1. Mos. 17.

PAKTEN OG PAKTSTEGNET.  v.10-14 Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og etterkommerne dine: Alt av hannkjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter slekt, både de som er født i huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede, slike som ikke er av din ætt. Både de som er født i ditt hus, og de du har kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på kroppen deres. Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt.  v.24-27 Abraham var 99 år gammel da forhuden hans ble omskåret. Og Ismael, hans sønn, var 13 år gammel da han ble omskåret. Den samme dagen ble både Abraham og Ismael, hans sønn, omskåret. Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt hos fremmende, ble omskåret sammen med ham.

2. Mos. 12. 43-44, 48

HERREN sa til Moses og Aron: “Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, skal spise av det.  v.48 Om innflytteren som bor hos deg, vil holde påske for HERREN, skal alle menn hos ham omskjæres. Da kan han være med og holde høytid. Han skal være som en som er født i landet. Men ingen uomskåret kan spise av det

2. Mos. 22. 16-31

OM MORALLOVER OG RENTER.  Når en mann forfører en jomfru som ikke er lovet bort, og ligger med henne, da skal han betale brudeprisen og ta henne til kone. Men nekter faren og gi henne bort til ham, skal han betale en sum som tilsvarer brudeprisen for en jomfru. En trollkvinne skal du ikke la leve. Den som ligger med dyr, skal dø. Den som ofrer til andre guder og ikke til HERREN alene, skal bli slått med bann og utslettet…

2. Mos. 30. 11-16

TEMPELSKATTEN.  HERREN sa til Moses. Når du holder manntall over israelittene, skal alle som telles, gi HERREN løsepenger for sitt liv, så ingen plage skal rammes han når han telles…

5. Mos. 23. 19

Du skal ikke kreve renter av din landsmann, verken av penger eller av mat eller av noe annet som kan lånes ut mot rente. Av en fremmed kan du kreve renter…

2. Kong. 5.

ELISJA HELBREDER NAAMAN.  v.19-27 Da Naaman hadde gått fra ham (Elisja) og var kommet et stykke på vei, sa Gehasi, som var tjenestegutt hos gudsmannen Elisja, til seg selv: “Nå har min herre latt denne arameeren Naaman slippe billig og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant HERREN lever, jeg vil løpe etter å få noe av ham…  v.25 Da Gehasi kom inn og gikk bort til sin herre, sa Elisja til ham. “Hvor kommer du fra, Gehasi?” Jeg har ikke vært noe sted”, svarte han. Men profeten sa til ham: “Tror du ikke at jeg var der i ånden da en mann snudde seg fra vognen og gikk imot deg? Er det tid til å motta penger og klær, oliventrær og vinmarker, småfe og storfe, slaver og slavekvinner? Naamans sykdom skal for alltid henge ved deg og din ætt. “Da Gehasi gikk bort fra ham, var han syk, huden hans var hvit som snø.

2. Krøn. 24. 1-16

KONG JOASAJ SETTER I STAND TEMPELET.  v.8-11 Så befalte kongen at de skulle lage en kiste og sette den utenfor porten til HERRENS hus. Det ble kunngjort i Juda og Jerusalem at alle skulle komme til HERREN med den avgiften som Moses, Guds tjener, hadde pålagt Israel i ørkenen. Da ble alle høvdingene og hele folket glade. De kom å kastet penger i kisten til den ble full. Når levittene kom med kisten til kongelig kontroll og de så at det var mange penger i den, kom kongens skriver og øversteprestenes tilsynsmann og tømte kisten. Så satte de den på plass igjen. Dette gjorde de dag etter dag og samlet en mengde penger

Fork. 5. 7-19

URETT OG RIKDOM.  v.9-14 Den som er glad i penger, blir aldri mett på penger. Den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er forgjeves. Jo større eiendom, jo flere som skal leve av den. Hvilken fordel gir det eieren annet enn han får mer å se på? En slave kan sove godt enten han har lite eller mye å spise. De rikes overflod tar søvnen fra ham. Noe bittert og vondt har jeg sett under solen: Oppspart rikdom kan bli til ulykke for eieren. Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel, og når han får en sønn, står han der med tomme hender. For som han kom fra mors liv, slik skal han vende tilbake, like naken som han kom. Ingen ting han kan ta med seg hvor han går.  v.18-19 Når Gud lar et menneske få rikdom og formue og lar ham få nyte dette, så han kan ta imot sin del og glede seg over det han eier, da er dette gitt av Gud. Da tenker han knapt over dagene som går, for Gud lar han kjenne glede i hjertet.

Jes. 55. 1-5

HERRENS NÅDIGE INNBYDELSE.  Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! …

Am. 8. 4-8

DOM OVER UÆRLIG HANDEL.  Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet! Dere sier: “Nå er nymånefesten over, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter. Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!”…

Sak. 11. 12-13

Jeg sa til dem: “Om dere finner det for godt, så gi meg lønnen min. Hvis ikke, så la det være.” Da veide de opp lønnen min, tretti sølvstykker. Men HERREN sa til meg: “Kast den inn i skattkammeret, den kostelige summen jeg er verdt for dem.” Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i HERRENS hus, i skattkammeret

Matt. 26. 14-16, 21-25

JUDAS LOVER Å FORRÅDE JESUS.  Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene og sa: “Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere”? De betalte han tretti sølvpenger. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.  v.21-25 Mens de spiste, sa han: “Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.” Da ble de dypt bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: “Det er vel ikke meg Herre?”  Men han svarte: “Den som har dyppet hånden i fatet sammen med meg, han skal forråde meg. Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.” Judas, han som forrådte ham, spurte da. “Det er vel ikke meg, rabbi?” “Du har sagt det”, svarte Jesus.

Matt. 28. 11-15

ET RYKTE BLANT JØDENE.  Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger og sa: Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov…  v.15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.

Mark. 12. 13-14, 17

Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: “Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr deg om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillat å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?  v.17 Da sa Jesus til dem: “Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!” Og de undret seg over ham.

Mark. 12. 41-44

DEN FATTIGE ENKENS GAVE.  v.43-44 Da kalte han disiplene til seg og sa: “Sannelig, jeg sier dere: Denne enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga det av sin fattigdom, alt hun eide, det hun hadde å leve av.”

Mark. 14. 10-11

JUDAS TILBYR SEG Å FORRÅDE JESUS.  Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å utlevere Jesus. De ble glade da de hørte det, og lovet å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.

Luk. 16. 9

Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt

Luk. 19. 1-10

SAKKEUS.  Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik…  v.5 Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: “Sakkeus, skynd deg ned! For i dag må jeg ta inn hos deg…  v.8 Men Sakkeus sto fram og sa til Herren. “Herre, halvparten av alt jeg eier, gir jeg til de fattige, og har jeg presset penger av noen, skal de få firedobbelt igjen”…

Apg. 8. 14-20, 24

Apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt i mot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de kunne få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. De la hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: “Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd!” Men Peter sa til ham: “Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!  v.24 Da sa Simon: “Dere må be for meg, så jeg ikke blir rammet av det dere har sagt”

Apg. 16. 16

En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes…

Apg. 19. 13-20

Noen omstreifende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesus navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: “Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.” Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette. Men den onde ånden svarte dem: “Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?” Mannen som hadde den onde ånden i seg, fòr løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte. Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist. Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunstner, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger. Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1. Tim. 6. 17-19

Forman den som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sin lit håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.