2. Mos. 16.

BRØD FRA HIMMELEN.  v.2-4 Hele menigheten klaget til Moses og Aron i ørkenen og sa: «Om vi bare hadde fått dø for HERRENS hånd i Egypt da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for at alle vi som er samlet her, skal dø av sult.» Da sa HERREN til Moses. «Se, jeg vil la det regne brød ned til dere fra himmelen…  v.6-14 Så sa Moses og Aron til alle israelittene: «I kveld skal dere forstå at det var HERREN som førte dere ut av Egypt. Og i morgen tidlig skal dere se HERRENS herlighet, for han har hørt hvordan dere klager til ham. Men hvem er vel vi, siden dere klager til oss? Moses fortsatte: «I kveld skal HERREN gi dere kjøtt og spise, og i morgen brød å mette dere med. For HERREN har hørt hvordan dere har klaget til ham. Men hvem er vi? Det er ikke over oss dere klager, men over HERREN.» Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fram for HERREN, for han har hørt klagene deres!» Mens Aron talte til Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen. Og se, HERRRENS herlighet viste seg i skyen. Da talte HERREN til Moses: «Jeg har hørt hvordan israelittene klager. Si til dem: I skumringen skal dere få kjøtt å spise, og i morgen tidlig skal dere få mette dere med brød. Dere skal kjenne at jeg er HERREN deres Gud.» Da det ble kveld, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren. Da duggen forsvant, var ørkenen dekket av et fint, kornet lag. Det var som fint rim på jorden…  v.25-26 Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for HERRREN. I dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det. Men den sjuende dagen er det sabbat. Da er det ikke noe der».  v.29-30 Legg merke til at HERREN har gitt dere sabbaten! Derfor gir han dere på den sjette dagen, mat for to dager. Bli hvor dere er! Ingen må forlate området sitt den sjuende dagen. Så holdt folket seg i ro den sjuende dagen.  v.32 Moses sa. «Dette er det påbudet HERREN har gitt dere: Fyll en omer med manna og oppbevar den for etterkommerne deres, så de kan få se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt»

2. Mos. 35. 4-29, 36. 5-7

GAVER TIL TELTHELLIGDOMMEN.  Moses talte til hele Israels menighet: Dette er det HERREN har befalt: Dere skal gi en offergave til HERREN av det dere eier!…  35.20-21 Så gikk hele Israels menighet bort fra Moses. Og alle som kjente seg drevet til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til HERREN. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjeneste der, og til de hellige klærne.  36.5-7 «Folket kommer med mer enn det som var nødvendig for å utføre det arbeidet HERREN har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja mer enn nok.

4. Mos. 16. 1-40

OPPRØR MOT MOSES BLIR STRAFFET.  v.3-5 Nå samlet de seg mot Moses og Aron og sa til dem: «Nå går dere for langt! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og HERREN er midt iblant dem. Hvorfor vil dere da sette dere over Guds forsamling?» Da Moses hørte dette, kastet han seg ned på ansiktet. Så sa han til Korah og hele menigheten hans: «I morgen vil HERREN gi til kjenne hvem som er hellig og tilhører ham. Den som HERREN velger ut, får komme nær til ham…  v.15 Da flammet vreden opp i Moses. Han sa til HERREN: «Ta ikke imot offergavene deres! Ikke så mye som et esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg gjort noe ondt»…

4. Mos. 27. 21

Men han skal tre fram for presten Elasar, som skal bruke urim og søke avgjørelser for ham for HERRENS ansikt. På hans ord skal de dra ut, og på hans ord skal de vende tilbake, han og alle israelittene sammen med ham, hele menigheten»

2. Krøn. 6. 3-4

Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels menighet mens de sto. Han sa: Velsignet er HERREN, Israels Gud, som med sine hender har fullført det han med sin munn lovet min far David da han sa: …

Klag. 1. 9c-10

HERRE, se min nød, fienden triumferer! Fienden grep etter skattene hennes. Hun så folkeslagene gå inn i helligdommen, de du nektet å komme inn i din menighet. Hele folket hennes stønner mens de leter etter brød. de bytter skatter mot mat for å berge livet…

Apg. 6. 1-7

NY TJENESTE I MENIGHETEN.  På den tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet»…  v.6-7 Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem. Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

Apg. 8. 1-3

FORFØLGELSE.  Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en dødsklage over ham. Men Saulus fòr hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.

Apg. 12. 5, 12

Peter ble sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for han.  v.12 Da det ble klart for ham, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var mange samlet i bønn…

Apg. 13. 1

I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas og Simeon med tilnavnet Niger, Lukius fra Kyrèene, Manaen, pleiebror til landsfyrsten Herodes, og dessuten Saulus…

Apg. 15. 3

Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria. Til stor glede for alle søsknene som var der, fortalte de hvordan hedningene hadde vendt om

Apg. 20. 28-29

Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken

Rom. 14.1-15.13

SAMHOLD I MENIGHETEN.  Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker…  14.16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott…

Rom. 15. 26-27

For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver…

1.Kor. 6. 2-4

Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Men når dere skal dømme verden, hvorfor duger dere ikke da til å dømme i små saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Kan dere da ikke dømme i jordiske saker? Og når dere har slike saker, hvorfor setter dere til dommere folk som ikke har tillit i menigheten?

1. Kor. 11. 2-16

KVINNENE I MENIGHETEN.  v.3-10 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode. Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn

1. Kor. 11. 18-19

For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror det kan være noe i det. For det må vel være oppslitting i grupper blant dere, så det kan bli klart hvem som holder mål…

1. Kor. 14.

RETTLEDNING OM GUDSTJENESTEN.  Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk…   v.12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!…  v.40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg!

2. Kor. 7. 2-16

GLEDE OVER MENIGHETENS ANGER.  v.13 Alt dette ga oss nytt mot. Og en enda større glede var det å se Titus så glad. Dere har alle vært med og gjort ham rolig til sinns.  v.15-16 Hans hjerte er nå fylt av en enda større kjærlighet til dere når han tenker på at dere alle var lydige og tok imot ham med respekt og ærefrykt. Jeg gleder meg over at jeg kan stole på dere i ett og alt.

2. Kor. 8. 1-15

MENIGHETENE I MAKEDONIA SOM FORBILDE.  v.2 For i sin nød ble de hardt prøvet, men deres overstrømmende glede og dype fattigdom har gjort dem rike og villige til å gi. De ga etter evne og frivillig, det kan jeg bevitne. De ba inntrengende om å få bli med på gaven og tjene de hellige sammen med oss. Og de ga ikke bare slik vi håpet, men ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.  v.12-15 For når den gode viljen er til stede, skal den verdsettes etter det en har, ikke etter det en ikke har. Det er jo ikke meningen at andre skal få hjelp og dere ha det trangt, men det skal være likhet. Denne gangen har dere overflod og kan hjelpe dem som lider nød. En annen gang har de overflod og kan hjelpe dere når dere lider nød. Da blir det likhet, slik det står skrevet: Den som fikk mye, hadde ingen overflod, og den som fikk lite, led ingen mangel.

Kol. 1.24-2.5

LIDELSER OG TJENESTE FOR MENIGHETENE.  Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken. Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord…

1. Tess. 1. 2-10

PAULUS GLEDER SEG OVER MENIGHETEN.  v.6-7 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som den Hellige Ånd gir. Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia…

1. Tess. 5. 12-24

LIVET I MENIGHETEN.  Vi ber dere søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte i Herren, og som rettleder dere. Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre!…  v.14 Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle…  v.24 Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.

1. Tim. 5.

FORSKJELLIGE GRUPPER I MENIGHETEN.  Bruk ikke harde ord om en eldre mann, men forman ham som en far. Forman unge menn som brødre, eldre kvinner som mødre, og unge kvinner som søstre, i all renhet…  v.17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbel belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning…  v.19 Godta ikke anklager mot en eldste uten to eller tre vitner…

Hebr. 13. 7-17

LEDERNE I MENIGHETEN OG DEN RETTE LÆRE.  Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde! Jesus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. La dere ikke rive med av alle slags fremmede lærdommer! Det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved bestemte slag mat, for de som følger slike regler, har aldri hatt nytte av det…  v.15-17 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som bekjenner hans navn. Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud. Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

Jak. 5. 13-19

FORBØNN OG OMSORG.  Er det noen blant der som lider? Da skal han be. Er noen glad til sinns? Da skal han synge lovsanger. Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskers bønn er virksom og utretter mye…

1. Pet. 5. 1-11

MENIGHETEN OG HYRDENE.  v.2-4 Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt ansvar for, men vær et forbilde for flokken. Når den øverste hyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens seierkrans som aldri visner

Åp. 1. 4

Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,…

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea»…  v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd…  v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Åp. 2.-3.

BREV TIL DE SJU MENIGHETENE :  EFESOS, SMYRNA, PERGAMON, TYATIRA, SARDES, FILADELFIA, LAODIKEA

Åp. 3. 7

Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia:  Dette sier Den Hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne…

Åp. 22. 6-21

KOM, HERRE JESUS.  v.6-7 Engelen sa til meg: «Disse ordene er troverdige og sanne. Herren, den Gud som gir profetene sin Ånd, har sendt sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken.»  v.16. Jeg, Jesus har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjernen…  v.18-20 Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske boken: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske boken, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige byen, som det er skrevet om i denne boken. Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! Herren Jesu nåde være med alle!