2. Mos. 13. 21-22

Og HERREN gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å vise dem veien, om natten i en ildsøyle for å lyse for dem. Slik kunne de gå videre både dag og natt. Skystøtten vek ikke fra folket om dagen og ildstøtten om natten.

2. Mos. 14.

SIVSJØ-UNDERET.  v.24 Men ved morgenvakten så HERREN ned på egypternes leir fra ildsøylen og skysøylen, og han skapte forvirring blant dem…

2. Mos. 24. 16-17

HERRENS herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte HERREN på Moses fra skyen. Israelittene så HERRENS herlighet som en fortærende ild på fjelltoppen

2. Mos. 32.

GULLKALVEN.  v.19-20 Da Moses nærmet seg leiren og fikk se gullkalven og dansen, flammet sinnet slik opp i ham at han kastet tavlene fra seg og slo dem i stykker mot fjellet. Så tok han kalven som de hadde laget, kastet den på ilden og malte den til sølv. Støvet strødde han på vannet, og han lot israelittene drikke det…

4. Mos. 18. 8-9

HERREN sa til Aron: Se, jeg gir deg ansvaret for alle offergavene jeg får. Alle hellige gaver fra israelittene gir jeg deg og dine sønner som deres del. Det skal være en evig forskrift. Av de høyhellige ofrene som blir tatt ut av ilden, skal dette være ditt: Alle ofrene deres, alle grødeoffer, syndoffer og skyldoffer, det som de bærer fram for meg som høyhellige ofre, alt dette skal tilhøre deg og dine sønner

5. Mos. 18. 9-14

FALSKE OG SANNE PROFETORD.  Når du kommer til det landet HERREN din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der. Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde. For HERREN avskyr alt dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg. Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud. De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør.

1. Kong. 12.32-13.10

DOMSORD MOT ALTEERET I BETEL.  Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret.  13.1 Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord roper han mot alteret: Alter, alter!…  13.4-5 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa. «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

2. Kong. 2. 1-18

ELIA BLIR TATT OPP TIL HIMMELEN.  v.11 Mens de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og skilte dem (Elia og Elisja) fra hverandre. Og Elia fòr opp til himmelen i stormen

2. Kong. 21.

JUDA KONGENE MANASSE OG AMON.  v.4-6 Selv i HERRENS tempel bygde han slike altere, enda HERREN hadde sagt: «I Jerusalem vil jeg la navnet mitt bo.» I begge forgårdene til tempelet bygde han altere for hele himmelens hær. Manasse lot sin sønn gå igjennom ilden. Han drev med tegntydning og spådomskunster og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og gjorde han rasende

2. Krøn. 2.

SALOMO FORBEREDER BYGGNINGEN AV TEMPELET.  v.5-6 Det huset jeg vil bygge, skal være stort, for vår Gud er større enn alle guder. Men hvem er i stand til å bygge et hus for ham når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Og hvem er vel jeg?  Kan jeg bygge et hus for ham, annet enn å tenne offerild for hans ansikt?

2. Krøn. 7. 1-10

VIGSLINGEN AV TEMPELET.  Da Salomo var ferdig med å be, fòr det ild fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og HERRENS herlighet fylte huset

2. Krøn. 33. 6

Manasse lot sønnene sine gå gjennom ilden i Hinnom-dalen. Han drev med tegntydning, spådomskunster og trolldom, og han rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Manasse gjorde mye som var ondt i HERRENS øyne, og det gjorde ham rasende

Ordsp. 26. 20, 22

Er det slutt på veden, slukker ilden. Er baktaleren borte stilner tretten.  v.22 Ord fra baktaleren er som lekre retter, de glir ned i magen

Jes. 47. 12-15

Kom nå med dine besvergelser og alle dine trolldomskunster, som du har slitt med fra du var ung. Kanskje kan du få hjelp, kanskje kan du skremme ulykken bort?  v.14-15 Se, de blir som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge livet fra flammene. Dette er ikke glør til å varme seg ved, bål til å sitte foran! Slik går det med trollmennene som du har slitt for fra du var ung. De vingler hver til sin kant, det er ingen som frelser deg.

Jes. 64. 1

Ville du bare flerre himmelen og stige ned så fjellene dirret for deg, som når ilden setter fyr på kvistene, som når ilden får vannet til å koke, for å lære dine motstandere å kjenne ditt navn!

Jes. 66. 2, 14-15

Min hånd har laget alt dette, slik er alt dette blitt til, sier HERREN. Det er den hjelpeløse jeg ser til, den som har en motløs ånd og skjelver for mitt ord.  v.14-15 Dere skal se det, og hjertet skal glede seg, kroppen skal gro som gress. HERRENS tjenere skal kjenne hans hånd, men hans fiender får kjenne hans vrede. For se, HERREN kommer med ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs som en brann og sine trusler som flammende ild

Jer. 5. 14

Derfor sier HERREN, hærskarenes Gud: Se, fordi dere taler slike ord, gjør jeg mine ord til ild i din munn og dette folket til ved som ilden skal fortære

Jer. 7. 8-10

Se, de stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som mitt navn er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?

Jer. 7. 30-31

For judeerne har gjort det som er ondt i mine øyne, sier HERREN. De har innsatt det motbydelige i det huset som navnet mitt er ropt ut over, og gjort det urent. De har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sønnene og døtrene sine i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker

Jer. 15. 10-21

PROFETENES KALL OG LIDELSE.  v.14 Jeg gjør deg til slave for fiendene dine i et land du ikke kjenner. For min vrede flammer som ild, mot dere er den tent

Jer. 19. 4-5

For de forlot meg og krenket dette stedet. De tente offerild her for andre guder som verken de eller fedrene eller Judas konger kjente. De fylte dette stedet med blod fra uskyldige. De bygde offerhauger for Baal for å brenne barna sine i ilden som brennoffer for Baal. Det har ikke jeg pålagt dem og ikke sagt til dem; det har aldri vært i mine tanker…

Jer. 23. 29

Er ikke mitt ord lik en ild, sier HERREN, lik en slegge som knuser klipper?

Jer. 34. 1-7

PROFETI OM SIKIAS FANGENSKAP.  v.4-5 Men hør nå HERRNS ord, Sidkia, du som er konge i Judea!  Så sier HERREN om deg: Du skal ikke dø for sverd, i fred skal du dø. Og slik de tente ild til ære for fedrene dine som var konge før deg, skal de tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å, ve, herre!» Dette er ordet jeg har talt, sier HERREN

Jer. 44.

JEREMIA SOM DOMSPROFET I EGYPT.  v.2-3 Så sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Dere har selv sett alt det onde jeg lot komme over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, og ingen bor i dem. Det er fordi de gjorde så mye ondt, de gjorde meg rasende da de gikk og tente offerild for å dyrke andre guder som verken de eller dere eller fedrene deres hadde kjent

Esek. 1. 1, 4-28

Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg og jeg så et syn.  v.4-28 ESEKIEL FÅR SE GUDS HERLIGHET.  Jeg, så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og en flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som et skinnende metall, ut fra ilden…  v.28 Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette HERRENS herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.

Esek. 10. 2

Han sa til mannen i linklær: «Gå inn mellom hjulene under kjerubene. Fyll nevene med glør fra ilden mellom kjerubene og stør dem ut over byen!»…

Esek. 20. 30-31

Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som fedrene deres og løpe etter de motbydelige gudene deres med hor i blikket? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene. Og så skulle jeg la dere spørre meg om råd, israelitter? Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.

Esek. 22. 23-31

ALLE I LANDET GJORDE URETT.  v.31 Så øser jeg ut mitt sinne over dem, med min vredes ild gjør jeg ende på dem. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode, sier HERREN GUD.

Dan. 3.

DANIELS VENNER I ILDOVNEN.  v.13-20 Da ble Nebukadnesar rasende. Han befalte at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego skulle hentes, og mennene ble ført fram for kongen. Nebukadnesar tok til ordet og sa til dem: «Er det sant Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe, og alle andre instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd? Sjadrak, Mesjak og Abed- Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke svare deg på dette. Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist». Da ble Nebukadnesar fylt av slikt raseri mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego at ansiktet hans ble helt fordreid. Han befalte at ovnen skulle gjøres sju ganger så varm som vanlig, og at noen soldater fra hæren skulle binde Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego og kaste dem i ovnen med flammende ild

Dan. 7.

VERDENSRIKENE OG DET EVIGE RIKET.  v.11-12 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes. Også de andre dyrenes herskemakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time

Joel 2. 1-11

HERRENS DAG.  Blås i horn på Sion og løft hærrop på mitt hellige fjell så alle i landet skjelver! For HERRENS dag kommer, den er nær. En dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Et stort og mektig folk brer seg ut som morgenrøden over fjellet. Det har aldri hatt sin like i tider som var, og vil aldri få det i år som kommer, så lenge slekt følger slekt. Ild fortærer foran dem, og etter dem slikker flammen, landet foran dem er som Edens hage, etter dem er en øde ørken, ingen slipper unna…  v.10-11 Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister, og stjernene mister sin glans. HERREN hever stemmen foran sin hær, for veldig er hærens hans, og mektigere er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?

Joel 3. 1-5

LØFTET OM ÅNDEN.  En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd. Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røkskyer. Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Am. 1. 7, 10, 14

Jeg sender ild mot muren Gaza, den skal fortære borgene hennes.  v.10 Jeg sender ild mot muren Tyros, den skal fortære borgene der.  v.14 Jeg setter fyr på muren rundt Rabba, ild skal fortære borgene der under kampropene på stridens dag, i stormen på uværsdagen

Sef. 3. 1-8

JERUSALEMS SYND OG STRAFF.  Ve den trassige, tilsølte byen, hun som undertrykker! Hun adlyder ingen, tar ikke imot formaning, stoler ikke på HERREN, holder seg ikke nær til sin Gud…  v.8 Derfor, vent på meg, sier HERREN, til den dagen jeg står frem som vitne. For det er min rett å samle folkeslag og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i ilden fra min lidenskap skal hele jorden fortæres.

Sak. 2. 1-4, 5-9, 12

ANDRE SYN: HORNENE OG SMEDENE.  Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – fire horn. Da sa jeg til engelen som talte til meg: «Hva er dette?» Og han svarte: «Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»  TREDJE SYN: MÅLESNOREN. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann med målesnor i hånden. Jeg sa: «Hvor går du hen?» Han svarte: «Jeg skal måle opp Jerusalem og se hvor lang byen skal være.» Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ham i møte og sa: Løp bort og si til den unge mannen der: Jerusalem skal ligge uten murer, så mye folk og buskap skal være i byen. Jeg selv skal være en ildmur rundt byen, sier HERREN, jeg skal vise min herlighet der inne.  v.12 For så sier HERREN over hærskarene, den herlige, etter at han sendte meg til folkeslagene som plyndret dere: Den som rører dere, rører ved min øyensten…

Sak. 13. 1-6, 7-9

KILDEN SOM RENSER.  Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, til å rense bort synd og urenhet.  EN RENSET REST.  v.8-9 Det skal skje i hele landet, sier HERREN, at to tredjedeler skal utryddes og omkomme, men en tredjedel skal bli igjen. Den tredjedelen fører jeg gjennom ild, jeg renser dem som en renser sølv, jeg prøver dem som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg skal svare dem. Jeg skal si: «De er mitt folk», og de skal svare: «HERREN er vår Gud.»

Matt. 3. 1-12

DØPEREN JOHANNES STÅR FREM.  v.6-8 De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Men da han så at mange fariseere og saddukeere kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Bær da frukt som svarer til omvendelsen!  v.11 Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av han sandalene. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild…

Matt. 18. 6-9

FORFØRELSER OG FRISTELSER.  v.8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller føtter og bli kastet i den evige ild…

Luk. 3. 17

Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner

Luk. 12. 49-53

IKKE FRED, MEN STRID.  Ild er jeg kommet for å kaste ned på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent!…  v.51 Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid

Apg. 2. 17-21

I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst

1. Kor. 3. 12-15

Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelstener, med tre, høy eller halm, skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild

2. Tess. 1. 3-12

DOMMEN NÅR HERREN KOMMER TILBAKE.  v.6-9 For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydig mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt,…

Jak. 3. 1-12

TUNGEN ER EN ILD.  v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!  Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!

1. Pet. 1. 3-12

ET LEVENDE HÅP.  Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler. Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter å se inn i.

2. Pet. 3. 5-7

De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved det gikk verden under da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå fortapt

Jud. 7, 16-17

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.  v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»

Jud. 21-23

Bli værende i Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Krist barmhjertighet skal føre dere til evig liv. Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige. Andre skal dere berge ved å rive dem ut av ilden. Og mot andre igjen skal dere vise barmhjertighet med frykt, så dere til og med skyr kappen som er flekket til av kroppens begjær.

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»  v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.  v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket

Åp. 3. 18

Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øyene dine, så du kan se

Åp. 10.

ENGELEN MED DEN LILLE BOKRULLEN.  Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var svøpt i en sky og hadde regnbuen om hodet. Ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  v.13-14 Det gjør store tegn, det lar til og med ild fra himmelen fare ned på jorden, midt for øynene på folk. Det forfører dem som bor på jorden, med tegnene det får gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage et bilde til ære for dyret – det som var såret med sverd, men livnet til igjen

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus

Åp. 16. 8-11, 21

Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære. Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Da ble dyrets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger…  v.21 Fra himmelen falt store hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig.

Åp. 17.-19.10

DOMMEN OVER BABYLON:  18.8 Derfor skal plagene hennes komme på èn og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren som dømmer henne.»  18.20 – Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning

Åp. 19. 11-21

RYTTEREN PÅ DEN HVITE HEST.  v.12-13 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds ord…  v.16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre

Åp. 20. 1-10

DE TUSEN ÅR.  Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs for en kort tid…  v.10 Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.

Åp. 20. 11-15

DOMMEN.  Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøkene ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.