Velg en side

2. Mos. 34.

HERREN FORNYER PAKTEN MED FOLKET.  v.6-9 HERREN gikk forbi ham og ropte: «HERREN er HERREN, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! Han holder fast på sin miskunn i tusen slektsledd og tilgir synd, skyld og lovbrudd. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. For fedrenes skyld straffer han barn og barnebarn, og tredje og fjerde slektsledd.» Straks bøyde Moses seg til jorden og tilba. Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå med oss, Herre! Selv om dette er et stivnakket folk, så tilgi vår synd og skyld og gjør oss til din eiendom»

Jes. 43. 16-28

NOE NYTT SPIRER FREM.  v.24-25 Du kjøpte ikke krydder til meg for sølv og mettet meg ikke med offerfett. Du plaget meg bare med dine synder, og slet meg ut med dine gjerninger. Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke

Jes. 53. 2-5

Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet

Esek. 33. 10-20

DEN SOM GJØR RETT SKAL LEVE.  v.10-17 Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: «Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?» Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus? Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder. Når jeg sier om den rettferdige: «Han skal leve», men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø. Når jeg sier om den urettferdige:  «Han skal dø», men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt. Ingen av de synderne han gjorde, skal huskes mer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve. Nå vil vel folket si: «HERREN går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen vei som ikke er rett.  v.20 Dere sier at HERREN ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.

Rom. 4. 13-25

LØFTET TIL ABRAHAM.  For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag…  v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Gal. 3. 1-14

LOV ELLER TRO – FORBANNELSE ELLER VELSIGNELSE.  v.5-6 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror? Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud han som rettferdig.  v.8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes…  v.10-14 Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier. Og det er klart at ingen blir rettferdige for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Loven spør ikke etter tro, men sier: Den som lever etter budene skal ha liv ved dem. Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Gal. 3.15-4.7

LØFTET STÅR OVER LOVEN.  3.16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om en, «til din ætt» og det er Kristus.  3.18-25 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham. Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Men noen mellommann trengs ikke der det bare er èn, og Gud er èn. Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.  3.29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham

Hebr. 9. 11-28

KRISTI TJENESTE SOM ØVERSTEPREST.  v.15 Derfor er Kristus mellommannen for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.  v.22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse