1. Mos. 16.

HAGAR OG ISMAEL.  v.6. Abram sa til Sarai: “Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.” Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne. HERRENS engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.  v.9-11 Og HERRENS engel sa til henne: “Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!” HERRENS engel sa: “Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.” Så sa HERRENS engel til henne: “Se du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for HERREN har hørt at du ble ydmyket

1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  Da Abram var 99 år gammel, viste HERREN seg for ham og sa til ham: “Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.” Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange folkeslag. Konger skal gå ut fra deg…  v.8 Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.”  v.18-20 Og Abraham sa til Gud: “Måtte Ismael få leve for ditt ansikt!” Da sa Gud: “Sannelig, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans etterkommere. Jeg har hørt din bønn for Ismael. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og svært, svært tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag

1. Mos. 18. 1-15

HERREN GJESTER ABRAHAM.  v.2 Han sto opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham…  v.9 Da sa de til ham:  “Hvor er Sara, din kone?” Abraham svarte: “Der inne i teltet.” Han sa: “Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal din kone Sara ha en sønn”…

1. Mos. 21. 1-7, 8-21

ISAK BLIR FØDT.  HERREN tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde HERREN for Sara. Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn på hans gamle dager, ved den tid Gud hadde sagt ham.  v.8-21 HAGAR OG ISMAEL.  v.12 Men Gud sa til Abraham: “Ikke ta det så tungt, dette som hendte med gutten og tjenestekvinnen din. Du skal høre på alt det Sara sier til deg. For gjennom Isak skal du få en ætt som kan kalles din. Men slavekvinnenes sønn vil jeg også gjøre til et folkeslag, for han er ditt barn.”  v.17-18 Gud hørte guttens (Ismael) stemme. Og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: “Hva er det med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt guttens stemme der han ligger. Reis deg, løft gutten opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folkeslag”

1. Mos. 22. 1-19

GUD SETTER ABRAHAM PÅ PRØVE.  v.9 Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han Isak, sønnen sin, og la han på alteret, oppå veden…  v.11 Men HERRENS engel ropte til han fra himmelen og sa: “Abraham, Abraham!” Og han svarte: “Ja, her er jeg!” Han sa: “Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for meg.”…  v.15-18 Da ropte HERRENS engel til Abraham fra himmelen for andre gang og sa: “Jeg sverger ved meg selv, sier HERREN: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendenes porter. Ved din ætt skal alle folkeslag på jorden velsigne seg fordi du hørte på meg”

1. Mos. 37.

JOSEF OG BRØDRENE HANS.  v.34-36 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sønnen sin i lange tider. Alle sønnene og døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. “I sorg skal jeg gå ned til min sønn i dødsriket”, sa han. Og faren gråt over sønnen sin. Men midjanittene solgte Josef i Egypt, til Potifar, som var hoffmann hos farao og sjef for livvakten.

1. Mos. 49. 1-28

JAKOB VELSIGNELSE.  Jakob kalte sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg fortelle hva som skal hende dere i dager som kommer: … v.9 Juda er en løveunge!… v.10 Septer skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til han som eier den, kommer, han som folkene skal lyde… v.18 – Jeg venter på din frelse, HERRE

2. Mos. 31. 1-11

HÅNDVEKERE TIL HELLIGDOMMEN.  HERREN sa til Moses: Jeg har valgt ut Besalel, sønn av Uri, sønn av Hur, fra Judas stamme. Jeg har fylt han med Guds Ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull og sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid…

3. Mos. 10. 8-11

HERREN sa til Aron: “Vin eller sterk drikk må du og sønnene dine ikke drikke når dere går inn i telthelligdommen, for da skal dere dø. Dette er en evig forskrift gjennom alle slekter så dere kan skille mellom hellig og ikke hellig, mellom urent og rent, og lære israelittene alle de forskriftene HERREN har kunngjort for dem gjennom Moses”

4. Mos. 14.

STRAFFEN FOR FOLKETS MISNØYE.  v.30-33 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendenes bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen. Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år. De skal lide for deres utroskap til den siste av dere ender som lik i ørkenen

5. Mos. 18. 9-14

FALSKE OG SANNE PROFETORD.  Når du kommer til det landet HERREN din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der. Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann, ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde. For HERREN avskyr alt dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg. Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud. De folkeslagene som du tar landet fra, hører på tegntydere og spåmenn; men det kan HERREN din Gud ikke tillate at du gjør.

5. Mos. 21. 18-21

Det kan hende at en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far og mor og ikke adlyder dem, selv om de straffer ham. Da skal faren og moren ta ham og føre ham til de eldste i byen, tilbyporten, og si til de eldste i byen: “Denne sønnen vår er trassig og opprørsk og vil ikke høre på det vi sier. Han er en fråtser og dranker!” Da skal alle mennene i byen steine han i hjel. Du skal utrydde det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt

1. Kong. 13. 1-5

Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord ropte han mot alteret: “Alter, alter! Så sier HERREN: Se, en sønn skal bli født i Davids hus. Han skal hete Josjia. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeknokler.” Samtidig ga han tegn og sa: Dette er tegnet på at HERREN har talt: Se, alteret skal revne, og den fete asken som ligger på det, skal velte ut.” Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: “Grip ham!” Straks visnet hånden han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

1. Kong. 14. 4-5

JEROBOAM OG PROFETEN AHIA.  Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun gjorde seg klar og dro til Sjilo og kom til Ahias hus. Ahia kunne ikke se, for han var gammel og stiv i blikket. Men HERREN hadde sagt til ham: “Nå kommer Jeroboams kone og vil spørre deg til råds om sønnen sin; for han er syk. Så og så skal du svare henne. Men når hun kommer, vil hun late som hun er en annen…

2. Kong. 21.

JUDA KONGENE MANASSE OG AMON.  v.4-6 Selv i HERRENS tempel bygde han slike altere, enda HERREN hadde sagt: “I Jerusalem vil jeg la navnet mitt bo.” I begge forgårdene til tempelet bygde han altere for hele himmelens hær. Manasse lot sin sønn gå igjennom ilden. Han drev med tegntydning og spådomskunster og rådførte seg med åndemanere og spåmenn. Han gjorde det som var ondt i HERRENS øyne, og gjorde han rasende

2. Kong. 21. 23-24

Amons menn fikk i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans eget hus. Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og så tok de hans sønn Josjia til konge etter ham

1. Krøn. 5. 1-2

Sønnene til Ruben, Israels førstefødte sønn. – Han var den førstefødte, men fordi han vanæret sin fars leie, ble førstefødselsretten gitt til etterkommerne av Josef, Israels sønn. Og Ruben ble ikke ført opp med førstefødselsretten i slektregisteret. Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham skulle fyrsten komme. Men Josef hadde førstefødselsretten…

1. Krøn. 28.

SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS.  v.2b-6 Hør på meg, mine brødre og mitt folk!  Av hjertet ønsket jeg å bygge et hus som hvileplass for HERRENS paktkiste, for fotskammelen til vår Gud. Jeg begynte å forberede bygningen, men Gud sa til meg: “Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger som har utøst blod.” Av hele mitt fars hus har HERREN, Israels Gud, utvalgt meg til å være konge over Israel for alle tider. Han utvalgte Juda til fyrste, og innenfor Judas hus valgte han min fars hus. Blant min fars sønner var det meg han ønsket og gjorde til konge over hele Israel. Og av alle mine sønner – for HERREN har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på HERRENS kongetrone over Israel. Han sa til meg: “Din sønn Salomo er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt han til å være en sønn for meg, og jeg skal være en far for ham.  v.20 Så sa David til sin sønn Salomo: “Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For HERREN Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i HERRENS hus…

1. Krøn. 28. 9

Og du min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne, og tjen ham helhjertet og villig! For HERREN ransaker hvert hjerte og kjenner alle tanker og planer. Søker du ham lar han seg finne. Men vender du deg fra ham, vil han støte deg bort for alltid

Neh. 5. 5

Vi er av samme kjøtt og blod som brødrene våre, våre barn er som deres barn. Likevel må vi tvinge sønnene og døtrene våre til slaveri. Ja, noen av døtrene våre er alt blitt slaver. Men vi er maktesløse, for åkrene og vinmarkene våre tilhører andre”…

Job. 1. 4-5, 13

Jobs sønner pleide å feste hos hverandre på omgang. De inviterte de tre søstrene sine til å spise og drikke sammen med dem. Når dagene med festing var over, sendte Job bud for å hellige dem. Han sto tidlig opp om morgenen og bar fram brennoffer for hver enkelt. For, som Job sa: “Kanskje har barna mine syndet og spottet Gud i sitt hjerte.” Slik gjorde Job alltid.  v.13 En dag satt Jobs sønner og døtre og spiste og drakk vin hjemme hos den eldste broren…

Ordsp. 1. 8-11

Lytt, min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor!For de er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din. Min sønn, følg ikke syndere om de lokker deg, om de sier: “Bli med oss, vi legger oss på lur etter blod, vi setter feller for uskyldige uten grunn…

Ordsp. 3. 13-26

VISDOMMEN ER ET LIVETS TRE.  v.21-26 Min sønn, ta vare på klokskap og omtanke, slipp dem ikke av syne! De skal være til liv for deg, et vakkert kjede om din hals. Da skal du vandre trygt på din vei, du skal ikke støte foten mot noe. Du er ikke redd når du går til ro, og når du har lagt deg, sover du godt. Du blir ikke redd for uventet fare når ødeleggelsen kommer for de urettferdige. For HERREN skal være ved din side, han skal vokte foten din for snaren.

Jer. 7. 30-31

For judeerne har gjort det som er ondt i mine øyne, sier HERREN. De har innsatt det motbydelige i det huset som navnet mitt er ropt ut over, og gjort det urent. De har bygd Tofet-haugene i Ben-Hinnom-dalen, hvor de brenner sønnene og døtrene sine i ilden. Det har jeg ikke pålagt dem, det har aldri vært i mine tanker

Joel 3. 1-5

LØFTET OM ÅNDEN.  En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd. Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røkskyer. Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Sak. 9. 13

For jeg spenner Juda som bue og legger Efraim på som pil. Jeg skal slynge dine sønner Sion, mot dine sønner, Javan. Jeg gjør deg lik sverdet til en kriger

Mal. 1.6-2.9

HERRENS DOM OVER PRESTENE.  En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg Far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier HERREN over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.  2.1-2 Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere: Vil dere ikke høre og ikke legge dere dette på hjertet så dere ærer mitt navn, sier HERREN over hærskarene, da sender jeg forbannelse mot dere. Jeg forbanner deres velsignelse, ja, jeg har forbannet den fordi den ikke ligger dere på hjertet.  2.4-5 Da skal dere kjenne at jeg har sendt dere dette budet, så min pakt med Levi kan stå ved lag, sier HERREN over hærskarene. Min pakt med ham var liv og fred som jeg ga ham. Han skulle ha ærefrykt for meg og skjelve for mitt navn…  2.8-9 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet. Dere har brutt Levi-pakten, sier HERREN over hærskarene. Derfor gjør jeg dere ynkelige og foraktet av hele folket, for dere følger ikke mine veier, men gjør forskjell på folk når dere gir rettledning.

Matt. 1.

v.1-15.  JESU ÆTTETAVLE.  v.18-25  JESUS FØDSEL.  v.23-25 Se jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr. Gud med oss. Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

Matt. 1. 20

JESU FØSEL.  Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd

Matt. 9. 1-8

DEN LAMME MANNEN.  v.5-8 Hva er lettest å si: `Syndene dine er tilgitt` eller` Stå opp å gå? Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder” – og nå vender han seg til den lamme: “Stå opp, ta båren din og gå hjem!” Og mannen reiste seg og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Matt. 12. 22-32

JESU MAKT OVER ONDE ÅNDER.  Nå kom det til ham en mann som hadde en ond ånd. Han var blind og stum, og Jesus helbredet ham, så han kunne både tale og se. Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: “Kanskje dette er Davidsønnen?” Men da fariseerne hørte det, sa de: “Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.” Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: “Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir øde, og en by eller hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående…

Matt. 20. 20-28

IKKE HERSKE, MEN TJENE.  v.26-28 Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”

Matt. 24. 37-51

VÅK.  Som i Noahs dager, slik skal det være når menneskesønnen kommer…  v.42-44 Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer. Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset. Derfor må også dere være forberedt! For menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det

Matt. 26.-27.

JESUS LIDELSE OG DØD.  26.66 Hva mener dere? (øverstepresten spør folket) De svarte: “Han er skyldig til å dø”  27.37-38 Over hodet på Jesus hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: “Dette er Jesus, jødenes konge.” Sammen med han ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side…  v.31c-44  JESUS BLIR KORSFESTET.   27.45-56  JESUS DØR.  v.54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: “Sannelig, han var Guds Sønn!”

Mark. 2. 1-12

DEN LAMME MANNEN.  v.5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: “Sønn, syndene dine er tilgitt”…  v.10-12 Men for at dere skal vite at menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder – og nå vender han seg til den lamme – “Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!” Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: “Noe slikt har vi aldri sett.”

Luk. 1. 26-38

BUDSKAPET TIL MARIA.  Men da Elisabeth var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: “Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!”  v.29-33 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: “Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyeste Sønn, og Herren skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme”…

Luk. 4. 40-41

Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke, som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem. Det fòr også onde ånder ut av mange mens de skrek og ropte: “Du er Guds Sønn!” Men han truet dem og påla dem strengt å tie, for de visste at han var Messias

Luk. 9. 51-55

JESUS OG SAMARITANENE.  v.55 Men han snudde seg og talte strengt til dem. “Dere vet ikke hva slags ånd dere er av”, sa han. “For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.” Så dro de til en annen landsby.

Luk. 10. 21-24

HVEM SØNNEN ER.  I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: “Jeg priser deg, far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, far for dette er din gode vilje. Alt har min far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den Sønnen vil åpenbare det for.” Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: “Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.”

Luk. 24. 1-12

JESUS STÅR OPP.  v.5-7 Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: “Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han har stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp”

Joh. 1. 19-34

DØPEREN VITNER.  v.29-34 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: “Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.” Og Johannes vitnet og sa: “Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»

Joh. 2.23-3.21

JESUS OG NIKODEMUS.  2.23 Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn da de så tegnene han gjorde.  3.3 Jesus svarte: “Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.”  3.5 Jesus svarte: “Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 3.11-12 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?  3.16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv

Joh. 3. 19-21, 36

Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.”  v.36. Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.”

Joh. 4. 43-54

DEN KONGELIGE EMBETSMANNEN I KAPERNAUM.  v.46-50 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær. Jesus sa til ham: “Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.” “Kom, Herre, før gutten min dør!” sa mannen. “Gå hjem, sønnen din lever!” sa Jesus til ham. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted. …  v.53-54 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: “Sønnen din lever”. Og han og hele huset hans kom til tro. Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.

Joh. 5. 16-30

SØNNENS FULLMAKT.  Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. Men han sa til dem: “Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.” Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få han drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.  v.26-30 For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv og han har også gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.

Joh. 5. 20-24

For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil. Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til sønnen, for at alle skal ære sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer sønnen, ærer heller ikke sin Far, han som har sendt ham. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet

Joh. 6. 22-59

BRØDET FRA HIMMELEN.  v.28-30 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: “Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.” “Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?” spurte de.  v.33-36 Guds brød er det brødet som kommer fra himmelen og gir verden liv. Da sa de til ham: “Herre, gi oss alltid dette brødet.” Jesus svarte: “Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.  v.40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise han opp på den siste dag.”  v.47 Sannelig, sannelig jeg sier dere: Den som tror har evig liv.  v.49-51 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.  v.53-54 Jesus sa til dem: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker Menneskesønnens blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag

Joh. 8. 28-30

Da sa Jesus til dem: “Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg. Og han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke overlatt meg til meg selv; for det jeg gjør, er alltid etter hans gode vilje.” Da han sa dette, kom mange til tro på ham.

Joh. 8. 34-36

Jesus svarte: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

Joh. 9.

MANNEN SOM VAR FØDT BLIND.  v.35-38 Jesus fikk høre at de hadde kastet han ut, og da han møtte ham, spurte han: “Tror du på Menneskesønnen?” Han svarte: “Hvem er han da, gode herre , så jeg kan tro på ham?” Jesus svarte: “Du har sett ham, det er han som snakker med deg.” “Jeg tror, Herre”, sa mannen. Og tilba ham

Joh. 10. 22-42

JESUS ER GUDS SØNN.  v.37-38 Hvis jeg ikke gjør min fars gjerninger, så tro ikke på meg. Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far”

Joh. 12. 20-36

JESUS TALER OM SIN DØD.  v.23 Jesus svarte: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.  v.27-30 Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!” Da lød det en røst fra himmelen: “Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.” Mengden som sto omkring å hørte dette, sa at det hadde tornet. Andre sa: “Det var en engel som talte til ham.” Da sa Jesus: “Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres…

Joh. 14. 15-26

LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND.  Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke, for han blir hos dere og skal være i dere.  v.20-21Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham”

Joh. 17.

JESUS BER FOR ALLE SINE.  Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: “Far timen er kommet. Herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus…

Joh. 20. 24-31

THOMAS.  v.27-31 Så sier han til Thomas: “Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!” “Min Herre og min Gud!” sa Thomas. Jesus sier til ham: “Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Apg. 2. 17-21

I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst

Gal. 2. 11-21

BÅDE JØDER OG HEDNINGER BLIR RETTFERDIGE VED TRO.  v.16 Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger.  v.20-21 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte.

Gal. 4. 21-31

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT.  v.23-24 Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten for Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri…  v.30-31 Men hva sier skriften? Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.

Ef. 4. 12-13

for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bilde av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 1. 5-14

SØNNEN STÅR OVER ENGLENE.  v.7-8 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer…  v.14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?

Hebr. 4.14-10.18

JESUS DEN STORE ØVERSTEPRESTEN.  4.14-15 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.  5.1-6  En øversteprest blir aldri valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet, og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron. På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek…

Hebr. 5.11-6.8

ADVARSEL MOT FRAFALL.  5.12-14 Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.  6.4-6 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, har fått smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds sønn på nytt og gjør han til spott

Hebr. 12. 4-17

GUD OPPDRAR OSS.  v.5-11Har dere glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av. Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans herlighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den

Jak. 2. 14-26

TRO OG GJERNINGER.  Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?…  v.18-26 Kanskje vil noen si: “Du har tro, jeg har gjerninger.” Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise meg min tro. Du tror at Gud er èn? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det – og de skjelver! Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte? Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret? Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt. Dermed ble det skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt “Guds venn”. Dere ser altså at mennesker kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

1. Joh. 1.5-2.2

LEV I LYSET.  1.5b-10  Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner vår synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi han til en løgner, og hans ord er ikke i oss

1. Joh. 2. 21-23

Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten. Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen. Den som fornekter sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også felleskap med Faderen

1. Joh. 5. 1-4, 5

TROEN HAR SEIRET.  Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden.  v.5 Og det som har seiret over verden er vår tro. Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds sønn?

1. Joh. 5. 5-12

VITNESBYRDET OM SØNNEN.  v.7-12 For det er tre som vitner: Ånden, vannet og blodet, og disse tre samstemmer. Om vi godtar vitnesbyrd fra mennesker, er Guds vitnesbyrd sterkere. For dette er Guds vitnesbyrd: Han har vitnet om sin sønn. Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. Også dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i hans Sønn. Den som har sønnen har livet, men den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.

2. Joh. 9-10

Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Faderen. Om noen kommer til dere og ikke har denne læren, så ta ikke mot ham i deres hjem, og ønsk ham ikke velkommen. For den som ønsker ham velkommen, blir medskyldig i det onde han gjør.

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: “Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea”…  v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd…  v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»