1. Mos. 16.

HAGAR OG ISMAEL.  v.6. Abram sa til Sarai: «Se, slavekvinnen er i din hånd. Gjør hva du vil med henne.» Og Sarai ydmyket henne, så hun rømte fra henne. HERRENS engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.  v.9-11 Og HERRENS engel sa til henne: «Vend tilbake til husfruen din og la deg ydmyke under hennes hånd!» HERRENS engel sa: «Stor vil jeg gjøre din ætt, så stor at den ikke kan telles.» Så sa HERRENS engel til henne: «Se du er med barn og skal føde en sønn. Du skal gi ham navnet Ismael, for HERREN har hørt at du ble ydmyket

2. Mos. 14.

SIVSJØ-UNDERET.  v.11 De sa til Moses: «Fantes det ikke graver nok i Egypt siden du har ført oss ut i ørkenen for å dø? Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvorfor førte du oss ut av Egypt?…

2. Mos. 16.

BRØD FRA HIMMELEN.  v.2-4 Hele menigheten klaget til Moses og Aron i ørkenen og sa: «Om vi bare hadde fått dø for HERRENS hånd i Egypt da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for at alle vi som er samlet her, skal dø av sult.» Da sa HERREN til Moses. «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen…  v.6-14 Så sa Moses og Aron til alle israelittene: «I kveld skal dere forstå at det var HERREN som førte dere ut av Egypt. Og i morgen tidlig skal dere se HERRENS herlighet, for han har hørt hvordan dere klager til ham. Men hvem er vel vi, siden dere klager til oss? Moses fortsatte: «I kveld skal HERREN gi dere kjøtt og spise, og i morgen brød å mette dere med. For HERREN har hørt hvordan dere har klaget til ham. Men hvem er vi? Det er ikke over oss dere klager, men over HERREN.» Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fram for HERREN, for han har hørt klagene deres!» Mens Aron talte til Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen. Og se, HERRRENS herlighet viste seg i skyen. Da talte HERREN til Moses: «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er HERREN deres Gud.» Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren. Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden…  v.25-26 Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for HERRREN. I dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det. Men den sjuende dagen er det sabbat. Da er det ikke noe der».  v.29-30 Legg merke til at HERREN har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen, mat for to dager. Bli hvor dere er! Ingen må forlate området sitt den sjuende dagen. Så holdt folket seg i ro den sjuende dagen.  v.32 Moses sa. «Dette er det påbudet HERREN har gitt dere: Fyll en omer med manna og oppbevar den for etterkommerne deres, så de kan få se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt»

2. Mos. 19.

HERREN ÅPENBARER SEG PÅ SINAI.  Israelittene kom til Sinaiørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen.  v.3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte HERREN til han fra fjellet…  v.5-6 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være mine dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»…

2. Mos. 23. 20-33

ENGELEN OG LØFTENE.  Se, jeg sender en engel foran deg for å bevare deg på veien og føre deg til det stedet jeg har gjort i stand.  v.31 Jeg skal la landegrensene dine nå fra Sivsjøen til Filisterlandet, fra ørkenen til Eufrat. For jeg vil gi dem som bor i landet, i din hånd, og du skal drive dem bort foran deg

4. Mos. 14.

STRAFFEN FOR FOLKETS MISNØYE.  v.30-33 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendenes bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. Men likene av dere skal bli liggende her i ørkenen. Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år. De skal lide for deres utroskap til den siste av dere ender som lik i ørkenen

4. Mos. 33.

ISRAELS DAGSMASJER I ØRKENEN.  v.54-56 Dere skal fordele landet mellom dere ved loddkasting, slekt for slekt. En stor slekt skal få større eiendom og en liten slekt mindre eiendom til arv. Hver slekt skal ha det som loddkastingen gir den. Dere skal få arv innenfor den stammen dere tilhører. Men dersom dere ikke driver ut innbyggerne i landet, da skal de dere sparer, bli torner i øynene og brodder i siden på dere. De kommer til å gå til angrep på dere inne i landet der dere har slått dere ned. Da skal jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.

5. Mos. 8. 1-10, 16

DET GODE LANDET.  Alle budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som HERREN med ed lovet deres fedre. Du skal huske den lange veien som HERREN din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra HERRENS munn. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham…   v.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt

2. Sam. 15.13-16.4

DAVID FLYKTER FRA JERUSALEM.  15.23-29 Alle gråt høyt da hæren gikk forbi. Kongen kysset Kedron- bekken, og hele hæren gikk forbi og tok veien mot ørkenen. Nå kom også Sadok og alle levittene som bar Guds paktkiste. De satte kisten ned, og Abjatar bar fram offer, inntil hele hæren hadde dratt ut av byen. Hvis jeg finner nåde for HERRENS øyne, lar ham meg komme tilbake, så jeg får se igjen både paktkisten og stedet der den står. Men skulle han si: Jeg vil ikke vite av deg, da får han gjøre med meg som han synes best.» Så sa kongen til presten Sadok: «Forstår du? Vend tilbake til byen i fred! Din sønn Ahimas og Abjatars sønn Jonatan skal være med dere. Så skal jeg vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere.» Da førte Sadok og Abjatar Guds paktkiste tilbake til Jerusalem, og der ble de værende

1. Kong. 19. 1-18

ELIA PÅ HOREB.  v.4 Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom til en gyvelbusk, satte seg under den og ba om å få dø. «Nå er det nok HERRE!» Sa han. «Ta mitt liv! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine»

2. Krøn. 20. 20

Tidlig neste morgen brøt de opp og dro ut til Tekoa-ørkenen. Med det samme de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, judeere og dere som bor i Jerusalem! Vær tro mot HERREN deres Gud, så skal dere stå støtt! Vær tro mot profetene hans, så skal dere ha lykken med dere!»

2. Krøn. 24. 1-16

KONG JOASAJ SETTER I STAND TEMPELET.  v.8-11 Så befalte kongen at de skulle lage en kiste og sette den utenfor porten til HERRENS hus. Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle skulle komme til HERREN med den avgiften som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen. Da ble alle høvdingene og hele folket glade. De kom å kastet penger i kisten til den ble full. Når levittene kom med kisten til kongelig kontroll og de så at det var mange penger i den, kom kongens skriver og øversteprestenes tilsynsmann og tømte kisten. Så satte de den på plass igjen. Dette gjorde de dag etter dag og samlet en mengde penger

Neh. 9. 21

Du sørget for dem i førti år, i ørkenen manglet de ikke noe. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene hovnet ikke opp

Salme 75. 6-8

Løft ikke hornene mot det høye, gjør ikke nakken bratt og talen frekk! For i øst og i vest og i ørkenen er det ingen som kan reise opp. Men det er Gud som dømmer. Èn bøyer han ned, og èn reiser han opp

Jes. 27. 10

Ensom er festningsbyen, en folketom boplass, forlatt som en ørken. Der beiter kalven, den legger seg og eter opp hver kvist

Jes. 32. 9-20

FØR FRELSESTIDEN KOMMER.  v.15-16 helt til Ånd blir utøst over oss fra det høye. Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog. I ørkenen skal retten slå ned, i frukthagen skal rettferdigheten bo

Jes. 43. 16-28

NOE NYTT SPIRER FRAM.  Så sier HERREN, han som gjorde vei gjennom sjøen, en sti i det veldige vannet…  v.19 Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken…

Jer. 25. 12

Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier HERREN, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid

Esek. 20. 18

Jeg sa til barna deres i ørkenen: «Følg ikke forskriftene fra fedrene deres, hold ikke lovene deres og gjør dere ikke urene med avgudene deres!

Esek. 20. 22-23

Men jeg holdt min hånd tilbake. Jeg gjorde det for mitt navn skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget blant de folkeslagene som så at jeg førte israelittene ut. Så løftet jeg hånden der i ørkenen på at jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene

Joel 2. 1-11

HERRENS DAG.  Blås i horn på Sion og løft hærrop på mitt hellige fjell så alle i landet skjelver! For HERRENS dag kommer, den er nær. En dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Et stort og mektig folk brer seg ut som morgenrøden over fjellet. Det har aldri hatt sin like i tider som var, og vil aldri få det i år som kommer, så lenge slekt følger slekt. Ild fortærer foran dem, og etter dem slikker flammen, landet foran dem er som Edens hage, etter dem er en øde ørken, ingen slipper unna…  v.10-11 Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister, og stjernene mister sin glans. HERREN hever stemmen foran sin hær, for veldig er hærens hans, og mektigere er de som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?

Am. 2. 4-16

DOM OVER JUDA OG ISRAEL.  v.10-12 Det var jeg som førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år så dere kunne innta amorittenes land. Jeg lot noen av sønnene deres stå fram som profeter og noen unge menn som nasireere, Er det ikke slik israelitter? sier HERREN. Men deres skjenket nasireerne vin og befalte profetene: Tal ikke profetord!…

Sak. 7. 12-13

De gjorde hjertet hardt som flint, for ikke å høre på loven og ordene som HERREN over hærskarene hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Da ble HERREN over hærskarene mektig harm. Når han ropte, ville de ikke høre. «Så, når de roper, vil ikke jeg heller høre», sa HERREN over hærskarene. «Jeg vil blåse dem bort til alle folkeslagene som de ikke kjenner. Landet skal ligge øde etter dem, ingen skal komme og gå. Slik gjorde de det herlige landet til en ødemark.»

Joh. 6. 22-59

BRØDET FRA HIMMELEN.  v.28-30 Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de.  v.33-36 Guds brød er det brødet som kommer fra himmelen og gir verden liv. Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke.  v.40 For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise han opp på den siste dag.»  v.47 Sannelig, sannelig jeg sier dere: Den som tror har evig liv.  v.49-51 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.  v.53-54 Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker Menneskesønnens blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag

1. Kor. 10.

ISRAEL I ØRKENEN SOM ET ADVARENDE EKSEMPEL.  Jeg vil at dere skal vite dette søsken: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, og alle spiste de den samme åndelige mat og drakk den samme åndelige drikk…

Hebr. 3. 7-19

I DAG OM DERE HØRER HANS RØST.  v.7-8 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde som under opprøret, den dagen de utfordret meg i ørkenen.  v.12 Se til søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud…  v.14-15 Vi har jo del i Kristus, så sant vi helt til det siste holder fast på det grunnlaget vi hadde i begynnelsen. Når det heter: I dag når dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, som under opprøret,…  v.19 Vi ser altså at det var vantro som førte til at de ikke kunne komme inn.