1. Mos. 9. 18-29

NOAH OG SØNNENE HANS.  v.24-26 Da Noah våknet av rusen og fikk vite hva den yngste sønnen hadde gjort med han, Sa han: «Forbannet er Kanaan! For sin brødre skal han være den laveste blant slaver!» Og han sa: «Velsignet er HERREN, Sems Gud! Kanaan skal være hans slave»

1. Mos. 15.

HERREN SLUTTER EN PAKT MED ABRAM.  Etter at dette hadde hendt, kom HERRENS ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!»…  v.12-14 Da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, redsel og stort mørke falt over ham. Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget der i fire hundre år. Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte

1. Mos. 16.

HAGAR OG ISMAEL.  Sarai, Abrams kone, fødte ham ingen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar. Sarai sa til Abram: «Hør på meg: HERREN har hindret meg i å føde barn. Gå nå inn til slavekvinnen min! Kanskje får jeg en sønn ved henne.»  v.4 Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn

1. Mos. 21. 8-21

HAGAR OG ISMAEL.  v.10 Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnens hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min»…

1. Mos. 26. 18-22

Siden vendte Isak tilbake og gravde opp brønnene som de hadde gravd mens faren, Abraham, levde, og som filistrene hadde tettet igjen etter at Abraham var død. Han ga dem de samme navnene som faren hadde gitt dem. Da slavene til Isak holdt på å grave i dalen, fant de en kilde med rennende vann. Men gjeterne fra Gerar trettet med gjeterne til Isak og sa: «Vannet er vårt!» Han kalte brønnen Esek fordi de trettet med ham. Siden gravde de en annen brønn, men det ble strid om den også, så han kalte den Sitna. Så dro han derfra og gravde enda en brønn. Den ble det ikke noe strid om. Derfor kalte Isak den Rehobot og sa: «Nå har HERREN gitt oss nok rom, så vi kan være fruktbare i landet.»

1. Mos 26. 23-35

PAKTEN MED ABIMELEK.  v.25 Så bygde Isak et alter der og påkalte HERRENS navn. Han slo også opp teltet sitt der, og slavene gravde en brønn…

1. Mos. 30. 25-43

HVORDAN JAKOB BLE RIK.  v.43 Og mannen ble svært rik. Han fikk småfe i mengder, slavekvinner og slaver, kameler og esler.

1. Mos. 32. 13-16

JAKOB GJØR SEG KLAR TIL Å MØTE ESAU.  Av alt det han eide, tok han ut en gave til broren Esau: to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler. Han overlot dyrene til slavene sine, flokk for flokk og sa til dem: «Dra foran meg, og la det være godt stykke mellom hver flokk!»

1. Mos. 47. 19-26

Josef sa til folket: «I dag har jeg kjøpt dere og jorden deres til farao. Her har dere såkorn så der kan så til åkrene! Dere skal gi farao en femtedel av avlingen. De fire andre delene skal der ha til såkorn og mat for dere og husstandene og barna deres.» Da svarte de: «Du har reddet livet vårt! Bare du ser på oss med velvilje, herre, skal vi være slave for farao.» Så gjorde Josef dette til en lov som gjelder den dag i dag for jorden til Egypt, at farao skal ha en femtedel. Bare prestenes jord til hørte ikke farao.

2. Mos. 1.

SLAVEARBEIDET I EGYPT.  Dette er navnene på Israel sønner som kom til Egypt; de kom sammen med Jakob, hver med sin husstand…  v.13-14 De tvang israelittene til slavearbeid og gjorde livet bittert for dem. De påla dem hardt arbeid med leire og talgstein og all slags arbeid ute på marken. Alt dette slavearbeidet ble israelittene tvunget til å gjøre…

2. Mos. 2. 23-25

Lenge etter dette døde kongen i Egypt. Israelittene sukket og klaget over slavearbeidet, og skriket deres steg til Gud. Gud hørte hvordan de stønnet, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Gud så til Israelittene; Gud kjente dem.

2. Mos. 5.-6.1

FARAO NEKTER ISRAEL Å DRA.  5.10 Da gikk slavedriverne og oppsynsmennene ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke halm. Gå selv og hent halm hvor dere finner den! Men det blir ikke skåret ned på arbeidsmengden»…

2. Mos. 6. 2-13

HERREN VIL FRI FOLKET UT.  v.4-8 Og jeg opprettet min pakt med dem for å gi dem landet Kanaan, det landet de bodde i som innflyttere. Jeg har også hørt hvordan israelittene stønner fordi egypterne har gjort dem til slaver, og jeg husker min pakt. Si derfor til israelittene: Jeg er HERREN. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt og fri dere fra slaveriet. Jeg vil løse dere ut med utstrakt arm og med store straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN deres Gud, som fører dere bort fra tvangsarbeidet i Egypt. Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er HERREN»

2. Mos. 12. 43-44, 48

HERREN sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det. Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, skal spise av det.  v.48 Om innflytteren som bor hos deg, vil holde påske for HERREN, skal alle menn hos ham omskjæres. Da kan han være med og holde høytid. Han skal være som en som er født i landet. Men ingen uomskåret kan spise av det

2. Mos. 21. 1-11

OM SLAVER.  Dette er de lovene du skal legge fram for israelittene: når du kjøper en hebraisk slave, skal han arbeide i seks år. Men i det sjuende året skal han få sin frihet uten å betale for det…

3. Mos. 25. 8-55

FRIGIVELSESÅRET.  v.44-46 Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere. Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som hard hersker mot andre…

3. Mos. 26.

VELSIGNELSE OG FORBANNELSE.  v.13 Jeg er HERREN deres Gud, som førte dere ut av Egypt for at dere ikke skulle være slaver for dem. Jeg brøt i stykker stengene på åket deres, og jeg lot dere gå oppreist…

5. Mos. 15. 12-18

FRIGIVELSE AV SLAVER.  Når en landsmann, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg, skal han tjene deg i seks år. I det sjuende året skal du sette ham fri og la ham gå…

1. Krøn. 18.

DAVID SEIER I KRIG.  En tid etter dette slo David filisterne og tvang dem under seg. Han tok fra dem Gat og småbyene omkring. David slo også moabittene. De ble slaver for ham og måtte betale skatt til ham. Videre slo David Hadadeser…

Neh. 5. 5

Vi er av samme kjøtt og blod som brødrene våre, våre barn er som deres barn. Likevel må vi tvinge sønnene og døtrene våre til slaveri. Ja, noen av døtrene våre er alt blitt slaver. Men vi er maktesløse, for åkrene og vinmarkene våre tilhører andre»…

Ordsp. 22. 2, 7, 16, 22-23

Rik og fattig møtes, HERREN har skapt dem begge.  v.7 Den rike er herre over den fattige, den som låner, blir slave under långiveren.  v.16 Den som undertrykker fattige for selv å bli rik, og den som gir gaver til rike, lider bare tap.  v.22-23 Ran ikke en fattig fordi han er fattig, knus ikke den hjelpeløse i retten. For HERREN vil føre saken for dem og røve livet fra røverne

Fork. 5. 7-19

URETT OG RIKDOM.  v.9-14 Den som er glad i penger, blir aldri mett på penger. Den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er forgjeves. Jo større eiendom, jo flere som skal leve av den. Hvilken fordel gir det eieren annet enn han får mer å se på? En slave kan sove godt enten han har lite eller mye å spise. De rikes overflod tar søvnen fra ham. Noe bittert og vondt har jeg sett under solen: Oppspart rikdom kan bli til ulykke for eieren. Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel, og når han får en sønn, står han der med tomme hender. For som han kom fra mors liv, slik skal han vende tilbake, like naken som han kom. Ingen ting han kan ta med seg hvor han går.  v.18-19 Når Gud lar et menneske få rikdom og formue og lar ham få nyte dette, så han kan ta imot sin del og glede seg over det han eier, da er dette gitt av Gud. Da tenker han knapt over dagene som går, for Gud lar han kjenne glede i hjertet.

Jer. 2. 1-19, 23

ISRAELS FRAFALL.  v.3 Israel var hellig for HERREN, førstegrøden av hans avling. Alle som ville fortære Israel, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier HERREN.  v.13-14 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Er Israel en slave som er født i huset? Hvorfor er han blitt et bytte?  v.19 Din egen ondskap straffer deg, ditt frafall går i rette med deg. Forstå og se hvor vondt og bittert det er at du har forlatt HERREN din Gud og ikke frykter meg, sier HERREN, hærskarenes Gud.  v.23 Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren,…

Jer. 15. 10-21

PROFETENES KALL OG LIDELSE.  v.14 Jeg gjør deg til slave for fiendene dine i et land du ikke kjenner. For min vrede flammer som ild, mot dere er den tent

Jer. 17. 1-4

JUDAS SYND ER SKREVET OPP.  v.4 Av deg selv må du gi avkall på den eiendommen jeg ga deg. Jeg gjør deg til slave for fiendene dine i landet du ikke kjenner. For dere har satt fyr på min vrede, den skal brenne for alltid.

Jer. 34. 8-22

PAKTEN OM FRIGIVELSE.  v.10-14 Alle lederne og hele folket som inngikk pakten, adlød den. De satte fri slavene sine, menn og kvinner, og holdt dem ikke lenger som slaver. De adlød og lot dem gå. Men siden snudde de om, de tok tilbake slavene som de hadde gitt fri, menn og kvinner, og tvang dem til slaveri igjen. Da kom HERRENS ord til Jeremia fra HERREN: Så sier HERREN, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den gangen jeg førte dem ut av Egypt, ut av slavehuset. «Hvert sjuende år skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du sette ham fri og la ham gå.» Men fedrene deres hørte ikke på meg og vendte ikke øret til…  v.17 Derfor sier HERREN. Fordi dere ikke ville høre på meg og rope ut frihet for neste og bror, skal jeg nå rope ut frihet for dere, sier HERREN. Frihet til sverd, pest og sult! Jeg vil gjøre dere til en skrekk for alle riker på jorden

Joel 3. 1-5

LØFTET OM ÅNDEN.  En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd. Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røkskyer. Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Matt. 20. 20-28

IKKE HERSKE, MEN TJENE.  v.26-28 Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Mark. 10. 35-45

IKKE HERSKE, MEN TJENE.  v.43-45 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

Joh. 8. 34-36

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. Får sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

Apg. 2. 17-21

I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst

Apg. 16. 16

En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes…

Rom. 6. 12-23

I TJENESTE FOR GUD.  v.16-18 Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slave under lydigheten, og det fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett –  v.20-23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. Men nå er dere frigjort fra synden og blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom. 8. 20-23

Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. Ja, enda mer: Også vi har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen blir satt fri

1. Kor. 7. 20-23

Enhver skal forbli der han var da han ble kalt. Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så velg heller det. For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave. Dere er kjøpt og prisen betalt. Så bli ikke slave av mennesker…

1. Kor. 12. 13-14, 18-20, 24b-26

For med èn Ånd ble vi alle døpt til å være èn kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi èn Ånd å drikke. For kroppen består ikke av èn kroppsdel, men av mange.  v.18-20 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var èn kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare èn kropp.  v.24b-26 Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg

Gal. 2. 4

Dette kravet kom fra noen falske søsken som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til slaver…

Gal. 4. 1, 3-7, 8-9

La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt…  v.3-7 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.  v.8-9 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelig guder. Men nå når dere kjenner Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene igjen?

Gal. 4. 21-31

DEN GAMLE OG DEN NYE PAKT.  v.23-24 Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten for Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri…  v.30-31 Men hva sier skriften? Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.

Gal. 5. 1-15

FRIHET I KRISTUS.  Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge under slavekåret igjen.  v.13 Dere søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet…

Ef. 6. 5, 9

Dere slaver, vær lydige mot deres jordiske herrer som mot Kristus selv, med respekt og ærefrykt og av et oppriktig hjerte…  v.9 Dere herrer, gjør det samme mot slavene deres. Bruk ikke trusler! Dere vet at både de og dere har samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.

Kol. 3. 4, 11

Men når Kristus, deres liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart i herlighet sammen med ham.  v.11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, slave eller fri. Nei, Kristus er alt og i alle

1. Tim. 6. 1-2

Alle som er under åket som slaver, skal vise herrene sine den respekt de har krav på, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet. Slaver som har troende herrer, skal ikke vise dem mindre aktelse fordi de er søsken. Nei, de skal tjene dem desto ivrigere, nettopp fordi de som tar imot tjenestene deres, er troende og elskede søsken. Slik skal du undervise og formane.

Hebr. 2.

ENGLERS ORD OG KRISTI ORD.  v.2-3 For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større. Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham…  v.5 For det er ikke under engler Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.  v.9 Men Jesus som for en kort tid var stilt lavere enn englene, han ser vi nå kronet med herlighet og ære fordi han led døden.  v.14-18 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

2. Pet. 2.

FALSKE LÆRERE.  v.2 Mange kommer til å følge dem i utskeielsene deres, og på grunn av dem vil sannhetens vei bli spottet.  v.9-13 Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag, først og fremst de som følger de urene lystene i sitt kjøtt og blod og forakter Herrens myndighet. De er frekke og selvsikre og spotter de himmelske makter uten å skjelve. Selv ikke englene, som står høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de fører fram anklager fra Herren mot slike makter. Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som er av naturen bestemt til å bli fanget og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall og lide vondt som lønn for sin urett. De nyter å svire ved høylys dag. De er skamflekker til skjensel for dere når de spiser sammen med dere og mesker seg, nytelsessyke som de er.  v.17-19 Disse menneskene er kilder uten vann og tåkedotter som virvler i viden. Det dypeste mørke har de i vente. For de bruker store ord om tomme ting, og med utskeielser og lyster som kommer fra vårt kjøtt og blod, lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som går på ville veier. Frihet lover de, men de er selv slaver av forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av

Åp. 13. 16-18

Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet. Her gjelder det å ha visdom. La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskers tall, og tallet er 666.