1. Mos. 21. 22-34

ABRAHAMS PAKT MED ABIMELEK.  På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans til Abraham: «Gud er med i alt du gjør. Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet for deg, skal du vise godhet for meg og det landet du har fått bo i som innflytter.» Abraham svarte: «Ja, jeg sverger.»  v.27 Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre.  v.34 Abraham ble boende som innflytter i filisternes land i lang tid.

1. Mos. 22. 1-19

GUD SETTER ABRAHAM PÅ PRØVE.  v.9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la han på alteret, oppå veden…  v.11 Men HERRENS engel ropte til han fra himmelen og sa: «Abraham, Abraham!» Og han svarte: «Ja, her er jeg!» Han sa: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.»…  v.15-18 Da ropte HERRENS engel til Abraham fra himmelen for andre gang og sa: «Jeg sverger ved meg selv, sier HERREN: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendenes porter. Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg»

1. Mos. 24.

ISAK FÅR REBEKKA TIL KONE.  v.2-4 Da sa Abraham til den eldste tjeneren i huset, han som styrte over alt han eide. Legg hånden din i fanget mitt, så vil jeg ta deg i ed ved HERREN, himmelens og jordens Gud, på at du ikke skal ta en kone til sønnen min blant døtrene til kanaaneerne som bor omkring meg, men at du skal dra til mitt land og min slekt for å hente en kone til Isak, sønnen min…  v.7-8 HERREN, himmelens Gud, tok meg bort fra farshuset og fedrelandet mitt, og han talte til meg og sverget på å gi dette landet til min ætt. Han skal sende sin engel foran deg så du kan hente en kone til sønnen min derfra. Men vil ikke kvinnen følge deg skal du være løst fra eden. Ta bare ikke sønnen min tilbake dit!»  v.59-60 Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans. De velsignet Rebekka og sa til henne: «Måtte du, vår søster, bli til tusen ganger ti tusen! Måtte din ætt innta fiendens porter!»

1. Mos. 25. 29-34

En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten. Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom. Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!» Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?» Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob. Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.

1. Mos. 26. 2-4, 12-14

HERREN viste seg for ham (Isak) og sa: «Dra ikke ned til Egypt, men hold deg i det landet som jeg gir deg beskjed om! Slå deg til her i landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal oppfylle eden jeg sverget til din far Abraham. Jeg skal gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen. Alle disse landene skal jeg gi til din ætt. Og ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg.  v.12-14 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. HERREN velsignet ham så han ble rik. Han ble mer og mer velstående og til slutt var han svært rik. Han eide småfe og storfe og så mange slaver at filistrene ble misunnelige på ham

1. Mos. 26. 23-35

PAKTEN MED ABIMELEK.  v.31 Morgenen etter sto de tidlig opp og sverget hverandre med ed. Så tok Isak avskjed med dem, og de dro bort i fred

1. Mos. 31. 53

Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss. Så sverget Jakob ved sin far Isaks Redsel

1. Mos. 47. 27-31

JAKOBS SISTE VILJE.  v.30-31 Når jeg går til hvile hos mine fedre, før meg da opp fra Egypt og legg meg i graven deres!» «Jeg skal gjøre som du sier», svarte Josef. Da sa Jakob: «Sverg på det for meg!» Og han sverget for ham. Så bøyde Israel seg i bønn ved hodegjerdet.

2. Mos. 22. 1-15

OM EIENDOM.  v.11 Da skal saken mellom de to avgjøres gjennom at han sverger ved HERREN at han ikke har forgrepet seg på sin nestes eiendom. Eieren skal godta dette, og den andre skal ikke gi ham erstatning

3. Mos. 5. 4-5

Eller personen sverger tankeløst at han vil gjøre et eller annet, ondt eller godt, hva de så kan være et menneske sverger på i tankeløshet. Han var ikke klar over det, men blir oppmerksom på det. Han har ført skyld over seg på en av disse måtene. Den som slik har ført skyld over seg, skal bekjenne den synden han har gjort,…

3. Mos. 5. 22

eller han har funnet noe som en annen har mistet. Han lyver om det og sverger falskt om en eller annen synd som et menneske kan gjøre…

4. Mos. 14. 30-32

Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen…

5. Mos. 1. 34-46

ISRAELS ULYDIGHET OG NEDERLAG.  Da HERREN hørte hva dere sa, ble han harm og sverget: «Ikke en eneste av denne onde slekt skal få se det gode landet som jeg med ed lovet å gi deres fedre, bare Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Til Kaleb og hans barn vil jeg gi det landet som han satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til HERREN»

5. Mos. 6. 4-9, 13

Hør Israel! HERREN er vår Gud, HERREN er èn. Du skal elske HERREN din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene jeg pålegger i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.  v.13 HERREN din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge

Jos. 2.

SPIONER I JERIKO.  v.12-14 Sverg nå ved HERREN at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus får leve, og berge livet vårt fra døden.» Da sa mennene: (til Rahab) «Med vårt eget liv skal vi stå inne for deres liv, så sant du ikke røper planene våre. Når HERREN gir oss landet skal vi vise godhet og troskap mot deg»

Dom. 21.

ISRAEL OG BENJAMIN SLUTTER FRED.  v.5-7 Så sa israelittene: «Hvem i alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen, til HERREN? «For de hadde sverget en høytidelig ed om at den som ikke kom opp til HERREN i Mispa, skulle dø. Israelittene sørget over sine brødre i Benjamin og sa: «I dag er en stamme hugget av fra Israel. Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få seg koner? Vi har jo sverget ved HERREN at vi ikke vil gi dem noen av døtrene våre»…

1. Sam. 20. 35-43

DAVID TAR AVSKJED MED JONATAN.  v.42 Og Jonatan sa til David: «Gå bort i fred! For vi to har sverget hverandre i HERRENS navn at HERREN for alltid skal være et vitne om løftet mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt»

1. Sam. 24.

DAVID SPARER LIVET TIL SAUL.  v.22 Sverg nå ved HERREN at du ikke vil utrydde mine etterkommere og ikke utslette mitt navn fra min fars hus»

1. Sam. 30.

ANGREPET PÅ AMALEKITTENE.  v.15 Da sa David til ham: «Kan du føre meg ned til denne røveflokken?» Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller gi meg i hendene på herren min, så skal jeg føre deg ned til røverflokken»

2. Sam. 3. 22-39

DRAPET PÅ ABNER.  v.26-27 Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han budbærer etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men det visste ikke David. Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten for å snakke uforstyrret med ham. Der stakk han Abner i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.  v.35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!»

1. Kong. 22. 16

Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg la deg sverge på at du ikke sier meg annet enn sannheten i HERRENS navn?…

2. Krøn. 15. 15

Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget den av hele sitt hjerte. De hadde søkt HERREN av all god vilje, og han lot seg finne. HERREN ga dem fred på alle kanter

Esra 10. 1-17

DE FREMMEDE KVINNENE SENDES BORT.  v.5 Så reiste Esra seg og ba de ledende prestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre det som var sagt, og de sverget

Neh. 9.38-10.39

FOLKET VIL LEVE ETTER LOVEN. 10.29 – alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde alle budene fra HERREN vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem: …

Neh. 13.

NEHEMJAS REFORMER.  v.25 Jeg irettesatte mennene og forbannet dem. Noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud og sa: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres sønner eller ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for dere selv

Salme 105. 8-9

Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd, pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak

Salme 132. 11-12

HERREN har sverget til David et pålitelig ord han ikke går fra: «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone. Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.»

Jes. 45. 18-25

HVERT KNE SKAL BØYE SEG FOR HERREN.  v.23 Ved meg selv har jeg sverget, rettferdighet har gått ut av min munn, et ord som ikke vender tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg

Jes. 54. 9

For meg er dette som Noha-flommen. Slik jeg sverget at Noha-flommen aldri mer skulle komme over jorden, slik sverger jeg nå at jeg aldri mer skal bli harm på deg og true deg

Jer. 11. 1-14

ISRAEL HAR BRUTT PAKTEN.  v.3 Så sier HERREN Israels Gud: «Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: «Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.  v.10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt pakten jeg sluttet med fedrenes deres.  v.14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette opp klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.

Jer. 38. 1-13, 16

JEREMIA KASTES I BRØNNEN.  v.9 «Herre konge, det er ondt, alt det som disse mennene har gjort mot profeten Jeremia. Nå har de kastet ham ned i brønnen, og der kommer han til å dø av sult; for det finnes ikke brød i byen lenger.»  v.16 Da sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia: «Så sant HERREN lever, han som har gitt oss dette livet: Jeg vil ikke la deg dø og ikke gi deg i hendene på de mennene som står deg etter livet»

Jer. 44. 26

Hør da HERRENS ord, alle fra Juda som bor i Egypt: Se, nå sverger jeg med mitt store navn, sier HERREN, at det ikke skal bli en eneste judeer tilbake i hele Egypt som kan ta mitt navn i sin munn og si: «Så sant HERREN vår Gud lever!»

Esek. 36. 6-7

Derfor skal du tale profetord om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Så sier HERREN GUD: Se, jeg taler i sjalusi og harme fordi dere må tåle spott fra andre folk. Derfor sier HERREN GUD: Jeg løfter hånden og sverger at nabofolkene deres selv skal bære sin spott

Sak. 5. 3b-4

Ennå har ikke de som stjeler, fått straff etter forbannelsen, og heller ikke de som sverger. Nå sender jeg den ut, sier HERREN over hærskarene. Den skal komme inn i huset til den som stjeler, og inn i huset til den som sverger falskt med mitt navn. Den skal slå seg til i huset og ødelegge det, både treverk og stein.»

Matt. 5. 33-37

ED OG ÆRLIGHET.  Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: «Du skal ikke sverge falskt» og «Du skal holde det du har lovet Herren med ed». Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by. Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart. La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer av det, er av det onde.

Mark. 6. 22-23, 26

Da kom Herodias datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa til henne: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.»  v.26 Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne

1. Tim. 1. 8-10

Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære

Hebr. 4. 1-13

GUDS FOLK HAR EN HVILE I VENTE.  v.1-3a La oss altså være på vakt så det ikke skal vise seg at noen av dere blir liggende etter, siden løftet om å komme inn til Guds hvile fortsatt gjelder. For det gode budskap er forkynt både for oss og for dem. Men ordet disse hørte, ble til ingen nytte, fordi de ikke ble ett i troen sammen med dem som hørte det. Og det er vi som tror, som går inn til hvilen. For han sa: Så sverget jeg i min vrede: Aldri skal de komme inn til min hvile!

Hebr. 6. 9-20

GUDS LØFTE STÅR FAST.  v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Hebr. 7. 20-22

Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed, men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier: Herren har sverget og angrer det ikke: Du skal til evig tid være prest. Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for

Jak. 5. 12

Framfor alt må dere ikke sverge, mine søsken, verken ved himmelen eller ved jorden eller noe annet. La et ja være et ja og et nei være nei, så dommen ikke skal ramme dere!

Åp. 10. 5-6

Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der: «Tiden er ute…