Velg en side

1. Mos. 15.

HERREN SLUTTER EN PAKT MED ABRAM.  Etter at dette hadde hendt, kom HERRENS ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!»…  v.12-14 Da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, redsel og stort mørke falt over ham. Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget der i fire hundre år. Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte

1. Mos. 21. 1-7, 8-21

ISAK BLIR FØDT.  HERREN tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde HERREN for Sara. Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.  v.8-21 HAGAR OG ISMAEL.  v.12 Men Gud sa til Abraham: «Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kan kalles din. Men slavekvinnenes sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.»  v.17-18 Gud hørte guttens (Ismael) stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: «Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag»

1. Mos. 26. 1-22

ISAK OG REBEKKA I GERAR.  v.7 Da mennene så stedet spurte ham ut om hans kone, svarte han: «Det er min søster.» Han våget ikke å si «min kone» fordi han var redd de skulle slå ham i hjel på grunn av Rebekka. For hun var meget vakker

1. Mos. 26. 23-35

PAKTEN MED ABIMELEK.  Derfra dro Isak opp til Beer- Sjeba. Samme natt viste HERREN seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Jeg vil velsigne deg og gjøre ætten din tallrik for min tjener Abrahams skyld»…  v.28-31 De svarte: «Vi har sett at HERREN er med deg, og vi har tenkt at det burde være en gjensidig ed mellom oss og deg. Vi vil slutte en pakt med deg. Du skal ikke gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke rørte deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. For nå er du velsignet av HERREN.» Så holdt han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Morgenen etter sto de tidlig opp og sverget hverandre med ed. Så tok Isak avskjed med dem, og de dro bort i fred

1. Mos. 32. 3-21

JAKOB GJØR SEG KLAR TIL Å MØTE ESAU.  v.9-12 Så ba Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! HERRE, du sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og slekten din, så skal jeg vise deg godhet! Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din tjener. For med bare staven min gikk jeg over Jordan, og nå har jeg to leirer. Berg meg fra min bror Esaus hånd! Jeg er redd for ham. Han kan komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. Men du sa at du ville vise godhet mot meg og la min ætt bli som havets sand, som ingen kan telle»

1. Mos. 46. 3-4

JAKOB DRAR TIL EGYPT.  Så sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for jeg vil gjøre deg til et stort folk der. Jeg går med deg til Egypt, men jeg skal føre deg opp igjen også. Og Josefs hånd skal lukke dine øyne»

1. Mos. 50. 15-21

JOSEF TILGIR BRØDRENE SINE.  Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!»  v.18-19 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser det i dag. Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

2. Mos. 2.23-4.17

GUDS NAVN OG GUDS KALL.  3.6 Så sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud.  3.14 Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere»

5. Mos. 1. 19-33

MOSES SENDER SPIONER INN I LANDET.  v.29-30 Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem! HERREN deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik dere med egne øyne så at han gjorde i Egypt…

5. Mos. 18. 9-14, 15-22

FALSKE OG SANNE PROFETORD.  v.13 Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud. De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør.  v.15-22 EN PROFET SKAL STÅ FRAM.  v.22 Hvis profeten taler i HERRENS navn, men det han forkynner, ikke skjer og ordet ikke går i oppfyllelse, da er dette et ord som ikke kommer fra HERREN. Profeten har talt det egenrådig. Du skal ikke være redd for ham!

5. Mos. 20.

LOVER OM KRIG.  Når du drar ut i krig mot dine fiender og ser hester og vogner, en hær som er større enn din, skal du ikke være redd for dem. For HERREN din Gud er med deg, han som førte deg opp fra Egypt…  v.4 For det er HERREN deres Gud som går med dere; han vil kjempe for dere mot fiendene og gi dere seier»

5. Mos. 31. 6-8

Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av dem! For HERREN din Gud går selv med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Så kalte Moses Josva til seg mens alle israelittene så på, og sa til ham: Vær modig og sterk! For du skal føre folket inn i det landet som HERREN med ed lovet å gi deres fedre, og du skal la dem få det til eiendom. HERREN selv skal gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!

1. Sam. 15.

HERREN FORKASTER SAUL.  v.24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har brutt HERRENS bud og dine ord. Jeg var redd folket og ga etter for dem

1. Sam. 17.

DAVID OG GOLIAT.  v.23-25 Mens han snakket med dem, trådte tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, fram fra filisternes rekker. Han ropte de samme ordene som tidligere, og nå hørte også David det. Alle israelittene fryktet for Goliat straks de fikk se ham. De var svært redde. Og de sa seg imellom: «Ser dere den mannen som kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel»…  v.45-46 David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til HERREN over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil HERREN gi deg i min hånd…

2. Kong. 1. 15

HERRENS engel sa til Elia: «Gå ned med ham og vær ikke redd ham !» Da sto han opp, fulgte med føreren ned til kongen…

1. Krøn. 28.

SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS.  v.20 Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For HERREN Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i HERRENS hus

2. Krøn. 20.-21.3

HERREN GIR JOSJAFAT SEIER.  20.13-15 Alle judeerne sto der for HERRENS ansikt med sine familier, sine kvinner og barn. Midt i forsamlingen kom HERRENS ånd over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jèiel, Mattanjas sønn, som var av Asafs slekt. Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier HERREN til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet av denne store styrken; for dette er ikke deres kamp, men Guds…   20.18-19 Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og alle som bodde i Jerusalem, falt ned for HERREN og tilba ham. De levittene som hørte til Kehat – og Korah-sønnene, reiste seg for å lovsynge HERREN, Israels Gud, med høy og kraftig stemme…  20.21-22 Etter å ha rådført seg med folket valgte han ut sangere som skulle lovprise HERREN i hellig prakt. De dro ut i spissen for krigerne mens de sang: «Pris HERREN, evig varer hans miskunn!» Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot HERREN ammonittene, moabittene og folket fra Seìr-fjellene, de som rykket fram mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått

2. Krøn. 32. 1-23

KONG SANHERIB ANGRIPER JUDA.  v.7-8 «Vær modige og sterke! Vær ikke redde og la dere ikke skremme av assyrerkongen og hele den hæren han har med seg. For den som er med oss, er større enn den som er med ham. Bare menneskelig styrke er med ham, men HERREN vår Gud er med oss. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og folket ble styrket av ordene til Juda-kongen Hiskia

Est. 5. 9-14

HAMAN VIL DREPE MORDERKAI.  Den dagen gikk Haman derfra glad og fornøyd. Men da han fikk se Mordekai, som satt i slottsporten, verken reiste seg eller var redd ham, ble Haman fylt av sinne mot ham …

Salme 27. 1-3

HERREN er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? HERREN er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg, da snubler de og faller selv. Om en hær vil beleire meg, er mitt hjerte uten frykt. Om krigen truer, er jeg likevel trygg

Salme 49. 14-21

Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Sela Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Skikkelsen tæres bort, i dødsriket skal de ha sin bolig. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg. Vær ikke redd når noen blir rik, når velstanden øker i hans hus. For når han dør, får han ingenting med, velstanden følger han ikke i graven. Han priser seg lykkelig her i livet: «Folk roser deg, for du gjør det godt.» Likevel går han til sine fedre, til dem som aldri mer får se lys. Med all sin prakt kan mennesket ikke forstå, det er lik dyrene som må dø.

Salme 88. 14-17

Jeg roper til deg, HERRE, hver morgen kommer min bønn fram for deg. Hvorfor støter du meg bort, HERRE, hvorfor skjuler du ansiktet for meg? Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær. Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill. Din harme slår over meg, dine redsler gjør ende på meg

 

Ordsp. 3. 13-26

VISDOMMEN ER ET LIVETS TRE.  v.21-26 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da skal du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. For HERREN skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.

Jes. 35. 3-6

Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! Si til de urolige hjerter; Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere. Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som en hjort og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken

Jes. 43. 1-7

ISRAEL LØSES UT.  Og nå, sier HERREN, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min…   v.4-5 Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg

Jes. 51. 1-8

GUDS FRELSE SKAL VARE EVIG.  v.6-7 Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede! Himmelen løser seg opp som røyk, jorden skal slites ut som et klesplagg, og de som bor der, skal dø som lus. Men min frelse skal vare til evig tid, min rettferd skal aldri knuses. Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd når menneskene spotter, mist ikke motet når de håner!

Jes. 54. 14, 16

Ved rettferd skal du være grunnlagt, langt borte fra undertrykkelse. For du skal ikke være redd, og ødeleggelse skal ikke nå deg.  v.16 Se, det er jeg som har skapt smeden som puster til kullilden og lager våpen til all slags bruk. Det er jeg som har skapt ødeleggeren til å skade …

Jes. 66. 1-4

DOM OVER FALSK GUDSDYRKELSE.  v.4 Så velger også jeg å plage dem, jeg fører over dem det de er redde for. For jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men ingen hørte. De gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke ville.

Jer. 1. 4-10

HERREN KALLER JEREMIA TIL PROFET.  v.6-8 Men jeg sa: «Å Min HERRE og GUD! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Da sa HERREN til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier HERREN»

Esek. 2. 6

Men, du menneske, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for det de sier, selv om tornebusker omringer deg og du bor blant skorpioner. La deg ikke skremme av det de sier, og mist ikke motet, selv om de er en trassig ætt …

Esek. 7.

ENDEN KOMMER.  v.2 Du, menneske! Så sier HERREN Gud til Israels land: Enden kommer, enden over de fire verdenshjørnene…  v.13c På grunn av sin synd kan ingen sikre sine liv.  v.19 De kaster sølvet på gaten og regner gullet som noe urent. Verken sølvet eller gullet kan berge dem på HERRENS vredesdag. Det stiller ikke tørsten, den fyller ikke magen. Men det har fått dem til å falle i synd.  v.25 Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.  v.27 Da skal kongen sørge, fyrsten skal ikle seg redsel, og folk skal skjelve på hånden. Jeg vil gå fram mot dem slik de selv har dømt. Da skal de kjenne at jeg er HERREN.

Dan. 4.

NEBURKADNESARS VANVIDD.  «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred! Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, den høyeste, har gjort mot meg. Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt. Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd…  v.8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kaltes Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen til ham…  v.19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg»…

Dan. 10.-11.1

DANIEL FÅR ET SYN VED TIGRIS.  10.12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet.  v.14-15 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene. Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet.  10.18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg ble jeg styrket og sa: «Tal, Herre for du har gitt meg styrke»

Joel. 2. 21-22

Vær ikke redd du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk. Vær ikke redde dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt…

Sef. 3. 9-20

FRELSE FOR ISRAELS REST.  v.14-18 Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg, datter Jerusalem, juble av hele ditt hjerte! HERREN har fridd deg fra dommen, drevet dine fiender bort. HERREN Israel konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe ondt. Den dagen skal det sies til Jerusalem: Sion, vær ikke redd! La ikke hendene synke! HERREN din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag. Jeg frir deg fra den dagen du måtte tåle spott…  v.20 På den tiden leder jeg dere, da samler jeg dere. For jeg vil gi dere et godt navn og rykte blant alle folk på jorden når jeg for øynene på dere vender deres skjebne, sier HERREN.

Hag. 2. 4-5

Men nå, Serubabel: Vær sterk! sier HERREN. Josva, Jehosadaks sønn, du øversteprest. Vær sterk! Hele folket i landet: Vær sterke! sier HERREN. Gå i gang med arbeidet! For jeg er med dere, sier HERREN over hærskarene. Dette løftet ga jeg dere da dere dro ut av Egypt. Min Ånd er blant dere. Vær ikke redde!

Sak. 8. 13-14, 23

Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus – slik skal dere bli til velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! For så sier HERREN over hærskarene. Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier HERREN over hærskarene, og jeg ikke angret, slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!  v.23 Så sier HERREN over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til en judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Matt. 1. 20

JESU FØSEL.  Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd

Matt. 10. 16-31

FORFØLGELSER VIL KOMME.  Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!…  v.26 Vær ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.  v.28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete

Matt. 14. 22-33

JESUS GÅR PÅ VANNET.  v.30 Men da han (Peter) så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!»…

Mark. 4. 35-41

JESUS STILLER STORMEN.  v.40-41 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»

Luk. 5. 10-11

På samme måte var det med Sebedeus- sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.

Luk. 12. 1-12

BEKJENNELSE UTEN FRYKT.  v.3-5 Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere hvisket i enerom, skal bli ropt ut fra takene. Til dere mine venner sier jeg: Vær ikke redd dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte. Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er han dere skal frykte!

Apg. 18. 1-17

PAULUS I KORINT.  v.9-10 En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale. Jeg er med deg, og ingen skal gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk»

Apg. 27. 13-38

STORMEN.  v.22-25 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og sa:`Vær ikke redd, Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg`. Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.  v.36 Alle fikk nytt mot, og de tok også selv mat til seg

1. Kor. 2.

GUDS MYSTERIUM ER ÅPENBART.  v.3-8 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro ikke skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne vedens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidens begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre

2. Kor. 11. 1-15

PAULUS OG DE FALSKE APOSTLENE.  v.3 Men jeg var redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus…  v.14-15 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

1. Pet. 3. 8-17

Å LIDE FOR RETTFERDIGHETS SKYLD.  v.13-17 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.

Åp. 2. 9-10, 13

Jeg vet om de trengsler du må lide, og hvor fattig du er – men du er rik. Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det. For de er Satans synagoge. Vær ikke redd for det du skal lide: Djevelen skal kaste noen av dere i fengsel for at dere skal bli satt på prøve, og i ti dager skal dere lide trengsler. Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierkrans.  v.13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor