Velg en side

2. Mos. 6. 2-13

HERREN VIL FRI FOLKET UT.  v.4-8 Og jeg opprettet min pakt med dem for å gi dem landet Kanaan, det landet de bodde i som innflyttere. Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt. Si derfor til israelittene: Jeg er HERREN. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt. Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er HERREN»

2. Mos. 32.-33.6

GULLKALVEN.  v.30-35 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres.» Så vendte Moses tilbake til HERREN og sa: «Dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Tilgi nå syndene deres! Kan du ikke det, så stryk meg ut av boken du skriver i.» Da svarte HERREN: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. Gå nå å led folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på regnskapets dag skal jeg gjøre opp regnskap med dem for syndene deres.» Slik straffet HERREN folket fordi de hadde fått laget gullkalven, den som Aron hadde laget.

2. Mos. 34. 7-9

Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd. Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa. «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakka folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»

3. Mos. 17. 10-11

Enhver fra Israels hus eller blant innflytterne som bor hos dem, som spiser blod, skal jeg vende meg mot og støte ut fra folket hans. For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det

3. Mos. 19. 20-21a

Det kan hende at en mann har samleie med en kvinne. Hun er en slavekvinne som er lovet bort til en annen mann, men er ennå ikke frikjøpt eller frigitt. Da skal det straffes. De skal ikke dø, for hun er ikke fri, men han skal komme med et skyldoffer til HERREN…

3. Mos. 20. 1-8

DERE SKAL VÆRE HELLIGE.  v.6 Den som vender seg til gjenferd og spådomsånder, driver hor og holder seg til dem, vil jeg vende meg mot og støte ut av folket

3. Mos. 26. 14-16, 27

Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øyene slukner og livskraften forsvinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det…  v.27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres…

4. Mos. 16. 1-40

OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET.  v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham…  v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…

4. Mos. 18. 1

HERREN sa til Aron: Du og dine sønner og din fars slekt etter deg skal bære straffen for synder mot helligdommen. Du og dine sønner etter deg skal bære straffen for synder mot prestetjenesten deres

5. Mos. 13.

STRAFFEN FOR DEM SOM LOKKER TIL FRAFALL.  Det kan hende at det står fram en profet eller en som har drømmesyner, hos deg og lover deg et tegn eller under. Så skjer det tegnet eller underet han forutsier, men samtidig sier han: «Kom, la oss følge andre guder» – som du ikke kjenner – «og la oss dyrke dem.» Da skal du ikke høre på det som en slik profet eller drømmeseer sier. For da er det HERREN deres Gud som vil sette dere på prøve og se om dere elsker HERREN deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel…  v.6-8 Det kan hende at din bror, din mors sønn, eller din sønn eller datter eller din kone som du tar i favn, eller din kjæreste venn lokker deg i hemmelighet og sier: «La oss gå bort og dyrke andre guder» – guder som verken du eller dine fedre har kjent, guder som dyrkes av folkene omkring dere, enten nær eller fjernt, fra den enden av jorden til den andre. Da skal du ikke gi etter å høre på ham. Du må ikke vise ham medfølelse og ikke skåne eller dekke ham…

5. Mos. 21. 18-21

Det kan hende at en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far og mor og ikke adlyder dem, selv om de straffer ham. Da skal faren og moren ta ham og føre ham til de eldste i byen, tilbyporten, og si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er trassig og opprørsk og vil ikke høre på det vi sier. Han er en fråtser og dranker!» Da skal alle mennene i byen steine han i hjel. Du skal utrydde det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt

5. Mos. 21. 22-23

Når en mann får dødsstraff og han blir henrettet og hengt opp på et tre, skal du ikke la den døde kroppen bli hengende på treet, men gravlegge ham samme dag. For den som blir hengt opp, er forbannet av Gud. Du skal ikke gjøre det urent det landet som HERREN din Gud vil gi deg i eie.

5. Mos. 25. 1-3

Om det kommer til en tvist mellom to menn, skal de møtes for retten, som skal ta saken opp til dom. De skal frikjenne den som har rett og dømme den som er skyldig. Hvis den skyldige skal straffes med slag, skal dommeren la ham legge seg ned, og i hans nærvær skal de gi han så mange slag som skylden hans tilsier. Førti slag kan de gi ham, ikke mer. Gir de ham flere, blir din landsmann æreløs i dine øyne

1. Sam. 12. 14

Hvis dere frykter HERREN, tjener ham og lytter til hans røst, og hvis dere ikke setter dere opp mot hans ord, men følger HERREN deres Gud, både dere og kongen som hersker over dere, skal det gå godt. Men hvis dere ikke vil lytte til HERRENS røst og setter dere opp mot hans ord, skal HERRENS hånd ramme dere slik den rammet fedrene deres

1. Sam. 26.

DAVID SPARER SAUL ENDA ENGANG.  v.9-10 Men David svarte Abisjai: «Drep han ikke! Hvem kan ustraffet legge hånd på HERRENS salvede?» Og han fortsatte: «Så sant HERREN lever, HERREN skal selv slå han, enten han dør når hans time kommer, eller han faller i krig…

2. Kong. 19.

HERREN BERGER JERUSALEM.  v.4 Kanskje HERREN din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje HERREN din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»  v.15-16 Hiskia ba til HERREN og sa: «HERRE, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du har skapt himmelen og jorden. HERRE, vend øret til og hør! HERRE, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud…  v.19 Men nå, HERRE, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, HERRE, er Gud.»  v.35 Den natten gikk HERRENS engel ut og slo i hjel et hundre og åttifemtusen mann i assyrernes leir

2. Krøn. 24. 17-27

KONGENS FRAFALL OG STRAFF.  v.20 Da kom Guds ånd over Sakarja, sønn av presten Jojada. Han trådte fram for folket og sa til dem: «Så sier Gud: Hvorfor bryter dere HERRENS bud? Dere kommer ikke til å lykkes. Dere har forlatt HERREN, derfor forlater han dere»

Jes. 24. 16b-23

DEN SISTE TRENGSEL.  v.19-23 Jorden revner og rister, jorden vakler og vingler, jorden skjelver og skaker. Jorden sjangler som en drukken og svaier som et skur. Synden ligger tungt på den, den faller og reiser seg ikke mer. Den dagen skal HERREN straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden. De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff. Da skal månen bli til spott og solen til skamme. For HERREN over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem. Hans eldste skal se hans herlighet.

Jes. 27. 1

Den dagen skal HERREN straffe med sitt harde og store og sterke sverd den flyktende slangen, Leviatan. Han skal drepe uhyret i havet.

Jes. 39.

SENDEBUDENE FRA KONGEN AV BABEL.  v.6 Se dager skal komme da alt som er i slottet ditt, det som fedrene har samlet til denne dag, skal føres bort til Babel. Ingen ting skal bli tilbake, sier HERREN

Jes. 53. 2-5

Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet

Jes. 66. 18-24

FRELSEN OG STRAFFEN BLIR FULLENDT.  Jeg vet hva jeg gjør og hva jeg tenker, jeg kommer for å samle alle folkeslag og tungemål. De skal komme og se min herlighet. Jeg setter et tegn blant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkeslagene i Tarsis, Put, Lud, Mesjek med buen, Tubal og Javan, til de fjerne kystene som ikke har hørt ryktet om meg og ikke har sett min herlighet. De skal fortelle om min herlighet blant folkeslagene…

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren,…

Jer. 5. 9-14, 26-31

HVORFOR SLULLE JEG TILGI DETTE?  v.9-13 Skulle jeg ikke straffe dem for dette, sier HERREN, skulle jeg ikke hevne meg på et folkeslag som dette? Gå opp på terrassene i vinmarken og ødelegg dem, men ikke helt! Fjern vinrankene, for de hører ikke HERREN til. For de har vært troløse mot meg, både Israels og Judas hus, sier HERREN. De fornekter HERREN og sier: «Han finnes ikke, ulykken kommer ikke over oss, sverd og sult skal vi ikke se. Profetene skal bli til vind. De har ikke ordet i seg, slik skal det gå med dem».  v.26-31For det finnes urettferdige i folket mitt. De ligger på lur som fuglefangere i dekning, setter feller og fanger mennesker. Som en kurv full av fugler slik er husene deres. De er fulle av svik. Derfor er de blitt store og rike, tykke og fete. Det flommer over av onde ord: De dømmer ikke rett så farløse kan vinne fram med sin sak, og de hjelper ikke fattige til deres rett. Skulle ikke jeg straffe dem for dette, sier HERREN, skulle ikke jeg hevne meg på et folkeslag som dette? Forferdelige og grufulle ting skjer i landet. Profetene taler løgn, prestene styrer etter deres råd, og folket mitt vil ha det slikt. Men hva vil dere gjøre når dette tar slutt?

Jer. 9. 25-26

UOMSKÅRNE HJERTER.  Se, dager skal komme, sier HERREN, da jeg vil straffe alle som er omskåret på kroppen. Egypt, Juda, Edom, amonittene, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle folkeslag er uomskåret, og hele Israels hus har uomskårne hjerter.

Jer. 15. 1-9

INGEN MEDYNK MED FOLKET.  HERREN sa til meg: Om så Moses og Samuel sto foran meg, ville jeg ikke ha medfølelse med dette folket. Send dem fra meg, de skal gå bort! …  v.3-4 Jeg sender mot dem fire slags straffedommer, sier HERREN: Sverd til å drepe, hunder til å slepe bort, fuglene under himmelen og dyrene på marken til å ete og ødelegge. Jeg gjør dem til en skrekk for alle riker på jorden på grunn av det som Juda-kongen Manasse, Hiskias sønn, har gjort i Jerusalem

Jer. 19.14-20.6

JEREMIA BLIR STRAFFET.  20.1-2 Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i HERRENS hus, hørte Jeremia tale disse profetiske ordene. Da slo Pasjhur profeten Jeremia og satte ham i gapestokken ved den øvre Benjaminporten, som fører inn til HERRENS hus …

Jer. 23. 1-3

HERREN SETTER INN NYE GJETERE.  Ve dere gjetere som leder vill og sprer sauene jeg har på beite, sier HERREN. Derfor sier HERREN, Israels Gud, om de gjeterne som gjeter folket mitt: Dere har spredt sauene mine og drevet dem bort. Dere har ikke tatt dere av dem. Nå skal jeg ta meg av dere og straffe dere for det onde dere har gjort, sier HERREN …

Jer. 25. 12

Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier HERREN, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid

Jer. 32. 16-19, 27

Jeg ba til HERREN etter at jeg hadde gitt skjøtet til Baruk, sønn av Neria: Å, min HERRE og GUD! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingenting er umulig for deg. Du viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd, men sender straffen for fedrenes skyld i fanget på barna deres. Du store og veldige Gud, HERREN over hærskarene er ditt navn, du er stor i råd og mektig i gjerning. Du holder øye med menneskenes veier, du gir hver enkelt etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger…  v.27 Se, jeg, HERREN, er Gud for alt som lever. Finnes det noe som er umulig for meg?

Esek. 5. 11

Derfor, så sant jeg lever, sier HERREN Gud: Fordi du har gjort helligdommen min uren med alle de motbydelige og avskyelige gudene dine, skal jeg også bruke rakekniven. Jeg vil ikke vise medfølelse og ikke skåne deg

Esek. 6.

STRAFFEN FOR ISRAELS AVGUDSDYRKELSE.  v.6-7 Overalt der dere bor, skal byene legges i ruiner og offerhaugene bli forlatt. Avgudene deres knuses og blir borte. Røkelsesaltrene hugges ned, og alt dere har laget, blir utslettet. De drepte skal slenges midt iblant dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN

Esek. 8.

AVGUDSDYRKELSE VED TEMPELET.  v.17-18 Da sa han til meg: «Har du sett det, menneske? Er det ikke nok at Judas hus driver med alt det avskyelige som de gjør her? For de fyller landet med vold, og slik gjør de meg rasende. Se hvordan de holder vinranken opp foran nesen. Så vil jeg også handle i vrede. Jeg viser ingen medfølelse, jeg skåner dem ikke. Om de roper aldri så høyt i øret på meg, hører jeg ikke på dem.»

Esek. 14. 21-22

For så sier HERREN GUD: Selv om jeg sender mine fire onde straffedommer over Jerusalem – sverd, sult, villdyr og pest – for å utrydde både mennesker og dyr av byen, skal en rest av overlevende likevel bli igjen der, sønner og døtre som skal føres ut…

Esek. 16.

JERUSALEMS TROLØSHET OG STRAFF.  v.38-39 Jeg dømmer deg til å bli straffet for ekteskapsbrudd og drap, jeg rammer deg med blod og harme og sjalusi. Jeg overgir deg i elskernes hender, og de skal bryte ned din forhøyning og ødelegge dine hauger. De river av deg klærne, tar dine fine smykker og lar deg ligge der naken og avkledd

Esek. 23.

DE TO SØSTRENE.  HERRENS ord kom til meg: Menneske, det var to kvinner, døtre av en og samme mor. De horet i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der klemte de på brystene deres, der tok de på de jomfruelige brystene. Den eldste het Ohola, og søsteren het Oholiba. De ble mine og fødte sønner og døtre. – Navnet Ohola står for Samaria, og Oholiba står for Jerusalem.  v.49 Jeg gir dere igjen for skamløsheten, dere må selv bære straffen for den syndige avgudsdyrkelsen. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN GUD.

Esek. 39. 1-20

HERREN STRAFFER GOG.  v.7-8 Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke la mitt navn vanhelliges mer. Da skal folkeslagene kjenne at jeg, HERREN, er hellig i Israel. Se, jeg kommer, det skal skje, sier HERREN GUD. Dette er dagen jeg har talt om

Hos. 9. 1-9

GJENGJELDELSEN KOMMER.  v.7 Straffens dager er kommet, gjengjeldelsens dager er kommet, det skal Israel få merke…

Hos. 12.

HERREN VIL STRAFFE JAKOB.  v.3 HERREN fører sak mot Juda, han vil straffe Jakob for hans ferd, gjengjelde det han har gjort…  v.7 Og du skal vende tilbake ved Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud!

Nah. 1. 2-10

HERRENS MAKT OG GODHET.  v.2-3 HERREN er en nidkjær Gud som tar hevn. HERREN tar hevn og er full av harme, HERREN tar hevn over motstanderne, han holder fast på vreden mot fiendene. HERREN er sen til vrede, hans makt er stor. HERREN unnlater ikke å straffe. Gjennom virvelvind og storm går hans vei, skyer er støvet under hans føtter

Sef. 3. 1-8

JERUSALEMS SYND OG STRAFF.  Ve den trassige, tilsølte byen, hun som undertrykker! Hun adlyder ingen, tar ikke imot formaning, stoler ikke på HERREN, holder seg ikke nær til sin Gud…  v.8 Derfor, vent på meg, sier HERREN, til den dagen jeg står frem som vitne. For det er min rett å samle folkeslag og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i ilden fra min lidenskap skal hele jorden fortæres.

Sak. 5. 3b-4

Ennå har ikke de som stjeler, fått straff etter forbannelsen, og heller ikke de som sverger. Nå sender jeg den ut, sier HERREN over hærskarene. Den skal komme inn i huset til den som stjeler, og inn i huset til den som sverger falskt med mitt navn. Den skal slå seg til i huset og ødelegge det, både treverk og stein.»

Sak. 10. 3-12

ISRAEL SKAL SAMLES IGJEN.  Min harme flammer opp mot gjeterne, og bukkene vil jeg straffe. Men HERREN over hærskarene vil se til sin flokk, Judas hus, og gjøre dem til sin stolte stridshest…  v.7 De skal være som helter fra Efraim, hjertet deres skal glede seg som av vin. Barna skal se og glede seg, deres hjerte skal juble i HERREN

Matt. 25. 31-46

DOMMEN.  Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene…  v.34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side…  v.41 Så skal han si til dem på venstre side…  v.46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Rom. 1. 24-27

De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud de til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. På samme måte sluttet menn å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse

Rom. 3. 21-31

RETTFERDIGHET VED TROEN.  Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus…

1. Tess. 4. 1-12

FREMSKRITT I HELLIGHET OG KJÆRLIGHET.  v.3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.  v.6-8 Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. Den som avviser dere, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd

2. Tess. 1. 3-12

DOMMEN NÅR HERREN KOMMER TILBAKE.  v.6-9 For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydig mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt,…

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham…  v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden.  v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Hebr. 10. 28-31

Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han er blitt helliget ved og spottet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt : Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Hebr. 12. 4-17

GUD OPPDRAR OSS.  v.5-11Har dere glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser. For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av. Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette! Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet? For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans herlighet. All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den

1. Pet. 2. 20-21

Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det er jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor

2. Pet. 2.

FALSKE LÆRERE.  v.2 Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.  v.9-13 Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag, først og fremst de som følger de urene lystene i sitt kjøtt og blod og forakter Herrens myndighet. De er frekke og selvsikre og spotter de himmelske makter uten å skjelve. Selv ikke englene, som står høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de fører fram anklager fra Herren mot slike makter. Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som er av naturen bestemt til å bli fanget og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall og lide vondt som lønn for sin urett. De nyter å svire ved høylys dag. De er skamflekker til skjensel for dere når de spiser sammen med dere og mesker seg, nytelsessyke som de er.  v.17-19 Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i viden. Det dypeste mørke har de i vente. For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier. Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av

1. Joh. 4. 7-21

GUD ER KJÆRLIGHET. Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss…  v.16b Gud er kjærlighet og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.  v.18-21 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først. Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Jud. 7, 16-17

På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.  v.16-17 Dette er folk som murrer og klager over sin skjebne, men som lever etter sine egne lyster. Med munnen taler de store ord, og de smigrer andre når de har nytte av det. Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesus Kristi apostler da de sa til dere: «I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster»