Velg en side

Jos. 7.

AKAN OG NEDERLAGET VED AI.  v.19-21 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi HERREN, Israels Gud, ære og takk ham! Fortell hva du har gjort, og ikke skjul noe for meg.» Akan svarte: «Det er sant, jeg har syndet mot HERREN, Israels Gud. Dette har jeg gjort: Blant byttet så jeg en kostbar kappe fra Sjinar, to hundre sekel sølv og en gullbarre på femti sjekel. Jeg fikk lyst på dette og tok det. Nå ligger det gjemt under jorden inne i teltet mitt, med sølvet nederst»

1. Krøn. 17. 16-27

DAVID TAKKER HERREN.  Da gikk kong David inn og satte seg foran HERRENS ansikt. Han sa: Hvem er vel jeg HERRE Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt? Og enda var dette for lite i dine øyne, Gud. Du har gitt løfter til din tjeners hus langt fram i tiden. Og du har sett på meg som en mann av høy rang, HERRE Gud…

1. Krøn. 29. 10-19

DAVIDS LOVPRISNING.  v.10-13 Velsignet er du, HERRE, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet! Deg, HERRE, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyd som overhode over alt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå Gud, takker vi deg og lovsynger ditt hellige navn…

2. Krøn. 33.

JUDA-KONGENE MANASSE OG AMON.  v.10-13 Da talte HERREN til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre etter. Derfor lot HERREN assyrerkongens hærførere komme mot dem. De fanget Manasse med kroker, bandt ham med bronselenker og førte han til Babel. Men da han var i nød, ba han om velvilje for HERREN sin Guds ansikt. Han ydmyket seg dypt for sine fedres Gud. Han ba til ham og ble bønnhørt. Gud hørte hans rop om nåde og førte ham tilbake til Jerusalem og hans kongerike. Da forsto Manasse at det er HERREN som er Gud.  v.16 Så satte han i stand HERRENS alter, og der bar han fram fredsoffer og takkoffer. Og han sa til judeerne at de skulle tjene HERREN, Israels Gud…

Esra 3. 8-13

GRUNNVOLLEN TIL TEMPELET BLIR LAGT.  v.10-13 Bygningsmennene la grunnvollen til HERRENS tempel. Så stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter, og levittene, Asaf-sønnene, stilte seg opp med symbaler for å prise HERREN, slik Israels konge David ville. De stemte i med lov og takk til HERREN: «Han er god, evig varer hans miskunn mot Israel.» Og hele folket jublet høyt og lovet HERREN fordi grunnvollen til HERRENS hus var lagt. Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nå ble grunnlagt. Andre jublet høyt av glede. Det var ikke mulig å skille de glade jubelropene fra folkets gråt. For folket jublet så høyt at det hørtes vidt omkring.

Salme 100.

En takkesalme. Rop med jubel for HERREN, all jorden! Tjen HERREN med glede, kom fram for han med jubel! Kjenn at HERREN er Gud! Han har skapt oss, vi er hans, vi er hans folk og den flokken han gjeter. Kom gjennom portene hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang! Lov ham, velsign hans navn! HERREN er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.

Salme 111.

Halleluja! Jeg vil takke HERREN av hele mitt hjerte…  v.3 Høy og herlig er hans verk…  v.10 Å frykte HERREN er opphav til visdom, alle som gjør det har god forstand. Hans lovsang varer til evig tid.

Luk. 17. 11-19

DEN TAKKNEMMELIGE SAMARITANEN.  v.15-16a Men èn av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham…  v.19 Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Luk. 22. 14-23

NATTVERDEN.  v.19-20 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere

Rom. 1. 19-22

For det en kan vite om Gud ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap

Rom. 6. 12-23

I TJENESTE FOR GUD.  v.16-18 Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slave under lydigheten, og det fører til rettferdighet. Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett –  v.20-23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. Men nå er dere frigjort fra synden og blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

Rom. 7. 7-25

LOVEN OG SYNDEN.  Hva skal jeg si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var…  v.9-13 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig og budet er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.  v.18-25 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

2. Kor. 1. 3-11

TAKK TIL GUD SOM TRØSTER.  Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. For om vi har rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. Lider vi nød, er det for at dere skal få trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som gjør at dere holder ut de samme lidelser som vi må tåle. Vårt håp for dere står fast. For vi vet at slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten

Ef. 5. 4, 6-7

Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!  v.6-7 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Gjør ikke felles sak med dem!

Fil. 4. 1-9

GLEDE, BØNN OG FRED.  v.4-9 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Kol. 1. 1-14

TAKK OG FORBØNN.  v.11c-14 Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset. For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskedes Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for synderne.

Kol. 2. 6-7

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham! Hold fast ved den tro dere er opplært i, med overstrømmende takk til Gud!

Kol. 3.

DET GAMLE OG DET NYE MENNESKET.  Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden…  v.14-17 Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt til da dere ble en kropp. Og vær takknemlige! La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.

Kol. 4. 2-4

Vær utholdende i bønn, våk og be med takk til Gud! Be også for oss, at Gud må åpne ei dør for ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er fengslet for. Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent

1. Tess. 2. 13

Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror

1. Tim. 4. 3-5

Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn.

2. Tim. 3. 1-9

MENNESKENE I DE SISTE TIDER.  Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottene, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og ufølsomme, baktalene, ubeherskede, rå og ondsinnede, svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.