Velg en side

1. Mos. 18. 6-8

HERRE GJESTER ABRAHAM.  Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og kna tre sea fint mel og bak brødleiver!» Selv sprang Abraham bort til storfeet og hentet en fin og god kalv. Den ga han til tjenestegutten, og han skyndte seg å lage den til. Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han ble stående hos dem under treet mens de spiste

1. Mos. 47. 12, 13-26

Josef sørget for mat til faren og brødrene og hele farens familie, alt etter tallet på barn.  v.13-26  HUNGERSNØDEN I EGYPT.  Det fantes ikke mat i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Egypt og Kanaaen var utmattet av sult…

2. Mos. 12. 1-28

HERREN INNSTIFTER PÅSKEHØYTIDEN.  v.15-17 I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, fra den første til den sjuende dagen, skal støtes ut av Israel. Den første dagen skal dere holde en hellig samling, den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid. Bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal lage de usyrede brøds høytid, for på den dagen førte jeg hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.  v.21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!

2. Mos. 16.

BRØD FRA HIMMELEN.  v.2-4 Hele menigheten klaget til Moses og Aron i ørkenen og sa: «Om vi bare hadde fått dø for HERRENS hånd i Egypt da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for at alle vi som er samlet her, skal dø av sult.» Da sa HERREN til Moses. «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen…  v.6-14 Så sa Moses og Aron til alle israelittene: «I kveld skal dere forstå at det var HERREN som førte dere ut av Egypt. Og i morgen tidlig skal dere se HERRENS herlighet, for han har hørt hvordan dere klager til ham. Men hvem er vel vi, siden dere klager til oss? Moses fortsatte: «I kveld skal HERREN gi dere kjøtt og spise, og i morgen brød å mette dere med. For HERREN har hørt hvordan dere har klaget til ham. Men hvem er vi? Det er ikke over oss dere klager, men over HERREN.» Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fram for HERREN, for han har hørt klagene deres!» Mens Aron talte til Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen. Og se, HERRRENS herlighet viste seg i skyen. Da talte HERREN til Moses: «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er HERREN deres Gud.» Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren. Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden…  v.25-26 Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for HERRREN. I dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det. Men den sjuende dagen er det sabbat. Da er det ikke noe der».  v.29-30 Legg merke til at HERREN har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen, mat for to dager. Bli hvor dere er! Ingen må forlate området sitt den sjuende dagen. Så holdt folket seg i ro den sjuende dagen.  v.32 Moses sa. «Dette er det påbudet HERREN har gitt dere: Fyll en omer med manna og oppbevar den for etterkommerne deres, så de kan få se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt»

5. Mos. 8. 1-10, 16

DET GODE LANDET.  Alle budene jeg gir deg i dag, skal dere trofast følge, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som HERREN med ed lovet deres fedre. Du skal huske den lange veien som HERREN din Gud førte deg disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg; han lot deg sulte, og han lot deg spise manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød; mennesket lever av hvert ord som kommer fra HERRENS munn. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene. Og du skal vite i ditt hjerte at HERREN din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Da skal du også holde HERREN din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham…   v.16 Han lot deg spise manna i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde kjent til. Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt

5. Mos. 12. 16, 23-25

Men blodet skal dere ikke spise. Hell det ut på jorden som vann!  v.23-25 Pass bare på at du ikke spiser blodet! For blodet er livet, og du skal ikke spise livet sammen med kjøttet. Du skal ikke spise blodet. Hell det ut på jorden som vann! Du skal ikke spise det! Da skal det gå deg og dine etterkommere vel, for da gjør du det som er rett i HERRENS øyne

5. Mos. 14. 3-21

RENE OG URENE DYR.  Du skal ikke spise noe som er avskyelig. Dette er de dyrene dere kan spise: Okse, sau, og geit, hjort, gasell, dådyr, steinbukk, antilope, villokse og villgeit. Alle dyr som både har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv kan dere spise. Men av dyr som enten tygger drøv eller har klover som er kløvd helt igjennom, skal dere ikke spise kamelen, haren, og fjellgrevlingen, for de tygger nok drøv, men har ikke klover, og dere skal holde dem for urene. Svinet skal dere også holde for urent, for det har klover, men tygger ikke drøv. Kjøttet av disse dyrene skal dere ikke spise, og skrottene deres skal dere ikke røre…

2. Sam. 3. 22-39

DRAPET PÅ ABNER.  v.26-27 Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han budbærer etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men det visste ikke David. Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten for å snakke uforstyrret med ham. Der stakk han Abner i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.  v.35 Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Måtte Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!»

Est. 4.

MORDEKAIS PLAN OM REDNING.  v.3 I hver provins der kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange la seg i sekk og aske.  v.15-16 Da ba Ester dem si til Mordekai: «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om et ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» Moderkai gikk av sted og gjorde alt som Ester pålagt ham.

