1. Mos. 1.-2.3

GUD SKAPER VERDEN.  I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: “Det skal bli lys!” Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han kveld, og det ble morgen, første dag…

1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: “Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.”…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: “Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: “Hva er det du har gjort?” Kvinnen svarte: “Slangen narret meg, og jeg spiste.” Da sa HERREN Gud til slangen: “Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: “Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

1. Mos. 4. 6-7

HERREN sa til Kain: “Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den”

1. Mos. 32. 3-21

JAKOB GJØR SEG KLAR TIL Å MØTE ESAU.  v.9-12 Så ba Jakob: “Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! HERRE, du sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og slekten din, så skal jeg vise deg godhet! Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din tjener. For med bare staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg to leirer. Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham. Han kan komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. Men du sa at du ville vise godhet mot meg og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle”

1. Mos. 41. 1-36

JOSEF TYDER FARAOS DRØMMER.  v.8 Men om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for ham…  v.16  Josef svarte farao: “Det er ikke opp til meg, bare Gud kan gi et svar som er godt for farao”…

1. Mos. 50. 15-21

JOSEF TILGIR BRØDRENE SINE.  Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: “Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!”  v.18-19 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» Da sa Josef til dem: “Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser det i dag. Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.” Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

2. Mos. 3. 7-8

HERREN sa: “Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor…

3. Mos. 5. 4-5

Eller personen sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva de så kan være et menneske sverger på i tankeløshet. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg på en av disse måtene. Den som slik har ført skyld over seg, skal bekjenne den synden han har gjort,…

5. Mos. 6. 18-19

Du skal gjøre det som er rett og godt i HERRENS øyne, så det kan gå deg vel. Da skal du få komme inn og innta det gode landet som HERREN med ed lovet dine fedre. HERREN vil drive ut alle fiendene dine for deg, slik som du har sagt

5. Mos. 8. 1-10

DET GODE LANDET.  v.7 For HERREN din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med klare kilder og vann fra dypet som strømmer fram i dal og på fjell, et land…

5. Mos. 28. 15-68

ULYDIGHET OG FORBANNELSE.  Men hvis du ikke adlyder HERREN din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg… v.20 HERREN skal sende forbannelse, forvirring og plage over deg og over alt dine hender gjør, til du blir utryddet og brått går til grunne, fordi du gjorde det onde og forlot meg…  v.63-66 Slik HERREN før gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, skal han nå glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og skal legge under deg. HERREN skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent: stokk og stein. Blant disse folkeslagene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal HERREN gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn. Livet ditt skal henge i en trå. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv…

5. Mos. 30. 1-14

HERREN VIL SAMLE FOLKET.  v.8-9a Da skal du vende om og lyde HERRENS røst og holde hans bud som jeg gir deg i dag. HERREN vil skjenke deg alt godt i overflod gjennom alt du gjør.  v.11-14 Disse budene som jeg gir deg i dag, er verken ufattelige eller langt borte. De er ikke i himmelen, så du må si: “Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente dem ned, så vi kan få høre dem og leve etter dem?” De er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: “Hvem vil dra over havet for oss og hente dem, så vi kan høre dem og leve etter dem?” Nei, ordet er nær, i munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

Jos. 2.

SPIONER I JERIKO.  v.12-14 Sverg nå ved HERREN at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus får leve, og berge livet vårt fra døden.” Da sa mennene: (til Rahab) «Med vårt eget liv skal vi stå inne for deres liv, så sant du ikke røper planene våre. Når HERREN gir oss landet skal vi vise godhet og troskap mot deg»

2. Sam. 17. 1, 4, 7, 14

Siden sa Ahitofel til Absalom: “La meg få velge ut tolvtusen mann. Jeg vil dra ut i natt og sette etter David…  v.4 Både Absalom og alle de eldste i Israel syntes dette var et godt råd. Men Absolom sa: “Send bud etter arkitten Husjai, så vi også kan høre hva han har å si.”  v.7 Husjai svarte: “Det er ikke noe godt råd Ahitofel har gitt deg denne gangen.” Han fortsatte…  v.14 Da sa Absalom og alle israelittene: “Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Ahitofel:” Men det var HERREN som hadde gjort det slik at det gode rådet fra Ahitofel ikke ble fulgt. For HERREN ville føre ulykke over Absalom.  v.23a Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og red hjem til sin egen by. Han ordnet med alt i huset sitt, og så hengte han seg

1. Kong. 3. 4-15

SALOMO BER OM VISDOM.  v.9-10 Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?” At Salomo svarte dette, var godt i HERRENS øyne

1. Kong. 8. 12-53

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.23 HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede på jorden. Du holder pakten og viser godhet mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt.  v.39c For du er den eneste som kjenner alle menneskers hjerte…

2. Kong. 20. 1-11

KONG HISKIA BLI SYK.  På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: “Så sier HERREN: Få orden på ditt hus, for du skal dø, og ikke leve lenger.” Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN. “Å, HERRE”, sa han, “husk at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt ansikt og har gjort det som er godt i dine øyne.” Og Hiskia gråt høyt…  v.6 Jeg legger enda femten år til dine levedager…

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: “Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?” Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

2. Krøn. 18. 1-27

KONG AHAB OG PROFETEN MIKA.  v.3-7 «Vil du gå med meg mot Ramot i Gilead?» sa Israelskongen Ahab til Juda-kongen Josjafat. Og han svarte: «Jeg som du, mitt folk som ditt folk. Vi går med deg i krigen.» Men siden sa Josjafat til Israels konge: Søk først råd hos HERREN!” Da samlet Israels konge profetene, fire hundre mann, og spurte dem: “Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: “Dra opp! Gud vil gi byen i kongens hender.” Men Josjafat sa: “Er det ingen annen av HERRENS profeter her som vi også kunne spørre?” Israels konge svarte: “Det finnes enda en som vi kunne få til å spørre HERREN. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, men alltid vondt. Der er Mika, sønn av Jimla…  v.13 Men Mika svarte: “Så sant HERREN lever: Det min Gud sier, må jeg tale.”  v.16-17 Da sa Mika: “Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter. Og HERREN sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem i fred, hver til sitt!” Da sa Israels konge til Josjafat: “Var det ikke det jeg sa til deg? Han profeterer aldri noe godt om meg, bare vondt”…

2. Krøn. 19.

JOSJAFAT SØRGER FOR LOV OG RETT.  v.3-4 Men noe godt finnes det hos deg. Du har fjernet Asjerastolpene fra landet og lagt hele ditt hjerte i å søke Gud. Josjafat bodde nå i Jerusalem. Derfra dro han ut blant folket fra Beer-Sjeba til Efraims fjelland. Han fikk dem til å vende tilbake til HERREN, deres fedres Gud…

Neh. 2. 18

NEHEMJA INSPISERER BYMUREN.  Jeg fortalte dem også hvordan Gud holdt sin gode hånd over meg. Da sa de: “La oss gå i gang med å bygge!” Og de tok fatt på det gode verket

Est. 1., 2.4

DRONNING VASJTI TROSSER KONG XERXES.  1.12-13 Men dronning Vasjti nektet å komme på kongens ord som evnukkene bar fram. Kongen ble svært sint og harmen brant i ham. Han vendte seg til vismennene, de som var kyndige i å tyde tidene, for på denne måten ble alle kongens saker lagt fram for alle som var kyndige i lov og rett…  1.16 Memukan sa til kongen og stormennene:” Dronning Vasjti har ikke bare brutt seg mot kongen, men mot alle stormenn og folk i provinsene til Xerxes…  1.21-22 Kongen og stormennene synes godt om dette forslaget, og kongen gjorde som Memulkan sa. Han sendte brev til alle provinsene sine, til hver enkel provins med den skriften de brukte der, og til hver enkelt folk på det språket de snakket, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og snakke språket til sitt eget folk.  2.4 Den unge kvinnen som kongen synes best om, kan bli dronning i stedet for Vasjti. Dette forslaget likte kongen godt, og han satte det i verk

Salme. 14. 3

Alle har vendt seg bort, alle som en er fordervet. Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste

Salme 49. 14-21

Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Sela Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger han ikke i graven. Han priser seg lykkelig her i livet: “Folk roser deg, for du gjør det godt.” Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.

Salme. 53. 4

Alle har trukket seg unna, alle som en er fordervet. Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste

Salme 106. 4-5, 8

HERRE, husk meg i din nåde mot ditt folk, kom til meg med din frelse! Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte, få del i ditt folks glede og prise meg lykkelig sammen med dine.  v.8 Men han frelste dem for sitt navn skyld for at de skulle kjenne hans kraft

Salme 147. 1, 7

Halleluja! Det er godt å spille for vår Gud, det er herlig, det er rett å synge lovsang.  v.7 Syng lovsang for HERREN, spill på lyre for vår Gud

Ordsp. 3. 13-26

VISDOMMEN ER ET LIVETS TRE.  v.21-26 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da skal du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. For HERREN skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.

Ordsp. 27. 6, 9-10

Sår fra en venn er til å stole på, kyss fra en fiende er svikefulle.  v.9-10 Olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen. Gi ikke slipp på din venn og på din fars venn, gå ikke inn i din brors hus på din ulykkesdag. Bedre å bo nær nabo enn en bror langt borte

Fork 2. 26

Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede til den som er god i hans øyne. Men den som synder gir han strevet med å samle og sanke, og siden må han gi alt sammen til den som er god i Guds øyne. Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.

Fork. 5. 7-19

URETT OG RIKDOM.  v.9-14 Den som er glad i penger, blir aldri mett på penger. Den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er forgjeves. Jo større eiendom, jo flere som skal leve av den. Hvilken fordel gir det eieren annet enn han får mer å se på? En slave kan sove godt enten han har lite eller mye å spise. De rikes overflod tar søvnen fra ham. Noe bittert og vondt har jeg sett under solen: Oppspart rikdom kan bli til ulykke for eieren. Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel, og når han får en sønn, står han der med tomme hender. For som han kom fra mors liv, slik skal han vende tilbake, like naken som han kom. Ingen ting han kan ta med seg hvor han går.  v.18-19 Når Gud lar et menneske få rikdom og formue og lar ham få nyte dette, så han kan ta imot sin del og glede seg over det han eier, da er dette gitt av Gud. Da tenker han knapt over dagene som går, for Gud lar han kjenne glede i hjertet.

Fork. 9. 13-16, 18

DEN FATTIGE VISMANNEN.  v.15 I byen fantes en mann som var fattig, men vis. Det var han som berget byen med sin visdom. Likevel var det ingen som husket denne fattige mannen.  v.18 Visdom er bedre enn krigsvåpen, men èn som trår feil, kan ødelegge mye godt.

Fork. 11. 7-10

GLED DEG.  Lyset gjør godt, en fryd for øyet er det å se solen. Om mennesket får leve i mange år, skal han glede seg over dem alle,…  v.9 Gled, deg du ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at for alt du gjør, vil Gud kalle deg til regnskap

Jes. 55. 2b-3a

Hør på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve! Jeg vil slutte en evig pakt med dere, min godhet mot David står fast

Jer. 10. 1-16

HERREN OG AVGUDENE.  v.3-5 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks. De pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hamrer så det står støtt. De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt.  v.11 Dette skal dere si til dem: “De gudene som ikke skapte himmel og jord skal utryddes fra jorden og under himmelen.”  v.14 Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det skapte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem

Jer. 18. 1-12

LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND.  v.8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg har tenkt å gjøre mot det.  v.10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem

Jer. 32. 39

Jeg gir dem ett hjerte og èn vei for at de alltid skal frykte meg, til beste for dem selv og for barna deres etter dem. Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre godt mot dem. Jeg legger frykt for meg i hjertene deres, for at de ikke skal vike fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet

Jer. 44. 16-17

“Det ordet du (Jeremia) har talt til oss i HERRENS navn, vil vi (egypterne) ikke høre på. Nei, vi vil holde hvert ord som har gått ut av vår munn. Vi vil tenne offerild for Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrene, kongene og lederne våre gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi brød nok, det gikk oss godt, og vi opplevde ikke noe ondt…

Am. 5. 4-6, 14-17

SØK HERREN, SÅ SKAL DERE FÅ LEVE.  For så sier HERREN til Israels hus: Søk meg, så skal dere få leve!  v.6 Søk HERREN, så skal dere få leve!…  v.14-17 SØK DET GODE.  Søk det gode og ikke det onde, så skal dere få leve!…  v.15 Hat det onde og elsk det gode, håndhev retten i porten!…

Sef. 3. 9-20

FRELSE FOR ISRAELS REST.  v.14-18 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg, datter Jerusalem, juble av hele ditt hjerte! HERREN har fridd deg fra dommen, drevet dine fiender bort. HERREN Israel konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt. Den dagen skal det sies til Jerusalem: Sion, vær ikke redd! La ikke hendene synke! HERREN din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott…  v.20 På den tiden leder jeg dere, da samler jeg dere. For jeg vil gi dere et godt navn og rykte blant alle folk på jorden når jeg for øynene på dere vender deres skjebne sier HERREN.

Sak. 9. 11-17

HERREN SKAL VERNE SITT FOLK.  v.16-17 HERREN deres Gud skal berge dem den dagen, hans folk sal være som en saueflokk. Som kronjuveler skal de funkle over hans land. Hvor godt og vakkert der er! Korn og ny vin får gutter og jenter til å blomstre.

Matt. 5. 38-42

Å GJENGJELDE ONDT MED GODT.  Dere har hørt det er sagt: `Øye for øye og tann for tann.` Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til…

Matt. 12. 33-37

TREET OG FRUKTENE.  Ta et tre: Enten er det godt, og da er frukten også god, eller de er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten. Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen. Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd

Matt. 19. 16-30

JESUS OG DEN RIKE UNGE MANNEN.  Det kom en mann til ham og spurte: “Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?”…  v.21-22 Jesus sa til ham: “Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!” Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye

Matt. 27. 62-66

VAKT VED GRAVEN. Neste dag etter forberedelsesdagen, gikk overprestene og fariseerne sammen til Pilatus og sa: “Herre vi er kommet til å tenke på hva denne bedrageren sa da han ennå levde: Etter tre dager blir jeg reist opp. Gi derfor ordre om at graven blir godt sikret til den tredje dagen, så ikke disiplene hans skal komme og stjele ham og si til folket at han har stått opp fra de døde. Da ville vi få et nytt bedrag, verre enn det første.” Pilatus svarte: “Her har dere vaktmannskap. Gå så og sørg for vakthold slik dere finner det best”. Da gikk de av sted og sikret graven, både med segl som de satte på steinen, og med vaktmannskap.

Mark. 3. 1-6

Han gikk inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. Men han sa til mannen med den visne hånden: “Reis deg og kom fram!” Så spurte han dem: “Hva er tillat på sabbaten? Å gjøre godt eller gjøre ondt, å berge liv eller ta liv?” Men de tidde. Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: “Rekk fram hånden!” Mannen gjorde det og hånden ble frisk igjen. Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham.

Luk. 6. 27-36

ELSK DERES FIENDER.  Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som mishandler dere…  v.35-36 Nei, Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde. Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.

Luk. 6. 38

Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammen ristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere”

Luk. 6. 43-45

TREET OG FRUKTENE.  Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. Et godt menneske bringer fram godt av hjertes gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertes forråd. For det hjertet er fullt av, det sier munnen.

Luk. 8. 4-15, 22-25

LIGNELSEN OM SÅMANNEN.  v.15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.  JESUS STILLER STORMEN.  v.25 Han sa til dem: “Hvor er deres tro?” Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: “Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!”

Joh. 5. 16-30

SØNNENS FULLMAKT.  Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. Men han sa til dem: “Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.” Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få han drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.  v.26-30 For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv og han har også gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.

Apg. 2. 14-41, 47

PETER TALER PÅ PINSEDAGEN.  v.40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem. “La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.”  v.47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Apg. 6. 1-7

NY TJENESTE I MENIGHETEN.  På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: “Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet”…  v.6-7 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

Apg. 18. 24-28

APOLLOS.  Til Efesos kom nå en jøde ved navn Apollos, han stammet fra Aleksandria. Han hadde ordet i sin makt og var godt kjent i skriftene. Apollos hadde fått undervisning om Herrens vei. Han forkynte med stor glød og underviste grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes-dåpen. Han begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei. Da han ønsket å reise til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de måtte ta i mot ham. Han kom dit og ble ved Guds nåde til stor hjelp for dem som hadde kommet til tro. For han satte jødene ettertrykkelig på plass når han åpnet ordskifte beviste ut i fra skriftene at Jesus var Messias.

Apg. 27. 13-38

STORMEN.  v.22-25 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og sa:`Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg`. Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.  v.36 Alle fikk nytt mot, og de tok også selv mat til seg

Rom. 2. 1-16

MENNESKET ANSVAR OVERFOR GUD.  v.4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?  v.7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv

Rom. 7. 7-25

LOVEN OG SYNDEN.  Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var…  v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.  v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Rom. 12.

DET KRISTNE LIVET.  Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham…

Rom. 15. 14-33

PAULUS TJENESTE OG VIDERE PLANER.  v.30-31 Jeg ber dere søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir; Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. Be om at jeg må bli berget fra de vantro  i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt i mot den hjelpen jeg bringer

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

2. Kor. 4.16-5.10

TRO OG HÅP.  4.18 Vi har ikke det synlige for øyet, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig…  5.1-3 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne…  5.6-8 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren. For vi vandrer i tro uten å se. Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren

Gal. 6. 7-10

Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.

Ef. 5. 8-20

LYSETS BARN.  En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren er dere lys. Lev da som lysets barn!…  v.15-16 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde…

Ef. 6. 1-2

Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig. Du skal hedre din far og din mor, dette er det første budet med et løfte. Så det kan gå deg godt og du kan leve lenge i landet

1. Tess. 4.13-5.11

NÅR HERREN KOMMER.  5.1-8 Men om tider og tidspunkt trenger vi ikke skrive til dere, søsken. For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: “Fred og ingen fare”, da kommer plutselig undergangen over dem, brått som riene over en kvinne som skal føde. Og de kan ikke slippe unna. Men dere søsken, er ikke i mørket, så dagen skulle komme uventet på dere som en tyv. For dere er lysets barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru! For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, gjør det om natten. Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm

1. Tim. 4. 4-5

Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn.

1. Tim. 6. 17-19

Forman den som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.

Tit. 1. 10-16

FALSKE LÆRERE.  For det finnes mange gjenstridige pratmakere som forvirrer andre, særlig blant de omskårne.  v.15-16 Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingen ting rent. Nei, de er urene både i sinn og i samvittighet. De erklærer at de kjenner Gud, men fornekter ham med det de gjør. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.

Tit. 3. 8-11

Dette er troverdige ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene. Men tåpelige stridsspørsmål, slektstavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du holde deg borte fra, for slikt er unyttig og meningsløst. En vranglærer skal du avvise etter første og annen gangs tilrettevisning. For du vet at slikt menneske er på avveier. Han synder og fører dom over seg selv.

Filem. 14

Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig

Hebr. 5. 12-14

Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.

Hebr. 11.

VITNESBYRD OM TRO. Troen er en pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige…  v.6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.  v.33-34 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.  v.39-40 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som var bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Hebr. 13. 1-6

GLEM IKKE Å GJØRE DET GODE.  Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester uten å vite det. Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.  v.5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke

Hebr. 13. 7-17

LEDERNE I MENIGHETEN OG DEN RETTE LÆRE.  Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde! Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer! Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler, har aldri hatt nytte av det…  v.15-17 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud. Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

1. Pet. 2. 20-21

Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det er jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor

1. Pet. 3. 8-17

Å LIDE FOR RETTFERDIGHETS SKYLD.  v.13-17 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.