1. Mos. 32. 13-16

JAKOB GJØR SEG KLAR TIL Å MØTE ESAU.  Av alt det han eide, tok han ut en gave til broren Esau: to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler. Han overlot dyrene til slavene sine, flokk for flokk og sa til dem: «Dra foran meg, og la det være godt stykke mellom hver flokk!»

1. Mos. 34.

SIKEM OG DINA.  v.12 Krev en høy brudepris og en stor gave av meg! Jeg skal gi det dere vil ha, la meg bare få den unge jenta til kone»…

2. Mos. 25. 1-9

GAVER TIL HELLIGDOMMEN.  HERREN sa til Moses: Si til israelittene at de skal komme med en offergave til meg. Dere skal ta imot gaven fra hver den som gir av et villig hjerte…

2. Mos. 28. 31-43

ANDRE PRESTEKLÆR.  v.36-38 Du skal lage en plate av rent gull. På den skal du gravere inn som i et signet: «Helliget HERREN». Du skal feste den til en purpurblå snor, og den skal sitte på turbanen; framme på turbanen skal den sitte. Den skal være på Arons panne. Slik kan Aron bære den synden som henger ved de hellige ofrene som israelittene vier til HERREN når de bærer fram sine hellige gaver. Den skal alltid sitte på pannen hans, for at gavene skal være til glede for HERREN. v.42 Lag linbukser til dem for å dekke deres nakenhet…

2. Mos. 30. 17-21

BRONSEFATET.  HERREN sa til Moses: Du skal lage et vaskefat av bronse med understell av bronse. Det skal du plassere mellom telthelligdommen og alteret og fylle det med vann. Aron og sønnene hans skal vaske hendene og føttene i det. Når de går inn i telthelligdommen, eller trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne gaveoffer for HERREN, skal de vaske seg i vannet, så de ikke må dø. Det skal være en evig ordning for dem, for Aron og hans ætt, i slekt etter slekt.

2. Mos. 35. 4-29, 36. 5-7

GAVER TIL TELTHELLIGDOMMEN.  Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det HERREN har befalt: Dere skal gi en offergave til HERREN av det dere eier!…  35.20-21 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til HERREN. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjeneste der, og til de hellige klærne.  36.5-7 «Folket kommer med mer enn det som var nødvendig for å utføre det arbeidet HERREN har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja mer enn nok.

3. Mos. 22.

HELLIGE GAVER OG OFFER.  v.32-33 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg skal holdes hellig blant israelittene. Jeg er HERREN som helliger dere. Det var jeg som førte dere ut av Egypt for å være deres Gud. Jeg er HERREN

3. Mos. 22. 3-4a

Du skal si til dem: Dersom noen av etterkommerne deres, i slekt etter slekt, kommer nær de hellige gavene som israelittene vier til HERREN, mens han er uren, skal han støtes bort fra mitt ansikt. Jeg er HERREN. Ingen av Arons etterkommere som har hudsykdom eller utflod, skal spise av de hellige gavene før han er blitt ren…

3. Mos. 27.

INNLØSNING AV HELLIGE GAVER.  v.30-32 All tiende i landet, både av grøden på marken og av frukten på trærne, hører HERREN til. Den er viet til HERREN. Men skulle noen ønske og løse inn noe av tienden, skal han legge til en femtedel. All tiende av storfe og småfe, av alt som går under gjeterens stav, hvert tiende dyr, skal være viet til HERREN…

4. Mos. 16. 1-40

OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET.  v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham…  v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…

4. Mos. 18. 8-9

HERREN sa til Aron: Se, jeg gir deg ansvaret for alle offergavene jeg får. Alle hellige gaver fra israelittene gir jeg deg og dine sønner som deres del. Det skal være en evig forskrift. Av de høyhellige ofrene som blir tatt ut av ilden, skal dette være ditt: Alle ofrene deres, alle grødeoffer, syndoffer og skyldoffer, det som de bærer fram for meg som høyhellige ofre, alt dette skal tilhøre deg og dine sønner

4. Mos. 18. 17

Men de førstefødte av storfe, sau og geit kan du ikke løse ut; de er hellige. Blodet av dem skal du stenke på alteret, og fettet skal du brenne. Det skal være et gaveoffer til en duft som er behagelig for HERREN

4. Mos. 18. 32

Når dere bærer fram det beste av tienden, skal dere ikke pådra dere skyld. Da vil dere ikke vanhellige de hellige gavene fra israelittene, og dere skal ikke dø.

5. Mos. 16. 1-17

DE STORE HØYTIDENE.  v.5-6a Du har ikke lov til å slakte påskeofferet hjemme i noen av byene HERREN din Gud gir deg, men bare på det stedet som HERREN din Gud velger ut, og der han lar sitt navn bo.  v.10 Da skal du holde ukefesten for HERREN din Gud og bære fram de frivillige offer du lover, alt etter det som HERREN din Gud har velsignet deg med.  v.17 Enhver skal komme med den gaven han har råd til, alt etter den velsignelsen HERREN din Gud har gitt deg.

1. Kong. 5.

SALOMO FORBEREDER BYGGNINGEN AV TEMPELET.  v.7 Da Hiram hørte Salomos ord, ble han meget glad og sa: «Velsignet er HERREN i dag, han som har gitt David en så vis sønn til å styre dette store folket». Så sendte Hiram bud til Salomo og sa: «Jeg har motatt det budskapet du sendte meg. Jeg skal på alle måter gjøre som du ønsker med sedertrærne og sypressene…  v.10-11 Så lot Hiram Salomo få det han ville av sedertrær og sypresser. Og Salomo ga Hiram tjue Yusen kor hvete til hans husholdning og tjue kor olje av fin oliven. Så mye sendte han til Hiram år etter år

1. Kong 10. 9-11, 13

Velsignet være HERREN din Gud, som hadde slik godvilje for deg at han ga deg Israels trone. Fordi HERREN alltid har Israel kjær, har han gjort deg til konge, for at du (Salomo) skal fremme rett og rettferd. Så ga hun (dronningen av Saba) kongen ett hundre og tjue talenter gull, balsamoljer i store mengder og edelstener. Det har aldri siden kommet slik mengde med balsamoljer til landet som det dronningen av Saba ga kong Salomo. Hirams (konge) flåte som hentet gull fra Ofir, hadde også med seg store mengder sandeltre og edelstener derfra.  v.13 Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun hadde lyst på og ba om, i tillegg til det som det sømmer seg en mektig konge som Salomo. Så brøt hun opp og dro hjem til sitt land sammen med tjenerne sine.

1. Krøn. 29. 1-9, 10-19

FRIVILLIGE GAVER TIL TEMPELBYGGET.  v.3 I glede over min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv til min Guds hus, foruten alt jeg allerede har skaffet til veie for telthelligdommen…  v.6 Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og for Israels stammer, tusenmannsførere og hundremannsførere og lederne for kongens arbeid.  v.9 Folket gledet seg over deres gavmildhet, for av et helt hjerte kom de med sine frivillige gaver til HERREN. Også kong David gledet seg stort.  v.10-19 DAVIDS LOVPRISNING.  v.14 For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg. Det vi gir, kommer fra din hånd

2. Krøn. 31.

TEMPELREFORMEN.  v.5-6 Så snart dette påbudet ble kjent, kom israelittene med en stor mengde av førstegrøden, av korn og ny vin, fin olje og honning og av alt de ellers dyrket på marken. De kom også med riktig tiende av alt. De israelittene og judeerne som bodde i byene i Juda, ga også tiende av storfeet og småfeet, og de kom med hellige gaver som var vigslet til HERREN deres Gud. De bar dem fram og la dem i haug etter haug

2. Krøn. 32. 1-23

KONG SANHERIB ANGRIPER JUDA.  v.10 «Så sier Sanherib, kongen av Assur: Hva er det dere stoler på, siden dere blir værende i Jerusalem under beleiringen? Hiskia villeder dere, og han vil la dere dø av sult og tørst når han sier: `HERREN vår Gud skal redde oss fra assyrerkongens hånd.`  v.17 Sanhrib skrev også brev for å håne HERREN, Israels Gud, og han spottet han slik: «Like lite som folkeslagenes guder rundt om i landene har reddet sine folk fra min hånd, like lite skal guden til Hiskia kunne redde sitt folk.  v.20 Kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, ba og ropte til himmelen…  v.22-23 Slik frelste HERREN Hiskia og dem som bodde i Jerusalem, fra Sanherib av Assur og fra alle andre fiender, og han ga dem ro på alle kanter. Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til HERREN og med verdifulle ting til Juda kongen Hiskia. Han ble høyt ansett blant alle folkeslag etter dette.

Esra 1. 2-4, 6

«Så sier Kyros, kongen av Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere hører til hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for HERREN, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»…  v.6 Alle naboene støttet dem med sølvkar og gull og gods, budskap og andre verdifulle ting. De kom også med frivillige gaver

Esra 7. 12-16

«Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esra, skriftlærd i himmelens Guds lov. Vær hilset! Dette påbudet gir jeg: Alle i mitt rike av Israels folk, også prester og levitter, som vil reise til Jerusalem sammen med deg, kan få reise. For du er sendt av kongen og de sju rådgiverne hans for å undersøke forholdene i Juda og Jerusalem ut fra min Guds lov, som du har i din hånd. Du skal ta med deg sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem, og alt sølvet og gullet som du finner i hele provinsen Babel, sammen med de gavene som folket og prestene frivillig gir til sin Guds hus i Jerusalem

Neh. 8. 1-12

ESRA LESER OPP LOVEN.  v.10 Han sa så til dem: «Gå og spis fete retter og drikk søt vin, og send mat som gaver til dem som ikke har noe! For denne dagen er hellig for vår HERRE. Vær ikke bedrøvet! For gleden i HERREN er deres styrke»

Est. 9. 18-19, 20-32

Men jødene i Susa samlet seg både den trettende og den fjortende dagen. De hvilte den femtende dagen og gjorde den til en fest og glede. Derfor er det at jødene som bor i bygder og landsbyer, gjør den fjortende dagen i måneden adar til en dag for glede, fest og gjestebud, en dag da de sender mat som gaver til hverandre.  v.20-32  PURIM-FESTEN.  v.26 (Pur – fordi Haman hadde kastet pur vedr. jødene)

Salme 65. 12-14

Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom, beitene i ødemarken flyter over, haugene smykker seg med jubel. Markene kler seg med sauer, dalene svøper seg i korn. De roper av glede, de synger.

Ordsp. 22. 2, 7, 16, 22-23

Rik og fattig møtes, HERREN har skapt dem begge.  v.7 Den rike er herre over den fattige, den som låner, blir slave under långiveren.  v.16 Den som undertrykker fattige for selv å bli rik, og den som gir gaver til rike, lider bare tap.  v.22-23 Ran ikke en fattig fordi han er fattig, knus ikke den hjelpeløse i retten. For HERREN vil føre saken for dem og røve livet fra røverne

Jer. 31. 6, 12

Ja, det kommer en dag da vaktmenn skal rope på Efraim-fjellet: Kom, la oss dra opp til Sion, til HERREN vår Gud.  v.12 De skal komme og juble på Sion-høyden, stråle av glede over HERRENS gode gaver: Korn, ny vin og fin olje, sauer og okser. Selv skal de være som en vannrik hage; de skal ikke lenger lide nød

Esek. 20. 30-31

Derfor skal du si til Israels hus: Så sier HERREN GUD: Vil dere gjøre dere urene på samme måte som fedrene deres og løpe etter de motbydelige gudene deres med hor i blikket? Når dere kommer med gaver og lar barna deres gå gjennom ilden, blir dere ennå i dag urene ved alle avgudene. Og så skulle jeg la dere spørre meg om råd, israelitter? Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg lar ikke dere spørre meg om råd.

Mal. 3. 6-12

KOM MED HELE TIENDEN.  v.8-10 Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven! Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket! Kom med hele tienden til forrådskammertet så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier HERREN over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål

Matt. 6. 1-4

GAVER TIL DE FATTIGE.  Pass dere for å gjøre gode gjerninger foran øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres far i himmelen. Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklere gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre håden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som er i det skjulte, skal lønne deg.

Mark. 12. 41-44

DEN FATTIGE ENKENS GAVE.  v.43-44 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga det av sin fattigdom, alt hun eide, det hun hadde å leve av.»

Luk. 11. 1-13

JESUS LÆRER DISIPLENE Å BE.  v.2 «Når dere ber, skal dere si: Far! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. Gi oss hver dag vårt daglige brød. Tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og la oss ikke komme i fristelse.»  v.9-10 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for.  v.13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige Ånd til dem som ber ham!»

Luk. 11. 37-53

MOT DE SKRIFTLÆRDE OG FARISEERNE.  v.39 Men Herren sa til ham: «Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap…  v.41 Gi heller det dere har i beger og fat, som gave til de fattige, så blir alt rent for dere

Luk. 12. 13-21, 33-34, 48

LIGNELSEN OM DEN RIKE BONDEN.  v.20-21 Men Gud sa til ham: `Uforstandig menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?` Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.  v.33-34 Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger. For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være.  v.48 Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.

Apg. 3.

PETER HELBREDER OG FORKYNNER.  v.2-6 Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra morsliv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes ba han om en gave. De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi til deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!» Og han grep han i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene…  v.10-11 De kjente ham igjen og visste at det var han som pleide å sitte ved Fagerporten og tigge om gaver, og de ble slått av undring og forferdelse over det som hadde hendt ham. Mannen holdt seg nær til Peter og Johannes, og fulle av undring stimlet folket sammen rundt dem i Salomos søylehall. Da Peter så det, begynte han å tale til folket: …  v.16 Ved troen på Jesu navn har dette skjedd, for det navnet har gitt styrke til denne mannen som dere både ser og kjenner. Den tro vi får gjennom dette navnet, har gitt mannen full førlighet igjen, slik dere alle kan se…  v.19 Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut

Apg. 8. 14-20, 24

Apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt i mot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de kunne få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. De la hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den Hellige Ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!  v.24 Da sa Simon: «Dere må be for meg, så jeg ikke blir rammet av det dere har sagt»

Apg. 10.

PETER OG KORNELIUS.  v.3-5 En dag ved den niende time hadde han et syn. Han så tydelig en Guds engel som kom inn til ham og sa: «Kornelius!» Kornelius stirret på ham og sa forferdet: «Hva vil du herre?» Engelen svarte ham: Dine bønner og gaver til de fattige har steget opp til Gud, så han er blitt minnet om deg. Nå skal du sende noen menn til Jaffa for å hente en mann ved navn Simon med tilnavnet Peter…  v.9-16 Dagen etter mens de var underveis og nærmet seg Jaffa, gikk Peter opp på taket for å be; det var ved den sjette time. Han ble sulten og ville spise. Mens de holdt på å lage maten, kom han i ekstase. Han så at himmelen hadde åpnet seg, og at noe dalte ned, det så ut som en stor duk som ble firt ned mot jorden etter de fire hjørnene. I den var alle slags firbente dyr og krypdyr som lever på jorden, og alle slags fugler under himmelen. Og en stemme sa til ham : «Stå opp, Peter, slakt og spis!» Men Peter svarte: «Det kan jeg ikke, Herre!» For jeg har aldri spist noe vanhellig og urent.» For andre gang talte stemmen til ham: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.» Dette hendte tre ganger, og så ble duken tatt opp til himmelen igjen…  v.28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillat for en jøde og omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent

Apg. 10. 45-47

De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over Den Hellige Ånds gave også ble løst ut over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: «Disse har fått den Hellige Ånd slik som vi. Kan da noen nekte dem vannet og hindre dem i å bli døpt?» Så bød ham dem at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå ba de ham bli hos dem noen dager.

Apg. 11. 1-18

PETER I JERUSALEM.  Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.  v.16-18 Da husket jeg Herrens ord, at han sa: `Johannes døpte med vann, men dere skal døpe med den Hellige Ånd.` Når Gud har gitt dem den samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle hindre Gud?» Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»

Apg. 11. 29-30

Da ble disiplene enige om at hver av dem skulle gi så mye han kunne avse, for å hjelpe de av søsknene som bodde i Judea. Dette gjorde de, og de sendte gaven med Barnabas og Saulus til de eldste.

Apg. 21. 8-11

Neste dag dro vi derfra og kom til Cæsarea, hvor vi tok inn hos evangelisten Filip, en av de sju. Hos ham ble vi boende. Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. Da han hadde vært der i flere dager, kom en profet som het Agabos ned fra Juda. Han oppsøkte oss og tok belte til Paulus, og med det bandt han hendene og føttene sine. Så sa han: «Dette sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere han til hedningene»

Rom. 5. 12-21

ADAM OG KRISTUS.  v.15-17 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større. Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.  v.20-21 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Rom. 9. 1-5, 6-29

GUDS GAVER TIL ISRAEL.  v.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, pakten, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. De har fedrene, og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.  v.6-29 GUD UTVELGER SITT FOLK.  Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke alle som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er født av løftet, regner han som Abrahams ætt…

Rom. 15. 26-27

For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver…

1. Kor. 4. 7

Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave?

1. Kor. 12.

NÅDEGAVENE.  Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem…  v.4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.  v.7-11 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik det tjener til det gode. For ved èn og samme Ånd blir det gitt èn å tale visdom, en annen å formidle kunnskap, èn får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en ennen får nådegaver til å helbrede, og èn får kraft til å gjøre under. Èn får en gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, èn får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil…  v.28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.  v.31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene!

2. Kor. 8. 1-15

MENIGHETENE I MAKEDONIA SOM FORBILDE.  v.2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. De ga etter evne og frivillig, det kan jeg bevitne. De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss. Og de ga ikke bare slik vi håpet, men ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.  v.12-15 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel.

2. Kor. 9.

VILJE TIL Å GI.  v.6-8 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.  v.14-15 Og de vil be for dere og lengte etter dere fordi Gud har gitt dere denne overveldende nåden. Gud være takk for sin usigelige gave!

Ef. 2. 8-10

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Ef. 4. 7-8

Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver…

Hebr. 5.11-6.8

ADVARSEL MOT FRAFALL.  5.12-14 Etter så lang tid burde dere selv være lærere, men dere trenger noen som på nytt kan lære dere det første og grunnleggende i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For den som lever på melk, er et spebarn og forstår seg ikke på budskapet om rettferdighet. Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.  6.4-6 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd, har fått smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds sønn på nytt og gjør han til spott

Hebr. 9. 1-10

GUDSTJENESTEN I DEN GAMLE PAKT.  Også den første pakten hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.  v.8-9 Dermed viser den Hellige Ånd at veien inn i helligdommen ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste rommet ennå står. Dette er et bilde på den tiden som nå er. De bærer fram gaver og offer som ikke kan gjøre dem som dyrker Gud, fullkommen når det gjelder samvittigheten…

Hebr. 10. 1-18

KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN.  Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.  v.14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges fullkomne

Hebr. 13. 1-6

GLEM IKKE Å GJØRE DET GODE.  Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester uten å vite det. Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.  v.5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke

Jak. 1. 2-18

TRO I PRØVELSE OG FRISTELSE.  Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper den utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noe mangel.  v.16-18 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken! All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger. Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt.

Åp. 22. 17-18

Ånden og bruden sier: «Kom!» og den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave. Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham alle de plagene som det er skrevet om i denne boken…