1. Mos. 34.

SIKEM OG DINA.  v.13 Da ga Jakobs sønner et svikefullt svar til Sikem og Hamor, hans far. For Sikem hadde gjort Dina, søsteren deres, uren.  v.15 Bare på ett vilkår kan vi bli enige med dere: at dere blir som oss ved at alle menn hos dere blir omskåret…  v.17 Men vil dere ikke høre på oss og la dere omskjære, så tar vi søsteren vår og drar bort.  v.24-25 Alle som gikk ut byporten, adlød Hamor og Sikem, sønnen hans. Alle lot de seg omskjære. Men den tredje dagen, da de ennå hadde smerter, tok to av Jakobs sønner, Simon og Levi, Dinas brødre, hvert sitt sverd. De kom seg uhindret inn i byen og drepte alle mennene.  v.30 Da sa Jakob til Simon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet…

Jos. 7.

AKAN OG NEDERLAGET VED AI.  Men israelittene var troløse og forgrep seg på det bannlyste godset: Akan, sønn av Karmi, sønn av Serah av Judas stamme, tok av det. Da flammet HERRENS vrede opp mot israelittene.  v.19-20 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi HERREN, Israel Gud ære, og takk Ham! Fortell hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud. Dette har jeg gjort: …  v.25 Josva sa: «For en ulykke du har ført over oss! I dag skal HERREN føre ulykke over deg.» Og hele Israel steinet ham… (Akordalen)

2. Sam. 17. 1, 4, 7, 14

Siden sa Ahitofel til Absalom: «La meg få velge ut tolvtusen mann. Jeg vil dra ut i natt og sette etter David…  v.4 Både Absalom og alle de eldste i Israel syntes dette var et godt råd. Men Absolom sa: «Send bud etter arkitten Husjai, så vi også kan høre hva han har å si.»  v.7 Husjai svarte: «Det er ikke noe godt råd Ahitofel har gitt deg denne gangen.» Han fortsatte…  v.14 Da sa Absalom og alle israelittene: «Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Ahitofel:» Men det var HERREN som hadde gjort det slik at det gode rådet fra Ahitofel ikke ble fulgt. For HERREN ville føre ulykke over Absalom.  v.23a Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og red hjem til sin egen by. Han ordnet med alt i huset sitt, og så hengte han seg

1. Kong. 18. 16-46

ELIA PÅ KARMEL.  v.17-18 Med det samme (kong) Ahab fikk se Elia, sa han: «Nå, der er du, du som fører ulykke over Israel!» Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din fars hus. For dere har forlatt HERRENS bud og fulgt Baal-gudene…  v.21Elia trådte fram for folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er HERREN Gud, så følg ham; og er Baal Gud så følg ham!»…  v.39 Da folket så det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «HERREN, han er GUD!  HERREN, han er GUD!»

 

1. Kong. 21.

NABOTS VINGÅRD.  v.27 Da Ahab hørte hva Elia sa, flerret han klærne sine, bandt sekkestrie om kroppen og fastet. Han sov i sekkestrien og gikk stille omkring. Da kom HERRENS ord til Elia fra Tisjbe. «Har du sett Ahab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans tid. Men i hans sønns tid vil jeg la ulykken komme over hans hus.»

2. Krøn. 18. 1-27

KONG AHAB OG PROFETEN MIKA.  v.18-22 Mika sa: «Så hør da HERRENS ord! Jeg så HERREN sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og hans venstre side. Da spurte HERREN: Hvem vil forlede Ahab, Israels konge, så han drar opp mot Ramot i Gilead og faller der?» Da gikk en ånd fram, stilte seg foran HERREN og sa: «Jeg skal forlede ham.»  «Hvordan?» spurte HERREN. Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle profetene hans.» Da sa HERREN: «Ja, du skal lokke ham, og det skal lykkes deg. Dra av sted og gjør det!» Så har HERREN lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine. HERREN har varslet ulykke over deg…

Job 12.

ULYKKE KAN RAMME ALLE.  v.12-13 Med alderen kommer visdom, et langt liv gir innsikt. Hos Gud er visdom og styrke, råd og forstand.  v.16 Hos ham er styrke og innsikt. Den som farer vill, og den som fører vill, tilhører ham.  v.24-25 Han tar vettet fra lederne for folket i landet og fører dem vill i veiløst øde. De famler i mørke uten lys, han lar dem gå seg bort som drukne menn.

Salme 10. 1-11

Hvorfor HERRE, er du så langt borte, hvorfor skjuler du deg når folk er i nød? I sitt hovmod jager de lovløse den som er hjelpeløs, men blir fanget av sine egne listige knep…  v.4 Den lovløse setter nesen i været. «Han krever meg ikke til regnskap! Det er ingen Gud», er alt han tenker…  v.6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke vakle. Så lenge slekt følger slekt, skal ulykken aldri nå meg»…  v.11 «Gud glemmer», sier han til seg selv. «Gud skjuler sitt ansikt og ser aldri»

Ordsp. 27. 6, 9-10

Sår fra en venn er til å stole på, kyss fra en fiende er svikefulle.  v.9-10 Olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen. Gi ikke slipp på din venn og på din fars venn, gå ikke inn i din brors hus på din ulykkesdag. Bedre å bo nær nabo enn en bror langt borte

Fork. 5. 7-19

URETT OG RIKDOM.  v.9-14 Den som er glad i penger, blir aldri mett på penger. Den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er forgjeves. Jo større eiendom, jo flere som skal leve av den. Hvilken fordel gir det eieren annet enn han får mer å se på? En slave kan sove godt enten han har lite eller mye å spise. De rikes overflod tar søvnen fra ham. Noe bittert og vondt har jeg sett under solen: Oppspart rikdom kan bli til ulykke for eieren. Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel, og når han får en sønn, står han der med tomme hender. For som han kom fra mors liv, slik skal han vende tilbake, like naken som han kom. Ingen ting han kan ta med seg hvor han går.  v.18-19 Når Gud lar et menneske få rikdom og formue og lar ham få nyte dette, så han kan ta imot sin del og glede seg over det han eier, da er dette gitt av Gud. Da tenker han knapt over dagene som går, for Gud lar han kjenne glede i hjertet.

Jes. 45. 1-7, 9-13

KYROS, HERRENS SALVEDE.  v.2-3 Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at  jeg er HERREN, som kaller deg ved navn, Israels Gud.  v.7 Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, HERREN, gjør alt dette.  v.9-13 HVEM KAN DØMME OM HERRENS VERK? Ve den som fører sak mot sin skaper,…

Jes. 47. 12-15

Kom nå med dine besvergelser og alle dine trolldomskunster, som du har slitt med fra du var ung. Kanskje kan du få hjelp, kanskje kan du skremme ulykken bort?  v.14-15 Se, de blir som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge livet fra flammene. Dette er ikke glør til å varme seg ved, bål til å sitte foran! Slik går det med trollmennene som du har slitt for fra du var ung. De vingler hver til sin kant, det er ingen som frelser deg.

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren,…

Jer. 2. 26-28

Slik tyven blir til skamme når han blitt tatt, skal israelittene bli til skamme, konger og ledere, prester og profeter. De sier til treet: «Du er min far» og til steinen: «Du har født meg.» De snur ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i ulykkens tid sier de: «Reis deg og hjelp oss!» Hvor er gudene dine som du laget deg? De får reise seg og hjelpe deg i ulykkens tid! …

Jer. 5. 9-14, 26-31

HVORFOR SLULLE JEG TILGI DETTE?  v.9-13 Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier HERREN, skulle jeg ikke hevne meg på et folkeslag som dette? Gå opp på terrassene i vinmarken og ødelegg dem, men ikke helt! Fjern vinrankene, for de hører ikke HERREN til. For de har vært troløse mot meg, både Israels og Judas hus, sier HERREN. De fornekter HERREN og sier: «Han finnes ikke, ulykken kommer ikke over oss, sverd og sult skal vi ikke se. Profetene skal bli til vind. De har ikke ordet i seg, slik skal det gå med dem».  v.26-31For det finnes urettferdige i folket mitt. De ligger på lur som fuglefangere i dekning, setter feller og fanger mennesker. Som en kurv full av fugler slik er husene deres. De er fulle av svik. Derfor er de blitt store og rike, tykke og fete. Det flommer over av onde ord: De dømmer ikke rett så farløse kan vinne fram med sin sak, og de hjelper ikke fattige til deres rett. Skulle ikke jeg straffe dem for dette, sier HERREN, skulle ikke jeg hevne meg på et folkeslag som dette? Forferdelige og grufulle ting skjer i landet. Profetene taler løgn, prestene styrer etter deres råd, og folket mitt vil ha det slikt. Men hva vil dere gjøre når dette tar slutt?

Jer. 11. 1-14

ISRAEL HAR BRUTT PAKTEN.  v.3 Så sier HERREN Israels Gud: «Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: «Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.  v.10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt pakten jeg sluttet med fedrenes deres.  v.14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette opp klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.

Jer. 16. 10-12

Når du kunngjør alle disse ordene for dette folket, kommer de til å si til deg: «Hvorfor byr HERREN at hele denne store ulykken skal komme over oss? Hva er vår skyld, hvilken synd har vi gjort mot HERREN vår Gud?» Da skal du si til dem: Fedrene deres forlot meg, sier HERREN. De fulgte andre guder som de tjente og tilba. De forlot meg, og min lov holdt de ikke. Dere har gjort verre ting enn fedrene. Se, hver og en følger sitt onde og egenrådige hjerte uten å høre på meg

Jer. 18. 1-12

LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND.  v.6 Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier HERREN. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.  v.11-12 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier HERREN: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! Men de svarte: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»

Jer. 29. 11

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp

Jer. 40. 2-3

JEREMIA BLIR I LANDET.  Da livvaktsjefen hentet Jeremia, sa han til ham: «HERREN din Gud har varslet den ulykken som kom over dette stedet, og HERREN har sendt den og gjort som han hadde sagt. For dere syndet mot HERREN og ville ikke adlyde ham. Derfor har dette hendt dere

Dan. 9. 13-14

Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne velvilje for HERREN vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke på å forstå dens sannhet. Derfor hadde HERREN stadig ulykken for øye og førte den over oss. For HERREN er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på ham

Joel 2. 12-27

VEND OM, FOR GUD ER NÅDIG.  v.12-13 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.  v.15 Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling!

Am. 8. 9-10

ULYKKESDAGEN.  Den dagen, sier HERREN GUD, lar jeg solen gå ned ved middagstid og gjør jorden mørk ved høylys dag…  v.10c Enden blir en bitter dag.

Jona 1. 7

Mennene sa til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykken har rammet oss!» De kastet lodd, og loddet falt på Jona

Jona 4.

JONAS HARME OG GUDS NÅDE.  Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint. Han ba til HERREN: «HERRE! Var det ikke det jeg sa da jeg var i mitt eget land? Derfor ville jeg skynde meg og flykte til Tarsis. For jeg vet at du er en nådig og barmhjertig Gud. Du er sen til vrede og rik på miskunn, så du angrer ulykken. Men nå, HERRE, bare ta livet mitt! For jeg vil heller dø enn leve.» Da sa HERREN: «Er du virkelig så sint?»  v.9 Da sa Gud til Jona: «Er du virkelig så sint på grunn av ricinus-busken?» Han svarte: «Jeg er så sint at jeg kunne dø»…

Hab. 1. 1, 2-4, 12-17

Budskapet som profeten Habbakuk fikk se.  RETTEN NÅR IKKE UT.  v.3 Hvorfor lar du meg se urett? Hvordan kan du se på ulykke? Herjing og vold like ved meg, blir det strid, det kommer trette.  v.12-17 PROFETEN KLAGER OVER URETT.

Apg. 27. 1-12, 22-26

REISEN TIL ROMA.  v.10-11 og sa: «Jeg ser at det å seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vårt liv.» Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.  v.22-26 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: `Vær ikke redd Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.` Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. Vi kommer til å strande på en eller annen øy»

Rom. 7. 7-25

LOVEN OG SYNDEN.  Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var…  v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.  v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Jak. 4.13-5.6

ADVARSEL TIL SELVSIKRE OG RIKE.  5.1-3 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, gullet og sølvet ruster bort og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter!  5.5-6 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.