2. Mos. 32.-33.6

GULLKALVEN.  v.30-35 Dagen etter sa Moses til folket: “Dere har gjort en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til HERREN; kanskje kan jeg skaffe soning for synden deres.” Så vendte Moses tilbake til HERREN og sa: “Dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. Tilgi nå syndene deres! Kan du ikke det, så stryk meg ut av boken du skriver i.” Da svarte HERREN: “Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok. Gå nå å led folket dit jeg har sagt deg! Se, min engel skal gå foran deg. Men på regnskapets dag skal jeg gjøre opp regnskap med dem for syndene deres.” Slik straffet HERREN folket fordi de hadde fått laget gullkalven, den som Aron hadde laget.

Jos. 1. 8-9

Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går”

2. Kong. 22.

KONG JOSJIA OG BOKRULLEN.  v.8 Da sa øverstepresten Hilkia til riksskriveren Sjafan: “Jeg har funnet en bokrull med loven i HERRENS tempel”…  v.11-13 Da Josjia hørte det som sto i bokrullen, flerret han klærne sine. Så ga han denne befalingen til presten Hilkia og til Ahikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mika, riksskriveren Sjafan og kongsmannen Asaja: “Gå og søk råd hos HERREN for meg og for folket, og for hele Juda, om innholdet i denne bokrullen som er funnet. For stor er HERRENS harme som har flammet opp mot oss fordi våre fedre ikke hørte på det som står i denne bokrullen, og ikke gjorde alt som er forskrevet oss”

2. Kong. 23. 3

Kongen (Josjia) stilte seg opp ved søylen og sluttet en pakt for HERRENS ansikt: Folket skulle følge HERREN og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen skulle de holde. Og hele folket gikk inn i pakten

2. Kong. 23. 21-23

Siden ga kongen hele folket denne befalingen: “Hold påske for HERREN deres Gud slik det står skrevet i denne paktsboken.” En slik påske var det ikke blitt holdt siden den gangen dommerne styrte i Israel, ikke så lenge det hadde vært konger i Israel og Juda. Det var først i Josjias attende regjeringsår at de feiret en slik påske for HERREN i Jerusalem

2. Krøn. 34. 31-33

BOKRULLEN SOM BLE FUNNET.  Kongen stilte seg opp på plassen sin og sluttet en pakt for HERRENS ansikt: Folket skulle følge HERREN og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde. Så lot han alle som var til stede i Jerusalem og Benjamin, gå med i pakten. Og de som bodde i Jerusalem, levde etter pakten de hadde sluttet med Gud, sine fedres Gud. Josjia fjernet alt det som var avskyelig, fra alle israelittenes landområder, og han sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket HERREN sin Gud. Så lenge han levde, vendte de seg ikke bort fra HERREN, fedrenes Gud.

Est. 9. 31-32

De skulle feire disse purim-dagene til fastsatt tid, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere, med ord om faste og klage. Så ble disse ordene om purim stadfestet på Esters befaling, og de ble skrevet ned i en bokrull.

Jer. 36. 1-8, 9-32

BOKRULLEN MED JEREMIAS PROFETIER.  Det var i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda. Da kom dette ordet til Jeremia dra HERREN: Ta en bokrull og skriv ned alle de ordene jeg har sagt til deg om Israel og Juda og om alle folkeslag, fra den første gangen jeg talte til deg i kong Josjias dager og frem til i dag. Når Judas hus får høre om alt det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem, vender de kanskje om fra sine onde veier, og da vil jeg tilgi dem deres synd og skyld…  v.6-7 Men du skal gå på en fastedag og lese opp HERRENS ord fra bokrullen du skrev da jeg dikterte. Kanskje de da vil komme fram for HERREN med sin bønn og vende om fra sine onde veier…   KONGEN BRENNER BOKRULLEN.  v.9 Det var i det femte året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, i den niende måneden, at det ble ropt ut en faste for HERREN. Det gjaldt hele folket i Jerusalem og alle som kom inn til Jerusalem fra byene i Juda…

Esek. 2. 9-10

Jeg så, og se! – en hånd var rakt ut mot meg, og den holdt en bokrull. Han åpnet rullen foran meg. Det var skrevet på den, både inni og utenpå. Og det som sto der, var likklage, sukk og verop.

Mal. 3. 13-18

NÅR HERREN GRIPER INN.  v.16-18 De som frykter HERREN, talte da sammen. HERREN lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter HERREN og ærer hans navn. Den dagen jeg griper inn, sier HERREN over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham.

Luk. 3. 1-20

DØPEREEN JOHANNES STÅR FRAM.  v.4-6 som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord. En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse

Joh. 20. 24-31

THOMAS.  v.27-31 Så sier han til Thomas: “Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!” “Min Herre og min Gud!” sa Thomas. Jesus sier til ham: “Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Apg. 1. 1-5

LØFTET OM DEN HELLIGE ÅND.  I min første bok, gode Teofilos, skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den Hellige Ånd gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt…  v.5 For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen dager bli døpt med Den Hellige Ånd.”

2. Kor. 3.

TJENERE FOR DEN NYE PAKT.  v.14-16 Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til denne dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det er ikke blitt fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseboken. Men når de vender om til Herren, bli sløret tatt bort…

Gal. 3. 1-14

LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE.  v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig.  v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes…  v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Hebr. 10. 1-18

KRISTI OFFER TAR BORT SYNDEN.  v.6-7 brennoffer og syndeoffer hadde du ingen glede i. Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.  v.10 I kraft av denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble båret fram som offer èn gang for alle…

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: “Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea”…  v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd…  v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Åp. 3. 5, 10-12, 21

Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.  v.10-12 Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tiden av prøvelser som skal komme over hele jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen kan ta seierkransen fra deg! Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud – og også mitt nye navn.  v.21 Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone

Åp. 5.

BOKEN MED SJU SEGL.  Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl.  v.5 Men en av de eldste sa til meg: “Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken med de sju seglene.”  v.7-9 Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen. Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner. De sang en ny sang: Verdig er du til å ta imot boken og bryte seglene på den. For du ble slaktet, og med ditt blod har du frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner

Åp. 10.

ENGELEN MED DEN LILLE BOKRULLEN.  v.7-8 Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene. Røsten jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg: “Gå bort å ta den åpne boken fra hånden til engelen som står på havet og på jorden”…

Åp. 17.

DEN STORE HOREN.  v.2-5 Jordens konger har drevet hor med henne, og de som bor på jorden, er blitt beruset av vinene fra hennes horeri. I Ånden førte han meg ut i ødemarken. Og jeg så en kvinne sitte på en skarlagenrødt dyr som var overstrødd med navn som var en spott mot Gud. Det hadde sju hoder og ti horn. Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og glitret av gull og edelstener og perler. I hånden holdt hun et gullbeger fylt av motbydelige ting og av all urenheten fra sitt horeri. På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: “Babylon den store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden.”  v.8b Og de som bor på jorden, og som ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok fra verdens grunnvoll ble lagt, de skal undre seg når de ser dyret, det som var, men ikke er, og enda skal komme…

Åp. 20. 11-15

DOMMEN.  Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøkene ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Åp. 21. 27

Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør motbydelige ting eller farer med løgn, bare de som er skrevet inn i livets bok hos Lammet.

Åp. 22. 17-18

Ånden og bruden sier: “Kom!” og den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave. Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham alle de plagene som det er skrevet om i denne boken…