Velg en side

1. Mos. 39. 1-18

JOSEF HOS POTIFAR.  4-5 Josef vant velvilje hos herren sin og ble hans tjener. Potifar satte ham til å styre sitt hus og lot ham ta hånd om alt han eide. Og fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og alt han eide, velsignet HERREN hans hus på grunn av Josef. HERRENS velsignelse hvilte over alt han eide, både i huset og på marken

1. Mos. 50. 18-21

Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» Da sa Josef til dem. «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser det i dag. Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

2. Mos. 28. 1-5

PRESTEDRAKTEN.  Blant israelittene skal du la din bror Aron og sønnene hans tre fram for å gjøre prestetjeneste for meg. Det er Aron og sønnene hans, Nadab og Abihu, Elasar og Itamar …

2. Mos. 30. 17-21

BRONSEFATET.  HERREN sa til Moses: Du skal lage et vaskefat av bronse med understell av bronse. Det skal du plassere mellom telthelligdommen og alteret og fylle det med vann. Aron og sønnene hans skal vaske hendene og føttene i det. Når de går inn i telthelligdommen, eller trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne gaveoffer for HERREN, skal de vaske seg i vannet, så de ikke må dø. Det skal være en evig ordning for dem, for Aron og hans ætt, i slekt etter slekt.

2. Mos. 35. 4-29, 36. 5-7

GAVER TIL TELTHELLIGDOMMEN.  Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det HERREN har befalt: Dere skal gi en offergave til HERREN av det dere eier!…  35.20-21 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til HERREN. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjeneste der, og til de hellige klærne.  36.5-7 «Folket kommer med mer enn det som var nødvendig for å utføre det arbeidet HERREN har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja mer enn nok.

4. Mos. 18.

TJENESTE OG LØNN FOR PRESTER OG LEVITTER.  v.23-26 Det er levittene som skal gjøre tjeneste ved telthelligdommen og bære straffen for deres synder. Dette er en evig ordning gjennom alle slekter. Men blant israelittene skal de ikke ha jordeiendom til arv. For det er tienden, den offergaven israelittene bringer fram for HERREN, jeg gir levittene til arv. Derfor har jeg sagt dem at de ikke får jordeiendom til arv blant israelittene. HERREN sa til Moses: Du skal tale til levittene og si til dem: Når dere tar i mot tiende fra israelittene, den delen jeg lar dere få fra dem, den som er deres istedenfor jordeiendom, da skal dere ta en tredjedel av tienden og gi som offergave til HERREN…  v.32 Når dere bærer fram det beste av tienden, skal dere ikke pådra dere skyld. Da vil dere ikke vanhellige de hellige gavene fra israelittene, og dere skal ikke dø.

4. Mos. 25. 10-13

HERREN sa til Moses: «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene»

5. Mos. 6. 4-9, 13

Hør Israel! HERREN er vår Gud, HERREN er èn. Du skal elske HERREN din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene jeg pålegger i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.  v.13 HERREN din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge

5. Mos. 10. 12-13

Og nå, Israel, hva er det HERREN din Gud krever av deg? Bare dette: At du frykter HERREN din Gud, så du alltid går på hans veier og elsker ham og tjener HERREN din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, at du holder HERRENS bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå deg vel

1. Sam. 3.

HERREN KALLER SAMUEL.  v.9 og han (Eli) sa til Samuel: «Gå og legg deg! Og roper han på deg igjen, skal du svare: Tal, HERRE, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin…  v.20 Da forsto hele Israel fra Dan til Beer- Sjeba at Samuel var betrodd å være profet for HERREN

1. Sam. 12. 14

Hvis dere frykter HERREN, tjener ham og lytter til hans røst, og hvis dere ikke setter dere opp mot hans ord, men følger HERREN deres Gud, både dere og kongen som hersker over dere, skal det gå godt. Men hvis dere ikke vil lytte til HERRENS røst og setter dere opp mot hans ord, skal HERRENS hånd ramme dere slik den rammet fedrene deres

1. Sam. 20. 1-24

DAVID OG JONATAN.  v.8 Vær trofast mot meg, for du har inngått en vennskapspakt med din tjener for HERRENS ansikt. Men har jeg gjort meg skyldig i noen synd, så drep meg du! Hvorfor skulle du vel føre meg til din far?…  v.14-15 Så lenge jeg lever, må du være trofast mot meg slik HERREN er det. Og når jeg dør, må du aldri ta din trofasthet bort fra mitt hus! Når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jorden…

2. Sam. 11.

DAVID OG BATSABA.  v.11-13 Uria svarte David: «Både israelittene og judeerne, og paktkisten med, bor i hytter. Joab, herren min, og kongens menn ligger i leir ute på åpen mark. Skulle da jeg gå hjem, spise og drikke og ligge med min kone? Ved ditt liv, så sant du lever, det gjør jeg ikke!» Da sa David til Uria: «Bli her i dag også! I morgen sender jeg deg av sted igjen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter. David kalte ham til seg, spiste og drakk sammen med ham og skjenket ham full. Men om kvelden gikk Uria og la seg på plassen sin sammen med kongens tjenere. Hjem gikk han ikke

1. Kong. 3. 4-15

SALOMO BER OM VISDOM.  v.9 Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»

1. Kong. 11. 11-13

Og HERREN sa til Salomo: «Siden du har oppført deg slik og ikke holdt min pakt og forskriftene som jeg påla deg, skal jeg rive riket fra deg og gi det til en i din tjeneste. Men for din far David skyld vil jeg ikke gjøre det så lenge du lever; det er din sønn jeg vil rive det fra. Likevel vil jeg ikke rive vekk hele riket. Èn stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen jeg har utvalgt»

1. Kong. 12. 1-19

RIKET BLIR DELT.  v.6-11 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket? «De svarte: «Hvis du i dag stiller deg til tjeneste for dette folket og tjener dem, og hvis du svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager. Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, som nå gjorde tjeneste hos ham. «Hva råder dere oss til å svare dette folket? «spurte han. «De har bedt meg lette på det åket min far la på dem.» Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: «Dette folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss!» Slik skal du svare dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer»…

1. Krøn. 23.

LEVITTENES INNDELING OG TJENESTE.  v.3 Levittene som var tretti år eller mer, ble talt. Tallet på menn, talt èn for èn, var 38 000.  v.24 Dette var Levis sønner, familie for familie, med sine overhoder, slik ble de mønstret og nevnt ved navn, èn for èn. Det var de som utførte tjenesten i HERRENS hus, fra tjueårsalderen og oppover

1. Krøn. 28.

SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS.  v.20 Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For HERREN Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i HERRENS hus

2. Krøn. 6.

SALOMOS BØNN VED TEMPELVIGSLINGEN.  v.14-15 HERRE, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt. Du har holdt det løfte du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag.  v.19-21 Vend deg mot din tjeners bønn og rop om nåde, HERRE, min Gud! Hør ropet fra din tjener og den bønnen han ber for ditt ansikt! La dine øyne våke over dette huset dag og natt, over stedet der du har lovet at navnet ditt skal bo. Hør de bønnene som din tjener bærer fram, vendt mot dette stedet! Ja, hør bønnen om nåde som din tjener og ditt folk Israel ber, vendt mot dette stedet! Hør dem fra himmelen der du bor, hør og tilgi!

2. Krøn. 12.

KONG SJISJAK ANGRIPER JUDA.  v.5-8 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda, som var samlet i Jerusalem av frykt for Sjisjak. Han sa til dem: «Så sier HERREN: Dere har forlatt meg. Nå forlater jeg dere og gir dere i Sjisjaks hånd.» Da ydmyket Israels ledere og kongen seg og sa: «HERREN er rettferdig.» Og da HERREN så at de ydmyket seg, kom HERRENS ord til Sjemaja:» Siden de ydmyker seg, vil jeg ikke utrydde dem. Snart skal jeg fri dem ut. Jeg skal ikke utøse min harme over Jerusalem gjennom Sjisjak. Men de skal bli tjenere for ham, og da skal de få kjenne forskjellen på å tjene meg og å tjene fremmede kongeriker»

2. Krøn. 33.

JUDA-KONGENE MANASSE OG AMON.  v.10-13 Da talte HERREN til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. Derfor lot HERREN assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte han til Babel. Men da han var i nød, ba han om velvilje for HERREN sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er HERREN som er Gud.  v.16 Så satte han i stand HERRENS alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene HERREN, Israels Gud…

Neh. 13. 7-11

Da jeg kom til Jerusalem, ble jeg klar over det onde som Eljasjib hadde gjort da han laget et rom for Tobia i forgårdene til Guds hus. Jeg ble svært opprørt og kastet alle eiendelene til Tobia ut av rommet. Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde dratt tilbake, hver til sine marker, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste. Jeg irettesatte stormennene og spurte: «Hvorfor har Guds hus blitt forlatt?» Jeg samlet levittene og satte dem inn igjen i stillingene sine

Job. 2. 1-10

DEN ANDRE PRØVEN.  v.2-3 HERREN sa til ham: «Hvor kommer du fra?» Anklageren svarte: «Jeg har streifet omkring på jorden.» HERREN sa: «Så la du merke til min tjener Job? På jorden finnes ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt. Fortsatt står han fast i sin gudsfrykt. Du har utfordret meg til å ødelegge ham uten grunn.»  v.9 Da sa hans kone til ham: «Holder du fortsatt fast på din gudsfrykt? Spott heller Gud og dø!»

Jes. 44. 1-5, 21-28

HERREN VELSIGNER ISRAEL.  v.3-4 Jeg øser vann over det tørste og bekker over det tørre. Jeg øser min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere. De skal spire fram som siv i vann, som popler ved bekkefar. HERREN LØSER ISRAEL UT.  v.21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener, Israel, du blir ikke glemt av meg…  v.22b Vend om til meg, for jeg løser deg ut!…  v.23c For HERREN løser ut Jakob, på Israel viser han sin herlighet

Jes. 49. 3, 6

Han sa til meg: «Du er min tjener, Israel, på deg vil jeg vise min herlighet.»  v.6 han sier: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.»

Jes. 56. 1-8

ET BØNNENS HUS.  v.2 Salig er den som gjør dette, hvert menneske som holder fast ved det, som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og vokter sin hånd så den ikke gjør noe ondt.  v.4-8 For så sier HERREN: Evnukker som holder mine sabbater, som velger å gjøre det jeg vil og holder fast ved min pakt, dem gir jeg en minnetavle og et navn i mitt hus og på mine murer. Dette er bedre enn sønner og døtre. Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut. Og om de fremmede som har sluttet seg til HERREN, som vil gjøre tjeneste for ham og elske HERRENS navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, sier HERREN Gud, som samler Israels fordrevne. Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.

Jes. 65. 1-16

HERREN STRAFFER OG VISER NÅDE.  v.13-15 Derfor sier HERREN GUD: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere. Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av en sønderbrutt ånd. Det navnet dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som forbannelse: «Måtte HERREN GUD la deg dø!» Men tjenerne sine skal han kalle med et annet navn…

Jes. 66. 2, 14-15

Min hånd har laget alt dette, slik er alt dette blitt til, sier HERREN. Det er den hjelpeløse jeg ser til, den som har en motløs ånd og skjelver for mitt ord.  v.14-15 Dere skal se det, og hjertet skal glede seg, kroppen skal gro som gress. HERRENS tjenere skal kjenne hans hånd, men hans fiender får kjenne hans vrede. For se, HERREN kommer med ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs som en brann og sine trusler som flammende ild

Jer. 13. 10-11

Dette onde folket nekter å høre på mine ord, de følger sitt egenrådige hjerte og følger andre guder for å tjene dem og tilbe dem. De skal bli som dette beltet, det som ikke duger til noe. For slik beltet sluttet tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels hus og hele Judas hus nær til meg, sier HERREN, for at de skulle være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg. Men de ville ikke høre.

Jer. 16. 1-13

PROFETENES ENSOMHET.  v.13 Jeg skal kaste dere ut av dette landet som verken dere eller fedrene deres har kjent, og der skal dere tjene andre guder både dag og natt. For jeg vil ikke gi dere nåde.

Esek. 44. 6-9, 15, 28

LEVITTER OG PRESTER.  Du skal si til det trassige Israels hus: Så sier HERREN GUD: Nå er det nok av de avskyelige handlingene deres, Israels hus! Dere lot fremmede, uomskårne på både hjerte og lem, komme inn og være min helligdom. Slik vanhelliget dere mitt hus mens dere bar fram for meg mat, fett og blod. Dere brøt min pakt med alt det avskyelige dere gjorde. Dere tok dere ikke av tjenesten med mine hellige ting, men satte andre til å gjøre tjeneste i helligdommen i stedet for dere. Så sier HERREN GUD: Ingen fremmed, uomskåret på hjerte og lem, får komme inn i min helligdom, ingen av de fremmede som bor blant israelittene.  v.15 Men levittprestene av Sadoks ætt, som tok seg av tjenesten i min helligdom da israelittene forvillet seg bort fra meg, de skal tre fram og tjene meg. Slik skal de gjøre tjeneste for meg.  v.28 Dette er arven de skal ha: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel. Jeg er deres eiendom

Dan. 3. 28-30

Da sa Nebukadnesar: «Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, som har sendt sin engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen. Nå gir jeg dette påbudet: Om det i alle folk og nasjoner og tungemål finnes noen som håner Sjadraks, Mesjaks og Abed- Negos Gud, skal han hugges i biter, og huset hans skal legges i grus. For det finnes ingen annen gud som kan redde på dennne måten.» Og kongen ga Sjadrak, Mesjak, og Abed-Nego høye stilleinger i povinsen Babel.

Sak. 3. 7

Så sier HERREN over hærskarene: Går du på mine veier og tar deg av tjenesten for meg, skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder. Jeg gir deg adgang blant dem som står her

Matt. 4. 1-11, 12-17, 23-25

JESUS BLIR FRISTET.  v.10 Da sa Jesus til ham : «Bort fra meg Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og han alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.  v.12-17 JESUS BEGYNNER SIN GJERNING.  v.23-25  JESUS FORKYNNER OG HELBREDER.

Matt. 18. 21-35

LIGNELSEN OM DEN UBARMHJERTIGE TJENEREN.  Da gikk Peter til ham og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?»  «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! … v.35 Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke helhjertet tilgir sin bror.»

Matt. 20. 20-28

IKKE HERSKE, MEN TJENE.  v.26-28 Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Mark. 10. 35-45

IKKE HERSKE, MEN TJENE.  v.43-45 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Mark. 13. 33-37

VÅKNE TJENERE.  Vær på vakt, hold dere våkne! For dere vet ikke når tiden er inne. Det er som en mann som skulle utenlands: Da han forlot huset, overlot han ansvaret til tjenerne og ga oppgaver til hver og en, og til dørvokteren ga han påbud om å våke…  v.37 Det jeg sier dere, sier jeg til alle: Våk!»

Luk. 1. 68-80

SAKARJAS LOVSANG.  «Velsignet er Herren, Israels Gud, for han har sett til sitt folk og forløst det. Han har oppreist oss et horn til frelse i sin tjener Davids hus, slik han har lovet fra gammel tid ved munnen til sine hellige profeter: …

Luk. 4. 1-13

JESUS BLIR FRISTET.  Fylt av den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten…  v.4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Menneske lever ikke av brød alene.»  v.8 Men Jesus svarte ham: Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»  v.12-13 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»  Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

Luk. 12. 35-48

VÆR FORBEREDT NÅR MENNESKESØNNEN KOMMER. Spenn beltet om livet og hold lampene tent! Vær lik tjenere som venter sin herre hjem fra bryllupsfest og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på. Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer!  v.40 Vær forberedt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det»

Luk. 17. 5-10

TRO OG TJENESTE.  Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!» Herren svarte: Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet:`Rykk deg opp og slå ,rot i havet!` Og det skulle adlyde dere …

Joh. 13. 1-17

JESUS VASKER DISIPLENES FØTTER.  v.14-17 Når jeg som er Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn herren sin, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Og salige er dere så sant dere også gjør det.

Joh. 15.18-16.4

NÅR VERDEN HATER DERE.  15.18-21 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navn skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg.  15.23 Den som hater meg, hater også min Far.  15.25 Men det ord som står i deres egen lov, skulle bli oppfylt: De hatet meg uten grunn

Apg. 6. 1-7

EN NY TJENESTE I MENIGHETEN.  På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet»…

Apg. 17. 25-28

Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja til alt og alle. Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra oss. For det er i ham vi lever og er til, som også noen av deres diktere har sagt:`For vi er hans slekt`

Apg. 20. 13-38

AVSKJEDSTALEN TIL DE ELDSTE FRA EFESOS.  v.22-24 Og nå drar jeg til Jerusalem, bundet av Ånden. Hva som skal møte meg der, vet jeg ikke, men Den Hellige Ånd vitner for meg i by etter by og varsler om lenker og forfølgelser som venter meg. Men for meg er ikke liv og død noe å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjenesten jeg fikk av Herren Jesus: å vitne om evangeliet om Guds nåde

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.15-18 Jeg spurte: `Hvem er du, Herre?` Og Herren sa: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.`  v.20-22 Nei, jeg har forkynt, først i Damaskus og Jerusalem, så i hele Judea og for hedningfolkene, at de må angre og vende om til Gud og gjøre gjerninger som svarer til omvendelsen. Dette er grunnen til at jødene grep meg i tempelet og forsøkte å drepe meg. Men til denne dag har Gud hjulpet meg, så jeg har vitnet for høy og lav, og jeg har ikke sagt annet enn det profetene og Moses sa skulle hende, …

Apg. 27. 1-12, 22-26

REISEN TIL ROMA.  v.10-11 og sa: «Jeg ser at det å seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vårt liv.» Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.  v.22-26 Men nå ber jeg dere være ved godt mot. Ikke en eneste av dere skal miste livet, men skipet går tapt. For i natt sto det for meg en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, og han sa: `Vær ikke redd Paulus. Du kommer til å stå foran keiseren, og alle som reiser sammen med deg, har Gud gitt deg.` Vær derfor ved godt mot. For jeg har den tro til Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. Vi kommer til å strande på en eller annen øy»

Rom. 6. 12-23

I TJENESTE FOR GUD.  La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende. Synden skal ikke herske over dere, for dere står ikke under loven, men under nåden. Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slave under lydigheten, og det fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett – jeg bruker et bilde fra dagliglivet fordi dere er svake, av kjøtt og blod. Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige.  v.23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom. 7. 1-6

FRIHET FRA LOVEN.  Eller vet dere ikke, mine søsken – for jeg taler jo til et folk som kjenner loven – at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever? En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud…  v.6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Rom. 7. 22-25

Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Rom. 8. 28, 30

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.  v.30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort

Rom. 9. 1-5, 6-29

GUDS GAVER TIL ISRAEL.  v.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, pakten, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.  v.6-29 GUD UTVELGER SITT FOLK.  Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke alle som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er født av løftet, regner han som Abrahams ætt…

Rom. 12.

DET KRISTNE LIVET.  Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste…  v.4-6 Vi har èn kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle en kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss…  v.11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!

Rom. 13. 6-7

Betal også skatt av samme grunn. For myndighetene er Guds tjenere og har ansvar for alt slikt. Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til dem som skal ha ære.

Rom. 15. 14-33

PAULUS TJENESTE OG VIDERE PLANER.  v.30-31 Jeg ber dere søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir; Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. Be om at jeg må bli berget fra de vantro  i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt i mot den hjelpen jeg bringer

1. Kor. 6. 12-20

KROPPEN TILHØRER HERREN.  Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.  v.16 Eller vet dere ikke at når noen holder seg til en hore, blir de en kropp? For det står: De to skal være en kropp. Men den som holder seg til Kristus blir èn ånd med ham. Hold dere langt borte fra hor! All synd som et menneske gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere er kjøpt og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

1. Kor. 9. 13

Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, lever av tempelets inntekter, og at de som tjener ved alteret, får en del av det som ofres på alteret? På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet

1. Kor. 10. 23-33

Jeg har lovt til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste. Alt kjøtt som spises på torget kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og det som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke troende inviterer dere og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld.  v.31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

1. Kor. 12.

NÅDEGAVENE.  Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem…  v.4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  v.7-11 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik det tjener til det gode. For ved èn og samme Ånd blir det gitt èn å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, èn får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en ennen får nådegaver til å helbrede, og èn får kraft til å gjøre under. Èn får en gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, èn får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil…  v.28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.  v.31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

2. Kor. 3.

TJENERE FOR DEN NYE PAKT.  Begynner vi nå igjen å anbefale oss selv? Trenger vel vi anbefalingsbrev fra dere, eller til dere, slik som visse andre? Nei, dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste…  v.6 han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd…  v.9 For hadde den tjeneste som fører til fordømmelse, en herlig glans, så må den tjeneste som fører til rettferdighet, stråle med en enda rikere glans

2. Kor. 4. 1-15, 16

SKATTEN I LEIRKRUKKER.  Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet…  v.5-10 Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. For Gud som sa: »Lys skal stråle fram i mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesus Kristi ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at Jesu liv skal bli synlig i den.  v.16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag

2. Kor. 5. 11-21

FORSONINGENS TJENESTE.  v.14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at en er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for han som døde og sto opp for dem…  v.19-20 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilegner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!

2. Kor. 6. 1-13

TÅLMODIGHET I TJENESTEN.  v.4-6 Nei, vi viser oss som Guds tjenere på alle måter: med stor tålmodighet i motgang, nød og angst, under mishandling, i fengsel og i opptøyer, i hardt arbeid, i nattevåk og sult. Vi går fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den Hellige Ånd, med oppriktig kjærlighet,…

2. Kor. 11. 1-15

PAULUS OG DE FALSKE APOSTLENE.  v.3 Men jeg var redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus…  v.14-15 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.

Gal. 1. 10-24

PAULUS APOSTELKALL.  v.10-11 Prøver jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Vil jeg bare være mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. For jeg kunngjør for dere, søsken: Det evangeliet jeg har forkynt, er ikke menneskeverk

Ef. 4. 11-12, 15-16

Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp…   v.15-16 Men vi skal være tro mot sannheten og i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham ble hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Ef. 6. 6-7

Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje. Gjør tjeneste med et villig sinn; det er Herren og ikke mennesker dere tjener …

Fil. 1.27-2.18

KJEMP FOR EVANGELIET MED KRISTI SINNELAG.  1.30 Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.  2.13 For det er Gud som er virksomme i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.  2.17-18 Ja, om jeg (Paulus) selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg.

Fil. 2. 5-7

La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik…

Fil. 3. 3, 5-7

For det er vi som er de omskårne. Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vårt lit til det ytre…  v.5-7 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. Men det som før var en vinning, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap

Kol. 1.24-2.5

LIDELSER OG TJENESTE FOR MENIGHETENE.  Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord…

1. Tim. 6. 1-2

Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.

2. Tim. 2. 1-13

TJENESTE OG LIDELSE.  Vær sterk mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus. Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Bær du også lidelsene som en god stridsmann for Kristus Jesus! … v.7 Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt

2. Tim. 2. 24-26

En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, dyktig til å undervise, villig til å tåle ondt, så han ydmykt viser til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem å vende om, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av djevelens snare, hvor de holdes fanget så de gjør hans vilje.

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden…  v.4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 8. 6-13

JESUS ER MELLOMMANN FOR EN NY PAKT.  Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er mye bedre og hvile på bedre løfter. Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen…  v.10 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren; Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og dere skal være mitt folk…

Hebr. 9. 11-28

KRISTI TJENESTE SOM ØVERSTEPREST.  v.15 Derfor er Kristus mellommannen for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.  v.22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse

Hebr. 10. 11-13

Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans

1. Pet. 2. 11-25

Å LEVE I VERDEN.  Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.  v.15-16 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud

Åp. 1. 1-3

Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.

Åp. 10.

ENGELEN MED DEN LILLE BOKRULLEN.  v.7-8 Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene. Røsten jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg: «Gå bort å ta den åpne boken fra hånden til engelen som står på havet og på jorden»…

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  v.13-14 Det gjør store tegn, det lar til og med ild fra himmelen fare ned på jorden, midt for øynene på folk. Det forfører dem som bor på jorden, med tegnene det får gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage et bilde til ære for dyret – det som var såret med sverd, men livnet til igjen

Åp. 19. 1-10

DEN STORE LOVSANGEN I HIMMELEN.  Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer…  v.6-7 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,…  v.10 Jeg kastet meg ned for englenes føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.

Åp. 22. 1-5

LIVETS VANN OG LIVETS TRE.  Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone. Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i byen, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.