2. Mos. 12. 1-28
HERREN INSTIFTER PÅSKEHØYTIDEN. v.21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!…
2. Mos. 24. 1, 14
Gud sa til Moses: «Kom opp til HERREN, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste! Mens dere ennå er langt borte skal dere kaste dere ned og tilbe. v.14 Til de eldste sa han (Moses): «Vent her på oss (Moses og Josva) til vi kommer tilbake! Dere har Aron og Hur hos dere. Er det noen som har en sak, kan han gå til dem»
2. Mos. 24. 9-11
Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste gikk da opp og fikk se Israels Gud. Under føttene hans var det som et gulv av safir, klart som himmelen selv. Men mot Israels fremste menn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud og de spiste og drakk.
5. Mos. 21. 18-21
Det kan hende at en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin far og mor og ikke adlyder dem, selv om de straffer ham. Da skal faren og moren ta ham og føre ham til de eldste i byen, tilbyporten, og si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er trassig og opprørsk og vil ikke høre på det vi sier. Han er en fråtser og dranker!» Da skal alle mennene i byen steine han i hjel. Du skal utrydde det onde hos deg. Hele Israel skal høre om det og gripes av frykt
5. Mos. 31. 9-13, 16
LOVEN SKAL LESES PÅ LØVHYTTEFESTEN. Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar HERRENS paktkiste, og til alle de eldste i Israel. Og Moses ga dem dette påbudet: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, når hele Israel kommer og trer fram for HERREN sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det. Kall folket sammen, menn, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte HERREN deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, skal høre den, så de lærer å frykte HERREN deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan. v.16 HERREN sa til Moses: Se, du skal snart gå til hvile hos dine fedre. Da kommer dette folket til å drive hor med fremmede guder i det landet de er kommet inn i. De kommer til å forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem…
2. Sam. 17. 1, 4, 7, 14
Siden sa Ahitofel til Absalom: «La meg få velge ut tolvtusen mann. Jeg vil dra ut i natt og sette etter David… v.4 Både Absalom og alle de eldste i Israel syntes dette var et godt råd. Men Absolom sa: «Send bud etter arkitten Husjai, så vi også kan høre hva han har å si.» v.7 Husjai svarte: «Det er ikke noe godt råd Ahitofel har gitt deg denne gangen.» Han fortsatte… v.14 Da sa Absalom og alle israelittene: «Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Ahitofel:» Men det var HERREN som hadde gjort det slik at det gode rådet fra Ahitofel ikke ble fulgt. For HERREN ville føre ulykke over Absalom. v.23a Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og red hjem til sin egen by. Han ordnet med alt i huset sitt, og så hengte han seg
1. Kong. 8. 1-11
PAKTKISTA BLIR SATT PÅ PLASS. Så samlet Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for familiene, hos seg i Jerusalem. De skulle føre HERRENS paktkiste opp fra Davidsbyen, det er Sion. v.3-4 Da alle Israels eldste var kommet, løftet prestene kisten, og de førte HERRENS paktkiste opp sammen med telthelligdommen og alle de hellige kar som var i teltet. Det var prestene og levittene som bar dem. v.6 Så brakte prestene HERRENS paktkiste til den plassen den skulle ha, i det innerste tempelrommet, i det aller helligste, under kjerubenes vinger. v.9-11 I kisten fantes det ikke noe annet enn de to steintavlene som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, den gang HERREN sluttet pakt med israelittene da de dro ut av Egypt. Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen HERRENS hus. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen; for HERRENS herlighet fylte tempelet.
1. Krøn. 11. 3
Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for HERRENS ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik HERREN hadde sagt gjennom Samuel
2. Krøn. 10.
RIKET BLIR DELT. v.6 Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket? v.8 Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham. «Hva råder dere oss til å svare dette folket?» spurte han… v.13 Kong Rehabeam ga dem nå et hardt svar. Han forkastet rådet fra de eldste og svarte slik som de unge hadde rådet ham til…
Jes. 9. 15
De eldste og den fornemme er hodet, halen er profeten som lærer bort løgn
Joel 1. 14
Rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall sammen de eldste, alle som bor i landet, i HERREN deres Guds hus og rop til HERREN!
Matt. 16. 21-23 – 17. 22-23 – 20. 17-27
JESUS TALER OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE – JESUS TALER PÅ NY OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE – JESUS TALER FOR TREDJE GANG OM SIN DØD OG OPPSTANDELSE. 16.21 Fra den dagen begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la han lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp
Matt. 26. 57-75
JESUS FOR DET HØYE RÅD. De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet…
Matt. 27. 27-31, 37-39, 41
SOLDATENE SPOTTER JESUS. v.28 De kledde av ham og hengte en skarlagenrød soldatkappe på ham, flettet en krone av torner og satte dem på hodet hans og ga ham en stokk i høyre hånd. De falt på kne foran ham, hånte ham og sa: «Vær hilset, du jødenes konge!» Og de spyttet på ham, tok stokken og slo ham i hodet. Da de hadde hånt ham, tok de av ham kappen og kledde ham i hans egne klær. v.37-39 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.» Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham… v.41 På samme måte hånte også øversteprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste…
Matt. 28. 11-15
ET RYKTE BLANT JØDENE. Mens kvinnene var underveis, kom noen av vaktmannskapet inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt. Overprestene og de eldste kom da sammen og ble enige om hva de skulle gjøre. De ga soldatene en stor sum penger og sa: Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham mens dere sov… v.15 De tok imot pengene og gjorde som de fikk beskjed om. Og dette ryktet spredte seg blant jødene og har holdt seg til denne dag.
Luk. 20. 1-8
JESU FULLMAKT. En dag mens han underviste folket på tempelplassen og forkynte det gode budskapet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste fram til ham og spurte: «Si oss: Med hvilken fullmakt gjør du dette? Hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?» Jesus svarte: «Jeg har også noe å spørre dere om. Si meg: Johannes dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker?»… v.8 Jesus sa til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.»
Apg. 6.8-7.53
STEFANUS. 6.11-12 Da fikk de (Synagoge for frigitte og for kyreneere og aleksanderinere, samt jøder fra Kilikia og Asia) i hemmelighet forledet noen til å påstå: «Vi har hørt ham si spottende ord mot Moses og mot Gud.» Slik hisset de opp folket og de eldste og de skriftlærde. Og de gikk mot ham, grep ham og dro ham fram for Rådet…
Apg. 14. 23
I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på
1. Tim. 4. 14-15
Forsøm ikke den nådegaven du har, den du fikk på grunnlag av profetiske ord da eldsterådet la sine hender på deg. Legg vekt på dette, lev i det, så alle kan se at du gjør framskritt
1. Tim. 5.
FORSKJELLIGE GRUPPER I MENIGHETEN. Bruk ikke harde ord om en eldre mann, men forman ham som en far. Forman unge menn som brødre, eldre kvinner som mødre, og unge kvinner som søstre, i all renhet… v.17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning… v.19 Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner…
Tit. 1. 5-9
ELDSTE OG TILSYNSMENN. Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som fremdeles var ugjort, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg. En eldste må det ikke være noe å utsett på. Han skal være…
Jak. 5. 13-19
FORBØNN OG OMSORG. Er det noen blant der som lider? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskers bønn er virksom og utretter mye…
1. Pet. 5. 5-6
De unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden kommer
Åp. 4.
TILBEDELSE I HIMMELEN. v.2-6 I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue den var som smaragd. Omkring tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær, med seierskranser av gull på hodet. Fra tronen gikk det ut et lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. Framfor tronen var det som et glasshav, lik krystall
Åp. 5.
BOKEN MED DE SJU SEGL. v.8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner…
Åp. 11. 15-19
DEN SJUENDE BASUN. v.16 De tjuefire eldste som sitter på sine troner for Guds øyne, kastet seg ned med ansiktet mot jorden, tilba Gud og sa…
Åp. 14. 3
Foran tronen, de fire skapningene og de eldste sang de en ny sang, en sang ingen kunne lære unntatt de 144 000, de som var frikjøpt fra jorden