1. Mos. 20. 11

ABRAHAM OG SARA I GERAR.  Abraham svarte: “Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet. De kommer til å drepe med på grunn av min kone…

1. Mos. 42.

BRØDRENE KOMMER TIL EGYPT.  v.18-23 På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dere som jeg sier, skal dere få leve; for jeg frykter Gud. Nå får vi se om dere er ærlige. En av brødrene deres skal være igjen i forvaring mens dere andre drar av sted med korn for å stille sulten hjemme hos dere. Kom så hit til meg med den yngste broren deres. Da er deres ord til å stole på, og dere skal slippe og dø. Og slik gjorde de. De sa til hverandre: “Sannelig, vi er skyldige! Vi så at broren vår var i stor nød da han bønnfalt oss om nåde, men vi hørte ikke på ham. Derfor er vi også kommet i nød.” Ruben svarte dem: “Sa jeg ikke at dere ikke måtte gjøre gutten noe ondt? Men dere ville ikke høre, så nå kreves dere til gjengjeld for hans blod.”  v.31-32 Da sa vi til ham: Vi er ærlige folk og ikke spioner. Vi var tolv brødre, sønner av samme far. En av oss er ikke mer, og den yngste er i dag hjemme hos faren vår i Kanaan.  v.34 Kom så til meg med den yngste broren deres. Da kan jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige folk. Så skal dere få broren deres tilbake, og dere kan handle fritt i landet.”…  v.37-38 Da sa Ruben til sin far: “Du kan ta livet av begge sønnene mine dersom jeg ikke bringer ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, jeg skal føre ham tilbake!” Men han svarte: “Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere. Broren hans er død, og han er alene tilbake. Skulle en ulykke ramme ham på reisen dere nå legger ut på, da sender dere meg gråhåret og sorgtung ned i dødsriket.”

2. Mos. 1. 19-21

Jordmødrene svarte farao: “Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født”. Da gjorde Gud vel mot jordmødrene, og folket ble stort og tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga ham dem etterkommere

5. Mos. 6. 4-9, 13

Hør Israel! HERREN er vår Gud, HERREN er èn. Du skal elske HERREN din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene jeg pålegger i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.  v.13 HERREN din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge

5. Mos. 10. 12-13

Og nå, Israel, hva er det HERREN din Gud krever av deg? Bare dette: At du frykter HERREN din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener HERREN din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, at du holder HERRENS bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel

2. Kong. 17. 24-41

FREMMED GUDSDYRKELSE I SAMARIA.  v.29 Likevel fortsatte hvert folkeslag med å lage seg sine egne guder, og de satte dem i helligdommene som innbyggerne i Samaria hadde reist på offerhaugene. Dette gjorde hvert folkeslag i byene hvor de bodde…   v.41 Disse fremmede folkeslagene fryktet nok HERREN, men dyrket sine egne gudebilder. Til denne dag har barna og barnebarna deres gjort som sine fedre.

2. Kong. 17. 25, 28, 33, 38

Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke HERREN. Derfor sendte HERREN løver iblant dem.  v.28 En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte HERREN.  v.33 De fryktet HERREN, men dyrket sine egne guder på samme måte som folkeslagene de var bortført fra.  v.38 Glem ikke den pakten jeg sluttet med dere, og frykt ikke andre guder

Esra 3. 1-3

Da den sjuende måneden kom og israelittene hadde slått seg ned i byene, samlet folket seg alle som en i Jerusalem. Noen begynte å bygge alter for Israels Gud. Det var Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre. På alteret skulle de ofre brennoffer, slik det står skrevet i loven til gudsmannen Moses. De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til HERREN, både morgenoffer og kveldsoffer

Job. 2. 1-10

DEN ANDRE PRØVEN.  v.2-3 HERREN sa til ham: “Hvor kommer du fra?” Anklageren svarte: “Jeg har streifet omkring på jorden.” HERREN sa: “Så la du merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt. Fortsatt står han fast i sin gudsfrykt. Du har utfordret meg til å ødelegge ham uten grunn.”  v.9 Da sa hans kone til ham: “Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud og dø!”

Salme 27. 1-3

HERREN er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? HERREN er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg, da snubler de og faller selv. Om en hær vil beleire meg, er mitt hjerte uten frykt. Om krigen truer, er jeg likevel trygg

Salme 33. 8, 18-19

Hele verden må frykte HERREN, alle som bor på jorden, må skjelve for ham. Han talte og det skjedde, han befalte og det sto der.  v.18-19 Men HERRENS øye hviler på dem som frykter ham og venter på hans miskunn så han kan fri dem fra døden og holde dem i live gjennom hungersnød

Salme 40. 2-4

Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til HERREN

Salme 103. 8, 11-14, 17-18

Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn…  v.11-13 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter han. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.  v.17-18 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem

Salme 115. 12-15

HERREN husker på oss, han velsigner. Han velsigner Israels hus, han velsigner Arons hus. Han velsigner dem som frykter HERREN, de små og de store. Måtte HERREN la dere øke i tall, både dere og deres barn! Dere er velsignet av HERREN, han som skapte himmel og jord

Salme 119. 1-2, 5, 14, 18, 24, 34-36, 39

Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov. Salige er de som tar vare på hans lovbud som søker han av hele sitt hjerte.  v.5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!  v.14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.  v.18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!  v.24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd.  v.34-36 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede. Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!  v.39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!

Ordsp. 1. 1-7, 20-33

Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.   VISDOMMEN ROPER PÅ GATEN.  v.22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?  v.29 For de hatet kunnskap, de valgte å ikke frykte HERREN, de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette…  v.33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.

Fork. 3. 1-15

ALT HAR SIN TID.  v.11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskers hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt…  v.14 Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik at menneskene skulle ha ærefrykt for ham

Fork. 5. 1-2, 5-6

Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, la derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn, med dåres tale for mange ord.  v.5-6 La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: “Jeg gjorde det av vanvare.” Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!

Jes. 8. 12-14

Dere skal ikke si “sammensvergelse” om alt som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte for. HERREN over hærskarene, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for. Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til fall for Israels hus, og en snare og felle for dem som bor i Jerusalem

Jes. 11. 1-10

DEN RETTFERDIGE KONGEN.  En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans føtter. HERRENS ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for HERREN. Han skal ha sin glede i frykten for HERREN. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører…

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: “Jeg er ikke blitt uren,…

Hag. 1.

TEMPELET SKAL BYGGES OPP.  v.12-13 Serubabel, Sjealtiels sønn, og øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og alle som var igjen av folket, hørte på HERREN sin Guds røst og på profeten Haggais ord, for HERREN sin Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet HERREN. Haggai, HERRENS sendebud, sa fram HERRENS budskap for folket: “Jeg er med dere, sier HERREN”

Mal. 3. 13-18

NÅR HERREN GRIPER INN.  v.16-18 De som frykter HERREN, talte da sammen. HERREN lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter HERREN og ærer hans navn. Den dagen jeg griper inn, sier HERREN over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham.

Matt. 9. 1-8

DEN LAMME MANNEN.  v.5-8 Hva er lettest å si: `Syndene dine er tilgitt` eller` Stå opp å gå? Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder” – og nå vender han seg til den lamme: “Stå opp, ta båren din og gå hjem!” Og mannen reiste seg og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Luk. 23. 26-43

JESUS BLIR KORSFESTET.  v.39-43 En av lovbryterne som hang der, spottet ham også og sa: “Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!” Men den andre irettesatte ham og sa : “Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.” Så sa han: “Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!” Jesus svarte: “Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.”

1. Tim. 2. 9-10

På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig

1. Tim. 4. 7-8

Men vis fra deg de ugudelige mytene, som bare er tomt snakk. Øv deg heller i gudsfrykt. For kroppens øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer…

1. Tim. 6. 3-10

VRANGLÆRE OG PENGEBEGJÆR.  v.3-5 Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast på vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, er hovmodig og skjønner ingenting. Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning…  v.9-10 Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange tåpelige og skadelige begjær som styrer mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den, er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.

2. Tim. 3. 1-9

MENNESKENE I DE SISTE TIDER.  Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottene, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og ufølsomme, baktalene, ubeherskede, rå og ondsinnede, svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!

Hebr. 5. 7

Da Jesus levde som menneske, bar han fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse han fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig

1. Pet. 1. 17

Dere påkaller Gud som far, han som ikke gjør forskjell på folk, men dømmer enhver etter hans gjerninger. Da må dere også leve i gudsfrykt den tiden dere ennå er her som fremmede

1. Pet. 3. 8-17

Å LIDE FOR RETTFERDIGHETS SKYLD.  v.13-17 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.

2. Pet. 1. 3-11

TROEN SKAL UTFOLDE SEG I LIVET.  v.4-7 Slik har vi fått de største og mest dyrebare løfter. Ved dem skulle dere få del i guddommelig natur når dere har sluppet unna frafallet, som kommer fra lystene i verden. Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus…  v.10-11 Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette skal dere aldri falle. Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere.

2. Pet. 2.

FALSKE LÆRERE.  v.2 Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.  v.9-13 Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag, først og fremst de som følger de urene lystene i sitt kjøtt og blod og forakter Herrens myndighet. De er frekke og selvsikre og spotter de himmelske makter uten å skjelve. Selv ikke englene, som står høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de fører fram anklager fra Herren mot slike makter. Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som er av naturen bestemt til å bli fanget og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall og lide vondt som lønn for sin urett. De nyter å svire ved høylys dag. De er skamflekker til skjensel for dere når de spiser sammen med dere og mesker seg, nytelsessyke som de er.  v.17-19 Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i viden. Det dypeste mørke har de i vente. For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier. Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av

2. Pet. 3. 11-12a

Når alt går i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den…

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: “Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: “Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.” En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: “Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.” Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus