1. Mos. 11. 1-9

TÅRNET I BABEL.  Hele jorden hadde samme språk og samme ord.  v.4 Og de sa. «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»…   v.6-9 HERREN sa: «Se, de er ett folk, og et språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre. Kom la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre! Så spredte HERREN dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel, for der forvirret HERREN hele jordens språk. Og derfra spredte HERREN dem ut over hele jorden.

2. Mos. 16.

BRØD FRA HIMMELEN.  v.2-4 Hele menigheten klaget til Moses og Aron i ørkenen og sa: «Om vi bare hadde fått dø for HERRENS hånd i Egypt da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for at alle vi som er samlet her, skal dø av sult.» Da sa HERREN til Moses. «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen…  v.6-14 Så sa Moses og Aron til alle israelittene: «I kveld skal dere forstå at det var HERREN som førte dere ut av Egypt. Og i morgen tidlig skal dere se HERRENS herlighet, for han har hørt hvordan dere klager til ham. Men hvem er vel vi, siden dere klager til oss? Moses fortsatte: «I kveld skal HERREN gi dere kjøtt og spise, og i morgen brød å mette dere med. For HERREN har hørt hvordan dere har klaget til ham. Men hvem er vi? Det er ikke over oss dere klager, men over HERREN.» Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fram for HERREN, for han har hørt klagene deres!» Mens Aron talte til Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen. Og se, HERRRENS herlighet viste seg i skyen. Da talte HERREN til Moses: «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er HERREN deres Gud.» Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren. Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden…  v.25-26 Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for HERRREN. I dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det. Men den sjuende dagen er det sabbat. Da er det ikke noe der».  v.29-30 Legg merke til at HERREN har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen, mat for to dager. Bli hvor dere er! Ingen må forlate området sitt den sjuende dagen. Så holdt folket seg i ro den sjuende dagen.  v.32 Moses sa. «Dette er det påbudet HERREN har gitt dere: Fyll en omer med manna og oppbevar den for etterkommerne deres, så de kan få se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt»

5. Mos. 8. 1-10, 16

DET GODE LANDET.  Alle budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som HERREN med ed lovet deres fedre. Du skal huske den lange veien som HERREN din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra HERRENS munn. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham…   v.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt

5. Mos. 29. 4

Men til denne dag har Herren ikke gitt dere et hjerte til å forstå, øyne til å se og ører til å høre

2. Sam. 15.13-16.4

DAVID FLYKTER FRA JERUSALEM.  15.23-29 Alle gråt høyt da hæren gikk forbi. Kongen kysset Kedron- bekken, og hele hæren gikk forbi og tok veien mot ørkenen. Nå kom også Sadok og alle levittene som bar Guds paktkiste. De satte kisten ned, og Abjatar bar fram offer, inntil hele hæren hadde dratt ut av byen. Hvis jeg finner nåde for HERRENS øyne, lar ham meg komme tilbake, så jeg får se igjen både paktkisten og stedet der den står. Men skulle han si: Jeg vil ikke vite av deg, da får han gjøre med meg som han synes best.» Så sa kongen til presten Sadok: «Forstår du? Vend tilbake til byen i fred! Din sønn Ahimas og Abjatars sønn Jonatan skal være med dere. Så skal jeg vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere.» Da førte Sadok og Abjatar Guds paktkiste tilbake til Jerusalem, og der ble de værende

2. Kong. 19.

HERREN BERGER JERUSALEM.  v.4 Kanskje HERREN din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje HERREN din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»  v.15-16 Hiskia ba til HERREN og sa: «HERRE, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du har skapt himmelen og jorden. HERRE, vend øret til og hør! HERRE, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud…  v.19 Men nå, HERRE, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, HERRE, er Gud.»  v.35 Den natten gikk HERRENS engel ut og slo i hjel et hundre og åttifemtusen mann i assyrernes leir

Salme 49. 14-21

Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Sela Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger han ikke i graven. Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.» Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.

Salme 139. 1-6

HERRE, du ransaker meg og du vet – du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det

Ordsp. 1. 1-7, 20-33

Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.   VISDOMMEN ROPER PÅ GATEN.  v.22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?  v.29 For de hatet kunnskap, de valgte å ikke frykte HERREN, de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette…  v.33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.

Ordsp. 8. 1-21

VISDOMMEN ROPER.  v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.  v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.

Fork. 8. 17

og jeg så at mennesket ikke kan fatte det Gud lar skje, alt det som hender under solen. Hvor mye han enn strever og gransker, finner han ikke ut av det. Selv om den vise sier at han forstår, fatter han det ikke.

Fork. 11. 5

Like lite som du vet hvordan vinden blåser og knoklene dannes i mors liv, like lite kan du forstå Guds gjerninger, han som gjør alle ting

Jes. 6.

HERREN KALLER JESAJA TIL PROFET.  v.8-9 Da hørte jeg HERRENS røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Jeg sa: «Jeg! Send meg!» Han sa: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne!

Jes. 29. 15-16

POTTEMAKEREN OG LEIREN.  Ve dem som søker ned i dypet, bort fra HERREN, for å skjule sin plan! I mørket skjer gjerningene deres. De sier: «Hvem ser oss? Hvem vet om oss? Dere snur det opp ned! Skal ikke pottemakeren settes høyere enn leiren? Kan verket si om håndverkeren: «Han har ikke laget meg», og karet om pottemakeren: «Han forstår ingenting»?

Jes. 36.-37.

SANHERIBS HÆRFERD MOT JUDA.  36.13-15 Og kommandanten ble stående og rope med høy stemme på judeisk: Hør hva storkongen, kongen av Assur, sier! Så sier kongen: La ikke Hiskia lure dere! For han er ikke i stand til å berge dere. La ikke Hiskia få dere til å stole på HERREN når han sier: «HERREN vil sikkert berge oss; denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hender.»  37. HERREN BERGER JERUSALEM.  37.20 Men du, HERRE, vår Gud, frels oss nå fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene er HERREN

Jes. 40. 12-31

INGEN ER SOM GUD.  v.18 Hvem vil dere sammenligne Gud med, hva kan dere sette opp som ligner på ham?…  v.21-22a Vet dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke fortalt dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått det fra jorden ble grunnlagt? Han troner over jordens krets, og de som bor der er som gresshopper…  v.24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har de slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner og stormen bærer dem bort som halm…  v.28-31 Vet du ikke, har du ikke hørt? HERREN er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på HERREN, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.

Jes. 42. 15-25

HERRENS DØVE OG BLINDE FOLK.  v.20 Du ser mye, men enser det ikke. Han har åpne ører, men hører ikke.  v.23 Hvem av dere vil høre på dette, lytte og lyde fremtiden?

Jes. 44. 18

De skjønner ikke og forstår ikke. Øynene er klistret igjen så de ikke kan se, hjertet også, så de ikke kan forstå

Jes. 52. 13-15

HERRENS LIDENDE TJENER.  v.15 slik skal mange folkeslag undres, for hans skyld skal konger lukke sin munn. For det som ble fortalt dem, skal de se, og det de ikke hørte skal de forstå.

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren,…

Jer. 17. 5-10

STOL IKKE PÅ MENNESKER.  Så sier HERREN: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i kjøtt og blod og vender hjertet bort fra HERREN…  v.7 Velsignet er den mann som stoler på HERREN og setter sin lit til ham…  v.9-10 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det? Jeg, HERREN, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.

Jer. 23. 20

HERRENS vrede legger seg ikke før han har utført og satt i verk planene i sitt hjerte. I dager som kommer skal dere forstå fullt ut

Esek. 2. 4-8

Til disse barna med steinansikt og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier HERREN din GUD. Og enten de vil høre eller ikke – for de er en trassig ætt – så skal de forstå at en profet har vært hos dem. Men du, menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt. Du skal tale mine ord til dem enten de vil høre eller ikke, for trassige er de. Men du, menneske, hør på det jeg har å si deg! Vær ikke trassig som denne trassige ætten. Lukk opp munnen og spis det jeg vil gi deg»

Esek. 39. 21-23, 27

Jeg vil vise min herlighet blant folkeslagene. Alle folkeslag skal se min dom som jeg fullbyrder, og min hånd jeg legger på dem. Da skal Israels hus forstå at jeg, HERREN, er deres Gud, fra den dagen og i all framtid. Og folkeslagene skal forstå at Israels hus ble bortført på grunn av sine synder. Fordi de var troløse mot meg, skjulte jeg ansiktet for dem og overga dem i fiendenes hender, så de alle falt for sverd.  v.27 Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra fiendelandene, vil jeg gjennom dem vise meg hellig for øynene på mange folkeslag

Dan. 8.

VÆREN OG BUKKEN.  v.17 Så kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden»

Dan. 9. 13-14

Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne velvilje for HERREN vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke på å forstå dens sannhet. Derfor hadde HERREN stadig ulykken for øye og førte den over oss. For HERREN er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på ham

Dan. 10.-11.1

DANIEL FÅR ET SYN VED TIGRIS.  10.12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet.  v.14-15 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene. Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet.  10.18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg ble jeg styrket og sa: «Tal, Herre for du har gitt meg styrke»

Hos. 14. 10

Hvem er så vis at han forstår dette, forstandig nok til å skjønne det? Ja, HERRENS veier er rette, de rettferdige vandrer på dem, men synderne snubler.

Mi. 4. 1-5, 6-14

FREDSRIKET.  I de siste dager skal det skje at HERRENS tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal folkeslag strømme.  6-14 HERREN SKAL SAMLE SITT FOLK.  v.12 Men de kjenner ikke HERRENS tanker og forstår ikke hans plan: å samle dem som kornaks til tresking

Mark. 4. 1-34

JESUS TALER I LIGNELSER:  SÅMANNEN – OLJELAMPEN – SÅKORNET – SENNEPSFRØET.  v.9-12 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!» Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene. Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser, for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse»

Mark. 7. 1-23

MENNESKEBUD OG GUDS BUD.  v.18-23 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Luk. 12. 54-59

Å TYDE TIDEN.  Til folkemengden sa han: «Når dere ser at det skyer til i vest, sier dere straks: `Nå kommer det regn`, og slik blir det. Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: `Nå blir det varmt`, og det blir slik. Hyklere! Jordens og himmelens utseende forstår dere å tyde. Hvorfor forstår dere ikke da å tyde denne tiden?…

Luk. 24. 44-53

OPPDRAG OG AVSKJED.  v.45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene…  v.48 Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye»…

Joh. 8. 28-30

Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.» Da han sa dette, kom mange til tro på ham.

Joh. 10. 37-38

Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far»

Joh. 13. 31-35

ET NYTT BUD.  v.34-35 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Joh. 19. 4, 11

JESUS FOR PILATUS.  v.4 Pilatus gikk igjen ut av borgen og sa til jødene: «Jeg fører ham ut til dere for at dere skal forstå at jeg ikke finner noen skyld hos ham.»  v.11 Jesus svarte: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld»

Apg. 10. 34-35

Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett

Apg. 28. 26-28

Gå å si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne! For dette folkets hjerte er blitt fett. Tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om så jeg får helbrede dem. Derfor skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal høre»

Rom. 1. 19-22

For det en kan vite om Gud ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap

1. Kor. 2. 12-16

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

1. Kor. 8. 2-3

Om noen mener å ha forstått noe, da har han ennå ikke forstått det slik som han burde. Men den som elsker Gud er kjent av ham

2. Kor. 1. 12-14

Èn ting kan vi være stolte av og si med god samvittighet: Vi har her i verden, og ikke minst blant dere, opptrådt med den ærlige oppriktighet som er fra Gud, og ikke vært ledet av menneskelig visdom, men av Guds nåde. For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper dere kan forstå fullt ut det som dere delvis har forstått, nemlig at vi på vår Herre Jesu dag skal være stolte av hverandre, dere av oss og vi av dere

Ef. 3. 5-6, 20

Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.  v.20 Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår

Fil. 1. 9-11, 19

Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig, og stå rene og uten feil på Kristi dag, fylt av rettferds frukt som vokser fram ved Jesus Kristus, til lov og ære for Gud.  v.19 For jeg vet at dette skal bli min redning, ved at dere ber for meg og Jesus Kristi Ånd hjelper meg

1. Tim. 1. 8-10

Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære

Hebr. 5. 12-14

Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.

Hebr. 11.

VITNESBYRD OM TRO. Troen er en pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige…  v.6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.  v.33-34 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.  v.39-40 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som var bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

2. Pet. 3.

HERREN KOMMER.  v.15-18 Og Herrens tålmod skal dere se som en mulighet til frelse. Det samme har jo også vår kjære bror Paulus skrevet til dere, ut fra den visdom som er gitt ham. Om dette taler han i alle de brevene hvor han kommer inn på disse spørsmålene. Det er noe der som er vanskelig å forstå, og de ukyndige og svake forvrenger dette, slik de også gjør med de andre skriftene, og det fører til fortapelse for dem selv. Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mistet fotfestet. Dere skal vokse i nåden og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen.

Jud. 7-10, 16-17

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel. Likevel gjør disse mennene det samme. Drevet av sine syner gjør de kroppen uren, forakter den myndighet som er over dem, og spotter høyere makter. Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg! Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og det de forstår ut fra naturen, i likhet med dyr uten fornuft, det tjener til å ødelegge dem…  v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»