Velg en side

1. Mos. 15.

HERREN SLUTTER EN PAKT MED ABRAM.  Etter at dette hadde hendt, kom HERRENS ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!»…  v.12-14 Da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, redsel og stort mørke falt over ham. Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget der i fire hundre år. Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte

1. Mos. 18. 19-33

ABRAHAM BER FOR SODOMA OG GOMORRA.  v.19-26 Jeg har valgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til HERRENS vei og gjøre det som er rett og rettferdig. Da kan HERREN la Abraham få det han har lovet ham. Og HERREN sa: «Høyt er klageropet over Sodoma og Gomorra, for synden der er svært stor. Klageropet har nådd meg. Nå vil jeg stige ned og se om de virkelig har handlet så ille, og hvis ikke, vil jeg vite det.» Så gikk mennene derfra, de tok veien mot Sodoma. Men Abraham ble stående for HERRENS ansikt. Abraham gikk nærmere å sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de urettferdige? Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du likevel rive dem bort? Vil du bære over med stedet på grunn av de femti rettferdige som er der? Det ligner ikke deg å gjøre noe slikt! Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er? Da sa HERREN: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg bære over med hele stedet for deres skyld.»…  v.32-33 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Kanskje finnes det ti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.» Da HERREN var ferdig med å tale til Abraham, gikk han. Og Abraham vendte hjem.

2. Mos. 18. 13-27

JETRO GIR RÅD.  v.13-20 Dagen etter satt Moses og skiftet rett blant folket. De sto omkring ham fra morgen til kveld. Da svigerfaren så alt det Moses hadde å gjøre for dem, sa han: «Hva er det du påtar deg for folket? Hvorfor sitter du alene å dømmer mens hele folket står omkring deg fra morgen til kveld?» Moses svarte svigerfaren : «Folket kommer til meg for å spørre Gud om råd. Når de har en sak, kommer de til meg, og jeg skifter rett mellom dem. Jeg gjør dem kjent med Guds forskrifter og lover.» Da sa svigerfaren til ham: «Det er ikke bra, det du gjør. Både du og folket som er hos deg, vil bli helt utslitt. Dette er altfor tungt for deg. Du kan ikke gjøre det alene. Hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge sakene deres fram for ham.  v.24–27 Moses hørte på svigerfaren og gjorde det han sa. Han valgte ut dyktige menn av hele Israel og satte dem til overhoder for folket. Noen skulle være førere for tusen, andre for hundre, femti og ti. Og de skiftet rett blant folket til enhver tid. Hver vanskelig sak kom de til Moses med, og hver liten sak dømte de selv. Så lot Moses svigerfaren dra, og han gikk hjem til sitt land.

5. Mos. 17. 8-13

DEN HØYESTE DOMSTOLEN.  v.9 Der skal du gå til levittprestene og til ham som er dommer på den tiden. Du skal spørre dem til råds, og de skal kunngjøre for deg hva som er rett i denne saken…

5. Mos. 25. 1-3

Om det kommer til en tvist mellom to menn, skal de møtes for retten, som skal ta saken opp til dom. De skal frikjenne den som har rett og dømme den som er skyldig. Hvis den skyldige skal straffes med slag, skal dommeren la ham legge seg ned, og i hans nærvær skal de gi han så mange slag som skylden hans tilsier. Førti slag kan de gi ham, ikke mer. Gir de ham flere, blir din landsmann æreløs i dine øyne

Dom. 2. 14-19

Da flammet HERRENS vrede opp mot Israel…  v.16 Da lot HERREN det stå fram dommere som berget dem ut av hendene på røverne. Men heller ikke dommerne adlød de.  v.18 Hver gang HERREN lot en dommer tre fram hos dem, var HERREN med dommeren og reddet dem ut av hendene på fiendene så lenge dommeren levde…  v.19 Men så snart dommeren var død, falt de fra igjen…

1. Kong. 12.32-13.10

DOMSORD MOT ALTEERET I BETEL.  Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret.  13.1 Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter HERRENS vilje en gudsmann fra Juda til Betel. På HERRENS ord roper han mot alteret: Alter, alter!…  13.4-5 Da kong Jeroboam hørte de ordene som gudsmannen ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa. «Grip ham!» Straks visnet hånden som han strakte ut, og han greide ikke å ta den til seg igjen. Alteret revnet, og den fete asken strømmet utover. Det var tegnet som gudsmannen hadde gitt på HERRENS ord

2. Krøn. 19. 5-6, 8

Han (Josjafat) innsatte dommere i landet, i alle festningsbyene i Juda, by for by. Og han sa til dommerne: «Vær nøye med hva dere gjør, for dere skal ikke dømme på vegne av mennesker, men for HERREN. Han er med dere når dere feller dom.  v.8 Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene og prestene og noen av Israels familieoverhoder til å dømme på HERRENS vegne og til å avgjøre saker mellom Jerusalems innbyggere

Salme 72. 1-2, 17

Gud, lær kongen å dømme som du, la kongssønnen få din rettferd! Han skal dømme ditt folk med rettferd, dine hjelpeløse med lov og rett…   v.17 La navnet hans bestå til evig tid, skyte friske skudd så lenge solen er til! De skal velsigne seg ved ham, alle folk skal prise ham salig

Salme 75. 6-8

Løft ikke hornene mot det høye, gjør ikke nakken bratt og talen frekk! For i øst og i vest og i ørkenen er det ingen som kan reise opp. Men det er Gud som dømmer. Èn bøyer han ned, og èn reiser han opp

Salme 96. 10, 13

Forkynn blant folkene: HERREN er konge, verden står fast, den kan ikke rokkes! HERREN dømmer folkene med rettferd.  v.13 For han kommer, han kommer for å dømme jorden. Han skal dømme verden med rettferd og folkene med troskap.

Fork. 3. 17

Da sa jeg i mitt hjerte: Det er Gud som skal dømme den som gjør rett og den som gjør urett. Ja, han har fastsatt en tid for alle ting og for alt som blir gjort

Fork. 8. 11-12

Om dommen over den onde gjerningen ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde. For en synder kan i mange år gjøre ondt, og Gud lar han likevel leve lenge…

Jes. 24. 21-23

Den dagen skal HERREN straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden. De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff. Da skal månen bli til spott og solen til skamme. For HERREN over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem. Hans eldste skal se hans herlighet.

Jes. 27. 1

Den dagen skal HERREN straffe med sitt harde og store og sterke sverd den flyktende slangen, Leviatan. Han skal drepe uhyret i havet.

Jes. 28. 7-13

DOMSORD MOT PREST OG PROFET.  Også disse sjangler av vin, raver av sterk drikk: Prest og profet sjangler av drikk, er fortumlet av vin, raver av drikk, sjangler når de har syn, vakler når de dømmer. For alle bord er fulle av spy og skitt…

Jes. 45. 9-13

HVEM KAN DØMME OM HERRENS VERK?  Ve, den som fører sak mot sin skaper, et potteskår blant potteskår av jord! Kan leiren si til ham som former den: «Hva gjør du?»…  v.12 Jeg laget jorden og skapte menneskene på den. Med egne hender spente jeg ut himmelen, og hele dens hær beordret jeg

Jer. 8. 4-13

FRAFALL OG DOM.  v.8-9 Hvordan kan dere si: «Vi er vise, vi har HERRENS lov hos oss?» Se, skriverens falske penn har forfalsket den! De vise blir til skamme, de blir slått av skrekk og fanget. De har jo forkastet HERRENS ord. Hva er da deres visdom?

Jer. 21. 11-14

DOM OVER KONGE OG FOLK.  Til kongehuset i Juda: Hør HERRENS ord, du Davids hus Så sier HERREN: Døm rett om morgenen, berg den som er ranet, fra undertrykkerens hånd! Ellers vil min harme slå ut som ild og brenne uten at de slukker, på grunn av det onde dere har gjort

Esek. 13.

DOMMEN OVER DE FALSKE PROFETENE.  v.5 Dere har ikke gått opp i mursprekkene eller styrket muren rundt Israels hus så det kunne holde stand i kampen på HERRENS dag.  v.8 Derfor sier HERREN Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra HERREN Gud.  v.18 Så sier HERREN GUD: Ve dem som syr bånd til alle håndledd og lager hodetørkler i alle størrelser for å fange menneskesjeler! Dere fanger sjelene til folket mitt for å holde deres egne sjeler i live…  v.23b Jeg vil berge folket mitt ut av hendene på dere. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.

Esek. 20. 32-44

HERREN SKAL DØMME OG RENSE ISRAEL.  Det som kommer opp i deres sinn, skal aldri skje! Dere sier: «Vi vil være som andre folkeslag, som slektene i landene, og dyrke stokk og stein.» Nei, så sant jeg lever, sier HERREN GUD: Jeg skal herske over dere med sterk hånd og utstrakt arm og øse ut min harme…  v.39-41 Dere israelitter, så sier HERREN GUD: Hver og en kan bare gå og dyrke sine avguder! Men siden skal dere virkelig høre på meg og aldri mer vanhellige mitt navn med offergavene og avgudene deres. For på mitt hellige fjell, skal hele Israels hus tjene meg, alle som er i landet, sier HERREN GUD. Der skal jeg vise dem godvilje, og der skal jeg spørre etter offergavene og førstegrøden som dere bærer fram, alle de hellige gavene deres. For den gode offerduftens skyld vil jeg vise godvilje mot dere når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene hvor dere nå er spredt. Gjennom dere viser jeg meg hellig for øynene på folkeslagene

Esek. 22. 1-16

DOM OVER BLODBYEN.  HERRENS ord kom til meg: Du menneske, vil du dømme? Vil du dømme blodbyen og la den få vite om alt det avskyelige der? …

Esek. 25.

DOMSORD MOT NABOFOLK.  v.3 Så sier HERREN Gud: Du sa ha- ha! om min helligdom da den ble vanhelliget, om Israels land da det ble lagt øde, om Judas hus da de gikk i eksil…

Esek. 28. 1-10

DOM OVER FYRSTEN TYROS.  v.2 Så sier HERREN GUD: Fordi ditt hjerte er hovmodig, har du sagt: «Jeg er en gud. Jeg sitter på gudetrone midt ute på havet.» Men du er et menneske og ikke en gud, du har gjort hjertet ditt lik et gudehjerte…  v.5 Med stor visdom i handel har du økt din makt, men hjertet ble hovmodig av makten

Dan. 2. 1-23

NEBUKADNESARS DRØM.  I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde han urolig til sinns så han ikke fikk sove.  v.9 Hvis dere (Stjernetyderne – vismennene) ikke kan fortelle meg drømmen, er det bare èn dom som gjelder for dere. Men dere er blitt enige om å lure meg med løgn og bedrag til tidene forandrer seg.  v.17-19 Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja. De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel. Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud…

Am. 2. 4-16

DOM OVER JUDA OG ISRAEL.  Så sier HERREN: Tre ugjerninger av Juda, ja fire – jeg holder det ikke tilbake! For de foraktet HERRENS lov, de holdt ikke hans forskrifter. Løgner førte dem vill, løgner som fedrene fulgte…

Ob. 1-15

DOMMEN OVER EDOM.  v.3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?»…  v.15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Sef. 1. 2-13

DOMMEN OVER JERUSALEM.  v.12-13 På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lys og straffe mennene der, de som sitter sløve i sin vinrus og sier i sitt hjerte: «HERREN gjør verken godt eller ondt.» Det de eier, skal plyndres, husene bli ødelagt. Bygger de hus, får de ikke bo i dem, planter de vinmarker, får de ikke drikke av vinen.

Sef. 2. 4-15

DOM OVER ANDRE FOLKESLAG.  v.7 De som er igjen av Judas hus skal ha kysten som beiteland. Om kvelden skal de legge seg til hvile i husene i Asjkalon. For HERREN deres Gud skal se til dem, han skal vende deres skjebne…

Mal. 1.6-2.9

HERRENS DOM OVER PRESTENE.  En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg Far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier HERREN over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn.  2.1-2 Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere: Vil dere ikke høre og ikke legge dere dette på hjertet så dere ærer mitt navn, sier HERREN over hærskarene, da sender jeg forbannelse mot dere. Jeg forbanner deres velsignelse, ja, jeg har forbannet den fordi den ikke ligger dere på hjertet.  2.4-5 Da skal dere kjenne at jeg har sendt dere dette budet, så min pakt med Levi kan stå ved lag, sier HERREN over hærskarene. Min pakt med ham var liv og fred som jeg ga ham. Han skulle ha ærefrykt for meg og skjelve for mitt navn…  2.8-9 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet. Dere har brutt Levi-pakten, sier HERREN over hærskarene. Derfor gjør jeg dere ynkelige og foraktet av hele folket, for dere følger ikke mine veier, men gjør forskjell på folk når dere gir rettledning.

Matt. 7. 1-5

DØM IKKE.  Døm ikke, for at dere ikke skal bli fordømt. Etter dommen dere selv dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler med, skal det også måles opp til dere…

Matt. 25. 31-46

DOMMEN.  Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene…  v.34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side…  v.41 Så skal han si til dem på venstre side…  v.46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Joh. 3. 16-18

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn

Joh. 3. 19-21, 36

Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»  v.36. Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»

Joh. 5. 20-24

For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil. Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til sønnen, for at alle skal ære sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer sønnen, ærer heller ikke sin Far, han som har sendt ham. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet

Joh. 8. 13-16

Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitneutsagn er ikke gyldig.» Jesus svarte: «Selv om jeg vitner i egen sak, er mitt vitneutsagn gyldig. For jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Dere dømmer slik mennesker gjør, men jeg dømmer ingen. Om jeg dømmer, så er min dom gyldig. For jeg er ikke alene, jeg er sammen med Far, han som har sendt meg…

Joh. 9. 39-41

Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser skal bli blinde.» Noen av fariseerne som sto der, hørte dette og sa til ham: «Kanskje vi også er blinde?» Jesus svarte: «Var dere blinde hadde dere ingen synd. Men nå sier dere : `Vi ser!` Derfor blir deres synd stående.»

Joh. 12. 37-50

VANTRO OG DOM.  v.44-48 Men Jesus ropte ut : «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser den som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. De som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag…

Joh. 16. 4-15

TALSMANNEN.  v.7 Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er. Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.  v.13-14 Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut i fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere

Apg. 16. 16-40

PAULUS OG SILAS I FENGSEL.  v.38-39 Rettsbetjentene brakte dette svaret til dommerne, som ble skremt da de fikk vite at de var av de romerske borgere. De kom og ba om unnskyldning, fulgte dem ut av fengselet, og ba dem reise fra byen

Apg. 18. 12-17

Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten. De sa. «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.» Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp i det selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.» Så jaget han dem bort fra retten. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.

Rom. 1. 21-22, 28, 32

De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påstod at de var kloke, men de endte i dårskap.  v.28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en svikende dømmekraft, så de gjør slikt som det ikke sømmer seg…  v.32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.

Rom. 2. 1-16

MENNESKENES ANSVAR OVERFOR GUD.  v.1-3 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du fordømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt, og selv gjør det samme, mener du at du kan slippe unna Guds dom?  v.12-16 Alle som synder uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som synder under loven, skal dømmes etter loven. For det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige. For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Og om det vitner også samvittigheten deres, når tankene anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.

Rom. 5. 12-21

ADAM OG KRISTUS.  v.15-17 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større. Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus. Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt. Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.  v.20-21 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Rom. 8. 1-4

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil

Rom. 14. 4

Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde han oppe

Rom. 14. 10, 13

Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol.  v.13 La oss ikke lenger fordømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle

1. Kor. 2. 12-16

Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

1. Kor. 4. 5

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få frem i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent

1. Kor. 4. 9

Men for oss ser det ut som Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi som er dødsdømte, stilt fram som et skuespill for verden, både for engler og mennesker

1. Kor. 5. 12-13

Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? Den som står utenfor skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

1.Kor. 6. 2-4

Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Men når dere skal dømme verden, hvorfor duger dere ikke da til å dømme i små saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Kan dere da ikke dømme i jordiske saker? Og når dere har slike saker, hvorfor setter dere til dommere folk som ikke har tillit i menigheten?

2. Tess. 1. 3-12

DOMMEN NÅR HERREN KOMMER TILBAKE.  v.6-9 For dette er rettferdig i Guds øyne: Når noen volder dere trengsler, skal han gjengjelde med trengsler, og dere som møter trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik blir det når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine mektige engler i flammende ild og straffer dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke er lydig mot vår Herre Jesu evangelium. Straffen blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt,…

Hebr. 10. 28-31

Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han er blitt helliget ved og spottet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt : Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Jak. 2. 4, 9, 13

Har dere ikke da skapt skille mellom dere? Er ikke dere blitt dommere med onde tanker?  v.9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.  v.13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Jak. 3. 1-12

TUNGEN ER EN ILD.  Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom. Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme…

Jak. 4. 1-12

VÆR LYDIGE MOT GUD.  v.11-12 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er èn som er lovgiver og dommer, han har makt til både og frelse og ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

Jud. 6, 9, 14-15

Og de englene som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørket med evige lenker til dommen på den store dagen.  v.9 Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg!  v.14-15 Det var også om dem Henok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de rettet mot ham, disse gudløse synderne»

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus

Åp. 17.-19.10

DOMMEN OVER BABYLON.

BABYLONS FALL.  18.  v.8 Derfor skal plagene hennes komme på èn og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»  v.20 – Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning

Åp. 19. 1-2

Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud, for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod

Åp. 20. 11-15

DOMMEN.  Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøkene ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.