1. Mos. 12. 1-2

HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse

2. Mos. 1. 19-21

Jordmødrene svarte farao: «Hebreerkvinnene er ikke slik som de egyptiske. De er mer livskraftige. Før jordmoren kommer til dem, har de født». Da gjorde Gud vel mot jordmødrene, og folket ble stort og tallrikt. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga ham dem etterkommere

2. Mos. 32.-33.6

GULLKALVEN.  v.30-35 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres.» Så vendte Moses tilbake til HERREN og sa: «Dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Tilgi nå syndene deres! Kan du ikke det, så stryk meg ut av boken du skriver i.» Da svarte HERREN: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. Gå nå å led folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på regnskapets dag skal jeg gjøre opp regnskap med dem for syndene deres.» Slik straffet HERREN folket fordi de hadde fått laget gullkalven, den som Aron hadde laget.

1. Sam. 17.

DAVID OG GOLIAT.  v.23-25 Mens han snakket med dem, trådte tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, fram fra filisternes rekker. Han ropte de samme ordene som tidligere, og nå hørte også David det. Alle israelittene fryktet for Goliat straks de fikk se ham. De var svært redde. Og de sa seg imellom: «Ser dere den mannen som kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gi stor rikdom og sin datter med, og hans slekt skal være fritatt for skatt i Israel»…  v.45-46 David svarte: «Du kommer mot meg med sverd, spyd og sabel, men jeg kommer mot deg i navnet til HERREN over hærskarene, han som er Gud for Israels hær, han som du har hånt. I dag vil HERREN gi deg i min hånd…

2. Sam. 7. 22-23

Derfor er du stor, Herre GUD! Det er ingen som du, og det finnes ingen Gud foruten deg, etter alt vi har hørt med våre egne ører. Hvem er som ditt folk, som Israel? Det er det eneste folk på jorden som Gud kom til å fridde ut for å gjøre det til sitt folk. Han skapte seg et navn og utførte store og skremmende gjerninger for dere – og for ditt land…

2. Sam. 24.

FOLKETELLINGEN OG PESTEN.  v.10 Men etter at David hadde talt folket, kjente han at det stakk han i hjertet, og han sa til HERREN: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, HERRE, for jeg har vært uklok»…  v.17 Da David fikk se engelen som slo ned folket, sa han til HERREN: «Det er jeg som har syndet; jeg har handlet ille. Men disse, som jeg er gjeter for, hva ondt har de gjort? La heller din hånd ramme meg og min fars hus»

2. Krøn. 26.

KONG USSIA I JUDA.  v.4-5 Ussia gjorde det som var rett i HERRENS øyne, slik hans far Amasja hadde gjort. Han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som forsto seg på gudesyner. Og så lenge han søkte HERREN, ga Gud ham fremgang.  v.16-19 Men da han hadde fått stor makt, ble hjertet hans ødelagt av hovmod. Han var troløs mot HERREN sin Gud. Han gikk inn i tempelet for å brenne røkelse på røkelsesalteret. Men presten Asarja gikk inn etter ham sammen med HERRENS prester, åtti modige menn. De stilte seg i veien for kong Ussia og sa til ham: «Du har ikke lov til å brenne røkelse for HERREN, Ussia. Det kan bare prestene gjøre, Arons sønner som er helliget til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært troløs, og det gir deg ingen ære hos HERREN din Gud». Da ble Ussia sint der han sto med en røkelsesskål i hånden, klar til å brenne røkelse. Men da han ble sint på prestene brøt det ut en hudsykdom på pannen hans. Dette skjedde foran røkelsesalteret i HERRENS hus…

2. Krøn. 32. 27

Hiskia skaffet seg stor rikdom og ære. Han laget seg skattekamre for sølv og gull og kostbare steiner, balsamolje, skjold og alle slags kostbare gjenstander…

Neh. 12. 27-47

INNVIELSEN AV MUREN RUNDT JERUSALEM.  v.43 De bar fram store offer den dagen, og de var glade, for Gud hadde gitt dem en stor glede. Kvinnene og barna var også glade. Jerusalems glede kunne høres langt borte…

Salme 48. 2-4

Stor er HERREN og verdig lov og pris i vår Guds by, på hans hellige fjell. Fagert og høyt, en glede for hele jorden er Sion-fjellet lengst i nord, den store kongens by. I byens borger gir Gud seg til kjenne, han er vårt vern

Jes. 40. 29-31

Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. Gutter bli trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men den som venter på HERREN får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.

Jer. 32. 17, 27

Å, min HERRE og GUD! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg.  v.27 Se, jeg, HERREN, er Gud for alt som lever. Finnes det noe som er umulig for meg?

Sef. 1. 14-18

HERRENS DAG ER NÆR.  v.14 Nær er HERRENS store dag; den er nær og kommer med hast! Hør, bitter er HERRENS dag, da roper krigeren høyt…  v.17-18 Da vil jeg sende trengsel så folk går som i blinde, for de har syndet mot HERREN. Blodet deres skal tømmes ut som slam og innvollene deres som møkk. Sølv og gull skal ikke berge dem på HERRENS vredesdag. Ilden fra hans lidenskap skal fortære hele jorden. For han utrydder, ja, han gjør brått ende på alle som bor på jorden.

Matt. 15. 21-28

DEN KANAANEISKE KVINNEN.  v.24-28 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene:» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Mark. 10. 35-45

IKKE HERSKE, MEN TJENE.  v.43-45 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Luk. 1. 46-56

MARIAS LOVSANG.  «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn…

Luk. 9. 46-48

HVEM ER DEN STØRSTE?  v.48 Og han sa til dem. «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»

Luk. 16. 1-13

LIGNELSEN OM FORVALTEREN SOM HANDLET UKLOKT.  v.10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort

Apg. 8. 9-11

En mann ved navn Simon holdt til i byen. Han drev med trolldom så folket i Samaria var helt overveldet. Han påstod at han var noe stort. Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles den store.» De sluttet opp om ham fordi han i lang tid hadde overveldet dem med trolldomskunstene sine…

Rom. 12. 3

Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham

1. Kor. 14.

RETTLEDNING OM GUDSTJENESTEN.  Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk…   v.12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!…  v.40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg!

Gal. 2. 1-10

PAULUS BLIR ANERKJENT AV DE ANDRE APOSTLENE.  v.6 Og de mest ansette – hvor store de er, betyr ingenting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav…

Hebr. 4.14-10.18

JESUS DEN STORE ØVERSTEPRESTEN.  4.14-15 Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.  5.1-6  En øversteprest blir aldri valgt ut blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder. Han kan vise mildhet mot dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt svakhet, og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron. På samme måte har heller ikke Kristus gitt seg selv den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud, som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Slik sier han også et annet sted: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek…

Jak. 3. 1-12

TUNGEN ER EN ILD.  v.5-10 Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!  Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. Fra samme munn kommer lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være mine søsken!

2. Pet. 2. 17-18

Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i viden. Det dypeste mørke har de i vente. For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier

Åp. 7. 9-17

DEN STORE HVITE SKAREN.  v.10 Og de ropte med høy røst: Seieren kommer fra vår Gud, han som sitter på tronen og fra Lammet

Åp. 12.-14.

DEN STORE KAMPEN. KVINNEN OG DRAGEN. 12.7-9  Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.  12.12-13 Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem! Men ve jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere, og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort.» Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet 12.17-18 Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. Og den stilte seg ved stranden ved havet. 13. DRAGEN OG DE TO DYRENE.  13.7 Det fikk også lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og det fikk makt over alle stammer og folk, tungemål og nasjoner…

Åp. 15. 1-4

SANGEN FOR LAMMET.  v.2 Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dyrets navn. De har Guds harper i hendene og synger den lovsangen som Guds tjener Moses sang, den som og så er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige…

Åp. 16. 19-21

Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin. Hver øy ble borte, og fjellene forsvant. Fra himmelen falt stor hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig.

Åp. 17.

DEN STORE HOREN.  v.2-5 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinene fra hennes horeri. I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på en skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri. På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.»  v.8b Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme…

Åp. 19. 1-10

DEN STORE LOVSANGEN I HIMMELEN.  Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer…  v.6-7 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge! La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,…  v.10 Jeg kastet meg ned for englenes føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.