Velg en side

1. Mos. 6. 9-22

NOAS ARK.  v.18-19 Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg. Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være

1. Mos. 9. 1-17

GUDS PAKT MED NOHA.  v.8-9 Så sa Gud til Noha og sønnene hans: «Nå vil jeg opprette min pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere…  v.12-17 Og Gud sa: «Dette tegnet setter jeg for pakten mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere i kommende slektsledd til alle tider. Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjøtt og blod. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt kjøtt og blod. Når buen viser seg i skyene, vil jeg se den og tenke på den evige pakten mellom Gud og hver levede skapning, alt kjøtt og blod på jorden.» Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»

1. Mos. 15.

HERREN SLUTTER PAKT MED ABRAM.  v.4-7 Da kom HERRENS ord til ham: «Han (En av husfolkene) skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg». Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli».  Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han sa til ham: «Jeg er HERREN, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette lendet i arv.»  v.18-21 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, hetittene, perisittene og refaittene, amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.10-14 Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alt av hannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt, både de som er født i huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede, slike som ikke er av din ætt. Både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på kroppen deres. Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt.  v.24-27 Abraham var 99 år gammel da forhuden hans ble omskåret. Og Ismael, hans sønn, var 13 år gammel da han ble omskåret. Den samme dagen ble både Abraham og Ismael, hans sønn, omskåret. Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt hos fremmende, ble omskåret sammen med ham.

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  Da Abram var 99 år gammel, viste HERREN seg for ham og sa til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.» Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg…  v.8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.»  v.18-20 Og Abraham sa til Gud: «Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!» Da sa Gud: «Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere. Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.3-6 Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg.  v.20-22 Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre han fruktbar og svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre han til et stort folkeslag. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg neste år på denne tiden.» Så var Gud ferdig med å tale med ham, og han steg opp fra Abraham

1. Mos. 21. 22-34

ABRAHAMS PAKT MED ABIMELEK.  På den tiden sa Abimelek og Pikol, hærføreren hans til Abraham: «Gud er med i alt du gjør. Sverg nå ved Gud på at du aldri vil bedra meg eller barna og etterkommerne mine! Som jeg har vist godhet for deg, skal du vise godhet for meg og det landet du har fått bo i som innflytter.» Abraham svarte: «Ja, jeg sverger.»  v.27 Da tok Abraham småfe og storfe og ga Abimelek, og de sluttet en pakt med hverandre.  v.34 Abraham ble boende som innflytter i filisternes land i lang tid.

1. Mos. 26. 23-35

PAKTEN MED ABIMELEK.  Derfra dro Isak opp til Beer- Sjeba. Samme natt viste HERREN seg for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Jeg vil velsigne deg og gjøre ætten din tallrik for min tjener Abrahams skyld»…  v.28-31 De svarte: «Vi har sett at HERREN er med deg, og vi har tenkt at det burde være en gjensidig ed mellom oss og deg. Vi vil slutte en pakt med deg. Du skal ikke gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke rørte deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. For nå er du velsignet av HERREN.» Så holdt han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk. Morgenen etter sto de tidlig opp og sverget hverandre med ed. Så tok Isak avskjed med dem, og de dro bort i fred

2. Mos. 2. 23-25

Lenge etter dette døde kongen i Egypt. Israelittene sukket og klaget over slavearbeidet, og skriket deres steg til Gud. Gud hørte hvordan de stønnet, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Gud så til Israelittene; Gud kjente dem.

2. Mos. 6. 2-13

HERREN VIL FRI FOLKET UT.  v.4-8 Og jeg opprettet min pakt med dem for å gi dem landet Kanaan, det landet de bodde i som innflyttere. Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt. Si derfor til israelittene: Jeg er HERREN. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt. Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er HERREN»

2. Mos. 19.

HERREN ÅPENBARER SEG PÅ SINAI.  Israelittene kom til Sinaiørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen.  v.3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte HERREN til han fra fjellet…  v.5-6 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være mine dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»…

2. Mos. 23. 32-33

Du skal ikke slutte noen pakt med dem og med gudene deres. De må ikke bli boende i landet ditt, så de får deg til å synde mot meg. For dyrker du gudene deres, blir de en snare for deg.

2. Mos. 24. 1-11

HERREN SLUTTER PAKT MED ISRAEL.  v.3 Moses kom og kunngjorde alle HERRENS ord og forskrifter for folket. Da svarte de samstemmig: «Alt HERREN har sagt, vil vi gjøre.» Så skrev Moses ned alle ordene fra HERREN.  v.8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunn av alle disse ordene»

2. Mos. 34.

HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET.  v.15-16 Du skal ikke slutte pakt med dem som bor i landet! For de driver hor med gudene sine og ofrer til dem. Hvis de inviterer deg, kommer du til å spise av ofrene deres. Tar du koner til sønnene dine blant døtrene deres, så vil døtrene deres drive hor med sine guder og få sønnene dine til å drive hor med gudene deres…

2. Mos. 34.

HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET.  HERREN sa til Moses: «Hugg ut to steintavler som er lik de første! Så skal jeg skrive på dem de samme ordene som sto på de første tavlene, dem du slo i stykker…  v.12 Vokt deg for å slutte pakt med dem som bor i landet du kommer til, så de ikke fanger deg i en felle…  v.28 Moses var hos HERREN i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og han skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene…

3. Mos. 26.

VELSIGNELSE OG FORBANNELSE.  v.3-5a Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten…  v.11-12 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk…  v.14-16 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene slukner og livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det…  v.27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres…  v.33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere…  v.42 Så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet…  v.45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er HERREN

4. Mos. 25. 10-13

HERREN sa til Moses: «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene»

5. Mos. 4. 30-31

I din nød, når alt dette rammer deg i dager som kommer, skal du vende om til HERREN din Gud og lytte til hans røst. For HERREN din Gud er en barmhjertig Gud. Han slipper deg ikke og ødelegger deg ikke. Han glemmer ikke den pakten som han sluttet med sine fedre, og som han bekreftet med ed.

5. Mos. 7. 1-11

GUDS UTVALGTE FOLK.  v.9-11 Så vit da at det er HERREN din Gud som er Gud, den trofaste Gud som holder pakten og viser kjærlighet i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud, men som straks gjengjelder og gjør ende på dem som hater ham. Så hold da fast ved de budene, forskriftene og lovene som jeg gir deg i dag, så du lever etter dem.

5. Mos. 7. 12-26

LYDIGHET OG VELSIGNELSE.  Dersom dere hører disse lovene, holder dem og gjør etter dem, skal HERREN din Gud holde fast ved sin pakt og sin kjærlighet som han med ed lovet dine fedre. Han skal elske deg og velsigne deg og gjøre deg tallrik…

5. Mos. 8. 11-20

ADVARSEL MOT Å GLEMME HERREN.  v.17-19 Du kan si i ditt hjerte: «Det er min egen kraft og min sterke hånd som har skaffet meg denne rikdommen.» Men husk HERREN din Gud, for det er han som gir deg kraft til å vinne rikdom. Slik vil han stå ved pakten som han inngikk med dine fedre, slik han gjør også i dag. Men om du glemmer HERREN din Gud og følger andre guder, dyrker dem og tilber dem, skal dere gå til grunne. Det er mitt vitnemål til dere i dag

5. Mos. 9. 9, 18

Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten HERREN hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann.  v.18 Så falt jeg ned for HERRENS ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som var ondt i HERRENS øyne og gjorde han rasende

5. Mos. 17. 2-7

OM AVGUDSDYRKELSE.  Det kan hende at det finnes en mann eller kvinne hos deg, i en av byene HERREN din Gud gir deg, som gjør det som er ondt i HERREN din Guds øyne og bryter hans pakt, og som går bort å dyrker og tilber andre guder, eller solen eller månen eller hele himmelens hær. Det har jeg forbudt…

5. Mos. 26. 16-19

ISRAEL STADFESTER PAKTEN.  Denne dagen pålegger HERREN din Gud deg å holde disse forskriftene og lovene. Du skal holde dem av hele ditt hjerte og hele din sjel og leve etter dem! Du har i dag gitt HERREN ditt ord på at han skal være din Gud, og at du vil gå på hans veier, holde hans forskrifter, bud og dommer og adlyde ham. Og HERREN har i dag gitt seg sitt ord på at du skal være hans dyrebare eiendom, slik som han har sagt deg, når du holder alle hans bud. Da skal han sette deg høyt over alle folkeslag han har skapt, til pris og ære og pryd, og du skal være et hellig folk for HERREN din Gud, slik han har sagt.

