2. Mos. 33. 12-23

HERREN LOVER Å GÅ MED.  Moses sa til HERREN: «Se, du sier at jeg skal føre dette folket opp, men du lar meg ikke vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne. Hvis det er slik at jeg har funnet nåde for dine øyne, så vis meg nå din vei, så jeg kan lære deg å kjenne og finne nåde hos deg. Husk at dette er ditt folk!»…  v.17 Da sa HERREN til Moses: «Også dette som du ber om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»   v.19 Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut for deg navnet HERREN. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over

5. Mos. 1. 19-33

MOSES SENDER SPIONER INN I LANDET.  v.29 Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem! HERREN deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik dere med egne øyne så at han gjorde i Egypt…

Jes. 44. 21-28

HERREN LØSER ISRAEL UT.  v.26 Jeg bekrefter mine tjeneres ord og gjennomfører den planen mine sendebud har forkynt. Jeg sier om Jerusalem: «Hun skal være betrodd» og om byene i Juda: «De skal bygges opp igjen, og jeg skal gjenreise ruinene»

Jer. 1. 4-10

HERREN KALLER JEREMIA TIL PROFET.  v.6-8 Men jeg sa: «Å Min HERRE og GUD! Se, jeg kan ikke tale, jeg er for ung!» Da sa HERREN til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si. Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg, sier HERREN»

Jer. 28. 15-17

Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: «Hør, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, men du har fått dette folket til å stole på løgn. Derfor sier HERREN: Se, nå sender jeg deg bort fra jorden! I år skal du dø, for du forkynte frafall fra HERREN.» Profeten Hananja døde samme året, i den sjuende måneden.

Matt. 9. 36-38

Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Matt. 10. 16-31

FORFØLGELSER VIL KOMME.  Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!…  v.26 Vær ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent.  v.28 Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete

Apg. 13. 1-3

PAULUS OG BARNABAS SENDES UT.  v.2-3 En gang mens de fastet sa Den Hellige Ånd: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til oppgaven jeg har kalt dem til.» Etter faste og bønn la de hendene på dem og lot dem reise.

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.17b-18 Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget

Ef. 6. 10-20

GUDS RUSTNING.  v.18-20 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal.

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden…  v.4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»  v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.  v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket