Job. 5. 17-18

Salig er den som Gud viser til rette. Du skal ikke forakte formaning fra Den veldige! For han sårer og han forbinder. Han knuser og hans hånd leger

Ordsp. 1. 1-7, 20-33

Ordspråk fra Salomo, sønn av David og konge i Israel. Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.   VISDOMMEN ROPER PÅ GATEN.  v.22 Dere uvitende, hvor lenge skal dere elske uvitenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott og dårene hate kunnskap?  v.29 For de hatet kunnskap, de valgte å ikke frykte HERREN, de ville ikke ha mitt råd, viste ingen respekt da jeg talte til rette…  v.33 Men den som hører på meg, bor trygt, i ro uten redsel for noe ondt.

Ordsp. 1. 8-9

Lytt min sønn, til din fars formaning, forkast ikke rettledning fra din mor! For det er en vakker krans om hodet, et kjede som pryder halsen din

Ordsp. 5. 5-6

EN FREMMED KVINNE.  v.5 Hennes fottrinn fører ned i døden, skrittene hennes går raskt mot dødsriket. Hun baner seg ikke vei som gir liv, hun er på villspor, men vet det ikke…  v.21 For HERRENS øyne ser hvor mannen går, og gjør alle hans stier jevne. Den urettferdige fanges av sin egen skyld, syndens reip holder ham fast. Han dør fordi han ikke lot seg formane, i sin store dumhet går han seg vill.

Ordsp. 6. 20-23

Hold fast på din fars bud, min sønn, forkast ikke rettledning fra din mor! Bind dem alltid i ditt hjerte, knytt dem om halsen! Når du går skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, skal de tale til deg. For budet er en lykt, rettledningen et lys, formaning og tilrettevisning er veien til livet

Ordsp. 8. 1-21

VISDOMMEN ROPER.  v.7 Min tunge taler sannhet, mine lepper avskyr urett. Hvert ord fra min munn taler om rettferd, de er ikke svikefulle og falske. De er gode for dem som forstår, og rette for dem som finner kunnskap. Ta imot min formaning heller enn sølv, og kunnskap framfor utsøk gull. For visdommen er bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun.  v.17-21 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker, finner meg. Hos meg er velstand og prakt, rettferd og varig rikdom. Min frukt er bedre enn det fineste gull, den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. Jeg går på rettferdighetens vei og holder meg på de rette stier. Jeg gir rikdom i eie til dem som elsker meg, og fyller skattkamrene deres.

Ordsp. 8. 22-36

VISDOMMENS OPPHAV.  HERREN bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til…  v.30-36 Jeg var byggmester hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt. Jeg lekte på hans vide jord og gledet meg med menneskene. Så hør på meg, barn! Salig er de som følger mine veier. Hør på formaningen og bli vise, forakt den ikke! Salige er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved dørene mine. For den som finner meg, finner livet og vinner velvilje hos HERREN. Men den som ikke finner meg, skader sin sjel. Alle som hater meg, elsker døden.

Apg. 2. 14-41, 47

PETER TALER PÅ PINSEDAGEN.  v.40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem. «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.»  v.47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Rom. 12.

DET KRISTNE LIVET.  Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste…  v.4-6 Vi har èn kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle en kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss… v.11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren!

2. Kor. 5. 11-21

FORSONINGENS TJENESTE.  v.14 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at en er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for han som døde og sto opp for dem…  v.19-20 For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilegner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!

Ef. 4. 1-16

KIRKENS ENHET.  Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: èn kropp, èn Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, èn Herre, èn tro, èn dåp, èn Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.  v.15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus

1. Tim. 4. 12-13

La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer…

1. Tim. 5.

FORSKJELLIGE GRUPPER I MENIGHETEN.  Bruk ikke harde ord om en eldre mann, men forman ham som en far. Forman unge menn som brødre, eldre kvinner som mødre, og unge kvinner som søstre, i all renhet…  v.17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning…  v.19 Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner…

1. Tim. 6. 1-2

Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.

1. Tim. 6. 17-19

Forman den som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sin lit håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.

Tit. 2.

DE KRISTENES LIV I VERDEN.  Men du skal undervise i samsvar med den sunne lære. Eldre menn skal være edruelige, verdige og forstandige og sunne i troen, kjærligheten og tålmodigheten. På samme måte skal eldre kvinner oppføre seg slik det sømmer seg for de hellige. De skal ikke fare med sladder eller være avhengige av mye vin, men være gode eksempler, så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, leve forstandig og rent, ta ansvar for hjemmet og underordne seg sine menn, slik at ikke Guds ord blir spottet. På samme måte skal du formane unge menn til å være forstandige i all sin ferd. Vær selv et forbilde i gode gjerninger!  La undervisningen din være uforfalsket og båret frem med alvor, og la forkynnelsen din være sunn og uangripelig, så enhver motstander blir til skamme fordi han ikke har noe vondt å si om oss…

Hebr. 12. 4-17

GUD OPPDRAR OSS.  v.5-11Har dere glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av. Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans herlighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den

1. Pet. 2. 11-25

Å LEVE I VERDEN.  Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen. Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.  v.15-16 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre det gode skal stoppe munnen på uforstandige og tankeløse mennesker. Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud