1. Mos. 3. 7
Da ble øynene deres (Adam og Eva) åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet
1. Mos. 3. 21
HERREN Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem
1. Mos. 28. 10-22
JAKOB DRØMMER. v.12-15 Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. Og, se Guds engler gikk opp og ned på den. Da sto HERREN foran ham. Han sa: «Jeg er HERREN din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» v.20-22 Så ga Jakob dette løftet: «Om Gud er med meg og bevarer meg på veien der jeg går, om han gir meg brød å spise og klær å ha på meg og lar meg vende tilbake til farshuset mitt i fred, da skal HERREN være min Gud. Denne steinen, som jeg har reist som en støtte, skal være Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»
1. Mos. 35. 2
Da sa Jakob til sitt hus og til alle dem som var med ham: «Få bort de fremmende gudene som finnes hos dere, rens dere og skift klær»
1. Mos. 37.
JOSEF OG BRØDRENE HANS. v.34-36 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. «I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket», sa han. Og faren gråt over sønnen sin. Men midjanittene solgte Josef i Egypt, til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.
1. Mos. 38.
JUDA OG TAMAR. v.14-15 Da tok hun av seg enkeklærne og dekket seg med slør som hun svøpte om seg. Så satte hun seg ved inngangen til Enajim, på veien til Timna. For hun hadde sett at Sjela var blitt voksen, likevel var hun ikke blitt hans kone. Da Juda fikk se henne, tenkte han at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet…
2. Mos. 12. 35-36
Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og om klær. Og HERREN lot egypterne få godvilje for folket så de ga dem det de ba om. Slik utnyttet de egypterne
2. Mos. 19. 14-15
Så gikk Moses ned fra fjellet til folket. Han helliget dem, og de vasket klærne sine. Han sa til folket: «Hold dere klare den tredje dagen! Kom ikke nær noen kvinne!»
2. Mos. 28. 1-5, 6-14,
PRESTEDRAKTEN. Blant israelittene skal du la din bror Aron og sønnene hans tre fram for å gjøre prestetjeneste for meg. Det er Aron og sønnene hans, Nadab og Abihu, Elesar og Itamar. Og du skal lage hellige klær til din bror Aron, til ære og pryd… v.5 Til dette skal de bruke gull, purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff og fin lin. EFOD-DRAKTEN. v.9-10 Du skal ta to onyks- steiner, og på dem skal du gravere inn navnene på israels sønner, seks navn på den ene steinen og de andre seks på den andre steinen, etter alderen… v.11b Og du skal sette dem i innfatninger av gull…
2. Mos. 28. 15-30
BRYSTSTYKKET. Du skal lage et bryststykke for domsavgjørelser… v.17-21 På det skal du sette fire rader med steiner i innfatning. I den ene raden skal det være en rubin, en topas og en smaragd, i den andre raden en turkis, en safir og en diamant, i den tredje raden en opal, en agat og en ametyst, i den fjerde raden en krysolitt, en onyks og en jade. De skal settes i innfatninger av gull. De tolv steinene skal bære navnene på Israels sønner, en for hvert navn. På hver stein skal navnet på en av de tolv stammene være inngravert, slik som i signet. v.30 I bryststykket skal du legge urim og tummim…
2. Mos. 28. 31-43
ANDRE PRESTEKLÆR. v.36-38 Du skal lage en plate av rent gull. På den skal du gravere inn som i et signet: «Helliget HERREN». Du skal feste den til en purpurblå snor, og den skal sitte på turbanen; framme på turbanen skal den sitte. Den skal være på Arons panne. Slik kan Aron bære den synden som henger ved de hellige ofrene som israelittene vier til HERREN når de bærer fram sine hellige gaver. Den skal alltid sitte på pannen hans, for at gavene skal være til glede for HERREN. v.42 Lag linbukser til dem for å dekke deres nakenhet…
2. Mos. 35. 4-29, 36. 5-7
GAVER TIL TELTHELLIGDOMMEN. Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det HERREN har befalt: Dere skal gi en offergave til HERREN av det dere eier!… 35.20-21 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til HERREN. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjeneste der, og til de hellige klærne. 36.5-7 «Folket kommer med mer enn det som var nødvendig for å utføre det arbeidet HERREN har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja mer enn nok.
2. Mos. 40. 13-15
Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham til å være prest for meg. Du skal også føre sønnene hans fram, og du skal kle dem i kjortler. Du skal salve dem, slik du salvet deres far, så de kan være prester for meg. Denne salvingen skal gi dem retten til prestedømmet, i slekt etter slekt, for alle tider
3. Mos. 13. 1-46, 47-59
HUDSYKDOM. – SYKDOM PÅ KLÆR.
3. Mos. 16. 4
Han (Aron) skal kle seg i en hellig kjortel av lin, dekke kroppen med bukser av lin, spenne et linbelte om livet og ta på seg en turban av lin. Dette er de hellige klærne. Han skal vaske kroppen med vann før han tar dem på seg
5. Mos. 8. 4-6
Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham
5. Mos. 22. 5, 11-12
En kvinne skal ikke bære mannsklær, og en mann skal ikke kle seg i kvinneklær. For HERREN din Gud har avsky for hver den som gjør dette. v. 11 Du skal ikke gå i klær som er vevd av blandet tråd, ull og lin sammen. Du skal lage deg dusker i de fire hjørnene av kappen som du hyller deg i.
Dom. 14.
SAMSONS GIFTEMÅL. Samson dro ned til Timna. Der fikk han se en kvinne, en av filistrenes døtre. Da han kom hjem igjen, fortalte han det til sin far og sin mor: I Timna så jeg en av døtrene til filistrene», sa han. «Henne må dere la meg få til kone.» Foreldrene sa til ham: «Finnes det ikke døtre i slekten din, eller en eneste kvinne i folket vårt, siden du vil gå å finne deg en kone hos de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til faren: «Henne må du la meg få, hun er den rette for meg.» v.5-6 Så dro Samson og foreldrene hans ned til Timna. Da de nådde vinmarkene utenfor byen, kom en ung løve brølende imot ham. Da kom HERRENS ånd over ham, og han rev løven i stykker med bare nevene, som om han rev et kje. Men han fortalte ikke til foreldrene hva han hadde gjort… v.19 HERRENS ånd kom over ham, og han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti mann. Så tok han klærne deres og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festdrakter. I fullt sinne dro han hjem til sin far… v.20 Men Samsons kone ble gitt til den fremste av brudesvennene.
1. Kong. 21.
NABOTS VINGÅRD. v.27 Da Ahab hørte hva Elia sa, flerret han klærne sine, bandt sekkestrie om kroppen og fastet. Han sov i sekkestrien og gikk stille omkring. Da kom HERRENS ord til Elia fra Tisjbe. «Har du sett Ahab har ydmyket seg for meg? Fordi han har ydmyket seg, vil jeg ikke la ulykken komme i hans tid. Men i hans sønns tid vil jeg la ulykken komme over hans hus.»
2. Kong. 5.
ELISJA HELBREDER NAAMAN. v.19-27 Da Naaman hadde gått fra ham (Elisja) og var kommet et stykke på vei, sa Gehasi, som var tjenestegutt hos gudsmannen Elisja, til seg selv: «Nå har min herre latt denne arameeren Naaman slippe billig og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant HERREN lever, jeg vil løpe etter å få noe av ham… v.25 Da Gehasi kom inn og gikk bort til sin herre, sa Elisja til ham. «Hvor kommer du fra, Gehasi?» Jeg har ikke vært noe sted», svarte han. Men profeten sa til ham: «Tror du ikke at jeg var der i ånden da en mann snudde seg fra vognen og gikk imot deg? Er det tid til å motta penger og klær, oliventrær og vinmarker, småfe og storfe, slaver og slavekvinner? Naamans sykdom skal for alltid henge ved deg og din ætt. «Da Gehasi gikk bort fra ham, var han syk, huden hans var hvit som snø.
2. Kong. 22. 19
De rørte ved ditt hjerte, og du ydmyket deg for HERRENS ansikt da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her: at de skal bli til skrekk og forbannelse. Fordi du flerret klærne dine og gråt for mitt ansikt, så har jeg også hørt, lyder ordet fra HERREN
2. Krøn. 9. 1-12
DRONNINGEN AV SABA BESØKER SALOMO. v.3-4 Da dronningen av Saba fikk se Salomos visdom, huset han hadde bygd, rettene på bordet hans, hoffmennene der de satt, tjenerne som vartet opp, og klærne deres, munnskjenkene og klærne deres, og prosesjonen når han gikk opp til HERRENS hus, mistet hun helt pusten
Neh. 9. 21
Du sørget for dem i førti år, i ørkenen manglet de ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene hovnet ikke opp
Salme 35. 13-14
Men jeg kledde meg i sekkestrie da de var syke. Jeg plaget meg med faste og ba med hodet bøyd som for en venn eller bror. Lik en som sørger over sin mor, gikk jeg nedbøyd i svarte klær
Salme 102. 26-28
Du grunnla jorden i gammel tid, himmelen er et verk av dine hender. De skal gå til grunne, men du består. De skal slites ut som klær, du skifter dem ut, og de er borte. Men du er den samme, dine år tar aldri slutt
Jes. 52. 1
Våkn opp, våkn opp og kle deg i kraft Sion! Kle deg i finklær, Jerusalem, hellige by! For aldri skal en uomskåren eller uren komme inn i deg
Jes. 61. 10
Jeg gleder meg i HERREN, min sjel jubler over min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighetens kappe…
Esek. 10. 2
Han sa til mannen i linklær: «Gå inn mellom hjulene under kjerubene. Fyll nevene med glør fra ilden mellom kjerubene og stør dem ut over byen!»…
Esek. 13. 18
Så sier HERREN GUD: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørkler i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live…
Esek. 42.
PRESTENES ROM OG TEMPELPLASSEN. v.13-14 Han sa til meg: «Rommene i nord og sør som ligger mot den inngjerdede plassen, det er de hellige rommene hvor prestene som trer fram for HERREN, spiser de aller helligste offergavene. Der skal de også oppbevare de aller helligste gavene og grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for det er et hellig sted. Når prestene har gått inn dit, må de ikke gå fra det hellige stedet og ut i den ytre forgården før de har lagt fra seg klærne som de gjorde tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær, og så kan de gå dit folket er»… v.20 Alle fire sidene målte han. Rundt tempelområdet var det en mur, fem hundre alen lang og fem hundre alen bred. Muren skulle skille mellom hellig og ikke hellig.
Joel 2. 12-27
VEND OM, FOR GUD ER NÅDIG. v.12-13 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken. v.15 Blås i horn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling!
Matt. 17. 1-13
DISIPLENE FÅR SE JESU HERLIGHET. Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øyene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset… v.5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»
Luk. 12. 22-34
Han sa til disiplene: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne… v.25 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?
Luk. 24. 1-12
JESUS STÅR OPP. v.12 Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærene. Så gikk han hjem, fylt av undring over det som hadde hendt.
Apg. 19. 11-12
Gud gjorde helt uvanlige under ved Paulus hender. Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fòr ut av dem
Rom. 13. 14
Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.
Ef. 4.17-5.7
DET GAMLE OG DET NYE MENNESKET. Så ber jeg dere inntrengende i Herren. Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet, deres forstand formørket og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerte er forherdet. Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør… 4.22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn. Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. 4.27 Gi ikke djevelen rom. 5.3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slik sømmer seg ikke for hellige. 5.5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse
Kol. 2. 6-15, 19
KRISTI FYLDE OG DÅPEN. v.9-12 For i hans kropp bor hele guddomsfylden, og i ham som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere fått denne fylden. I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender. Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som kjøttet har makten over. For i dåpen ble dere begravet med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus opp fra de døde… v.15 Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset… v.19 Men ut fra ham vokser hele kroppen og blir støttet og holdt sammen av sine ledd og bånd. Da vokser den slik Gud vil
1. Tess. 5. 8-9
Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm. For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus
1. Tim. 2. 9-10
På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig
1. Tim. 6. 8
Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det
Jak. 4.13-5.6
ADVARSEL TIL SELVSIKRE OG RIKE. 5.1-3 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, gullet og sølvet ruster bort og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter! 5.5-6 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.
Åp. 3. 18
Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øyene dine, så du kan se
Åp. 4.
TILBEDELSE I HIMMELEN. v.2-6 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue den var som smaragd. Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. Fra tronen gikk det ut et lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall
Åp. 16. 15
– «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam»-