5. Mos. 31. 9-13, 16

LOVEN SKAL LESES PÅ LØVHYTTEFESTEN.  Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar HERRENS paktkiste, og til alle de eldste i Israel. Og Moses ga dem dette påbudet: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, når hele Israel kommer og trer fram for HERREN sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det. Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte HERREN deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte HERREN deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.  v.16 HERREN sa til Moses: Se, du skal snart gå til hvile hos dine fedre. Da kommer dette folket til å drive hor med fremmede guder i det landet de er kommet inn i. De kommer til å forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem…

Jos. 23.

JOSVA TALER TIL FOLKET.  v.11-13 Ta dere nå vel i akt, så dere elsker HERREN deres Gud. For om dere holder dere til folkeslagene som er igjen hos dere, og knytter slektsbånd med dem så dere blander dere med hverandre, da skal dere kjenne at HERREN deres Gud ikke lenger vil drive ut disse folkeslagene for deres skyld. De skal bli en snare og en felle for dere, en pisk over ryggen og torner i øyene, helt til dere blir utryddet fra det gode landet som HERREN deres Gud har gitt dere

Dom. 2. 1-5

HERRENS ENGEL ADVARER ISRAELITTENE.  HERRENS engel kom fra Gilgal opp til Bokim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: «Jeg skal aldri bryte min pakt med dere, og dere skal ikke slutte pakt med innbyggerne i dette landet. Alterne deres skal dere rive ned.» Men dere adlød meg ikke. Hva er det dere har gjort? Derfor sier jeg nå: Jeg vil ikke drive dem bort for dere. De skal bli en snare for dere, og gudene deres skal bli en felle for dere. Da HERRENS engel hadde sagt dette til israelittene, gråt folket høyt. Derfor kalte de stedet Bokim. Og de ofret til HERREN der.

1. Sam. 20. 1-24

DAVID OG JONATAN.  v.8 Vær trofast mot meg, for du har inngått en vennskapspakt med din tjener for HERRENS ansikt. Men har jeg gjort meg skyldig i noen synd, så drep meg du! Hvorfor skulle du vel føre meg til din far?…  v.14-15 Så lenge jeg lever, må du være trofast mot meg slik HERREN er det. Og når jeg dør, må du aldri ta din trofasthet bort fra mitt hus! Når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jorden…

1. Kong. 5. 12

HERREN ga Salomo visdom, slik han hadde lovet ham. Det var fred mellom Hiram (i Tyros) og Salomo (hele Israel), og de sluttet pakt med hverandre

1. Kong. 8. 22-27

Så sto Salomo for HERRENS alter midt foran hele Israels menighet. Han bredte hendene ut mot himmelen og sa: HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken oppe i himmelen eller her nede på jorden. Du holder pakten og viser godhet mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du har lovet med din munn, slik vi ser i dag. Så hold nå, HERRE Israels Gud, det løfte du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner akter på sin ferd og vandrer for mitt ansikt slik du har gjort.» La det nå stå fast, HERRE, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David, min far! Men bor Gud virkelig på jorden? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

1. Kong. 11. 11-13

Og HERREN sa til Salomo: «Siden du har oppført deg slik og ikke holdt min pakt og forskriftene som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en i din tjeneste. Men for din far David skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra. Likevel vil jeg ikke rive vekk hele riket. Èn stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt»

2. Kong. 11. 17

Siden sluttet Jojada (presten) en pakt mellom HERREN og kongen og folket: De skulle være HERRENS folk, Han sluttet også en pakt mellom kongen og folket

2. Kong. 13. 22-25

ISRAEL SEIRER OVER ARAMEENRNE.  Arameerkongen Hasael undertrykte israelittene så lenge Joahas levde. Men HERREN var nådig og barmhjertig mot dem. Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke utslette dem og har til nå ikke støtt dem fra sitt ansikt…

2. Kong. 17. 25, 28, 33, 38

Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke HERREN. Derfor sendte HERREN løver iblant dem.  v.28 En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte HERREN.  v.33 De fryktet HERREN, men dyrket sine egne guder på samme måte som folkeslagene de var bortført fra.  v.38 Glem ikke den pakten jeg sluttet med dere, og frykt ikke andre guder

2. Kong. 18. 9-12

ISRAELITTENE BLIR BORTFØRT TIL ASSUR.  v.12 Dette skjedde fordi de ikke ville høre på HERREN sin Gud, men brøt hans pakt – alt det Moses, HERRENS tjener, hadde pålagt dem. De verken hørte eller gjorde etter det.

2. Kong. 23. 3

Kongen (Josjia) stilte seg opp ved søylen og sluttet en pakt for HERRENS ansikt: Folket skulle følge HERREN og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen skulle de holde. Og hele folket gikk inn i pakten

2. Kong. 23. 21-23

Siden ga kongen hele folket denne befalingen: «Hold påske for HERREN deres Gud slik det står skrevet i denne paktsboken.» En slik påske var det ikke blitt holdt siden den gangen dommerne styrte i Israel, ikke så lenge det hadde vært konger i Israel og Juda. Det var først i Josjias attende regjeringsår at de feiret en slik påske for HERREN i Jerusalem

1. Krøn. 11. 3

Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for HERRENS ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik HERREN hadde sagt gjennom Samuel

2. Krøn. 5.

PAKTKISTEN BLIR SATT PÅ PLASS.  v.10 I kisten fantes det ikke noe annet enn de to tavlene som Moses hadde lagt der ved Horeb, den gang HERREN sluttet pakt med israelittene da de dro ut av Egypt

2. Krøn. 6. 14-15

HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag…

2. Krøn. 34. 31-33

BOKRULLEN SOM BLE FUNNET.  Kongen stilte seg opp på plassen sin og sluttet en pakt for HERRENS ansikt: Folket skulle følge HERREN og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde. Så lot han alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin, gå med i pakten. Og de som bodde i Jerusalem, levde etter pakten de hadde sluttet med Gud, sine fedres Gud. Josjia fjernet alt det som var avskyelig, fra alle israelittenes landområder, og han sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket HERREN sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra HERREN, fedrenes Gud.

Esra 10. 1-17

DE FREMMEDE KVINNENE SENDES BORT.  v.3 La oss nå inngå en pakt for vår Guds ansikt og sende fra oss alle disse kvinnene og deres barn. Det er dette rådet vi har fått fra HERREN og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven!

Neh. 1.

NEHEMJA BER FOR FOLKET SITT.  v.5-6 Jeg sa: Å, HERRE, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelittene har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet

Salme 103. 8, 11-14, 17-18

Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn…  v.11-13 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter han. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.  v.17-18 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem

Salme 105. 8-9

Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd, pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak

Jes. 24. 1-16

DEN STORE OMVELTNINGEN.  Se, HERREN herjer jorden og legger den øde, fordreier ansiktet på den som bor der…  v.5-6 Jorden er vanhelliget av dem som bor der. For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt. Derfor blir jorden fortært av forbannelse. De som bor der, må bøte for sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, bare en liten rest blir tilbake.  v.14-16 De roper høyt og jubler over HERRENS velde. De roper av glede i vest. «Så gi ære til HERREN i øst, til HERREN Israels Guds navn ved kystene i vest!» Fra jordens ende hører vi sanger til Den rettferdiges pris.

Jes. 49. 8-9

Så sier HERREN: I nådens tid svarer jeg deg, på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket for å gjenreise landet og skifte ut eiendommer som ligger øde, for å si til fanger. «Gå ut!» og til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal beite langs veiene og finne beite på alle snaue høyder…

Jes. 54. 7-17

HERRENS FREDSPAKT.  v.9-10 For meg er dette som Noha-flommen. Slik jeg sverget at Noha-flommen aldri mer skulle komme over jorden, slik sverger jeg nå at jeg aldri mer skal bli harm på deg og true deg. For om fjellene viker og haugene vakler, skal min godhet aldri vike fra deg, min fredspakt skal ikke vakle, sier HERREN, som viser deg barmhjertighet

Jes. 55. 2b-3a

Hør på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve! Jeg vil slutte en evig pakt med dere, min godhet mot David står fast

Jes. 56. 1-8

ET BØNNENS HUS.  v.2 Salig er den som gjør dette, hvert menneske som holder fast ved det, som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt.  v.4-8 For så sier HERREN: Evnukker som holder mine sabbater, som velger å gjøre det jeg vil og holder fast ved min pakt, dem gir jeg en minnetavle og et navn i mitt hus og på mine murer. Dette er bedre enn sønner og døtre. Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut. Og om de fremmede som har sluttet seg til HERREN, som vil gjøre tjeneste for ham og elske HERRENS navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, sier HERREN Gud, som samler Israels fordrevne. Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.

Jes. 59. 21

Dette er min pakt med dem, sier HERREN: Min ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn sier HERREN, fra nå og til evig tid.

Jer. 11. 1-14

ISRAEL HAR BRUTT PAKTEN.  v.3 Så sier HERREN Israels Gud: «Forbannet er den som ikke adlyder ordene i denne pakten som jeg påla fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av smelteovnen. Da sa jeg: «Hør på meg og gjør alt det jeg pålegger dere! Så skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg vil holde eden jeg sverget for fedrene deres, å gi dem et land som flyter med melk og honning, slik det er i dag.  v.10 De har vendt tilbake til syndene til sine første fedre, de som nektet å adlyde mine ord. De fulgte andre guder og tjente dem. Israels og Judas hus har brutt pakten jeg sluttet med fedrenes deres.  v.14 Du skal ikke be for dette folket og ikke sette opp klagerop eller bønn for dem. For jeg vil ikke høre på dem når de roper til meg i ulykkens tid.

Jer. 31. 31-40

EN NY PAKT.  Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg slutter en ny pakt med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt; den pakten brøt de, enda jeg var deres herre, sier HERREN. Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier HERREN: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger undervise sin neste og sin bror og si: «Kjenn HERREN!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier HERREN. For jeg vil tilgi skylden deres og ikke lenger huske synden…  v.36 Lar jeg disse ordningene vike, sier HERREN, da skal også Israels ætt for alltid opphøre å være et folk for mitt ansikt…

Jer. 32. 39

Jeg gir dem ett hjerte og èn vei for at de alltid skal frykte meg, til beste for dem selv og for barna deres etter dem. Jeg slutter en evig pakt med dem; jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre godt mot dem. Jeg legger frykt for meg i hjertene deres, for at de ikke skal vike fra meg. Jeg vil glede meg over dem og gjøre godt mot dem. Av hele mitt hjerte og hele min sjel skal jeg trofast plante dem i dette landet

Jer. 33. 25-26

Så sier HERREN: Hvis jeg ikke har sluttet pakt med dag og natt og ikke gitt ordninger for himmel og jord, vil jeg forkaste etterkommerne av Jakob og min tjener David og ikke ta noen av dem til herskere over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. Men jeg vil vende deres skjebne og være barmhjertig mot dem.

Jer. 34. 8-22

PAKTEN OM FRIGIVELSE.  v.10-14 Alle lederne og hele folket som inngikk pakten, adlød den. De satte fri slavene sine, menn og kvinner, og holdt dem ikke lenger som slaver. De adlød og lot dem gå. Men siden snudde de om, de tok tilbake slavene som de hadde gitt fri, menn og kvinner, og tvang dem til slaveri igjen. Da kom HERRENS ord til Jeremia fra HERREN: Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den gangen jeg førte dem ut av Egypt, ut av slavehuset. «Hvert sjuende år skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du sette ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til…  v.17 Derfor sier HERREN. Fordi dere ikke ville høre på meg og rope ut frihet for neste og bror, skal jeg nå rope ut frihet for dere, sier HERREN. Frihet til sverd, pest og sult! Jeg vil gjøre dere til en skrekk for alle riker på jorden

Jer. 50. 4-5

I de dager og på den tid, sier HERREN, skal israelittene komme og judeerne sammen med dem. Gråtende skal de gå og søke HERREN sin Gud. De spør etter Sion, dit vender de ansiktet: «Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri blir glemt!»

Esek. 37. 15-28

HERREN FORENER ISRAEL OG JUDA.  v.26 Jeg slutter en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg lar dem bli mange, og jeg setter min helligdom hos dem for alltid

Esek. 37. 15-28

HERREN FORENER ISRAEL OG JUDEA.  v.23c-28 De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha èn gjeter. De skal følge lovene mine og holde forskriftene mine, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. De skal bo i det for alltid, både de og deres barn og barnebarn. Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. Jeg slutter en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg lar dem bli mange, og jeg setter min helligdom hos dem for alltid. Min bolig skal være hos dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.

Esek. 44. 6-9, 15, 28

LEVITTER OG PRESTER.  Du skal si til det trassige Israels hus: Så sier HERREN GUD: Nå er det nok av de avskyelige handlingene deres, Israels hus! Dere lot fremmede, uomskårne på både hjerte og lem, komme inn og være min helligdom. Slik vanhelliget dere mitt hus mens dere bar fram for meg mat, fett og blod. Dere brøt min pakt med alt det avskyelige dere gjorde. Dere tok dere ikke av tjenesten med mine hellige ting, men satte andre til å gjøre tjeneste i helligdommen i stedet for dere. Så sier HERREN GUD: Ingen fremmed, uomskåret på hjerte og lem, får komme inn i min helligdom, ingen av de fremmede som bor blant israelittene.  v.15 Men levittprestene av Sadoks ætt, som tok seg av tjenesten i min helligdom da israelittene forvillet seg bort fra meg, de skal tre fram og tjene meg. Slik skal de gjøre tjeneste for meg.  v.28 Dette er arven de skal ha: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel. Jeg er deres eiendom

Dan. 9. 3-4

Jeg vendte meg til HERREN min Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske. Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: «Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og er trofast mot alle som elsker deg og holder dine bud! …

Am. 1. 9

Så sier HERREN: Tre ugjerninger av Tyros, ja, fire – jeg holder det ikke tilbake! For de overga til Edom alle som de drev til eksil, de husket ikke på brødrepakten

Mal. 1.6-2.9

HERRENS DOM OVER PRESTENE.  En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg Far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier HERREN over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.  2.1-2 Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere: Vil dere ikke høre og ikke legge dere dette på hjertet så dere ærer mitt navn, sier HERREN over hærskarene, da sender jeg forbannelse mot dere. Jeg forbanner deres velsignelse, ja, jeg har forbannet den fordi den ikke ligger dere på hjertet.  2.4-5 Da skal dere kjenne at jeg har sendt dere dette budet, så min pakt med Levi kan stå ved lag, sier HERREN over hærskarene. Min pakt med ham var liv og fred som jeg ga ham. Han skulle ha ærefrykt for meg og skjelve for mitt navn…  2.8-9 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet. Dere har brutt Levi-pakten, sier HERREN over hærskarene. Derfor gjør jeg dere ynkelige og foraktet av hele folket, for dere følger ikke mine veier, men gjør forskjell på folk når dere gir rettledning.

Luk. 22. 14-23

NATTVERDEN.  v.19-20 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere

Rom. 9. 1-5, 6-29

GUDS GAVER TIL ISRAEL.  v.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, pakten, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.  v.6-29 GUD UTVELGER SITT FOLK.  Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke alle som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er født av løftet, regner han som Abrahams ætt…

Rom. 11.

FRELSE FOR HEDNINGENE – FRELSE FOR ISRAEL.  v.11-12 Så spør jeg. Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?  v.25-28 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv. En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På den måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet. Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndernes deres.  På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld

1. Kor. 11. 17-34

HERRENS MÅLTID.  v.23b-26 I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.  v.29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms

2. Kor. 3.

TJENERE FOR DEN NYE PAKT.  Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Trenger vel vi anbefalingsbrev fra dere, eller til dere, slik som visse andre? Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste…  v.6 han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd…  v.9 For hadde den tjeneste som fører til fordømmelse, en herlig glans, så må den tjeneste som fører til rettferdighet, stråle med en enda rikere glans

2. Kor. 3.

TJENERE FOR DEN NYE PAKT.  v.14-16 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til denne dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det er ikke blitt fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseboken. Men når de vender om til Herren, bli sløret tatt bort…

Gal. 4. 21-31

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT.  v.23 Slavekvinnens sønn er født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter…  v.29 Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved ånden, og slik er det også nå

Ef. 2. 11-22

KRISTUS FORENER HEDNINGER OG JØDER.  Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.  v.20-22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

Hebr. 7. 20-22

Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed, men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier: Herren har sverget og angrer det ikke: Du skal til evig tid være prest. Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for

Hebr. 8. 6-13

JESUS ER MELLOMMANN FOR EN NY PAKT.  Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er mye bedre og hvile på bedre løfter. Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen…  v.10 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren; Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og dere skal være mitt folk…

Hebr. 9. 1-10

GUDSTJENESTEN I DEN GAMLE PAKT.  Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom…  v.3-5 Bak det innerste forhenget var det et annet rom som kalles Det aller helligste. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var det en gullkrukke med manna, Arons stav som fikk friske skudd, og paktstavlene og den hadde sin jordiske helligdom. Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Dette kan vi ikke gå nærmere inn på…

Hebr. 9. 11-28

KRISTI TJENESTE SOM ØVERSTEPREST.  v.15 Derfor er Kristus mellommannen for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.  v.22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse

Hebr. 10. 1-18

KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN.  v.16-18 Dette er pakten jeg vil slutte med dem i de dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres hjerte og skrive dem i deres sinn. Og så: Jeg vil ikke lenger huske syndene deres og all deres urett. Men der det er tilgivelse for syndene, trengs det ikke lenger noe offer for synd.

Hebr. 10. 28-31

Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han er blitt helliget ved og spottet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt : Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Hebr. 12. 23b-24

Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen, til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod