Velg en side

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  Da Abram var 99 år gammel, viste HERREN seg for ham og sa til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.» Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg…  v.8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.»  v.18-20 Og Abraham sa til Gud: «Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!» Da sa Gud: «Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere. Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag

1. Mos. 20. 3-9, 17-18

ABRAHAM OG SARA I GERAR.  Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham. «Nå, skal du dø på grunn av den kvinnen du har tatt, for hun er en annen manns kone.» Men Abimelek hadde ikke vært nær henne, og han svarte: «Herre, vil du virkelig drepe rettferdige folk? Han sa jo til meg: Hun er søsteren min. Og selv har hun også sagt: han er broren min. I god tro og med rene hender har jeg gjort dette.» Da sa Gud til ham i drømmen: “Også jeg vet at du har gjort dette i god tro. Det er også jeg som har hindret deg i å synde mot meg. Derfor lot jeg deg ikke røre henne (Sara). La nå mannen få sin kone tilbake, for han er en profet. Han kan be for deg så du får leve. Men gjør du det ikke, skal du vite at du må dø, både du og alle dine.» Abimelek sto tidlig opp neste morgen, kalte til seg alle tjenerne sine og fortalte dem alt dette. Da ble mennene svært redde. Så kalte Abimelek til seg Abraham og sa til ham: “Hva har du gjort i mot oss? Og hvilken synd har jeg gjort mot deg, siden du har brakt så stor synd over meg og mitt rike? Gjerninger som ingen bør gjøre, har du gjort mot meg”                v.17-18 Abraham ba til Gud og Gud helbredet Abimelek og hans kone og hans slavekvinner, så de kunne føde barn. For HERREN hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.

1. Mos. 24. 12-14

Så sa han: «HERRE, du som er Gud for min herre Abraham, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet for min herre Abraham! Se, her står jeg ved vannkilden mens døtrene fra byen kommer for å dra opp vann. La det gå slik at når jeg sier til ei jente: Rekk meg krukken din så jeg kan drikke, og hun svarer: Bare drikk, du, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er det henne du har valgt ut for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot herren min»

1. Mos. 32. 3-21

JAKOB GJØR SEG KLAR TIL Å MØTE ESAU.  v.9-12 Så ba Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! HERRE, du sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og slekten din, så skal jeg vise deg godhet! Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din tjener. For med bare staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg to leirer. Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham. Han kan komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. Men du sa at du ville vise godhet mot meg og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle»

2. Mos. 8. 8

Farao kalte Moses og Aron til seg og sa: «Gå i forbønn hos HERREN, så han tar bort froskene fra meg og folket mitt! Da vil jeg la folket dra så de kan ofre til HERREN»

2. Mos. 32-33.6

GULLKALVEN.  v.11 Da ba Moses om velvilje til HERREN sin Guds ansikt. Han sa: «HERRE, hvorfor skal din vrede flamme opp mot folket ditt, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?

2. Mos. 34.

HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET.  v.6-9 HERREN gikk forbi ham og ropte: «HERREN er HERREN, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.» Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakket folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»

4. Mos. 21. 1-9

KOBBERSLANGEN.  v.7 Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi tok til orde mot HERREN og mot deg. Be HERREN at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses ba for folket

Jos. 10. 1-27

JOSVA SEIRER OVER FEM AMORITTKONGER.  v.13-14 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da HERREN bønnhørte en mann slik. For HERREN førte krig for Israel

1. Sam. 2. 12-26, 33-34

ELI-SØNNENES ONDSKAP.  v.25 Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot HERREN, hvem skal da be for ham? Men de hørte ikke på faren, for HERREN ville at de skulle dø.  v.33-34 Bare en eneste mann i ditt hus vil jeg la være å rydde bort fra mitt alter. Jeg vil la dine øyne slukne og ditt liv tæres bort, og alle som vokser opp i ditt hus, skal dø i sin beste alder. Det som rammer dine to sønner Hofni og Pinhas, skal du ha som tegn: De skal begge dø på samme dag

1. Sam. 12.

SAMUEL TAR AVSKJED MED FOLKET.  Samuel sa til hele Israel: «Jeg har lyttet til alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere. Fra nå av er det kongen som skal lede dere…  v.17 Er det ikke nå tid for hvetehøsten? Jeg vil rope til HERREN, og han skal sende torden og regn. Da skal dere skjønne og se at det i HERRENS øyne var en stor synd dere gjorde da dere krevde en konge.  v.19 Og de sa til Samuel: «Be til HERREN din Gud at vi, dine tjenere, ikke må dø! For vi la enda en ond gjerning til alle våre synder da vi krevde en konge»

2. Sam. 12. 16-23

SØNNEN TIL BATSEBA DØR.  HERREN lot alvorlig sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone. David ba til Gud for gutten og fastet strengt…  v.18 Den sjuende dagen døde gutten

2. Sam. 24.

FOLKETELLEINGEN OG PESTEN.  v.18 Samme dag kom Gad til David og sa: «Gå opp og reis et alter for HERREN på treskeplassen til jebusitten Aravna!» David gikk da dit opp, slik som HERREN hadde pålagt ham gjennom Gad.  v.25 Der bygde David et alter for HERREN og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da hørte HERREN bønnene for landet, og pesten holdt opp å herje i Israel.

1. Kong. 8. 12-53

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.33-34 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om til deg og priser ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette huset, da må du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort. Før den tilbake til det landet som du ga fedrenes deres.  v.48-49 Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel der i fedreland, hos dem som har ført dem bort, og ber til deg vendt mot det landet du ga deres fedre, mot byen som du har valgt deg ut, og mot huset som jeg har bygd for navnet ditt, da må du i himmelen der du troner, høre deres bønner og rop om nåde og hjelpe dem til deres rett.  v.52-53 Hold dine øyne åpne for de bønner og rop om nåde som stiger opp fra din tjener og fra ditt folk Israel, og hør alltid på dem når de roper til deg. For du HERRE Gud, har skilt dem ut som din eiendom fra alle folkeslag på jorden, slik du sa gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt.

2. Kong. 13. 4-5

Men (Kong) Joahas ba om velvilje for HERRENS ansikt, og HERREN hørte hans bønn, for han så hvordan arameerkongen undertrykte israelittene. HERREN ga dem en redningsmann, så de slapp fri fra arameernes makt. Nå kunne israelittene bo i fred som før

2. Kong. 19.

HERREN BERGER JERUSALEM.  v.4 Kanskje HERREN din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje HERREN din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»  v.15-16 Hiskia ba til HERREN og sa: «HERRE, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du har skapt himmelen og jorden. HERRE, vend øret til og hør! HERRE, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud…  v.19 Men nå, HERRE, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, HERRE, er Gud.»  v.35 Den natten gikk HERRENS engel ut og slo i hjel et hundre og åttifemtusen mann i assyrernes leir

1. Krøn. 29. 10-19

DAVIDS LOVPRISNING.  v.10-13 Velsignet er du, HERRE, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet! Deg, HERRE, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyd som overhode over alt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå Gud, takker vi deg og lovsynger ditt hellige navn…

2. Krøn. 6.

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.14-15 HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag.  v.19-21 Vend deg mot din tjeners bønn og rop om nåde, HERRE, min Gud! Hør ropet fra din tjener og den bønnen han ber for ditt ansikt! La dine øyne våke over dette huset dag og natt, over stedet der du har lovet at navnet ditt skal bo. Hør de bønnene som din tjener bærer fram, vendt mot dette stedet! Ja, hør bønnen om nåde som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette stedet! Hør dem fra himmelen der du bor, hør og tilgi!

2. Krøn. 7. 1-10

VIGSLINGEN AV TEMPELET.  Da Salomo var ferdig med å be, fòr det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og HERRENS herlighet fylte huset. Prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus. For HERRENS hus var fylt av HERRENS herlighet. Da alle israelittene så ilden og Guds herlighet komme ned over huset, falt de på kne på steinhellene med ansiktet mot jorden og tilba og lovet HERREN: «For han er god, evig varer hans miskunn.» Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til HERREN. Det offeret kong Salomo bar fram, var 22000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus…

2. Krøn. 7. 11-22

GUDS SVAR PÅ SALOMOS BØNN.  v.14-15 Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet. Nå vil jeg holde øynene åpne og ørene vendt mot hver bønn som stiger opp fra dette stedet

2. Krøn. 20. 3-4

Da ble (Kong) Josjafat redd, og han vendte seg til HERREN for å søke råd hos ham. Så ropte han ut faste for hele Juda. Judeerne samlet seg for å søke råd hos HERREN. Fra alle byene i Juda kom de for å be HERREN om råd…

2. Krøn. 30.

FOLKET HOLDER PÅSKE.  v.25-27 Hele Judas forsamling gledet seg sammen med prestene og levittene og alle dem som var kommet sammen fra Israel. Det samme gjorde innflytterne, enten de var kommet fra Israel eller bodde i Juda. Gleden var stor i Jerusalem, for noe slikt hadde ikke hendt i Jerusalem siden den tid da Salomo, Davids sønn, var konge i Israel. Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket. Deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til himmelen, til hans hellige bolig.

2. Krøn. 32. 1-23

KONG SANHERIB ANGRIPER JUDA.  v.20-21b Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen. Og HERREN sendte en engel som gjorde ende på alle tapre krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt eget land…

2. Krøn. 33.

JUDA-KONGENE MANASSE OG AMON.  v.10-13 Da talte HERREN til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. Derfor lot HERREN assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte han til Babel. Men da han var i nød, ba han om velvilje for HERREN sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er HERREN som er Gud.  v.16 Så satte han i stand HERRENS alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene HERREN, Israels Gud…

Esra 8. 15-36

ESRA KOMMER TIL JERUSALM.  v.21-23 Da ropte jeg ut faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for Guds ansikt og be ham om en god reise for ham selv og barna våre og for alt vi eide. For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.» Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn

Esra 9.

ESRAS BØNN.  v.6 Min Gud! Jeg skammer meg og skjemmes over å løfte ansiktet mot deg, min Gud! For våre synder er så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen…  v.15 HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. Vi er en rest som har sluppet unna til denne dag. Se, her er vi for ditt ansikt med vår skyld. Men slik kan ingen bli stående for deg.

Neh. 1.

NEHEMJA BER FOR FOLKET SITT.  v.5-6 Jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelittene har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet

Neh. 4. 8-9

Alle slo seg sammen for å gå til krig mot Jerusalem og skape forvirring der. Men vi ba til vår Gud og satte vakt på murene dag og natt for å holde dem borte

Salme 27. 7-9

Hør HERRE! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, HERRE. Skjul ikke ansiktet for meg! Vis ikke din tjener bort i vrede, du som har vært min hjelp. Gud, min frelser, forkast meg ikke og forlat meg ikke. Om far eller mor forlater meg, vil HERREN ta imot meg.

Salme 66. 19-20

Men Gud har hørt! Han vendte øret til min bønn. Velsignet er Gud. Han la ikke min bønn til side og tok ikke sin godhet fra meg.

Salme 88. 14-17

Jeg roper til deg, HERRE, hver morgen kommer min bønn fram for deg. Hvorfor støter du meg bort, HERRE, hvorfor skjuler du ansiktet for meg? Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær. Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill. Din harme slår over meg, dine redsler gjør ende på meg

 

Salme 102.

En bønn for den hjelpeløse når han blir kraftløs og vil øse ut sin klage for HERREN…  v.16-18 Folkeslag skal frykte HERRENS navn, alle jordens konger din herlighet. For HERREN vil bygge Sion opp igjen og vise seg i sin herlighet. Han lytter når den nakne ber, han forakter ikke deres bønn

Jes. 56. 1-8

ET BØNNENS HUS.  v.2 Salig er den som gjør dette, hvert menneske som holder fast ved det, som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt.  v.4-8 For så sier HERREN: Evnukker som holder mine sabbater, som velger å gjøre det jeg vil og holder fast ved min pakt, dem gir jeg en minnetavle og et navn i mitt hus og på mine murer. Dette er bedre enn sønner og døtre. Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut. Og om de fremmede som har sluttet seg til HERREN, som vil gjøre tjeneste for ham og elske HERRENS navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, sier HERREN Gud, som samler Israels fordrevne. Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.

Jer. 11. 1-14

ISRAEL HAR BRUTT PAKTEN.  v.3 Så sier HERREN Israels Gud: «Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: «Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.  v.10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt pakten jeg sluttet med fedrenes deres.  v.14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette opp klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.

Jer. 15. 11

I sannhet, HERRE: Har jeg ikke tjent deg til det gode, har jeg ikke bedt til deg da fienden kom, i nødens og trengselens tid?

Jer. 18. 18-23

PROFETENS BØNN OM HEVN.  De sa: «Kom la oss legge planer mot Jeremia…  v.20 Skal en gjengjelde godt med ondt? De har gravd en grav for meg! Husk at jeg sto for ditt ansikt for å tale deres sak og vende din harme bort fra dem…

Jer. 29. 12-13

Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier HERREN

Jer. 42. 1-4

Da kom alle hærførerne og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hosjaja, og hele folket, både små og store, og sa til profeten Jeremia: «La oss komme fram for deg med vår bønn. Be for oss til HERREN din Gud, for alle som er igjen her. Som du ser, vi er bare noen få igjen av mange. HERREN din Gud må fortelle oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi skal gjøre. Profeten Jeremia svarte dem: «Ja vel, jeg skal be til HERREN deres Gud, slik som dere sier. Og hvert ord HERREN gir dere til svar, skal jeg fortelle dere. Jeg skal ikke holde noe tilbake»…

Dan. 6.

DANIEL I LØVEHULEN.  v.11-13 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort. Da stormet mennene inn og fant Daniel mens han ba og påkalte sin Gud. Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har ikke du sendt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov»

Dan. 9. 3-4

Jeg vendte meg til HERREN min Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske. Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: «Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og er trofast mot alle som elsker deg og holder dine bud! …

Jona. 2. 8

Da livet mitt ebbet ut, husket jeg på HERREN, og bønnen min nådde til deg, til ditt hellige tempel

Matt. 6. 5-6

Når dere ber skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Matt. 6. 7-15

HERRENS BØNN.  Når dere ber skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen

Matt. 7. 7-11

BE, SÅ SKAL DERE FÅ.  Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for…

Matt. 17. 14-21

JESUS HELBREDER EN GUTT MED EN OND ÅND.  v.16-21 Jeg tok ham med meg til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham.»  Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten! «Og Jesus talte myndig til ham, den onde ånden fòr ut, og gutten ble frisk i samme stund. Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» «Fordi dere har så lite tro», svarte han. Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet. «Flytt deg herfra og dit» – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere. Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.»

Matt. 18. 18-20

Sannelig, jeg sier dere: Alt der binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Også dette sier jeg dere: Dersom to av dere her på jorden blir enige om å be om noe, hva det enn er, skal de få det av min Far i himmelen. For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, er jeg midt iblant dem.»

Matt. 21. 12-17

TEMPELET SKAL VÆRE ET BØNNENS HUS.  Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlerenes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna rope i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spebarns munn har du latt lovsangen lyde!»

Mark. 1. 35

JESUS BER OG FORKYNNER.  Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et annet sted og ba der…

Mark. 9. 28-29

Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste.»

Mark. 11. 20-26

TRO OG BØNN.  v.22-26 Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!» Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: `Løft deg og kast deg i havet!` og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror det han sier, vil det skje, da skal det også gå slik. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres. Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.»

Luk. 6. 12-16

JESUS KALLER DE TOLV APOSTLENE.  På den tiden gikk han en gang opp i fjellet for å be, og hele natten var han der i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler. Det var Simon som han også kalte Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus, Matteus og Thomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som kaltes seloten og Judas Iskariot, han som ble forræder.

Luk. 11. 1-13

JESUS LÆRER DISIPLENE Å BE.  v.2 «Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse.»  v.9-10 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.  v.13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige Ånd til dem som ber ham!»

Luk. 18. 1-8

LIGNELSEN OM ENKEN OG DOMMEREN.  Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:..  v.6-8 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, da de roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere; Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

Luk. 18. 9-14

LIGNELSEN OM FARISEEREN OG TOLLEREN.  v.10 To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller…  v.14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Luk. 21. 34-38

VÅK OG BE.  Vær på vakt og la ikke hjertet bli sløvet av rangel og drikk og dagliglivets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den dagen skal komme over alle som bor på jorden. Våk hver tid og stund og be om å få kraft til å komme velberget fra alt som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»… 

Luk. 22. 39-46

I GETSEMANE.  v.40-46 Da han var kommet fram til stedet der, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!» Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men ikke la min vilje skje, men din!» Da viste en engel seg fra himmelen seg for ham og styrket ham. Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, så svetten falt som bloddråper ned på jorden. Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg. «Hvordan kunne dere sove?» spurte han. «Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse!»

Joh. 16. 16-24

SORGEN SKAL BLI TIL GLEDE.  v.20 Sannelig, sannelig , jeg sier dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede…  v.22-24 Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere. På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.

Joh. 17.

JESUS BER FOR ALLE SINE.  v.14-26 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, slik jeg heller ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten. Jeg ber ikke bare for dem, men for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal de også være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. Far, du har gitt meg dem, og jeg vil at de skal være der jeg er, så de får se min herlighet, den du har gitt meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærligheten du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.»

Apg. 1. 6-14

JESUS BLIR TATT OPP TIL HIMMELEN.  v.12-14 Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger nær Jerusalem, bare en sabbatsreise unna. Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Thomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon, seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.

Apg. 6. 1-7

NY TJENESTE I MENIGHETEN.  På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet»…  v.6-7 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

Apg. 8. 14-20, 24

Apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt i mot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de kunne få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. De la hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!  v.24 Da sa Simon: «Dere må be for meg, så jeg ikke blir rammet av det dere har sagt»

Apg. 10.

PETER OG KORNELIUS.  v.3-5 En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du herre?» Engelen svarte ham: Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter…  v.9-16 Dagen etter mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned, det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham : «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre!» For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen…  v.28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillat for en jøde og omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent

Apg. 12. 5, 12

Peter ble sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for han.  v.12 Da det ble klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn…

Apg. 13. 1-3

PAULUS OG BARNABAS SENDES UT.  v.2-3 En gang mens de fastet sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til oppgaven jeg har kalt dem til.» Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.

Apg. 17. 16-34

PAULUS TALER I ATEN.  v.23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: «For en ukjent Gud». Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere

Rom. 8. 26-27

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk ute ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje

Rom. 8. 34

Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss…

Rom. 15. 14-33

PAULUS TJENESTE OG VIDERE PLANER.  v.30-31 Jeg ber dere søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir; Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. Be om at jeg må bli berget fra de vantro  i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt i mot den hjelpen jeg bringer

2. Kor. 6. 2

For han sier: Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!

Ef. 1. 17

Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne…

Ef. 6. 10-20

GUDS RUSTNING.  v.18-20 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal.

Fil. 1. 9-11, 19

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.  v.19 For jeg vet at dette skal bli min redning, ved at dere ber for meg og Jesus Kristi Ånd hjelper meg

Fil. 4. 1-9

GLEDE, BØNN OG FRED.  v.4-9 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Kol. 4. 2-4

Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud! Be også for oss, at Gud må åpne ei dør for ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er fengslet for. Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent

2. Tess. 1. 11

Derfor ber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kallet dere har fått, og fylle dere med all vilje til det gode og med en tro som med kraft viser seg i gjerning

2. Tess. 3. 1-5

ØNSKE OM FORBØNN.  Til slutt, søsken: Be for oss om at Herrens ord må få fritt løp og holdes i ære, slik som hos dere. Og be om at vi må bli reddet fra dårlige og onde mennesker – for det er ikke alle som tror…

Hebr. 5. 7

Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse han fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig

Hebr. 12. 16-17

Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat. Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.

Jak. 5. 13-19

FORBØNN OG OMSORG.  Er det noen blant der som lider? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskers bønn er virksom og utretter mye…

1. Pet. 3. 1-7

ORD TIL EKTEFOLK.  På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres…  v.7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er en svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.

1. Joh. 5. 13-17, 18

BØNN OG FORBØNN.  v.14-17 Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt han om. Dersom noen ser sin bror begå en synd som ikke fører til død, da skal han be for ham og slik gi ham liv – så sant han ikke er av dem som synder til døden. Det finnes synd som fører til død, men jeg taler ikke om bønn for den. All urett er synd, men ikke all synd fører til død.  v.18 Vi vet at hver den som er født av Gud, ikke synder. For han som er født av Gud, bevarer ham, så den onde ikke kan røre ham

Åp. 5.

BOKEN MED DE SJU SEGL.  v.8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner…

Åp. 8. 2-4

Og jeg så de sju englene som står framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner. En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner