1. Mos. 4. 1-16

KAIN OG ABEL.  v.9-12 Da sa HERREN til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?» Da sa HERREN: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden. Forbannet er du! Nå skal du være bannlyst fra den jorden som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd. Når du dyrker åkeren, skal den ikke lenger gi deg av sin rikdom. Fredløs og flykning skal du være på jorden»

1. Mos. 18. 19-33

ABRAHAM BER FOR SODOMA OG GOMORRA.  v.19-26 Jeg har valgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan HERREN la Abraham få det han har lovet ham. Og HERREN sa: «Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor. Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.» Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for HERRENS ansikt. Abraham gikk nærmere å sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige? Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der? Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er? Da sa HERREN: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.»…  v.32-33 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.» Da HERREN var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.

1. Mos. 19. 1-29

SODOMA OG GOMORRA BLIR ØDELAGT.  De to englene kom til Sodoma om kvelden mens Lot satt i byporten…  v.3 Men han ba dem så inntrengende at de tok inn hos ham. Og da de kom inn i huset, laget han til et festmåltid for dem. Han bakte usyret brød, og de spiste.  v.12-13 Da sa mennene til Lot: «Har du ellers noen her, en svigersønn, sønner eller døtre eller andre som tilhører deg i byen, så før dem bort herfra. For nå skal vi ødelegge dette stedet. Klageropet for HERRENS ansikt er blitt så stort at HERREN har sendt oss for å ødelegge byen»

1. Mos. 39. 1-18

JOSEF HOS POTIFAR.  v.11-18 Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre arbeidet sitt. Ingen av husets folk var inne. Da grep hun fatt i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han rømte ut av huset og lot kappen bli igjen i hendene hennes. Da hun så at han lot kappen bli igjen i hendene hennes og selv rømte ut, ropte hun på husets folk og sa: «Se! Mannen min har tatt inn i huset en hebreer som gjør oss til latter. Han kom til meg og ville ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne. Og da han hørte at jeg satt i å rope, lot han kappen være igjen hos meg og rømte ut.»

2. Mos. 19.

HERREN ÅPENBARER SEG PÅ SINAI.  Israelittene kom til Sinaiørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen.  v.3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte HERREN til han fra fjellet…  v.5-6 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være mine dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»…

2. Mos. 33. 17, 19

Da sa HERREN til Moses: «Også dette som du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn».  v.19 Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet HERREN. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over

2. Mos. 35. 4-29, 36. 5-7

GAVER TIL TELTHELLIGDOMMEN.  Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det HERREN har befalt: Dere skal gi en offergave til HERREN av det dere eier!…  35.20-21 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til HERREN. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjeneste der, og til de hellige klærne.  36.5-7 «Folket kommer med mer enn det som var nødvendig for å utføre det arbeidet HERREN har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja mer enn nok.

Dom. 10. 12-14

Da sidonerne, amalekittene og midjanittene plaget dere, ropte dere til meg, og jeg berget dere ut av hendene på dem. Men dere forlot meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke berge dere mer. Gå og rop til de gudene dere har valgt dere! La dem frelse dere nå i nødens stund»

1. Sam. 3.

HERREN KALLER SAMUEL.  v.9 og han (Eli) sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og roper han på deg igjen, skal du svare: Tal, HERRE, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin…  v.20 Da forsto hele Israel fra Dan til Beer- Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for HERREN

1. Sam. 12.

SAMUEL TAR AVSKJED MED FOLKET.  Samuel sa til hele Israel: «Jeg har lyttet til alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere. Fra nå av er det kongen som skal lede dere…  v.17 Er det ikke nå tid for hvetehøsten? Jeg vil rope til HERREN, og han skal sende torden og regn. Da skal dere skjønne og se at det i HERRENS øyne var en stor synd dere gjorde da dere krevde en konge.  v.19 Og de sa til Samuel: «Be til HERREN din Gud at vi, dine tjenere, ikke må dø! For vi la enda en ond gjerning til alle våre synder da vi krevde en konge»

1. Kong. 8. 12-53

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.33-34 Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men så vender om til deg og priser ditt navn, ber og bønnfaller deg om nåde i dette huset, da må du høre det i himmelen og tilgi ditt folk Israel den synden de har gjort. Før den tilbake til det landet som du ga fedrenes deres.  v.48-49 Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel der i fedreland, hos dem som har ført dem bort, og ber til deg vendt mot det landet du ga deres fedre, mot byen som du har valgt deg ut, og mot huset som jeg har bygd for navnet ditt, da må du i himmelen der du troner, høre deres bønner og rop om nåde og hjelpe dem til deres rett.  v.52-53 Hold dine øyne åpne for de bønner og rop om nåde som stiger opp fra din tjener og fra ditt folk Israel, og hør alltid på dem når de roper til deg. For du HERRE Gud, har skilt dem ut som din eiendom fra alle folkeslag på jorden, slik du sa gjennom din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt.

1. Kong. 12.32-13.10

DOMSORD MOT ALTEERET I BETEL.  Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret.  13.1 Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord roper han mot alteret: Alter, alter!…  13.4-5 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa. «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

2. Kong. 20. 1-11

KONG HISKIA BLIR SYK.  v.8-11 Hiskia spurte Jesaja: «Hva skal jeg ha til tegn på at HERREN vil gjøre meg frisk igjen, så jeg om to dager kan gå opp til HERRENS hus?» Jesaja svarte: «Dette skal du ha til tegn fra HERREN på at han vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen på soluret gå ti streker fram eller ti streker tilbake?» Hiskia sa: «Skyggen kan lett strekke seg ti streker fram. Nei, skyggen skal gå ti streker tilbake!» Da ropte profeten Jesaja til HERREN, og han lot skyggen på soluret til Ahas gå ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.

2. Krøn. 6.

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.14-15 HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag.  v.19-21 Vend deg mot din tjeners bønn og rop om nåde, HERRE, min Gud! Hør ropet fra din tjener og den bønnen han ber for ditt ansikt! La dine øyne våke over dette huset dag og natt, over stedet der du har lovet at navnet ditt skal bo. Hør de bønnene som din tjener bærer fram, vendt mot dette stedet! Ja, hør bønnen om nåde som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette stedet! Hør dem fra himmelen der du bor, hør og tilgi!

2. Krøn. 33.

JUDA-KONGENE MANASSE OG AMON.  v.10-13 Da talte HERREN til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. Derfor lot HERREN assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte han til Babel. Men da han var i nød, ba han om velvilje for HERREN sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er HERREN som er Gud.  v.16 Så satte han i stand HERRENS alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene HERREN, Israels Gud…

Neh. 5.

SLETTING AV GJELD.  v.6-7 Da jeg hørte klageropene og det de fortalte, ble jeg svært sint. Men hjertet mitt ga meg råd, og jeg irettesatte de fremste og stormennene og sa til dem: «Krever dere inn noe dere har lånt til deres egne brødre? » Så innkalte jeg til et folkemøte om dette

Salme 27. 7-8

Hør, HERRE! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, HERRE

Salme 40. 2-4

Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN

Salme 65. 12-14

Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom, beitene i ødemarken flyter over, haugene smykker seg med jubel. Markene kler seg med sauer, dalene svøper seg i korn. De roper av glede, de synger.

Salme 88. 14-17

Jeg roper til deg, HERRE, hver morgen kommer min bønn fram for deg. Hvorfor støter du meg bort, HERRE, hvorfor skjuler du ansiktet for meg? Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær. Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill. Din harme slår over meg, dine redsler gjør ende på meg

 

Salme. 96. 11-13

Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, havet og alt som fyller det, skal bruse, marken skal juble med alt den bærer; da roper hvert tre i skogen av fryd for HERRENS ansikt. For han kommer, han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap.

Ordsp. 8. 1-21

VISDOMMEN ROPER.  v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.  v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.

Jes. 24. 1-16

DEN STORE OMVELTNINGEN.  Se, HERREN herjer jorden og legger den øde, fordreier ansiktet på den som bor der…  v.5-6 Jorden er vanhelliget av dem som bor der. For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt. Derfor blir jorden fortært av forbannelse. De som bor der, må bøte for sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, bare en liten rest blir tilbake.  v.14-16 De roper høyt og jubler over HERRENS velde. De roper av glede i vest. «Så gi ære til HERREN i øst, til HERREN Israels Guds navn ved kystene i vest!» Fra jordens ende hører vi sanger til Den rettferdiges pris.

Jes. 58.

RETT FASTE OG SABBAT.  v.6-9a Nei, dette er fasten som jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og HERRENS herlighet følge etter deg. Da skal du kalle og HERREN skal svare, du skal rope, og han skal si: «Her er jeg!»…  v.10 om du gir av ditt eget til den sultne og selv metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, din natt skal bli som høylys dag.  v.13-14 Om du slutter å tråkke på Sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og HERRENS helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord, da skal du ha din lyst i HERREN. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven etter Jakob, din far. For HERRENS munn har talt.

Jer. 31. 6, 12

Ja, det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet: Kom, la oss dra opp til Sion, til HERREN vår Gud.  v.12 De skal komme og juble på Sion-høyden, stråle av glede over HERRENS gode gaver: Korn, ny vin og fin olje, sauer og okser. Selv skal de være som en vannrik hage; de skal ikke lenger lide nød

Jer. 34. 1-7

PROFETI OM SIKIAS FANGENSKAP.  v.4-5 Men hør nå HERRNS ord, Sidkia, du som er konge i Judea!  Så sier HERREN om deg: Du skal ikke dø for sverd, i fred skal du dø. Og slik de tente ild til ære for fedrene dine som var konge før deg, skal de tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å, ve, herre!» Dette er ordet jeg har talt, sier HERREN

Jer. 34. 8-22

PAKTEN OM FRIGIVELSE.  v.10-14 Alle lederne og hele folket som inngikk pakten, adlød den. De satte fri slavene sine, menn og kvinner, og holdt dem ikke lenger som slaver. De adlød og lot dem gå. Men siden snudde de om, de tok tilbake slavene som de hadde gitt fri, menn og kvinner, og tvang dem til slaveri igjen. Da kom HERRENS ord til Jeremia fra HERREN: Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den gangen jeg førte dem ut av Egypt, ut av slavehuset. «Hvert sjuende år skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du sette ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til…  v.17 Derfor sier HERREN. Fordi dere ikke ville høre på meg og rope ut frihet for neste og bror, skal jeg nå rope ut frihet for dere, sier HERREN. Frihet til sverd, pest og sult! Jeg vil gjøre dere til en skrekk for alle riker på jorden

Esek. 8.

AVGUDSDYRKELSE VED TEMPELET.  v.17-18 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Er det ikke nok at Judas hus driver med alt det avskyelige som de gjør her? For de fyller landet med vold, og slik gjør de meg rasende. Se hvordan de holder vinranken opp foran nesen. Så vil jeg også handle i vrede. Jeg viser ingen medfølelse, jeg skåner dem ikke. Om de roper aldri så høyt i øret på meg, hører jeg ikke på dem.»

Dan. 9. 17-18

Hør nå vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over den ødelagte helligdommen, HERRE for din egen skyld. Min Gud, vend øret ditt og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet…

Hos. 11. 7

Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg. De roper sammen til ham som er i det høye, men han reiser dem ikke opp

Jona 3. 5-8

Da trodde folket i Ninive på Gud. De ropte ut en faste og kledde seg i sekkestrie, både store og små. Da kongen av Ninive hørte om dette, reiste han seg fra tronstolen og tok av seg kongekappen. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske. Han lot rope ut i Ninive. «Etter påbud fra kongen, verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, må smake noe som helst. De skal ikke beite og ikke drikke vann. De skal kle seg i sekkestrie, både mennesker og dyr, og rope til Gud av alle krefter. Hver og en skal vende om fra sin onde vei og fra sine overgrep…

Mi. 3. 5-8

MOT DE FALSKE PROFETENE.  Så sier HERREN om de profetene som fører folket mitt vill, som roper «fred» bare de får noe å tygge på, men lyser hellig krig mot dem som ikke gir dem munnen full: …

Sak. 7. 13

Når han ropte, ville de ikke høre. «Så, når de roper, vil ikke jeg heller høre», sa HERREN over hærskarene

Matt. 3.1- 4.11

FORBEREDELSEN TIL JESU VIRKE.  3.1-2 På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: «Vend om, for himmelriket er nær!» Det er om han det er sagt ved profeten Jesaja: En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!»  v.13-17 JESUS BLIR DØPT.

Matt. 21. 12-17

TEMPELET SKAL VÆRE ET BØNNENS HUS.  Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlerenes benker og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna rope i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spebarns munn har du latt lovsangen lyde!»

Matt. 23. 1-12, 13-36

JESUS ADVARER MOT DE SKRIFTLÆRDE OG FARISEERNE. Så talt Jesus til folket og til disiplene og sa. » På stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt dere sier, skal dere gjøre og holde. men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.  v.13-36 VEROP OVER DE SKRIFTLÆRDE OG FARISEERNE.  Ve dere, skriftlærde og fariseere dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, slipper dere ikke inn. Ve dere…

Mark. 1. 23-27, 34

Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fòr ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham».  v.34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var.

Luk. 3. 1-20

DØPEREEN JOHANNES STÅR FRAM.  v.4-6 som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord. En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse

Luk. 18. 1-8

LIGNELSEN OM ENKEN OG DOMMEREN.  Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:..  v.6-8 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, da de roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere; Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

Apg. 14. 11, 14-15

Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!»…  v.14-15 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem…

Apg. 19. 23-40

OPPTØYENE I EFESOS.  v.23-28 På den tiden oppsto det alvorlige uroligheter på grunn av Veien. En sølvsmed ved navn Demetrios laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter. Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med lignede ting, og sa: «Godtfolk! Dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet. Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overalt villedet stor folkemasser når han sier at guder som er laget med menneskehender, ikke er guder. Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet.» De ble rasende da de hørte dette, og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!»…

Gal. 4. 1, 3-7, 8-9

La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt…  v.3-7 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.  v.8-9 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelig guder. Men nå når dere kjenner Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene igjen?

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.