Velg en side

3. Mos. 19. 3, 30, 32

Enhver skal ha ærefrykt for sin mor og sin far, og dere skal holde mine sabbater. Jeg er HERREN deres Gud.  v.30 Dere skal holde mine sabbater og ha ærefrykt for min helligdom. Jeg er HERREN.  v.32 Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er HERREN

5. Mos. 25. 1-3

Om det kommer til en tvist mellom to menn, skal de møtes for retten, som skal ta saken opp til dom. De skal frikjenne den som har rett og dømme den som er skyldig. Hvis den skyldige skal straffes med slag, skal dommeren la ham legge seg ned, og i hans nærvær skal de gi han så mange slag som skylden hans tilsier. Førti slag kan de gi ham, ikke mer. Gir de ham flere, blir din landsmann æreløs i dine øyne

Jos. 7.

AKAN OG NEDERLAGET VED AI.  v.19-21 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi HERREN, Israels Gud, ære og takk ham! Fortell hva du har gjort, og ikke skjul noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud. Dette har jeg gjort: Blant byttet så jeg en kostbar kappe fra Sjinar, to hundre sekel sølv og en gullbarre på femti sjekel. Jeg fikk lyst på dette og tok det. Nå ligger det gjemt under jorden inne i teltet mitt, med sølvet nederst»

1. Kong. 3. 4-15

SALOMO BER OM VISDOM.  v.13 Selv det du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene

Salme 66. 1-5

Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære! Si til Gud: «Hvor skremmende dine gjerninger er!» Fienden kryper for din store makt. Hele jorden skal bøye seg for deg, de skal spille for deg og lovsynge ditt navn. Kom å se hva Gud har gjort, skremmende er hans gjerninger blant mennesker

Fork. 3. 1-15

ALT HAR SIN TID.  v.11 Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskers hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt…  v.14 Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik at menneskene skulle ha ærefrykt for ham

Fork. 5. 1-2, 5-6

Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden, la derfor dine ord være få! Med travelhet følger tankespinn, med dåres tale for mange ord.  v.5-6 La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!

Jes. 48. 8-9

Du verken hørte eller visste det fra før, ditt øre var ikke åpent for det. For jeg vet hvor troløs du er, fra du var i mors liv, ble du kalt en synder. For mitt navn skyld holder jeg min harme tilbake, for min æres skyld legger jeg bånd på meg og utrydder deg ikke

Jer. 13. 10-11

Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. For slik beltet sluttet tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier HERREN, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.

Jer. 30. 1-24

ISRAEL SKAL VENDE TILBAKE.  v.10-11 Vær ikke redd, du min tjener Jakob, sier HERREN, mist ikke motet, Israel! For se, jeg berger deg fra fjerne steder og ætten din fra landet hvor den er fanget…  For jeg er med deg, sier HERREN, jeg vil frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkeslagene som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på…  v.19 Fra dem skal det lyde lovsang og latter. Jeg gjør dem flere, ikke færre, jeg gir dem ære, de skal ikke forkastes…  v.22 Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud

Dan. 4.

NEBUKKADNESARS VANVIDD.  v.4-5 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i hode, skremte meg…  v.28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. Tolv måneder senere , da kongen en gang gikk på taket av slottet i Babel, utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!» Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg…  v.37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han skal bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Mal. 1.6-2.9

HERRENS DOM OVER PRESTENE.  En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg Far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier HERREN over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.  2.1-2 Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere: Vil dere ikke høre og ikke legge dere dette på hjertet så dere ærer mitt navn, sier HERREN over hærskarene, da sender jeg forbannelse mot dere. Jeg forbanner deres velsignelse, ja, jeg har forbannet den fordi den ikke ligger dere på hjertet.  2.4-5 Da skal dere kjenne at jeg har sendt dere dette budet, så min pakt med Levi kan stå ved lag, sier HERREN over hærskarene. Min pakt med ham var liv og fred som jeg ga ham. Han skulle ha ærefrykt for meg og skjelve for mitt navn…  2.8-9 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet. Dere har brutt Levi-pakten, sier HERREN over hærskarene. Derfor gjør jeg dere ynkelige og foraktet av hele folket, for dere følger ikke mine veier, men gjør forskjell på folk når dere gir rettledning.

Mal. 3. 13-18

NÅR HERREN GRIPER INN.  v.16-18 De som frykter HERREN, talte da sammen. HERREN lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter HERREN og ærer hans navn. Den dagen jeg griper inn, sier HERREN over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham.

Matt. 15. 8-9

Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud»

Joh. 5. 20-24

For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil. Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til sønnen, for at alle skal ære sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer sønnen, ærer heller ikke sin Far, han som har sendt ham. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet

Joh. 5. 44-47

Hvordan kan dere tro, dere som vil ha ære av hverandre og ikke søker ære hos den eneste Gud? Tro ikke at jeg vil anklage dere hos Far. Den som anklager dere er Moses, han som dere setter deres håp til. Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine ord?»

Joh. 7. 18

Den som taler ut i fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for den som har sendt ham, taler sant, og det finnes ikke urett hos ham

Apg. 9. 26-31

SAULUS I JERUSALEM.  v.31 Kirken hadde nå fred over hele Juda og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den Hellige ånd.

Apg. 12. 1-19, 23

NY FORFØLGELSE.  v.7-8 Med ett sto en engel fra Herren der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Med det samme falt lenkene av hendene hans, og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og ta på deg sandalene! «Da han hadde gjort det, sa engelen: «Få på deg kappen og følg etter meg!»  v.11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes hånd og fra alt det som nå jødefolket går og venter på.»  v.23  Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham (Herodes) fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde

Rom. 4. 13-25

LØFTET TIL ABRAHAM.  For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag…  v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1. Kor. 10. 23-33

Jeg har lovt til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste. Alt kjøtt som spises på torget kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og det som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke troende inviterer dere og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld.  v.31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

1. Kor. 12. 13-14, 18-20, 24b-26

For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være èn kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi èn Ånd å drikke. For kroppen består ikke av èn kroppsdel, men av mange.  v.18-20 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var èn kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare èn kropp.  v.24b-26 Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg

2. Kor. 5. 11

Fordi vi kjenner ærefrykt for Herren, prøver vi å overbevise mennesker. Men vårt liv ligger åpent for Gud, og jeg håper også at det ligger åpent for dere, så dere kan kjenne oss

Ef. 5.21- 6.9

HJEM OG FAMILIE.  Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus! Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnenes hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Slik som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. Dere menn elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den…  5.31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne og de to skal være en kropp.  5.33b Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.  6.1 Dere barn, vær lydige mot foreldrene deres i Herren, for det er rett og riktig…  6.4 Dere foreldre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje. Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte…  v.9 Dere herrer, gjør det samme mot slavene deres. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.

Hebr. 4.14-10.18

JESUS DEN STORE ØVERSTEPRESTEN.  4.14-15 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.  5.1-6  En øversteprest blir aldri valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet, og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron. På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek…

Åp. 11. 1-14, 19

TEMPELET OG DE TO VITNENE.  Jeg fikk en målestang som lignet en stav, og det ble sagt til meg: «Reis deg og mål Guds tempel og alteret, og tell dem som tilber der! Men forgården utenfor tempelet skal du ikke ta med, den skal du ikke måle. For den er overlatt til hedningene, og i 42 måneder skal de trampe ned den hellige byen. Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profitere i 1260 dager»…  v.13 I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De som var igjen, ble slått av redsel og ga himmelens Gud ære.  v.19 Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl.

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  v.13-14 Det gjør store tegn, det lar til og med ild fra himmelen fare ned på jorden, midt for øynene på folk. Det forfører dem som bor på jorden, med tegnene det får gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage et bilde til ære for dyret – det som var såret med sverd, men livnet til igjen