MELKISEDEK VELSIGNER ABRAM. v.18-20 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. Han velsignet ham og sa: «Velsignet er Abram av Gud, den høyeste, han som brakte fram himmel og jord! Velsignet er Gud, Den høyeste, som har gitt dine motstandere i din hånd!» Så ga Abram ham tiende av alt
HERREN ÅPENBARER SEG PÅ SINAI. Israelittene kom til Sinaiørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen. v.3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte HERREN til han fra fjellet… v.5-6 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være mine dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene»…
PRESTEDRAKTEN. Blant israelittene skal du la din bror Aron og sønnene hans tre fram for å gjøre prestetjeneste for meg. Det er Aron og sønnene hans, Nadab og Abihu, Elasar og Itamar …
PRESTEVIGSELEN. Slik skal du gjøre med dem når du helliger dem til prester for meg:… v.9b-10 Prestedømme skal tilhøre dem som en evig ordning. Så skal du innsette Aron og sønnene hans …
GULLKALVEN. 32.26 Da stilte Moses seg i porten til leiren og ropte: «Alle som er på HERRENS side, kom hit til meg!» Da samlet alle levittene (prestene) seg om ham … 32.35 Slik straffet HERREN folket fordi de hadde fått laget gullkalven, den som Aron laget.
PRESTEDARAKTEN. Av det purpurblå, purpurrøde og karmosinrøde stoffet laget de prestedrakten til tjenesten i helligdommen. De laget de hellige klærne til Aron, slik som HERREN hadde befalt Moses …
Du skal kle Aron i de hellige klærne, salve ham og hellige ham til å være prest for meg. Du skal også føre sønnene hans fram, og du skal kle dem i kjortler. Du skal salve dem, slik du salvet deres far, så de kan være prester for meg. Denne salvingen skal gi dem retten til prestedømmet, i slekt etter slekt, for alle tider
ARON OG SØNNENE HANS BLIR VIGSLET. HERREN sa til Moses: «Hent Aron og sønnene hans, ta presteklærne, salvingsoljen, syndofferoksen, de to værene og kurven med usyret brød. Kall sammen menigheten ved inngangen til telthelligdommen!»…
PRESTENE SKAL VÆRE HELLIGE. v.16-18 HERREN sa til Moses: Tal til Aron og si: Gjennom alle slekter skal ingen av dine etterkommere som har feil på kroppen, komme og bære fram mat for sin Gud. Ingen som har en feil, kan ofre: ingen som er blind eller halt, ingen med en kroppsdel som er kort eller lang,…
INNVIELSEN AV LEVITTENE. v.23-26 HERREN sa til Moses: Slik skal det være med levittene: Fra de er tjuefem år gamle, skal de mønstres til tjeneste i telthelligdommen. Men når de har fylt femti år, skal de trekke seg tilbake fra tjenesten og ikke arbeide lenger. De kan hjelpe sine brødre i telthelligdommen med å utføre oppgavene deres, men noe arbeid skal de ikke ha. Slik skal du gjøre det med levittene og oppgavene deres.
HERREN sa til Moses: «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene»
PAKTKISTEN OG LEVITTENES PRESTETJENESTE. v.8 På den tid skilte HERREN ut Levis stamme til å bære HERRENS paktkiste og til å stå for HERREN ansikt og gjøre tjeneste for ham og lyse velsignelse i hans navn, og det har de gjort til denne dag
ISRAELITTENE GÅR OVER JORDAN. v.11 Paktkisten som tilhører hele jordens herre, skal gå foran dere over Jordan. v.14 Folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, og prestene som bar paktkisten, gikk foran folket …
Ahia bar efod-drakten. Han var sønn av Ahitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinhas, og sønnesønn av Eli, HERRENS prest i Sjilo…
Siden sluttet Jojada (presten) en pakt mellom HERREN og kongen og folket: De skulle være HERRENS folk, Han sluttet også en pakt mellom kongen og folket
Av prestene Jedaja, Jojarib… v.13 og slektningene deres, overhoder for sine familier, 1760 i alt. De var dyktige menn, vel skikket til å gjøre tjeneste i Guds hus …
LEVITTENES INNDELING OG TJENESTE. v.3 Levittene som var tretti år eller mer, ble talt. Tallet på menn, talt èn for èn, var 38 000. v.24 Dette var Levis sønner, familie for familie, med sine overhoder, slik ble de mønstret og nevnt ved navn, èn for èn. Det var de som utførte tjenesten i HERRENS hus, fra tjueårsalderen og oppover
PRESTENE BLIR DELT INN I SKIFT. Aronittene ble også delt inn i skift. Arons sønner var Nadab og Abihu, Elasar og Itamar. Men Nadab og Abihu døde før sin far, og de hadde ingen sønner. Derfor ble bare Elasar og Itamar prester …
Også lederne blant prestene og folket ble mer og mer troløse, og de tok etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene. De gjorde HERRENS hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem
Stattholderen forbød dem å spise av det høyhellige til det sto fram en prest med urim og tummim
DOMSORD MOT PREST OG PROFET. Også disse sjangler av vin, raver av sterk drikk: Prest og profet sjangler av drikk, er fortumlet av vin, raver av drikk, sjangler når de har syn, vakler når de dømmer. For alle bord er fulle av spy og skitt…
Forferdelige og grufulle ting skjer i landet. Profetene spår løgn, prestene styrer etter deres råd, og folket mitt vil ha det slik. Men hva vil dere gjøre når dette tar slutt?
For alle sammen, små og store skaffer seg urett vinning. Profet og prest, alle farer med svik. Lettvint helbreder de bruddet i folket mitt, de sier; «Fred, fred!» Men det er ikke fred
TEMPELTALEN. v.7-8 Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i HERRENS hus. Og da Jeremia hadde sagt til hele folket alt det HERREN hadde befalt ham å si, grep prestene og profetene og folket ham og sa: «Du skal dø!… v.11 Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: «Denne mannen må få dødsdom, for han har profetert mot byen vår, slik dere har hørt med egne ører.» v.16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: «Denne mannen må ikke få dødsdom, for han har talt til oss i HERREN vår Guds navn.» v.24 Men Ahikam, Sjafans sønn, holdt sin hånd over Jeremia, så han ikke kom i hendene på folket og ble drept.
Til prestene og til hele folket sa jeg: Så sier HERREN: Hør ikke på profetene når de profeterer for dere og sier: «Se, utstyret fra HERRENS hus skal snart føres tilbake til Babel.» For de profeterer løgn …
På den femte dagen i måneden – kom HERRENS ord til presten Esekiel, Busis sønn, ved Kebar- elven i Kaldea. HERRENS hånd kom over ham der.
LEVITTER OG PRESTER. Du skal si til det trassige Israels hus: Så sier HERREN GUD: Nå er det nok av de avskyelige handlingene deres, Israels hus! Dere lot fremmede, uomskårne på både hjerte og lem, komme inn og være min helligdom. Slik vanhelliget dere mitt hus mens dere bar fram for meg mat, fett og blod. Dere brøt min pakt med alt det avskyelige dere gjorde. Dere tok dere ikke av tjenesten med mine hellige ting, men satte andre til å gjøre tjeneste i helligdommen i stedet for dere. Så sier HERREN GUD: Ingen fremmed, uomskåret på hjerte og lem, får komme inn i min helligdom, ingen av de fremmede som bor blant israelittene. v.15 Men levittprestene av Sadoks ætt, som tok seg av tjenesten i min helligdom da israelittene forvillet seg bort fra meg, de skal tre fram og tjene meg. Slik skal de gjøre tjeneste for meg. v.28 Dette er arven de skal ha: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel. Jeg er deres eiendom
HERRENS ANKLAGE MOT ET TROLØST FOLK. Hør HERRENS ord, dere Israels barn! HERREN fører sak mot dem som bor i landet. For det er ingen troskap og ingen kjærlighet og ingen kjennskap til Gud i landet… v.6 Mitt folk skal gå til grunne av mangel på kunnskap. Siden du har vraket kunnskapen, vraker jeg deg som min prest… v.12 Mitt folk spør sitt tre til råds og får svar av sin stokk. For en horeånd har ført dem vill, de har horet seg bor fra sin Gud
HERRENS DOM OVER PRESTENE. En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg Far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier HERREN over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn. 2.1-2 Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere: Vil dere ikke høre og ikke legge dere dette på hjertet så dere ærer mitt navn, sier HERREN over hærskarene, da sender jeg forbannelse mot dere. Jeg forbanner deres velsignelse, ja, jeg har forbannet den fordi den ikke ligger dere på hjertet. 2.4-5 Da skal dere kjenne at jeg har sendt dere dette budet, så min pakt med Levi kan stå ved lag, sier HERREN over hærskarene. Min pakt med ham var liv og fred som jeg ga ham. Han skulle ha ærefrykt for meg og skjelve for mitt navn… 2.8-9 Men dere har bøyd av fra veien. Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet. Dere har brutt Levi-pakten, sier HERREN over hærskarene. Derfor gjør jeg dere ynkelige og foraktet av hele folket, for dere følger ikke mine veier, men gjør forskjell på folk når dere gir rettledning.
NY TJENESTE I MENIGHETEN. På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet»… v.6-7 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide. Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham, ham som av Gud ble kalt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
GUDS LØFTE STÅR FAST. v.13-20 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. Mennesket sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.
MELKISEDEK – KONGE OG PREST. Denne Melkisedek var konge i Salem og prest fro Gud, Den høyeste. Han kom og møtte Abraham og velsignet ham da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene, og Abraham ga ham tiende av alt. Han er for det første Melkisedek, navnet betyr «rettferdighetens konge», og dernest er han konge i Salem, det vil si fredens konge. v.4-7 Se hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, ga tiende av det beste krigsbyttet. De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter. Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner
PRESTEDØMME SOM IKKE BYGGER PÅ LOVEN. v.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. Alt dette blir enda tydeligere når det står frem en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamming, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek. Dermed blir det eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær. KRISTUS ER PREST TIL EVIG TID. v.24-28 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. Han trenger ikke som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram èn gang for alle da han ofret seg selv. De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som blir stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.
Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed, men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier: Herren har sverget og angrer det ikke: Du skal til evig tid være prest. Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for
PRESTETJENESTEN I DEN HIMMELSKE HELLIGDOMMEN. v.5 Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.
JESUS ER MELLOMMANN FOR EN NY PAKT. Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er mye bedre og hvile på bedre løfter. Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen… v.10 Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren; Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud og dere skal være mitt folk…
Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans
Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod. Så la oss gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. For her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal komme…
og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og Herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen. v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd… v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»