Ordsp. 30. 8-9

Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er HERREN?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn

Fork. 8. 15

Jeg har lovprist gleden, for det finnes ingen annen lykke for mennesket her under solen enn å spise og drikke og glede seg. Dette får følge ham i hans strev, i de levedager Gud gir ham under solen

Jes. 25. 6-9

HERRENS FESTMÅLTID.  På dette fjellet skal HERREN over hærskarene gjøre i stand for alle folk et festmåltid med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin…

Jes. 65. 1-16

HERREN STRAFFER OG VISER NÅDE.  v.13-15 Derfor sier HERREN GUD: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere. Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og klage av en sønderbrutt ånd. Det navnet dere etterlater dere, skal mine utvalgte bruke som forbannelse: «Måtte HERREN GUD la deg dø!» Men tjenerne sine skal han kalle med et annet navn…

Jes. 66. 17

De som gjør seg hellige og rene for å gå til hagene etter en som er der inne, de som spiser svinekjøtt, motbydelige ting og mus, de skal gå til grunne, alle sammen, sier HERREN.

Esek. 3. 1-3

Han sa til meg: «Menneske, spis det du finner, spis denne rullen! Gå så og tal til Israels hus!» Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise rullen. Han sa: «Menneske, mett din mage og fyll dine innvoller med denne rullen som jeg gir deg.» Da spiste jeg den, og den smakte søtt som honning …

Esek. 4.-5.

VARSLER OM JERUSALEMS FALL.  4.9 Ta nå hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt, legg det opp i et trau og bak brød av det! Så mange dager du ligger på siden, i tre hundre og nitti dager, skal du spise av dette…

Dan. 1. 8

Daniel bestemte seg for at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han ba hoffsjefen om å slippe å gjøre seg uren

Matt. 12. 1-15

JESUS OG SABBATEN.  På den tiden tok Jesus veien langs kornåkrene på sabbaten. Disiplene var sultne og ga seg til å plukke aks å spise. Fariseerne så det og sa til ham: «Se der! Disiplene dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»  v.7-10 Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer`, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld. For menneskesønnen er herre over sabbaten.» Han dro derfra og gikk inn i synagogen deres. Der var det en mann med en hånd som var vissen. Og de spurte Jesus: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten? For de ville finne noe å anklage han for…

Matt. 15. 21-28

DEN KANAANEISKE KVINNEN.  v.24-28 Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene:» «Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.

Matt. 26. 17-25, 26-29

DET SISTE MÅLTIDET.  På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»  v.26-29  NATTVERDEN.  Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: …

Mark. 7. 1-23

MENNESKEBUD OG GUDS BUD.  v.18-23 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at ingen ting som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent? Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren. Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Luk. 12. 22-34

Han sa til disiplene: «Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne…  v.25 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?

Joh. 4. 31-34, 36

I mellomtiden ba disiplene Jesus. «Rabbi, kom og spis!»  «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han. De sa til hverandre. «Har kanskje noen kommet med mat til ham?» Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk.  v.36 Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen

Apg. 10.

PETER OG KORNELIUS.  v.3-5 En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du herre?» Engelen svarte ham: Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter…  v.9-16 Dagen etter mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned, det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham : «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre!» For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen…  v.28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillat for en jøde og omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent

Apg. 21. 25

Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor»

Rom. 12.

DET KRISTNE LIVET.  v.20-21 Men: Er din fiende sulten, så gi ham mat, er han tørst, så gi ham å drikke. Gjør du det, samler du glødene kull på hans hode. La det onde ikke overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!

Rom. 14. 20, 23

Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall…  v.23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro er synd.

1. Kor. 8.

KRISTEN FRIHET OG HENSYNET TIL DE SVAKE.  Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, er det nok slik at vi alle har kunnskap. Men kunnskap gjør hovmodig, det er kjærligheten som bygger opp…  v.7-9 Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser fortsatt dette kjøttet som avgudsoffer fordi de pleide å dyrke avguder. Så blir deres samvittighet skitnet til fordi den er svak. Men mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi oppnår ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar være. Men pass på at friheten deres ikke fører de svake til fall!

1. Kor. 10.

ISRAEL I ØRKENEN SOM ET ADVARENDE EKSEMPEL.  v.2-4 Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, og alle spiste de den samme åndelige mat og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus

1. Kor. 10. 23-33

Jeg har lovt til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste. Alt kjøtt som spises på torget kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er. For jorden og det som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke troende inviterer dere og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld.  v.31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

1. Kor. 11. 17-34

HERRENS MÅLTID.  v.23b-26 I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.  v.29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms

1. Tim. 4. 3-5

Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn.

Hebr. 5. 12-14

Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.

Hebr. 13. 9

La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer! Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler, har aldri hatt nytte av det

Åp. 19. 17-20b

Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid! Dere skal få ete kjøttet av konger, hærfører og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store. Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer. Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det…