1. Mos. 18. 19-33

ABRAHAM BER FOR SODOMA OG GOMORRA.  v.19-26 Jeg har valgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan HERREN la Abraham få det han har lovet ham. Og HERREN sa: «Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor. Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.» Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for HERRENS ansikt. Abraham gikk nærmere å sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige? Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der? Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er? Da sa HERREN: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.»…  v.32-33 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.» Da HERREN var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.

Salme 33. 1-3

Rop av fryd for HERREN, dere rettferdige! Det er rett at de oppriktige synger lovsang. Pris HERREN til lyre, spill for ham på tistrenget harpe! Syng en ny sang for ham, spill vakkert og rop med jubel!

Salme 37. 16, 21, 39-40

Det lille den rettferdige har, er bedre enn de urettferdiges rikdom.  v.21 Den urettferdige låner og betaler ikke, den rettferdige er barmhjertig og gavmild.  v.39-40 De rettferdige får sin hjelp fra HERREN, han er deres vern i trengselens tider. HERREN hjelper dem og berger dem. Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem, for de søker tilflukt hos ham.

Salme 58. 12

Da skal menneskene si: «Ja, den rettferdige får sin lønn. Det finnes en Gud som dømmer jorden.»

Salme 92. 13-15

De rettferdige skyter opp som palmer, de vokser seg høye som sedrer på Libanon. De er plantet i HERRENS hus og blomstrer i forgårdene hos vår Gud. Ennå i alderdommen bærer de frukt, de er friske og frodige

Salme 97. 1, 4-5, 11-12

HERREN er konge! Jorden skal juble, fjerne kyster skal glede seg!  v.4-5 Hans lysglimt lyser opp verden, jorden ser det og skjelver. Fjellene smelter som voks for HERREN, for ham som er herre over hele jorden.  v.11-12 Lys bryter fram for den rettferdige og glede for de oppriktige av hjertet. Gled dere i HERREN, dere rettferdige, lovsyng hans hellige navn!

Salme 119. 75, 99, 102-104, 142, 160, 165

HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg…  v.99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud…  v.102-104 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg. Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier.  v.142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet…  v.160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig.  v.165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble

Fork. 9. 1-3

Ja, alt dette la jeg meg på hjertet for å prøve om de rettferdige og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite hva som ligger foran dem, om det er kjærlighet eller hat…  v.3 Dette er det onde med alt som skjer under solen, at det går alle på samme vis; menneskenes hjerte er fullt av det onde, uforstand har de i sinnet så lenge de lever, og siden går de til de døde

Jes. 11. 1-10

DEN RETTFERDIGE KONGEN.  En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans føtter. HERRENS ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for HERREN. Han skal ha sin glede i frykten for HERREN. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører…

Esek. 13. 19, 22

Dere vanhelliger meg hos folket mitt for noen never bygg og noen brødskalker når dere tar livet av mennesker som ikke skulle dø, og berger livet til andre som ikke skulle leve. Slik lyver dere for folket mitt, som gjerne hører på løgn.  v.22 Med løgn tar dere motet fra den rettferdige, selv om ikke jeg vil gjøre ham noe vondt. Og dere gir den urettferdige styrke, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve

Esek. 33. 10-20

DEN SOM GJØR RETT SKAL LEVE.  v.10-17 Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: «Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?» Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder. Når jeg sier om den rettferdige: «Han skal leve», men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø. Når jeg sier om den urettferdige:  «Han skal dø», men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt. Ingen av de synderne han gjorde, skal huskes mer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve. Nå vil vel folket si: «HERREN går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen vei som ikke er rett.  v.20 Dere sier at HERREN ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.

Hos. 14. 10

Hvem er så vis at han forstår dette, forstandig nok til å skjønne det? Ja, HERRENS veier er rette, de rettferdige vandrer på dem, men synderne snubler.

Mark. 2. 17

Jesus hørte det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

Luk. 1. 5-25

LØFTET OM  JOHANNES FØDSEL.  v.16-17 Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk»

Luk. 14. 7-14

BESKJEDENHET OG GJESTFRIHET.  v.8 «Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet…  v.11-14 For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»

Luk. 15. 4-7

SAUEN SOM BLE FUNNET IGJEN.  v.7 På samme måte blir det større glede i himmelen over èn synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Luk. 16. 14-15

Alt dette hørte fariseerne, og pengekjære som de var, hånte de Jesus. Da sa han til dem: «Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne

Luk. 18. 9-14

LIGNELSEN OM FARISEEREN OG TOLLEREN.  Til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på andre, fortalte Jesus denne lignelsen:…  v.14 Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

Apg. 24. 14-15

Men èn ting tilstår jeg (Paulus): Jeg dyrker ferenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde

Rom. 2. 1-16

MENNESKENES ANSVAR OVERFOR GUD.  v.1-3 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du fordømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt, og selv gjør det samme, mener du at du kan slippe unna Guds dom?  v.12-16 Alle som synder uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som synder under loven, skal dømmes etter loven. For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige. For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Og om det vitner også samvittigheten deres, når tankene anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.

Rom. 3. 21-31

RETTFERDIGHET VED TROEN.  Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus…

Rom. 4. 13-25

LØFTET TIL ABRAHAM.  For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag…  v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Rom. 5. 1-11

FRED MED GUD.  Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus…

Rom. 5. 12-21

ADAM OG KRISTUS.  v.19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige

Rom. 8. 28, 30

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.  v.30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort

Gal. 3. 1-14

LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE.  v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig.  v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes…  v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Gal. 5. 2-4, 6

Hør hva jeg, Paulus, sier dere: hvis dere lar der omskjære, vil ikke Kristus være til minste hjelp for dere. Jeg erklærer igjen: Hver den som lar seg omskjære, er forpliktet til å holde hele loven. Dere som vil bli rettferdige ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden  v.6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet

1. Tim. 1. 8-10

Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige, men for lovbrytere og ulydige, ugudelige og syndere, spottere og gudsfornektere, dem som driver hor, menn som ligger med menn, dem som driver med menneskehandel, løgnere og dem som sverger falskt, og alt annet som strider mot den sunne lære

Hebr. 10. 34, 38-39

Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer.  v.38-39 Min rettferdige skal leve ved tro; men trekker han seg unna, har min sjel ingen glede i ham. Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.

Hebr. 12. 22-23

Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring, til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som hår nådd fullendelsen,…

Jak. 4.13-5.6

ADVARSEL TIL SELVSIKRE OG RIKE.  5.1-3 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere! Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist, gullet og sølvet ruster bort og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter!  5.5-6 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen. Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.

2. Pet. 2. 7-8

Men han reddet den rettferdige Lot, som led under de holdningsløse menneskenes utsvevende liv. Ja, denne rettferdige mannen som bodde midt i blant dem, ble dag etter dag pint langt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde

1. Joh. 2. 1-2

Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens

Åp. 19. 7-9

La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand, og hun har fått seg en drakt av skinnende rent lin. Linet er de helliges rettferdiges gjerninger. Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord»