Velg en side

1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

2. Krøn. 32. 1-23

KONG SANHERIB ANGRIPER JUDA.  v.20-21b Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen. Og HERREN sendte en engel som gjorde ende på alle tapre krigere, høvdinger og stormenn i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt eget land…

Esra 8. 15-36

ESRA KOMMER TIL JERUSALM.  v.21-23 Da ropte jeg ut faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for Guds ansikt og be ham om en god reise for ham selv og barna våre og for alt vi eide. For jeg skammet meg for å be kongen om soldater og hester til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: «Vår Gud holder sin gode hånd over alle som søker ham, men hans makt og vrede er over alle som svikter ham.» Så vi fastet og søkte vår Gud for dette, og han hørte vår bønn

Esra 9.

ESRAS BØNN.  v.6 Min Gud! Jeg skammer meg og skjemmes over å løfte ansiktet mot deg, min Gud! For våre synder er så mange at de har vokst oss over hodet, og vår skyld er så stor at den når til himmelen…  v.15 HERRE, Israels Gud, du er rettferdig. Vi er en rest som har sluppet unna til denne dag. Se, her er vi for ditt ansikt med vår skyld. Men slik kan ingen bli stående for deg.

Salme. 31. 2-6

HERRE, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet! Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse. Du er mitt berg og min borg, for ditt navn skyld fører og leder du meg! Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt. I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, HERRE, du trofaste Gud

Ordsp. 9.

VISDOM OG DÅRSKAP INNBYR TIL FEST.  v.6-12 La uvitenhet fare, så skal dere leve, gå fram på den vei forstanden viser!» Den som advarer en spotter, får skam, den som går i rette med en rettferdig, lider skade. Gå ikke i rette med spotteren, da hater han deg, gå i rette med den vise, så elsker han deg. Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom. Å frykte HERREN er opphav til visdom, å ha de helliges kunnskap er forstand. Ved meg skal dine dager bli mange, og du får flere leveår. Er du vis, blir din visdom til nytte for deg, spotter du, må du lide for det selv

Jes. 41. 11

Se, til skamme og til spott blir alle som er harme på deg. De blir til intet og går til grunne, de som går i rette med deg

Jes. 42. 14-17

Jeg har vært taus i lange tider, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og snapper etter pusten. Jeg gjør fjell og hauger øde og tørker ut alt grønt på dem. Elver gjør jeg til tørt land, sjøer tørker jeg ut. Jeg fører de blinde på en vei de ikke kjenner, på stier de ikke kjenner, leder jeg dem. Jeg gjør mørket foran dem til lys og ulendt mark til slette. Dette er det jeg vil gjøre, og jeg skal ikke la det være. Med skam må de vike tilbake, de som stoler på gudebilder, de som sier til støpte bilder: «Dere er våre guder.»

Jes. 44. 9-20

HÅNDVERKEREN OG GUDEBILDENE.  De som former gudebilder, er alle sammen tomhet. De har glede av slik som ikke hjelper. Deres vitner ser ikke, de forstår ikke, derfor blir de til skamme. Hvem former en gud og støper et bilde om ikke for å få hjelp? Alle som dyrker dem, blir til skamme, håndverkerne er bare mennesker…  v.17 Resten lager han en gud av, et gudebilde som han bøyer seg for. Han kaster seg ned, ber til det og sier. «Berg meg, for du er min gud!»…

Jes. 45. 17, 20-22

Men Israel blir frelst ved HERREN med en evig frelse. Evig og aldri skal dere bli til skamme og til spott.  v.20b-22 De skjønner ingenting, de som bærer på gudebilder av tre og ber til en gud som ikke kan frelse. Gjør det kjent og legg det fram, bare hold råd sammen! Hvem har kunngjort dette på forhånd, hvem har fortalt det fra før? Er det ikke jeg HERREN? Det finnes ingen annen gud enn jeg, ingen annen rettferdig og frelsende Gud. Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen

Jes. 49. 23

Konger skal være fosterforeldre for deg og dronninger amme dine. De skal kaste seg ned for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet foran føttene dine. Da skal du kjenne at jeg er HERREN. De som setter sitt håp til meg, skal ikke bli til skamme

Jes. 65. 1-16

HERREN STRAFFER OG VISER NÅDE.  v.13-15 Derfor sier HERREN GUD: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere. Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av en sønderbrutt ånd. Det navnet dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som forbannelse: «Måtte HERREN GUD la deg dø!» Men tjenerne sine skal han kalle med et annet navn…

Jes. 66. 5-17

FRELSE OG DOM.  Hør HERRENS ord, dere som skjelver for hans ord! Brødrene deres som hater dere og støter dere bort for mitt navn skyld, de sier: «La HERREN vise sin herlighet så vi kan se deres glede!» Men de skal bli til skamme…

Jer. 2. 26-28

Slik tyven blir til skamme når han blitt tatt, skal israelittene bli til skamme, konger og ledere, prester og profeter. De sier til treet: «Du er min far» og til steinen: «Du har født meg.» De snur ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i ulykkens tid sier de: «Reis deg og hjelp oss!» Hvor er gudene dine som du laget deg? De får reise seg og hjelpe deg i ulykkens tid! …

Jer. 3. 2c-3, 6-13

Du vanhelliget landet med hor og ondskap. Derfor ble regnskurene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke. Du hadde pannen til ei hore, og du nektet å skamme deg.  v.6-13 DE TROLØSE SØSTRENE.  HERREN sa til meg i kong Josjias dager: Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy haug og inn under hver frodig tre og drev hor der…

Jer. 6. 15

De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. Likevel skammer de seg ikke, vet ikke hva vanære er. Derfor skal de falle blant dem som er falt. I regnskapets time skal de snuble, sier HERREN.

Jer. 7. 16-34

FALSK OG EKTE GUDSDYRKELSE.  v.19 Men er det meg de krenker, sier HERREN, er det ikke seg selv, er det ikke deres eget ansikt som får skammen over seg?…  v.23 Men dette budet ga jeg dem: «Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid den veien jeg befaler dere, så skal det gå der vel»

Jer. 8. 4-13

FRAFALL OG DOM.  v.8-9 Hvordan kan dere si: «Vi er vise, vi har HERRENS lov hos oss?» Se, skriverens falske penn har forfalsket den! De vise blir til skamme, de blir slått av skrekk og fanget. De har jo forkastet HERRENS ord. Hva er da deres visdom?

Jer. 10. 1-16

HERREN OG AVGUDENE.  v.3-5 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks. De pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hamrer så det står støtt. De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt.  v.11 Dette skal dere si til dem: «De gudene som ikke skapte himmel og jord skal utryddes fra jorden og under himmelen.»  v.14 Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt, for det skapte bildet hans er løgn. Det er ikke ånd i dem

Jer. 13. 26-27

Jeg skal selv løfte kjolekanten opp over ansiktet på deg så din skam blir synlig, ditt ekteskapsbrudd din vrinsking og ditt skamløse horeliv. Jeg så det motbydelige du drev med på haugene og ute på marken. Ve deg, Jerusalem, du som ikke renser deg! Hvor lenge skal dette vare?

Jer. 20. 7-18

PROFETEN KAN IKKE SVIKTE KALLET.  Du lokket meg HERRE, og jeg lot meg lokke. Du ble for sterk for meg og vant. Jeg er til latter hele dagen, alle spotter meg…  v.11 Men HERREN er med meg som en veldig kriger. Derfor skal de som forfølger meg, snuble og ikke vinne. De skal bli helt til skamme, for de mislykkes, en evig vanære som aldri blir glemt

Esek. 23.

DE TO SØSTRENE.  HERRENS ord kom til meg: Menneske, det var to kvinner, døtre av en og samme mor. De horet i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der klemte de på brystene deres, der tok de på de jomfruelige brystene. Den eldste het Ohola, og søsteren het Oholiba. De ble mine og fødte sønner og døtre. – Navnet Ohola står for Samaria, og Oholiba står for Jerusalem.  v.49 Jeg gir dere igjen for skamløsheten, dere må selv bære straffen for den syndige avgudsdyrkelsen. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN GUD.

Esek. 43.

HERRENS HERLIGHET KOMMER TIL TEMPELET.  v.3-5 Det synet jeg fikk se, lignet synet jeg hadde da han kom for å ødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Og HERRENS herlighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst. Da løftet ånden meg opp og førte meg til den indre forgården. Og se, HERRENS herlighet fylte tempelet!  v.10 Du menneske, fortell Israels hus om tempelet, så de kan skamme seg over sin synd…

Hos. 2. 2-13

RETTSAK MOT ET TROLØST FOLK.  v.5 For deres mor drev hor, hun som fødte dem, førte skam over seg selv. Hun sa: «Jeg vil gå etter elskerne mine, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og vin»…  v.13 Jeg vil straffe henne for de dagene da hun tente offerild for Baal-gudene, pyntet seg med ringer og smykker og gikk etter sine elskere, men glemte meg, sier HERREN.

Sak. 13. 1-6

KILDEN SOM RENSER.  Den dagen, sier HERREN over hærskarene, utsletter jeg avgudenes navn fra landet, så de ikke blir husket mer. Også profetene og den urene ånden vil jeg få bort fra landet. Om noen fremdeles taler profetisk, skal hans far og mor, som satte han til verden, si: «Du får ikke leve, for du har talt løgn i HERRENS navn.» Og hans far og mor, som satte ham til verden, skal stikke ham ned fordi han har talt profetisk. Den dagen skal hver profet skamme seg over synene sine når han taler profetisk. Han skal ikke kle seg i lodden kappe og lyve. Han skal si: «Jeg er ikke profet, jeg er en jorddyrker, fra ungdommen av har jeg dyrket jorden»

Luk. 13. 10-17

JESUS HELBREDER EN KVINNE PÅ SABBATEN.  16-17 Men her er Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

Rom. 1. 24-27

De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud de til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet menn å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse

Rom. 6. 12-23

I TJENESTE FOR GUD.  v.16-18 Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slave under lydigheten, og det fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett –  v.20-23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. Men nå er dere frigjort fra synden og blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom. 9.30-10.21

ISRAEL OG EVANGELIET.  Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten ved tro. Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerningene, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme…

1. Kor. 1. 18, 20, 27-29, 31

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt.  v.20 Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap?  v.27-29 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.  v.31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.

1. Kor. 5.

BLODSKAM OG HOR.  v.6-13 Dere har sannelig ikke mye å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen? Rens ut den gamle surdeigen så dere kan være en ny deig! Dere er jo som et usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød. Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kaller seg bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Den som står utenfor skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

1. Kor. 11. 2-16

KVINNENE I MENIGHETEN.  v.3-10 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn

2. Kor. 4. 1-15, 16

SKATTEN I LEIRKRUKKER.  Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet…  v.5-10 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. For Gud som sa: »Lys skal stråle fram i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesus Kristi ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at Jesu liv skal bli synlig i den.  v.16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag

Fil. 1. 20

Min (Paulus) lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø

2. Tess. 3. 14-15

Og hvis noen ikke vil adlyde det vi sier i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så ham kan se sin skam. Regn ham likevel ikke som en fiende, men vis ham til rette som en bror.

1. Tim 3. 8

På samme måte skal diakonene være hederlige og ikke tale med to tunger, de må ikke drikke for mye vin eller være ute etter skammelig vinning

2. Tim. 1. 12, 14

Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.  v.14 Ta vare på den skatten som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!

Tit. 2.

DE KRISTENES LIV I VERDEN.  Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære. Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten. På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler, så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at ikke Guds ord blir spottet. På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger!  La undervisningen din være uforfalsket og båret frem med alvor, og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss…

Hebr. 2. 10-11

Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen over å kalle dem søsken

Hebr. 11. 16

Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer Gud seg ikke over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en ny by til dem

Hebr. 12. 1-3

TROENS OPPHAVSMANN OG FULLENDER.  Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

1. Pet. 3. 8-17

Å LIDE FOR RETTFERDIGHETS SKYLD.  v.13-17 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.

1. Pet. 4. 1-5, 12-19

Siden Kristus nå har lidd i kroppen, skal dere væpne dere med denne tanken: Den som har lidd i kroppen, har gjort seg ferdig med synden. Derfor skal du ikke lenger leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje den tiden du har å leve i kroppen. Det er nok at dere i den tiden som er gått, har levd slik hedningene vil, i utskeielser og lyster, i drikk, festing og fyll og i forkastelig avgudsdyrkelse. Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strømmen av utskeielser, og de spotter dere. Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde.   NÅR EN KRISTEN LIDER.  v.12-14 Mine kjære! Vær ikke forundret over den ildprøven der må igjennom, som om det hendte dere noe uventet. Gled dere jo mer dere får del i Kristi lidelser, så dere også kan juble av glede når han åpenbarer seg i sin herlighet. Salig er dere når dere blir spottet for Kristi navns skyld, for Guds Ånd, herlighetens Ånd, hviler over dere…  v.16 Men lider noen fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navnet…

Åp. 3. 17-18

Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se

Åp. 16. 15

– «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam»-