1. Mos. 15.

HERREN SLUTTER PAKT MED ABRAM.  v.4-7 Da kom HERRENS ord til ham: «Han (En av husfolkene) skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg». Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli».  Abram trodde HERREN, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han sa til ham: «Jeg er HERREN, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette lendet i arv.»  v.18-21 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, hetittene, perisittene og refaittene, amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

1. Mos. 21. 8-21

HAGAR OG ISMAEL.  v.10 Da sa hun til Abraham: «Driv bort denne slavekvinnen og sønnens hennes! For denne slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med Isak, sønnen min»…

1. Mos. 31. 1-21

JAKOB FLYKTER FRA LABAN.  v.14-15 Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå arv og del i vår fars hus? Regner han oss ikke for fremmede? Han har jo solgt oss og brukt opp summen han fikk for oss…

3. Mos. 25. 8-55

FRIGIVELSESÅRET.  v.44-46 Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere. Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som hard hersker mot andre…

4. Mos. 18.

TJENESTE OG LØNN FOR PRESTER OG LEVITTER.  v.23-26 Det er levittene som skal gjøre tjeneste ved telthelligdommen og bære straffen for deres synder. Dette er en evig ordning gjennom alle slekter. Men blant israelittene skal de ikke ha jordeiendom til arv. For det er tienden, den offergaven israelittene bringer fram for HERREN, jeg gir levittene til arv. Derfor har jeg sagt dem at de ikke får jordeiendom til arv blant israelittene. HERREN sa til Moses: Du skal tale til levittene og si til dem: Når dere tar i mot tiende fra israelittene, den delen jeg lar dere få fra dem, den som er deres istedenfor jordeiendom, da skal dere ta en tredjedel av tienden og gi som offergave til HERREN…  v.32 Når dere bærer fram det beste av tienden, skal dere ikke pådra dere skyld. Da vil dere ikke vanhellige de hellige gavene fra israelittene, og dere skal ikke dø.

4. Mos. 25.19-26.

NY FOLKETELLING.  26.52-56 HERREN sa til Moses: «Mellom disse skal landet fordeles til odel og eie, etter folketallet. Til de tallrike skal du gi en stor eiendom og til de fåtallige skal du gi en mindre. Hver stamme skal få eiendom etter hvor mange som ble mønstret. Landet skal deles ved loddkasting. De skal få arvedel etter navnene på stammene til fedrene deres. Ettersom loddet faller på, skal hver stamme, stor eller liten, få sin eiendom»

5. Mos. 14. 22-29

LOVER OM TIENDEN.  v.27 Du må heller ikke forsømme levitten i byene dine, for han har ingen arv og del sammen med deg

1. Kong. 21.

NABOTS VINGÅRD.  v.4-5 Så gikk Ahab (kongen i Samaria) hjem, motløs og bitter fordi Nabot fra Jisreel hadde svart ham og sagt: «Jeg gir deg ikke fedrearven min.» Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise. Da kom hans kone Jesabel inn og spurte: «Hvorfor er du så motløs og smaker ikke mat?  v.7-10 Da sa hans kone Jesabel til ham: «Nå skal du vise at du er konge i Israel! Stå opp, få deg mat og vær ved godt mot! Jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot fra Jisreel.» Så skrev Jesabel brev i Ahabs navn, satte hans segl på og sendte dem til de eldste og stormennene som bodde i samme by som Nabot. I brevet skrev hun: «Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket! Sett to ondsinnede menn midt imot ham, så de kan vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Før ham ut og stein han til døde!»  v.12-14 De ropte ut faste og lot Nabot sitte øverst blant folket. Da kom de to ondsinnede mennene inn og satte seg midt imot ham. De vitnet mot ham så folket hørte det, og sa: Nabot har forbannet Gud og kongen.» Og de førte ham ut av byen og steinet ham til døde. Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet. Han er død»

1. Krøn. 28. 8

Nå sier jeg i nærvær av hele Israel, HERRENS forsamling, og i vår Guds påhør: Hold og gransk alle budene fra HERREN deres Gud, for at dere skal få eie dette gode landet og la det gå i arv til etterkommerne deres for all framtid

Job. 42. 15

HERREN VELSIGNE JOB.  I hele landet fantes det ikke vakrere kvinner enn døtrene til Job; og faren ga dem arverett sammen med brødrene

Ordsp. 13. 22

Den gode etterlater arv til barnebarn, det synderen eier blir spart til de rettferdige

Ordsp. 28. 10

Den som fører de rettskafne på onde veier, faller i sin egen grav. Den som er hel, får en god arv

Fork. 2. 21

For en mann kan vinne mye med visdom, kunnskap og dyktighet, men må likevel gi det i arv til en annen som ikke har hatt noe strev med det

Fork. 7. 1-14, 19

HVA ER VISDOM?  v.5 Det er bedre å bli klandret av en vismann enn å bli lovprist av en dåre…  v.11 Visdom er like bra som arvet jord, en vinning for alle som ser solen. Visdom gir vern slik sølv gir vern; å eie visdom holder en mann i live.  v.19 Visdom gjør en vismann sterkere enn ti mektige menn i byen

Jer. 3. 19-25

ISRAEL BEKJENER SIN SYND.  Jeg sa: Jeg vil sette deg blant sønner og gi deg et herlig land, den prektigste arv blant folkeslagene. Jeg tenkte dere ville kalle meg far og ikke vende dere bort fra meg. Men slik en kvinne er troløs mot sin venn, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier HERREN…

Esek. 44. 6-9, 15, 28

LEVITTER OG PRESTER.  Du skal si til det trassige Israels hus: Så sier HERREN GUD: Nå er det nok av de avskyelige handlingene deres, Israels hus! Dere lot fremmede, uomskårne på både hjerte og lem, komme inn og være min helligdom. Slik vanhelliget dere mitt hus mens dere bar fram for meg mat, fett og blod. Dere brøt min pakt med alt det avskyelige dere gjorde. Dere tok dere ikke av tjenesten med mine hellige ting, men satte andre til å gjøre tjeneste i helligdommen i stedet for dere. Så sier HERREN GUD: Ingen fremmed, uomskåret på hjerte og lem, får komme inn i min helligdom, ingen av de fremmede som bor blant israelittene.  v.15 Men levittprestene av Sadoks ætt, som tok seg av tjenesten i min helligdom da israelittene forvillet seg bort fra meg, de skal tre fram og tjene meg. Slik skal de gjøre tjeneste for meg.  v.28 Dette er arven de skal ha: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel. Jeg er deres eiendom

Matt. 19. 29

Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åker for mitt navn skyld, skal få mangedobbelt igjen og arve evig liv

Matt. 21. 33-46

LIGNELSEN OM VINBØNDENE OG ARVINGEN.  v.43 Derfor sier jeg dere; Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer de fruktene som tilhører riket

Apg. 20. 32

Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge dere opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget

Apg. 26.

PAULUS FORSVARER SEG FOR KONG AGRIPPA.  v.17b-18 Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget

Rom. 4. 13-25

LØFTET TIL ABRAHAM.  For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løfte om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro. Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet. Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd. Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag…  v.20-25 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre. Derfor ble han regnet som rettferdig. Men skriften sier ikke bare det for hans skyld, det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde, han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

1. Kor. 6. 1-11

RETTSAKER MELLOM KRISTNE.  v.7-11 At dere har rettsaker mot hverandre, er i seg selv et nederlag for dere. Hvorfor lider dere heller ikke urett? Hvorfor heller ikke lide tap? Men dere gjør urett og lar andre lide tap – til og med søsken. Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.

1. Kor. 15.

OPPSTANDELSEN.  v.47-50 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen. Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelske bilde. Men det sier jeg, søsken: kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet

Gal. 3.15-4.7

LØFTET STÅR OVER LOVEN.  3.16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om en, «til din ætt» og det er Kristus.  3.18-25 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham. Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. Men noen mellommann trengs ikke der det bare er èn, og Gud er èn. Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet. Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.  3.29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.

Gal. 4. 1, 3-7, 8-9

La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt…  v.3-7 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba Far!»  Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.  v.8-9 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelig guder. Men nå når dere kjenner Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene igjen?

Ef. 1. 3-14

ALT I KRISTUS.  v.11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.  v.13-14 I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den Hellige Ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri til lov og pris for hans herlighet.

Ef. 1. 18-19

Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror

Ef. 3. 5-6, 20

Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.  v.20 Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår

Ef. 5. 5

For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse

Kol. 1. 1-14

TAKK OG FORBØNN.  v.11c-14 Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskedes Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for synderne.

Tit. 3. 4-7

Men det ble åpenbart hvor god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige Ånd som han så rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser så vi kunne bli rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp

Hebr. 1. 1-4

GUD HAR TALT GJENNOM SØNNEN.  Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden…  v.4 Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.

Hebr. 6. 9-20

GUDS LØFTE STÅR FAST.  v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Hebr. 9. 11-28

KRISTI TJENESTE SOM ØVERSTEPREST.  v.15 Derfor er Kristus mellommannen for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem.  v.22 Etter loven blir jo nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse

Jak. 2. 1-13

RIKE OG FATTIGE.  Mine Søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.  v.5-6 Hør mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham? Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?

1. Pet. 1. 3-12

ET LEVENDE HÅP.  Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler. Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter å se inn i.

1. Pet. 3. 1-7

ORD TIL EKTEFOLK.  På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres…  v.7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er en svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.