1. Mos. 28. 10-22

JAKOB DRØMMER.  v.12-15 Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og, se Guds engler gikk opp og ned på den. Da sto HERREN foran ham. Han sa: “Jeg er HERREN din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.”  v.20-22 Så ga Jakob dette løftet: “Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal HERREN være min Gud. Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.”

1. Kong. 12. 20

Da alle israelittene fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendt de bud på ham og hentet ham til folkeforsamlingen. Der gjorde de ham til konge over hele Israel. Bare Judas stamme holdt fast ved Davids hus

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: “Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?” Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

1. Krøn. 22. 2-19

SALOMO SKAL BYGGE TEMPELET.  v.5-6  David sa: “Sønnen min Salomo, er ung og uerfaren; men huset som skal bygges for HERREN, må gjøres så storslagent at det blir kjent og hedret i alle land. Jeg vil derfor gjøre forberedelser for ham.” Og David gjorde store forberedelser før han døde. Så kalte han til seg Salomo, sønnen sin, og påla ham å bygge et hus for HERREN, Israels Gud.  v.19 Overgi nå hjerte og sinn til å søke HERREN deres Gud! Gå i gang med å bygge helligdommen for HERREN Gud. Så kan dere føre HERRENS paktkiste og det hellige utstyret inn i det huset som skal bygges for HERRENS navn.”

1. Krøn. 28.

SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS.  v.2b-6 Hør på meg, mine brødre og mitt folk!  Av hjertet ønsket jeg å bygge et hus som hvileplass for HERRENS paktkiste, for fotskammelen til vår Gud. Jeg begynte å forberede bygningen, men Gud sa til meg: “Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger som har utøst blod.” Av hele mitt fars hus har HERREN, Israels Gud, utvalgt meg til å være konge over Israel for alle tider. Han utvalgte Juda til fyrste, og innenfor Judas hus valgte han min fars hus. Blant min fars sønner var det meg han ønsket og gjorde til konge over hele Israel. Og av alle mine sønner – for HERREN har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på HERRENS kongetrone over Israel. Han sa til meg: “Din sønn Salomo er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt han til å være en sønn for meg, og jeg skal være en far for ham.  v.20 Så sa David til sin sønn Salomo: “Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For HERREN Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i HERRENS hus…

2. Krøn. 2.

SALOMO FORBEREDER BYGGNINGEN AV TEMPELET.  v.5-6 Det huset jeg vil bygge, skal være stort, for vår Gud er større enn alle guder. Men hvem er i stand til å bygge et hus for ham når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Og hvem er vel jeg?  Kan jeg bygge et hus for ham, annet enn å tenne offerild for hans ansikt?

2. Krøn. 6. 1-2, 6, 18

Da sa Salomo: HERREN har sagt at han vil bo i en mørk sky. Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig et sted der du kan bo for alltid.  v.6 Men så valgte jeg ut Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel…  v.18 Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

2. Krøn. 7. 1-10

VIGSLINGEN AV TEMPELET.  Da Salomo var ferdig med å be, fòr det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og HERRENS herlighet fylte huset. Prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus. For HERRENS hus var fylt av HERRENS herlighet. Da alle israelittene så ilden og Guds herlighet komme ned over huset, falt de på kne på steinhellene med ansiktet mot jorden og tilba og lovet HERREN: “For han er god, evig varer hans miskunn.” Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til HERREN. Det offeret kong Salomo bar fram, var 22000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus…

2. Krøn. 34. 8

I Josjias attende regjeringsår, da han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, sammen med byhøvdingen Maaseja og kansleren Joah, sønn av Joahas, av sted for å sette i stand HERRENS hans Guds hus…

2. Krøn. 36. 6-7, 15, 19, 23

Kong Nebukadnesar av Babel dro opp mot ham (Jojakim). Han bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel. Nebukadnesar tok også med seg utstyr fra HERRENS hus i Babel og plasserte det i sitt tempel der.  v.15 HERREN, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbærere, for han ville skåne sitt folk og sin bolig.  v.19 Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de i brann, og de ødela alle kostbare gjenstander.  v.23 “Så sier Kyros, kongen i Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Judea. Hvem av dere hører til hans folk? Må HERREN hans Gud være med ham. La ham dra opp!”

Esra 1. 2-4, 6

“Så sier Kyros, kongen av Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for HERREN, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.”…  v.6 Alle naboene støttet dem med sølvkar og gull og gods, budskap og andre verdifulle ting. De kom også med frivillige gaver

Esra 4.

ARBEIDET PÅ TEMPELET BLIR STANSET.  v.23-24 Så snart avskriften av dokumentet fra kong Artaxerxes var blitt lest opp for Rehum, skriveren Sjimsjai og yrekesbrødrene deres, dro de i all hast til judeerne i Jerusalem og stanset dem med makt. Da ble arbeidet på Guds hus i Jerusalem avbrutt, og det lå nede til det andre året av perserkongen Dareios regjeringstid.

Esra 5.- 6.15

TEMPELET BLIR GJENREIST.  5.1-2  Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til Judeerne i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn talte de til dem. Da begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med og støttet dem.  5.14. Gullkarene og sølvkarene som tilhørte Guds hus, de som Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem og brakt til tempelet i Jerusalem og brakt til tempelet i Babel, de tok kong Kyros ut av tempelet i Babel. Han ga dem til en mann som het Sjesjbassar, som han hadde satt til stattholder, og sa til ham: Ta dette utstyret, dra av sted og sett det i tempelet i Jerusalem! Guds hus skal bygges opp igjen på samme sted som før.  6.3-5 Kunngjøring. I det første året Kyros var konge, ga han befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted hvor man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt, med tre lag tilhugget stein og et lag nytt tømmer. Utgiftene skal dekkes av kongehuset. Og utstyret av gull og sølv fra Guds hus som Nebukadnesar tok ut av tempelet i Jerusalem og førte til Babel, skal gis tilbake. Det skal bringes til tempelet i Jerusalem og settes på plass i Guds hus…  6.12 Måtte den Gud som lar sitt navn bo der, overvinne alle konger og folk som strekker hånden ut for å overtre denne bestemmelsen og ødelegge Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, gir påbud som skal følges fullt ut”

Neh. 13. 7-11

Da jeg kom til Jerusalem, ble jeg klar over det onde som Eljasjib hadde gjort da han laget et rom for Tobia i forgårdene til Guds hus. Jeg ble svært opprørt og kastet alle eiendelene til Tobia ut av rommet. Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde dratt tilbake, hver til sine marker, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste. Jeg irettesatte stormennene og spurte: “Hvorfor har Guds hus blitt forlatt?” Jeg samlet levittene og satte dem inn igjen i stillingene sine

Salme 93. 1-5

HERREN er konge! Han har kledd seg i høyhet, HERREN har kledd seg i kraft og spent belte om livet. Verden står fast den skal ikke rokkes. Din trone står fast fra gammel tid, du er til fra evighet. Elvene roper, HERRE, elvene roper med høy røst. Elvene roper med drønnende røst. HERREN er mektig i det høye, mer mektig enn bruset fra veldige vann, enn havets mektige brenninger. Pålitelige er dine lovbud. Ditt hus skal være hellig gjennom alle tider, HERRE.

Ordsp. 25. 17

Sett ikke for ofte foten i din venns hus, ellers blir han lei av deg og få avsky for deg

Jes. 56. 1-8

ET BØNNENS HUS.  v.7-8 dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, sier HERREN GUD som samler Israels fordrevne. Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.

Jer. 7. 1-15

JEREMIA TALER I TEMPELT.  Dette ordet kom til Jeremia fra HERREN: Still deg i porten til HERRENS hus. Der skal du rope ut dette ordet og si: Hør HERRENS ord…  v.8-11 Se, de stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som mitt navn er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig? Er det blitt en røverhule i deres øyne dette huset som navnet mitt er ropt ut over? Også jeg kan se, sier HERREN

Jer. 18. 1-12

LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND.  v.6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier HERREN. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.  v.11-12 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier HERREN: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! Men de svarte: “Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.”

Esek. 43.

HERRENS HERLIGHET KOMMER TIL TEMPELET.  v.7 Han sa til meg: Menneske, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler. Her vil jeg bo blant israelittene til evig tid. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, slik de gjorde med sitt horeri og med likene av kongene sine når de døde

Sak. 8.

FRELSE KOMMER FRA SION.  v.2-3 Så sier HERREN over hærskarene: Jeg brenner for Sion med stor lidenskap, med stor harme brenner jeg for henne. Så sier HERREN: Jeg vender tilbake til Sion, jeg vil bo i Jerusalem. Jerusalem skal kalles den trofaste by, og fjellet til HERREN over hærskarene skal kalles det hellige fjell.  v.7-8 Så sier HERREN over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned. Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.  v.13-14 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus- slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! For så sier HERREN over hærskarene. Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier HERREN over hærskarene, og jeg ikke angret, slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!  v.23 Så sier HERREN over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til en judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Matt. 21. 12-17

TEMPELET SKAL VÆRE ET BØNNENS HUS.  Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: “Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnenes hus. Men dere har gjort det til en røverhule”

Apg. 7. 45-50

Fedrene våre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i landet de fikk i eie etter de hedningefolkene som Gud drev bort foran dem. Slik var det helt til Davids dager. Han fant nåde hos Gud. Likevel bor ikke den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten: Himmelen er min trone og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet jeg kan hvile? Har ikke min hånd skapt alt dette?

1. Pet. 2. 1-10

DEN LEVENDE STEINEN OG DET HELLIGE FOLKET.  v.4-5 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus…  v.9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys