Velg en side

1. Mos. 2.4-3.24

MENNESKET I EDENS HAGE.  2.8-9 HERREN Gud plantet i gammel tid en hage i Eden. Der satte han mennesket han hadde formet. Og HERREN Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, forlokkende å se på og gode å spise av, og midt i hagen livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.  2.15-17 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den. Og HERREN Gud ga mennesket dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen skal du dø.»…  2.25-3.1 Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre. Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke kan spise av noe tre i hagen?…  3.6-7 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet – et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste. Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.  3.13-14 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.  3.22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare de nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre, så det spiser og lever evig!»  3.24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

2. Mos. 30. 17-21

BRONSEFATET.  HERREN sa til Moses: Du skal lage et vaskefat av bronse med understell av bronse. Det skal du plassere mellom telthelligdommen og alteret og fylle det med vann. Aron og sønnene hans skal vaske hendene og føttene i det. Når de går inn i telthelligdommen, eller trer fram til alteret for å gjøre tjeneste og brenne gaveoffer for HERREN, skal de vaske seg i vannet, så de ikke må dø. Det skal være en evig ordning for dem, for Aron og hans ætt, i slekt etter slekt.

1. Krøn. 16. 1-36

LEVITTENES LOVSANG.  v.8 Pris HERREN, påkall hans navn, gjør gjerningene hans kjent blant folkene! Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!…  v.36 Velsignet er HERREN, Israels Gud, fra evighet til evighet! og hele folket sa «amen» og priste HERREN.

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

1. Krøn. 29. 10-19

DAVIDS LOVPRISNING.  v.10-13 Velsignet er du, HERRE, vår far Israels Gud, fra evighet til evighet! Deg, HERRE, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyd som overhode over alt. Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå Gud, takker vi deg og lovsynger ditt hellige navn…

Neh. 9. 5-6

Da sa levittene Josva, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Sjerebja, Hodia, Sjebanja og Petahja: Stå opp, velsign HERREN deres Gud, han som er fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, som er høyere enn all lov og pris. Du er HERREN, du alene, du har skapt himmelen, himlenes himmel med hele dens hær, jorden og alt som er på den, havet og alt som er i det. Du gir alle liv, himmelens hær tilber deg

Salme 93. 1-5

HERREN er konge! Han har kledd seg i høyhet, HERREN har kledd seg i kraft og spent belte om livet. Verden står fast den skal ikke rokkes. Din trone står fast fra gammel tid, du er til fra evighet. Elvene roper, HERRE, elvene roper med høy røst. Elvene roper med drønnende røst. HERREN er mektig i det høye, mer mektig enn bruset fra veldige vann, enn havets mektige brenninger. Pålitelige er dine lovbud. Ditt hus skal være hellig gjennom alle tider, HERRE.

Salme 103. 8, 11-14, 17-18

Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn…  v.11-13 Så høy som himmelen er over jorden, så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar han syndene våre bort fra oss. Som en far er barmhjertig mot sine barn, er HERREN barmhjertig mot dem som frykter han. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.  v.17-18 Men HERRENS miskunn er fra evighet til evighet over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem

Salme 119. 9, 11, 50, 89, 105, 130, 160

Hvordan holder den unge stien ren? Ved å ta vare på dine ord.  v.11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.  v.50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.  v.89 I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen.  v.105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.  v.130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.  v.160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig

Salme 146. 3-10

Stol ikke på fyrster, mennesker som ikke kan hjelpe. De utånder og blir til jord igjen, den dagen faller planene i grus. Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til HERREN sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid. Han hjelper de undertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter. HERREN setter fri dem som er bundet. HERREN gir de blinde syn. Han reiser de nedbøyde opp. HERREN elsker de rettferdige. HERREN verner innflyttere. Han holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for dem som gjør urett. HERREN er konge til evig tid, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja!

Jes. 51. 1-8

GUDS FRELSE SKAL VARE EVIG.  Hør på meg, dere som jager etter rettferd, dere som søker HERREN! …  v.4-7 Lytt til meg, mitt folk, mitt folkeslag, vend øret til meg! For lov går ut fra meg, brått gjør jeg min rett til lys for alle folkene. Min rettferd er nær, min frelse bryter fram, mine armer dømmer folkene. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min arm. Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede! Himmelen løser seg opp som røyk, jorden skal slites ut som et klesplagg, og de som bor der, skal dø som lus. Men min frelse skal vare til evig tid, min rettferd skal aldri knuses. Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd når menneskene spotter, mist ikke motet når de håner! …  v.8 Men min rettferd skal vare til evig tid, min frelse fra slekt til slekt.

Jes. 57. 14, 16-17

Han sier: Bygg, bygg, rydd vei! Ta bort hver snublestein fra veien til folket mitt!…  v.16-17 For jeg fører ikke sak til evig tid og er ikke harm for alltid. Da vil ånden bli kraftløs for mitt ansikt, livspusten som jeg har laget. På grunn av hans skyld og grådighet ble jeg harm og slo ham. Jeg skjulte meg i vrede. Men han vendte seg bort og gikk sitt eget hjertes vei

Jes. 59. 21

Dette er min pakt med dem, sier HERREN: Min ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn sier HERREN, fra nå og til evig tid.

Jer. 7. 1-15

JERERMIA TALER I TEMPELET.  v.4-10 Stol ikke på de falske ordene: «HERRENS tempel, HERRENS tempel, HERRENS tempel!» Men om dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, om dere gjør rett mot hverandre, ikke undertrykker innflyttere, farløse og enker, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv, da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre, fra evig tid og til evig tid. Se, dere stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som mitt navn er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?

Jer. 50. 4-5

I de dager og på den tid, sier HERREN, skal israelittene komme og judeerne sammen med dem. Gråtende skal de gå og søke HERREN sin Gud. De spør etter Sion, dit vender de ansiktet: «Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri blir glemt!»

Klag. 5. 19-22

Du, HERRE, troner til evig tid, din trone står fra slekt til slekt. Hvorfor har du glemt oss for alltid, gått fra oss for alle tider? HERRE, led oss tilbake til deg, så vi kan vende tilbake. Gjør dagene våre nye, slik de var før! Men du har vraket oss, du er rasende.

Dan. 2. 43-44

Slik jernet du så, var blandet med leire, slik skal mennesker blande seg til en slekt. Men de skal likevel ikke holde sammen, like lite som jern kan blande seg med leire. Men i disse kongenes dager skal himmelens Gud oppette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid

Matt. 6. 7-15

HERRENS BØNN.  Når dere ber skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi vår skyld, slik vi også tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men fri oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen

Apg. 15. 16-18

Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny, for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som mitt navn er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette kjent fra evighet av

2. Kor. 4. 17-18

De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

2. Tim. 1. 9-10

Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av, og som nå er blitt åpenbart ved at vår frelser Kristus Jesus kom til jord. Han har gjort ende på døden og ført liv og udødelighet fram i lyset ved evangeliet

Tit. 1. 1-2

Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel – utsendt for å føre Guds utvalgte til tro og til erkjennelse av sannhet som gir gudsfrykt og håp om evig liv. Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av, …

Hebr. 1. 5-14

SØNNEN STÅR OVER ENGLENE.  v.7-8 Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer…  v.14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?

Hebr. 7. 11-19, 20-28

PRESTEDØMME SOM IKKE BYGGER PÅ LOVEN.  v.14 Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen. Alt dette blir enda tydeligere når det står frem en annen prest, som er lik Melkisedek. Han er blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamming, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv. Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek. Dermed blir det eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig. Loven førte jo ikke noe fram til fullendelse. Men nå kommer noe bedre, et håp som gjør at vi kan komme Gud nær.  KRISTUS ER PREST TIL EVIG TID.  v.24-28 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. Han trenger ikke som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram èn gang for alle da han ofret seg selv. De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som blir stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.

1. Joh. 2. 15-17

Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg. For alt som er av verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av far, men av verden. For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.

Åp. 1. 5-6, 16, 20

og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og Herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.  v.16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd… v.20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

Åp. 1. 9-20

MENNESKESØNNEN ÅPENBARER SEG.  v.10-11 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyratira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»  v.13-15 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.  v.17-18 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket

Åp. 4.

TILBEDELSE I HIMMELEN.  v.8-11 Hver av de fire skapningene hadde seks vinger og var dekket av øyne overalt, også under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer. Hver gang de fire skapningene priser og ærer og takker ham som sitter på tronen, og som lever i all evighet, faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine seierkranser fram for tronen og roper: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg.

Åp. 10. 5-6

Og engelen som jeg hadde sett stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som finnes der, og jorden og alt som finnes der, og havet og alt som finnes der: «Tiden er ute…

Åp. 14. 6-13

TRE ENGLER FORKYNNER DOMMEN.  Og jeg så enda en engel, som fløy oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom…  v.8-12 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.» En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar i mot merke på pannen eller hånden, skal han få drikke av vredens vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken dag eller natt får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.» Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus

Åp. 15.5-16.21

DE SJU SISTE PLAGENE.  15.7 En av de fire skapningene ga de sju englene sju gullskåler fylt av den levende Guds vrede, han som lever i all evighet.  16.1-2 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.  16.17-18 Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det

Åp. 20. 1-10

DE TUSEN ÅR.  Og jeg så en engel stige ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden. Han grep dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Så kastet engelen ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over den, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter det skal han slippes løs for en kort tid…  v.10 Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de pines dag og natt i all evighet.

Åp. 22. 1-5

LIVETS VANN OG LIVETS TRE.  v.5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.