LØFTER OG ISRAELS ULYDIGHET.  v.11-12 Jeg ga dem mine forskrifter og gjorde mine lover kjent for dem. Det mennesket som holder dem, skal leve ved dem. Også mine sabbater ga jeg dem. De skulle være et tegn mellom meg og dem. Slik skulle de vite at jeg er HERREN, som helliger dem…  v.20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er HERREN deres Gud.»  v.28 Jeg førte dere inn i landet som jeg med løftet hånd hadde lovet å gi dem…

Esek. 24. 15-27

PROFETENS SORG.  HERRENS ord kom til meg: Mennesket, se, med et slag tar jeg fra deg det som gir øynene dine glede. Men sørg ikke, gråt ikke og fell ingen tårer! Du skal sukke i stillhet, men du skal ikke holde sørgetid over de døde. Bind turbanen på deg og ta sandaler på føttene! Skjul ikke skjegget, og spis ikke brødet folk kommer med!…

Esek. 28. 1-10

DOM OVER FYRSTEN TYROS.  v.2 Så sier HERREN GUD: Fordi ditt hjerte er hovmodig, har du sagt: «Jeg er en gud. Jeg sitter på gudetrone midt ute på havet.» Men du er et menneske og ikke en gud, du har gjort hjertet ditt lik et gudehjerte…  v.5 Med stor visdom i handel har du økt din makt, men hjertet ble hovmodig av makten

Am. 4. 13

For se, han som former fjellene og skaper vinden, han som forteller mennesket hva det tenker, han som skaper morgenrøde og mørke, som farer fram over jordens høyder, HERREN, hærskarenes Gud er hans navn.

Sak. 11. 6

«For jeg vil ikke lenger skåne dem som bor i landet», sier HERREN. «Se, jeg overgir menneskene i hverandres hender og i hendene på kongen deres. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd»…

Matt. 9. 1-8

DEN LAMME MANNEN.  v.5-8 Hva er lettest å si: `Syndene dine er tilgitt` eller` Stå opp å gå? Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Matt. 9. 36-38

Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Matt. 12. 34-35

Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd

Matt. 12. 38-45

EN OND SLEKT KREVER TEGN.  v.43-45 Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den omkring over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: `Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.` Og når jeg kommer dit, finner den huset ledig, feid og pyntet. Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn den første. Slik skal det også gå denne onde slekten.»

Matt. 15. 10-11

Så kalte han folket til seg og sa: «Hør og forstå! Det er ikke det som kommer inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent»

Matt. 18. 6-9

FORFØRELSER OG FRISTELSER.  v.6-7 Men den som lokker til fall en av disse minste små som tror på meg, han er bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Forførelser vil komme, men ve det mennesket det kommer fra!

Matt. 26. 14-16, 21-25

JUDAS LOVER Å FORRÅDE JESUS.  Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere»? De betalte han tretti sølvpenger. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.  v.21-25 Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.» Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg Herre?»  Men han svarte: «Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.» Judas, han som forrådte ham, spurte da. «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har sagt det», svarte Jesus.

Mark. 7. 1-23

MENNESKEBUD OG GUDS BUD.  v.18-23 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Apg. 14. 11, 14-15

Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!»…  v.14-15 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem…

Rom. 2. 1-16

MENNESKET ANSVAR OVERFOR GUD.  v.4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?  v.7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv

Rom. 5. 12-13

Synden kom inn i verden på grunn av et menneske, og med synden kom døden. Og slik rammer døden alle mennesker fordi alle syndet. Det var synd i verden også før loven kom, men synden ble ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov

Rom. 5. 12-21

ADAM OG KRISTUS.  v.15-17 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større. Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.  v.20-21 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

1. Kor. 3. 21-23

Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. For alt hører dere til, enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, enten det er verden, livet eller døden, det som er nå, eller det som skal komme. Alt hører dere til, men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

1. Kor. 15.

OPPSTANDELSEN.  v.47-50 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelske bilde. Men det sier jeg, søsken: kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet

2. Kor. 1. 12-14

Èn ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde. For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper dere kan forstå fullt ut det som dere delvis har forstått, nemlig at vi på vår Herre Jesu dag skal være stolte av hverandre, dere av oss og vi av dere

2. Kor. 4. 1-15, 16

SKATTEN I LEIRKRUKKER.  Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet…  v.5-10 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. For Gud som sa: »Lys skal stråle fram i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesus Kristi ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at Jesu liv skal bli synlig i den.  v.16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag

2. Kor. 12. 2-4

Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det. Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det – og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale

Gal. 2. 1-10

PAULUS BLIR ANERKJENT AV DE ANDRE APOSTLENE.  v.6 Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav…

Gal. 5. 16-26

LIVET I ÅNDEN.  Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For kjøttets begjær står Ånden imot, og Åndens begjær står imot kjøttet. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke kan gjøre det dere vil.  v.22-26 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med dets lidenskaper og begjær. Lever vi ved Ånden, så la oss også vandre i ånden. La oss ikke drevet av tom ærgjerrighet så vi utfordrer og misunner hverandre.

Ef. 4. 7-8

Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver…

Ef. 4. 12-13

for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde

Ef. 4.17-5.7

DET GAMLE OG DET NYE MENNESKET.  Så ber jeg dere inntrengende i Herren. Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerte er forherdet. Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør…  4.22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn. Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.  4.27 Gi ikke djevelen rom.  5.3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slik sømmer seg ikke for hellige.  5.5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse

Kol. 3.

DET GAMLE OG DET NYE MENNESKET.  Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden…  v.14-17 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt til da dere ble en kropp. Og vær takknemlige! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

1. Tim. 4. 9-10

Dette er troverdige ord og vel verdt å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende

Hebr. 6. 9-20

GUDS LØFTE STÅR FAST.  v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Jak. 1. 2-18

TRO I PRØVELSE OG FRISTELSE.  Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.  v.6-8 Men man må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er, og ustø i all sin ferd…  v.12-15 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierkrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. Når lysten har blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død

Jak. 3. 1-12

TUNGEN ER EN ILD.  v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!  Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!

Åp. 21. 1-8

EN NY HIMMEL OG EN NY JORD.  v.3-5 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»