2. Mos. 26.

GUDS BOLIG.  Du skal lage boligen av ti teltduker. De skal være av fint, tvinnet lin og purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt stoff…

2. Mos. 27. 9-19

FORGÅRDEN.  Du skal lage en forgård til boligen. Mot sør, på sørsiden av forgården, skal det være omheng av fint, tvinnet lin. Det skal være hundre alen langt på den ene siden,…

2. Mos. 40. 1- 33, 34-38

TELTHELLIGDOMMEN BLIR REIST OG INNVIET.  HERREN sa til Moses: Den første dagen i den første måneden skal du reise boligen, telthelligdommen. der skal du sette kisten med vitnesbyrdet og henge forhenget foran den…  HERRENS HERLIGHET FYLLER BOLIGEN.  Så dekket skyen telthelligdommen, og HERRENS herlighet fylte boligen. Moses kunne ikke gå inn i telthelligdommen, fordi skyen hadde tatt bolig over den og HERRENS herlighet fylte boligen. Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp og dro videre på sine vandringer. Men når skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg igjen. For HERRENS sky lå over boligen om dagen, og om natten lyste den som ild for øynene på hele Israels hus, så lenge vandringen varte.

3. Mos. 26.

VELSIGNELSE OG FORBANNELSE.  v.3-5a Hvis dere følger forskriftene mine og gir akt på budene mine og holder dem, vil jeg gi dere regn i rett tid. Jorden skal gi grøde og trærne på marken frukt. Hos dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten…  v.11-12 Jeg vil reise min bolig midt iblant dere og ikke ha avsky for dere. Jeg vil vandre midt iblant dere. Jeg skal være deres Gud, og dere skal være mitt folk…  v.14-16 Men hvis dere ikke hører på meg og ikke holder alle disse budene, hvis dere forakter forskriftene mine og har avsky for mine lover, så dere ikke holder alle budene mine, men bryter min pakt, da skal jeg for min del gjøre dette mot dere: Jeg straffer dere med redsler, med tæring og feber, så øynene slukner og livskraften svinner. Til ingen nytte skal dere så kornet deres; fiendene deres skal spise det…  v.27 Hvis dere likevel ikke hører på meg, men setter dere opp mot meg, da vil jeg for min del sette meg opp mot dere i vrede og tukte dere sju ganger så hardt for syndene deres…  v.33 Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere…  v.42 Så vil jeg huske min pakt med Jakob. Pakten med Isak og pakten med Abraham vil jeg også huske. Jeg vil huske landet…  v.45 Til beste for dem vil jeg huske pakten med forfedrene, som jeg førte ut av Egypt rett for øynene på folkeslagene fordi jeg ville være deres Gud. Jeg er HERREN

5. Mos. 12.

EN BOLIG FOR HERRENS NAVN.  v.5 Men dere skal søke til stedet HERREN deres Gud velger ut blant alle stammene deres til bolig for sitt navn. Dit skal du gå

1. Krøn. 17. 1-15

HERRENS LØFTE TIL DAVID.  v.6-15 Jeg vandret omkring med israelittene og dommerne over Israel, som jeg satte til å vokte folket mitt: Sa jeg noen gang til noen av dem: «Hvorfor har ikke dere bygd et hus av sedertre for meg?» Nå skal du si til min tjener David: Så sier HERREN over hærskarene: Jeg hentet deg fra beitemarken der du fulgte saueflokken, og satte deg til fyrste over mitt folk Israel. Jeg var med deg overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til de største på jorden. Jeg vil gjøre i stand et bosted for mitt folk Israel og plante det der. De skal få bo der og aldri bli uroet mer. Ugjerningsmenn skal ikke lenger plage dem som i gamle dager. Slik har det vært fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel og tvang alle fiendene dine under deg. Nå kunngjør jeg deg at HERREN vil bygge et hus for deg. Det skal skje når dine dager er til ende og du går til dine fedre, at jeg reiser opp din etterkommer, en av sønnene dine, til å etterfølge deg. Jeg vil grunnfeste kongedømmet hans. Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Min godhet vil jeg ikke ta fra ham, slik jeg tok den fra ham som var før deg. Jeg vil for alltid sette ham over mitt hus og mitt rike, og hans trone skal stå støtt til evig tid. Alle disse ordene og hele synet bar Natan fram for David.

1. Krøn. 22. 2-19

SALOMO SKAL BYGGE TEMPELET.  v.5-6  David sa: «Sønnen min Salomo, er ung og uerfaren; men huset som skal bygges for HERREN, må gjøres så storslagent at det blir kjent og hedret i alle land. Jeg vil derfor gjøre forberedelser for ham.» Og David gjorde store forberedelser før han døde. Så kalte han til seg Salomo, sønnen sin, og påla ham å bygge et hus for HERREN, Israels Gud.  v.19 Overgi nå hjerte og sinn til å søke HERREN deres Gud! Gå i gang med å bygge helligdommen for HERREN Gud. Så kan dere føre HERRENS paktkiste og det hellige utstyret inn i det huset som skal bygges for HERRENS navn.»

1. Krøn. 23. 25-26

For David sa: «HERREN Israels Gud, har gitt folket sitt fred, og han vil bo i Jerusalem til evig tid. Derfor trenger ikke levittene lenger å bære boligen og alt utstyret som hører med til tjenesten der»

1. Krøn. 28.

SALOMO SKAL BYGGE HERRENS HUS.  v.2b-6 Hør på meg, mine brødre og mitt folk!  Av hjerte ønsket jeg å bygge et hus som hvileplass for HERRENS paktkiste, for fotskammelen til vår Gud. Jeg begynte å forberede bygningen, men Gud sa til meg: «Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger som har utøst blod.» Av hele mitt fars hus har HERREN, Israels Gud, utvalgt meg til å være konge over Israel for alle tider. Han utvalgte Juda til fyrste, og innenfor Judas hus valgte han min fars hus. Blant min fars sønner var det meg han ønsket og gjorde til konge over hele Israel. Og av alle mine sønner – for HERREN har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på HERRENS kongetrone over Israel. Han sa til meg: «Din sønn Salomo er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt han til å være en sønn for meg, og jeg skal være en far for ham.  v.20 Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For HERREN Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i HERRENS hus…

2. Krøn. 6. 1-2, 6, 18

Da sa Salomo: HERREN har sagt at han vil bo i en mørk sky. Men nå har jeg bygd deg en praktfull bolig et sted der du kan bo for alltid.  v.6 Men så valgte jeg ut Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel…  v.18 Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!

2. Krøn. 7. 1-10

VIGSLINGEN AV TEMPELET.  Da Salomo var ferdig med å be, fòr det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og HERRENS herlighet fylte huset. Prestene kunne ikke gå inn i HERRENS hus. For HERRENS hus var fylt av HERRENS herlighet. Da alle israelittene så ilden og Guds herlighet komme ned over huset, falt de på kne på steinhellene med ansiktet mot jorden og tilba og lovet HERREN: «For han er god, evig varer hans miskunn.» Så ofret kongen og hele folket slaktoffer til HERREN. Det offeret kong Salomo bar fram, var 22000 okser og 120 000 sauer. Slik vigslet kongen og hele folket Guds hus…

2. Krøn. 29.

KONG HISKIAS REFORM.  v.5-6 Han sa til dem: «Hør på meg, levitter! Nå skal dere hellige dere selv og hellige huset til HERREN, deres fedres Gud, og få urenheten ut av helligdommen! For våre fedre har vært troløse. De har gjort det som er ondt i HERRENS øyne, og forlatt ham. De har vendt ansiktet bort fra HERRENS bolig og snudd ryggen til…

2. Krøn. 34. 8

I Josjias attende regjeringsår, da han hadde renset landet og tempelet, sendte han Sjafan, sønn av Asalja, sammen med byhøvdingen Maaseja og kansleren Joah, sønn av Joahas, av sted for å sette i stand HERRENS hans Guds hus…

2. Krøn. 36. 6-7, 15, 19, 23

Kong Nebukadnesar av Babel dro opp mot ham (Jojakim). Han bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babel. Nebukadnesar tok også med seg utstyr fra HERRENS hus i Babel og plasserte det i sitt tempel der.  v.15 HERREN, deres fedres Gud, sendte bud til dem sent og tidlig gjennom sine budbærere, for han ville skåne sitt folk og sin bolig.  v.19 Så brente de opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle borgene i byen satte de i brann, og de ødela alle kostbare gjenstander.  v.23 «Så sier Kyros, kongen i Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Judea. Hvem av dere hører til hans folk? Må HERREN hans Gud være med ham. La ham dra opp!»

Esra 5.-6.

TEMPELET BLIR GJENREIST.  Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til Judeerne i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn talte de til dem. Da begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med og støttet dem.  6.3 «Kunngjøring. I det første året Kyros var konge, ga han en befaling om Guds hus i Jerusalem: Det skal bygges opp igjen og bli et sted der man bærer fram offer. Grunnvollene skal gjenreises. Huset skal være seksti alen høyt og seksti alen bredt,…  6.12 Måtte den Gud som lar sitt navn bo der, overvinne alle konger og folk som strekker hånden ut for å overtre denne bestemmelsen og ødelegge Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, gir påbud som skal følges fullt ut»

Neh. 1. 8-9

Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene. Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt ut til bolig for mitt navn»

Neh. 11.

BOSETTNINGEN I JERUSALEM OG JUDA.  Folkets ledere bosatte seg i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd over hvor de skulle bo. En av ti skulle bo i Jerusalem, den hellige byen, mens de andre ni slo seg ned i de andre byene. Og folket velsignet alle dem som var villige til å bosette seg i Jerusalem…

Neh. 13. 7-11

Da jeg kom til Jerusalem, ble jeg klar over det onde som Eljasjib hadde gjort da han laget et rom for Tobia i forgårdene til Guds hus. Jeg ble svært opprørt og kastet alle eiendelene til Tobia ut av rommet. Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen. Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde dratt tilbake, hver til sine marker, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste. Jeg irettesatte stormennene og spurte: «Hvorfor har Guds hus blitt forlatt?» Jeg samlet levittene og satte dem inn igjen i stillingene sine

Salme. 33. 6-9, 14

Ved HERRENS ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved pusten fra hans munn. Han samlet havets vann som i et kar, la havets dyp i forråd. Hele verden må frykte HERREN, alle som bor på jorden må skjelve for ham. Han talte, og de skjedde, han befalte, og det sto der.  v.14 Fra sin bolig ser han ned på alle som bor på jorden

Salme 49. 11-16

Selv vismenn dør, det kan alle se, men dårer og uforstandige går til grunne. De etterlater sitt gods til andre. Graven blir deres hjem for evig, en bolig fra slekt til slekt, de som samlet seg jord i sitt eget navn. Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø. Slik går det med dem som stoler på seg selv, og med dem som følger etter og gleder seg over det de sier. Som sauer drar de mot dødsriket, døden er deres gjeter. De rettskafne skal herske over dem når morgenen gryr. Men Gud vil kjøpe meg fri fra dødsrikets grep, for han vil ta meg til seg

Salme 132. 13-14

For HERREN har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig: «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha…

Jes. 57. 15

Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden…

Esek. 37. 15-28

HERREN FORENER ISRAEL OG JUDEA.  v.23c-28 De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha èn gjeter. De skal følge lovene mine og holde forskriftene mine, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. De skal bo i det for alltid, både de og deres barn og barnebarn. Og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. Jeg slutter en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg lar dem bli mange, og jeg setter min helligdom hos dem for alltid. Min bolig skal være hos dem. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. Folkeslagene skal kjenne at jeg er HERREN som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.

Esek. 43.

HERRENS HERLIGHET KOMMER TIL TEMPELET.  v.7 Han sa til meg: Menneske, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler. Her vil jeg bo blant israelittene til evig tid. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, slik de gjorde med sitt horeri og med likene av kongene sine når de døde

Joel 3. 21-26

HERREN BOR PÅ SION.  v.21-22 HERREN skal brøle fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men HERREN er et vern for sitt folk, en borg for Israels barn. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN deres Gud som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted, der skal fremmede aldri mer komme inn

Sak. 2. 14

Fryd deg, og vær glad du datter Sion! For se, jeg kommer og tar bolig hos deg, sier HERREN

Sak. 8.

FRELSE KOMMER FRA SION.  v.2-3 Så sier HERREN over hærskarene: Jeg brenner for Sion med stor lidenskap, med stor harme brenner jeg for henne. Så sier HERREN: Jeg vender tilbake til Sion, jeg vil bo i Jerusalem. Jerusalem skal kalles den trofaste by, og fjellet til HERREN over hærskarene skal kalles det hellige fjell.  v.7-8 Så sier HERREN over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned. Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.  v.13-14 Slik dere har vært en forbannelse blant folkeslagene – du Judas hus og du Israels hus- slik skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så vær ikke redde, men fatt mot! For så sier HERREN over hærskarene. Slik jeg planla ondt mot dere da fedrene deres vakte min harme, sier HERREN over hærskarene, og jeg ikke angret, slik har jeg i disse dager tvert imot planlagt å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus. Vær ikke redde!  v.23 Så sier HERREN over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til en judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Mark. 2. 1

Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme

Apg. 7. 45-50

Fedrene våre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i landet de fikk i eie etter de hedningefolkene som Gud drev bort foran dem. Slik var det helt til Davids dager. Han fant nåde hos Gud. Likevel bor ikke den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten: Himmelen er min trone og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet jeg kan hvile? Har ikke min hånd skapt alt dette?

Apg. 17. 22-25

Da sto Paulus fram for Areopagosrådet og sa: «Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: `For en ukjent Gud`. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Han trenger heller ikke noe av det som menneskehendene kan tjene han med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja alt til alle

1. Kor. 2.

GUDS MYSTERIUM ER ÅPENBART.   v.3-16 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere. Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis. For deres tro ikke skulle bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft. Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne vedens herskere, de som går til grunne. Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidens begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten. Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. Men det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har lagt ferdig for dem som elsker ham, det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem andre enn menneskers egen ånd vet hva som bor i menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss. Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til. Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot ord som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis. Men det mennesket som har Ånden, kan dømme alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen. For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

2. Kor. 4.16-5.10

TRO OG HÅP.  4.18 Vi har ikke det synlige for øyet, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig…  5.1-3 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. For når vi slik er blitt kledd, blir vi ikke stående nakne…  5.6-8 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren. For vi vandrer i tro uten å se. Men vi er ved godt mot, og helst vil vi flytte bort fra kroppen og hjem til Herren

2. Kor. 12. 8-10

Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet». Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, bli mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Ef. 2. 11-22

KRISTUS FORENER HEDNINGER OG JØDER.  Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.  v.20-22 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

Kol. 1. 19-22

For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig, og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg

Åp. 13.

DRAGEN OG DE TO DYRENE.  Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde ti horn og sju hoder og ti kroner på hornene, og på hodene sto det navn som var en spott mot Gud…   v.5-6 Dyret fikk en munn som talte store og spottende ord, og det fikk makt til å holde på i 42 måneder. Det åpnet munnen for å spotte Gud og begynte å håne hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen

Åp. 21. 1-8

EN NY HIMMEL OG EN NY JORD.  v.3-5 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord»